Andakt om mobiltelefonmanna

MANNA

Under Israels vandring fra Egypt til det lovede land bestod kostholdet hovedsaklig av manna.
Det var ørkenmat. Det var nok mye bedre å innta landet som flyter med melk og honning, med granatepler, drueklaser og kildevann. Jeg skriver dette fordi jeg nylig så en annonse om manna rett i mobilen. Det koster kun kr. 3.oo og sendes hver dag kl. 12.oo. Sansynlig får da alle abonnentene samme ord hver deg. Dette er vel også en form for fellesskap. Nå er jo Guds ord i seg selv levende og kraftig og mange har sikkert blitt velsignet ved å trekke et ord fra mannabollen. Og hvis ordet ikke passer helt kan man jo trekke et mannakorn til, ja helt til bollen er tom.
Jeg kjente et ektepar som var i stor nød. (det er mange år siden) De trakk ikke mannakorn, men brukte heller pekemetoden. Yngstemann var alvorlig syk og de var i desperat behov for et ord. Her hadde det vært bedre med et mannakorn, for ordet fingeren traff i bibelen var i 2. Samuelsbok 12;18 "På den sjuende dagen døde barnet". Foreldrene fikk sjokk, men heldigvis, i dag er dette barnet en voksen mann. Når så dette er sagt vil jeg ikke fraråde noen å trekke et mannakorn. Kanskje Den Hellige Ånd minner nettopp deg å gjøre det for det er noe han vil si deg.
Selv foretrekker jeg maten i løfteslandet. Mannaen har jo opphørt for de som lever løfteslandet. Her gjelder bare kosthold med fete og margfulle retter. (dette er renspikka kanaanspråk)
Ha en velsignet bibellesning uten ørkenmanna!

Andakt fra Kållandsö

TROENS BEDER

Han som forlater all din misgjerning og, som leger alle dine sykdommer. (salme 103;3)
Dette er ordet fra vår Gud. Men evangeliet er ikke automatikk, det er virksomt ved tro. Og troen kommer av forkynnelsen. Vi beveger altså troen inn i vår ånd ved å forkynne ordet som er levende og kraftig. Gud forlater all vår misgjerning når vi bekjenner, som det står skrevet; "Dersom vi bekjenner våre synder er Han trofast og rettferdig, så han forlater oss oss sydene og renser oss fra all misgjerning".(1.Joh.1;9) Når Johannes skriver VI så mener han faktisk seg selv som kristen og også alle oss andre. Men vi behöver ikke leve i frykt for at det ligger en eller annen skjult synd og lurer på oss. Jeg tror det er de bevisste eller slendrianmessige syndene det gjelder. Det vi ikke har tatt et oppjör med. Jeg vet om en mann som slet med store ryggproblemer. Og til tross for gjentatte forbönner ble han ikke helbredet for dette. Men denne mannen hadde også et uoppgjort og bittert forhold til noen i sin familie. Når han tilslutt bestemte seg for å gjöre opp disse familiesakene ble også ryggen helbredet. Har hört om mange lignende ekempler. Men mange ganger legger vi all vekten på den sykes situasjon (som om denne ikke har nok fra för av!). Når Jakob skriver at vi skal bekjenne våre synder for hverandre så pekes det like mye på forbederen. For når det står at "et rettferdig menneskes bönn har stor kraft og virkning", så henger dette sammen med innledningen i samme vers, "bekjenn derfor deres synder for hverandre!" (se Jakobs brev 5;16)
Vekten legges altså også på at forbererens bönn har stor kraft og utretter mye når denne lever i rettferdighet! Eller; "et urettferdig menneskes bönn har liten kraft og utretter ingenting" , for å si det slik!
Noe å tenke på. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sönns blod renser oss fra all synd. (1.Joh.1;7)
Ha en velsignet dag.

Andakt II

Skyld ikke på lekfolket!

Vi behøver de ”femfoldige” tjenestegavene, apostelen, profeten, evangelisten, hyrden og læreren. Uten disse visner Guds menighet. Det står i Apgj. 18;27 at når Apollos kom til Akaia var han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. Men hvordan var da situasjonen før Apollos kom dit? I forrige andakt nevnte jeg Åndens fylde og Barnabas. Det jeg mente var bare dette at vi skal være fylt av Ånden. Men vi får ikke aposteltjeneste av den grunn. Egentlig kan vi være en åndelig fontene av dimensjoner uten at vi blir noe som helst mer enn en vanlig kristen, som jo de aller fleste av oss er. Jeg møtte en slike åndelig fontene en gang. Jeg var med på en teamreise til Georgia og noen av oss skulle overnatte i huset til en
eldre kvinne som het Maria, hun var godt over 80. Det var i en liten landsby i fjellsiden utenfor Tblisis. Der ble vi servert et herlig Georgisk måltid og mens vi spiste satt hun for seg selv og sang noen sanger på Georgisk. Språket forstod vi ikke og melodiene var også uvante. Men så kom Guds Ånd inn i rommet som en svak sommerbris og berørte det dypeste i vårt indre. Det var som på pinsefestens dag, men uten stormværet. Jeg gråt stille. Tårene piplet fram. Det er slik som henne jeg ønsker å være. Så sluttet hun plutselig å synge og begynte å skravle i mobiltelefonen. Spørsmålstegnene hoppet bokstavelig talt ut av hodene våre, hvorfor ødelegger hun herligheten? Vi forstod etter hvert. Plutselig kom det mennesker inn i rommet. Mennesker i nød som ønsket forbønn i Jesu navnet. Jeg glemmer aldri denne dagen.
Det er en tid for å nyte og det er også en tid for å yte!
Er vel alle apostler, profeter eller lærere, gjør vel alle kraftige gjerninger? (1.kor.12;29) Nei, men vi kan alle være fylt med Den Hellige Ånd. Vi kan alle synge og leke i våre hjerter for Herren. Gud ”skapte” sin menighet fullkommen, vi HAR ALT som tjener til liv og gudsfrykt.
Men noen må sette det hele i bevegelse, få det til å fungere. Eller rettere sagt – få meg til å fungere. Har du hørt om et flyselskap uten flygere og mekanikere, eller en restaurant uten kokk og kelner, eller et sykehus uten kirurger, leger og sykepleiere?
Eller en menighet uten……..? Gud satte i menigheten….. (Ef.4;11)
Be derfor høsten Herre å drive arbeidere(tjenestegaver) ut til sin høst. Og mens vi venter, ber og tror lar vi oss fylle med Ånden så vi taler til hverandre med salmer og sanger og åndelige viser og synger og leker yndig i våre hjerter for Herren.
Amen

Andakt

Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. (Joh.7;38)
Og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia; da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulle holde fast ved Herren; for han var en god mann og FULL AV DEN HELLIGE ÅND OG TRO. Og en stor skare blev vunnet for Herren. (Apgj. 11;22-24)
For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.(1.Kor.4;22)

Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! (Åpb.22;17)

Vær så god og drikk,

det er for deg og Gud gir ikke Ånden etter mål!

Ha en velsignet dag!

HVA MED DEN FORSMÅDDE?

Dersom vi bekjenner våre synder!

Det er nylig uttalt noe slik i et møte som ble avholdt i England; ”om du har vært på forretningsreise og havnet i senga med en kvinne, så er du pga. Guds nåde tilgitt for dette.
Du behøver ikke bekjenne dette for din kone når du kommer hjem”. (??) En person som hørte dette bemerket; ”Hvilken nåde får da denne forsmådde hustruen når hun engang får kjennskap til dette”? Eller for å strekke strikken videre, gjelder 70 x 7 her? Må innrømme at jeg begynner å bli virkelig redd når jeg hører slik forkynnelse. Slike uttalelser er direkte kvinnefiendtlige, ubibelske og ren vranglære. Jeg fikk også litt bakoversveis når jeg hørte noe lignende i min forsamling. (dette er ikke noe vi står for her.) Da gjaldt det å ha sett spesielle filmer. Jeg husker jeg noterte ned sitatet og regnet med at dette bare var et feilskjær, men dessverre, nei. Når dette er sagt så tror jeg på tilgivelse for alle synder, uten unntak. På grunn av Jesu forsoning får vi tilgivelse for alle synder, feiltrinn og misgjerninger. Dette har jeg selv erfart og har også sett det hos mange andre. Men den bibelske modellen for tilgivelse og renselse er bekjennelse og omvendelse. Det har vært en velfungerende og etablert praksis i kristenheten i snart 2000 år. I 1. Joh. 1;9 står det at dersom vi BEKJENNER våre synder er Han trofast og rettferdig så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
Vi kan også legge merke til at broderen i 1. korinterbrev som holdt seg til sin fars hustru ikke automatisk fikk Guds nåde. Han ble midlertidig utstøtt av menigheten inntil han omvendte seg. Og da skriver Paulus i 2. Korinterbrev at de skulle vise ham kjærlighet. Det gikk bra med denne broderen, men det går også an å komme ”forgjeves til troen”. 1. Kor. 15;2

William Booth profeterte om tilgivelse uten omvendelse i endetiden, se sitatet nedenfor.

“I consider that the chief dangers which confront the coming century will be religion without the Holy Ghost, Christianity without Christ, forgiveness without repentance, salvation without regeneration, politics without God, and heaven without hell.”

Vi gratulerer

Nå er det akkurat 35 år siden vi så ei
lita tulle med mye kullsvart hår for første gang.
Gratulerer med dag din Ann-Christin!

Hilsen mamma, pappa, bestemor, bestefar og din litt yngre bror.

MØTE MED RUNE DAHL

I dag ble en gammel drøm oppfylt. Rune hadde en herlig undervisning om Jesus denne søndagskvelden. Som regel er det om vekkelser som har vært (interessant), vekkelser som skal kommer (spennende), hva vi må gjøre mer av (utfordrende), og hva vi må avstå fra (!), og hva som hendte der og hva som hendte her. Sammen med bibelsitater og trøst!
Men det er veldig langt mellom hver gang jeg hører bare om Jesus for Jesu egen del. Nå på søndag (4/11) skjedde det. Ordet om korset er en Guds kraft. Takk skal du ha Rune for en målrettet og klar undervisning, bare om Jesus!

DET SKJER IGJEN

Her er noen gamle bilder. Øverst ser vi et utklipp fra Los Angeles Daily Times som sikkert
hjalp til å med å spre ilden.
Så ser vi lokalet i Azusa Street som for alltid
går inn som en viktig plass i vekkelseshistorien.
Og nederst ser vi William J. Seymour som på en måte var kanalen for vekkelsen. Det kanskje
litt "tragiske" er å minnes det, men ikke leve
i det. Derfor er jeg mer interesert i hva disse
"nøkkelpersonene" gjorde før vekkelsen enn
å lese om hva som hendte under vekkelsen.
Veien dit er jo det viktigste for oss. Se forrige
artikkel.


Som nevnt i forrige innlegg var Seymour farget. Dette skapte også litt
komplikasjoner i den hvite leiren. Men Gud brukte dette til å myke opp mange stolte sinn. Når hungeren etter Gud var større en "vanæren" av å delta sammen med fargede var jo alle hindringer borte. Det er jo de ydmyke som får nåde! Det er alltid en pris å betale for den som vil leve helt med Gud. Det er jo noe som heter kristi vanære...
Jeg lurer bare på om vi som enkelt-kristne og menigheter er så samfunnstilpasset at det rett og slett ikke er plass for et Åndens verk?
Det kan virke som om Guds menigheter prøver alt annet enn det som virker. Jeg ønsker ikke med dette å være en "museumsbestyrer", bare dvele ved det som har vært. Bli en slik som taler om hvor herlig alt var før, for den som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake er ikke skikket for Guds rike. Pinsevekkelsen har 100 års jubileum i år og det blir sikkert sagt mange velmenende ord i den forbindelsen. Neste år har vi 100 årsjubileum i Norge. Da kom Barrat med ilden, og det er vi veldig takknemlige for. Det har påvirket vårt land helt opp til disse dager. Men om vi ser på det skal vi ikke dvele ved det. Predikeren 7;10 skriver; "Si ikke: Hva kommer det av at de gamle dager var bedre enn de som er nå? For det er ikke av visdom du spør om det". Men noe gammelt må vi ta vare på - det er veien de gamle gikk. Som nevnt, hva var "forarbeidet" før Ånden falt? Det står i Jeremias 6;16; Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veine går til det gode, og vandre på den!
Jeg tror vi skal oppleve kirkehistorie når vi kommer til himmelen og møte de millioner av ildvitner som ingen bøker har skrevet om. Men nå skal vi lage historie...