Hva bygger en menighet?
Talene, bønnen, sangen?
Tja, det er jo dette som er virkemidlene, men er det limet?
Limet er vennskapen, inkluderingen, kjærligheten og vennligheten.
At vi bryr oss om hverandre - det har betydd mye for meg.
Det gode blikket forteller om det gode hjertet, øynene er sjelens speil.
Ensomheten er menighetenes død. Ensomhet gjør at vi lever på hver vår øy.
Ensomhet er noe annet enn å være alene.
Å se en annen vei kan også være mobbing, et skjult jeg liker deg ikke.
Menigheten er en kropp, det forplikter.
I menigheten inkluderer alle alle.
En kropp har mange lemmer og funksjoner, det har menigheten også!
Disse funksjonene kan også kalles avdelinger, ofte slik at de fylles med de som vil tjene der. Det er bra.
Men min avdeling er ikke min sandkasse der jeg bestemmer, det er stedet hvor jeg tjener og betjener de andre - slik som Jesus gjorde.
Om det kommer noen inn som er bedre enn meg blir jeg ikke sur.
I menigheten er den eneste retten jeg har er den å betjene deg…
Jesus gir kriteriene; - «Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
Og om jeg ikke vandrer i kjærlighet og er inkluderende har jeg ingen rett til å delta i noen funksjon, for da har jeg brutt den første loven - kjærligheten.
Og kommer utfordringen, at er jeg utrygg i tjenesten og kjemper for å beholde plassen, at jeg føler at noen vil ta «skjorta» mi? Da sier Jesus, la skjorta gå og gi bort kappen også.
Det kan jo hende at jeg bør vike og gi plass for noen som er bedre enn meg, skremmende for mitt kjøtt.
Guds menighet er nemlig bygd på prinsippet om det omvendte hierarki, pyramiden som står opp ned. De «viktigste» står nederst og bærer alle oss andre.
I menigheten kjemper ingen om sin posisjon, om noen gjør det er tapet et faktum før kampen begynner!
En menighet ledes av gode hyrder som igjen ledes av overhyrden Jesus - det merkes om de er det - eller ikke.
Er man såret er det lov å få «plaster» av hyrdene, det er derfor de er der. Bedre det enn å gå ut av hjorden. Hvem spør etter lammene som blir borte på veien?
Jesus forlot de nittini…
«Du bør vite nøye hvordan sauene dine ser ut. Ha omsorg for din buskap!»
Salomos Ordspråk 27:23.
Tilbake til menighetskroppen, det funksjonelle legemet. Det er jo slik at den ånd som er rådene i menigheten også er den samme som råder i hvert tjenesteområde, renhold, café, barn, ungdom og teknikk eller hva det nå er - intet er mitt - jeg gjør det for deg.
I Guds menighet råder ikke ærgjerrighet og ambisjoner, bare ydmykhet - kappes om å hedre hverandre. «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.»
Filipperne 2:3-4.
Men kan vi anstrenge oss for å oppnå eller leve i det jeg skriver om? Kanskje mex litt godvilje, men det rekker ikke langt. Menighetene må fylles med Guds Ånd så Guds kjærlighet flyter fra hjerte til hjerte!
Min bønn; Herre, utøs din kjærlighet i mitt hjerte - jeg begynner med meg selv!
«og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.»
Efeserne 4:3-4.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar