Eukarism

 Hvor ofte skal man feire nattverd?

Paulus skriver så ofte dere gjør det; - «Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg!»

‭‭1 Korinter‬ ‭11‬:‭25‬. 

Og i Apostlenes gjerninger var det faktisk hver dag. Da var det vanskelig å gå glipp av denne høytidsstunden.

«Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭2‬:‭46‬. 

Men hvordan ble det praktisert? Mye tyder på at det var i slutten av et måltidsfellesskap, jeg har ikke forsket på dette. 

Ei heller vet jeg mye om ritualet, hvordan det ble praktisert, men det ble sikkert samtalt og delt mye om Jesu blod, lidelse, korsfestelse og oppstandelse der. Vi må ikke glemme at mange av de nyomvendte kristne i Jerusalem faktisk hadde vært øyenvitner til det hele eller kjente noen som var øyenvitner. Jesus korsfestelse, mørket og jorskjelvet hadde nok satt sine spor, slik som de to på vei til Emmaus uttrykte det; - «Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?»

‭‭Lukas‬ ‭24‬:‭18‬. 

Og når Apostlenes gjerninger forteller oss at mange tusen tok imot ordet og ble frelst i tiden etter pinse, så var det vel husets herre i hvert hjem som måtte lede seremonien. Det hadde jo ikke blitt utdannet prester enda. 

Paulus sier at om vi ikke akter på Herrens død, eller hva det handler om under nattverden, så skjer det noe negativt; - «Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.»

‭‭1 Korinter‬ ‭11‬:‭30‬. 

Korset skal ikke «glemmes» under denne hellige stunden. 

Nattverden er stunden hvor vi tenker på og minnes Jesu lidelse og død. Jesu ordre er helt klar; - «gjør dette til minne om meg.» Skal vi minnes noe må noen si noe om det som skal minnes. Dessverre havner vi ofte i å minnes bare nattverdspraksisen, altså det som hendte ved bordet når Jesus og disiplene var samlet, som også leses opp fra 1. Kor. 11. 

For når vi minnes Jesus død så maler vi opp, eller lager et bilde av Jesu lidelse, død og oppstandelse, slik Paulus skriver til oss; - «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!»

‭‭Galaterne‬ ‭3‬:‭1‬. 

Helbredelsen i nattverden ligger mer i å se på «det korsfestede Guds Lam» og ved troen motta enn ved selve inntaket av brødet og vinnen. 

«Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.»

‭‭Johannes‬ ‭3‬:‭14‬-‭15‬.

Selve praksisen med utdelingen og mottagelsen av brødet og vinen varierer mye. Jeg har vært med på de fleste variantene. For meg betyr dette mindre da jeg fokuserer, som Jesus ba oss om, på hans død inntil han kommer. 

Det viktige er at vi gjør det, og gjør det ofte!

Og så må vi også tenke på at når Jesus innstiftet nattverden så skjønte ikke de elleve noe av hva de var med på…

Minnestund ja, jeg har alltid tatt nattverden alvorlig. Men de siste årene har kanskje feiringen av nattverden bleknet noe, noen ganger til et innslag først eller sist i en gudstjeneste.

Det var kanskje noe mer enn bare et «minnemåltid» i mine første år som pinsevenn. I gamle sangboken Maran Ata hadde hele elleve sanger som var designet for nattverden. Da fikk jeg det inn med teskjeer…

Nr 354 - Den siste natt før Jesu gikk i døden..

Nr 75 - Pris det slaktede Guds lam..

Nr 356 - Så ofte vi av Herrens kalk..

Og som T.B.Barratt skriver i fjerde vers i sistnevnte sang;

Og derved blir vi bundet til hverandre.

Med blodets sterke, seierrike bånd;

For intet kan hans kjærlighet forandre.

Men vi blir ett i Jesus ved hans Ånd. 

Og dette var bare en betraktning rundt noe som burde gjøres ofte.