Tankene kommer og går, tiden bare kommer…
Tiden, skal den styre våre gudstjenester? Paulus hadde ikke klokke, derfor preket han hele natten. Eutykus, også skrevet Evtykos, var ifølge Apostlenes gjerninger kapittel 20 en ung mann i Troas i Tyrkia som satt i et vindu og hørte Paulus holde en tale. Han sovnet så der han satt og falt ned fra vinduet. Man fant ham så død utendørs. Derfor bruker vi stoppeklokke i våre gudstjenester, ingen skal dø…
Men hva med det unge forelskede paret da, ingen der vil bryte opp og gå hjem…
Er det slik at når vi har forlatt vår første kjærlighet at vi korter inn på gudstjenestetiden?
Noen forkynnere har en dypere Jesus-relasjon, når de har talt en hel time, eller vel så det, så virket det som bare ti minutter…
Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall.
Jesu brud lengter etter Jesus, finner vi ham i våre gudstjenester?
«Jeg sover, men mitt hjerte våker. Da høres min elskedes røst - han banker på: Lukk opp for meg, min søster, min kjæreste, min due, du fullkomne! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.»
Høysangen 5:2.
Jesus venter mer på meg enn jeg venter på ham. - «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»
Åpenbaringen 3:20.
Når Israel ble befridd fra Egypt var målet tilbedelse, de skulle ut i ørkenen for å tilbe før de marsjerte inn i Kanaans land. Slik er dét med oss også, vi ble frelst for å tilbe - tilbedelse, den høyeste form for gudsdyrkelse.
Tilbedelse følger ikke klokken, den følger Ånden.
Fra klokka elleve til ett, vår tilmålte tilbedelsestid, etterpå gjør vi noe annet.
Og det er greit for meg med et par timer, det rekker lenge uten guds manifesterte nærvær, men når Gud kommer, hva gjør vi da?
Jo, vi sender kollektbøssa rundt og samler inn vår mobiltelefoner og klokker, og så forblir vi der - i Guds nærhet!
Da sovner vi gjerne inn, som Eutykus, og våkner i himmelen…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar