Farger fra fjellet

På dette bildet er det særlig jordfargene i lyngen, de kjølige blåtonene i fjellene og de varme gråtonene i himmelen som dominerer. Hvis du skal male dette som et oljemaleri, ville jeg valgt følgende palett.

Fremtredende oljefarger

1. Burnt Sienna – brent sienna

Varm rødbrun

Den viktigste fargen i den oransje høstlyngen. Bruk den ren enkelte steder og bland den med gult og jordfarger andre steder.

2. Yellow Ochre – okergul

Dempet gyllengul

Til de gylne stråene, lyse partiene i lyngen og solbelyste flekker mellom steinene.

3. Burnt Umber – brent umbra

Mørk brun

Til skygger i vegetasjonen, jord, mørke sprekker og kontraster mellom lyngtuene.

4. Ultramarine Blue – ultramarinblå

Dyp, kjølig blå

Til de mørke fjellrekkene. Bland gjerne med litt brent umbra for å få den blågrå tonen.

5. Cerulean Blue – himmelblå

Lys, dempet blå

Til fjellene i det fjerne og de blå partiene i himmelen. Bland med titan hvit for å få de lyse blåtonene.

6. Titanium White – titanhvit

Til skyene, den lyse himmelen og blanding av lyse blågrå toner.

Slik ville jeg blandet fargene

Motiv	Forslag til blanding
Oransje lyng	Brent sienna + okergul
Rødoransje lyng	Brent sienna + litt kadmiumrød
Mørke lyngskygger	Brent umbra + ultramarinblå
Mørkeste fjell	Ultramarinblå + brent umbra + litt hvitt
Blå fjell i det fjerne	Ceruleanblå + titan hvit + en anelse umbra
Skyer	Titan hvit + litt guloker + en anelse ultramarin
Grågrønne steiner	Guloker + ultramarinblå + titan hvit

Mitt viktigste råd: Ikke mal hele lyngen oransje med én farge. Bruk korte, grove penselstrøk med brent sienna, okergult, rødoransje og enkelte mørke brungrønne partier. Det gir lyngen liv og den ujevne strukturen du ser på fotografiet.

Fjellene bør derimot males med brede, rolige strøk og myke overganger. Den sterke kontrasten mellom den varme lyngen og de kjølige blå fjellene er det som gjør bildet så virkningsfullt.

Bønn

​Predikanten, den minst betydningsfulle?

DEN SKJULTE MOTOREN BAK VEKKELSE

Charles Finney skriver. 

Jeg ønsker å dvele litt ved fader Nash og hans bønneliste, fordi Gud gjennom denne mannen viste meg en av de dypeste overbevisningene i hele min tjeneste: at bak enhver sann vekkelse finnes det en skjult motor – en hemmelig, lidenskapelig og utholdende bønn. Og predikanten på talerstolen er svært ofte den minst betydningsfulle arbeideren i hele dette arbeidet.

Folkemengdene så meg stå opp og forkynne. Men de så ikke mannen som var stengt inne i et mørkt rom, eller som knelte alene ute i en lund og kjempet med Gud for deres sjeler time etter time.

Likevel var det nettopp denne skjulte kampen som brøt opp jorden som min forkynnelse falt på.

Jeg har kommet til å tro at kirken i stor grad overvurderer predikanten og i stor grad undervurderer forbederen. Vi stimler sammen for å høre den veltalende mannen, og vi glemmer den skjelvende gamle helgenen på knærne i rommet bak, hvis bønner er kongerikets virkelige artilleri.

Herren Jesus Kristus selv, den mektigste predikanten som noen gang har levd, tilbrakte hele netter i bønn før sine store gjerninger, og han lever fortsatt for å gå i forbønn for oss.

Hvis Mesteren vannet sin tjeneste med bønn, hvor mye mer trenger ikke vi det!

Hebreerne 7:25 (KJV):

«Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, ettersom han alltid lever for å gå i forbønn for dem.»

Min kommentar. 

Fader Nash som nevnes ovenfor var en lidenskapelig forbedre og hadde designet sitt liv til denne tjeneste.  Han ba i kjellerrom, ute, i skogholt og der han fant plass. Omhandler ba inderlig oh inntrengende med nød for menneskers frelse. Var det «umulige» tilfeller så snudde hans bønner situasjonen til seier.

For bønn er noe mer enn å servere ord med foldede hender…

Og det monner ikke mye med èn times bønn èn gang i uken og kanskje 15 minutter av denne tiden spises opp av snakk.

En idrettsmann som trener en gang i uken vil neppe høste noen medalje…

Farger

​

• Ultramarinblå – et eget pigment (PB29), svært viktig blåfarge.
• Koboltblå – eget pigment (PB28), ren og lys blå.
• Ftaloblå – svært intens blå (PB15), vanskelig å gjenskape ved å blande andre farger.

Mitt valg:

👉 Cadmium Yellow Light (PY35) for en klassisk oljemalingspalett.

👉 Hansa Yellow Light (PY3) hvis du først og fremst vil ha maksimal klarhet i blandingene.

Vil du at jeg skal sette opp 5–6 oljefarger som er nok til å blande nesten alle farger, inkludert en god himmelblå?

Ja. Hvis målet er en liten, men allsidig palett på 7 oljefarger, ville jeg satt sammen denne:

1. 🟡 Cadmium Yellow Light (PY35) – klare gule, oransje og grønne blandinger
2. 🟡 Yellow Ochre (PY43) – jordfarger, hudtoner og dempede gule
3. 🔴 Cadmium Red Light (PR108) – varme røde og sterke oransjer
4. 🔴 Alizarin Crimson / Quinacridone Rose – kalde røde, fiolett og rosa
5. 🔵 Ultramarine Blue (PB29) – fiolett, dype blå og naturlige grønntoner
6. 🔵 Cerulean Blue (PB35) – vakker, lys himmelblå
7. ⚪ Titanium White (PW6) – lysne og blande alle fargene

Hvis du vil male spesielt klare, sterke farger, er denne kombinasjonen svært god. Du får både varme og kalde primærfarger, slik at du kan blande et stort spekter.

Jeg ville ikke tatt svart på en 7-fargers palett – mørke toner kan ofte blandes med ultramarin + rød eller andre farger.

Colin Dye

​Leser nå boka Prayer that gets answers av Colin Dye.

En lettforståelig bok som leder inn bønnens mening, svaret. 

Kapittel 1 – Gud svarer på bønn

«Mennesker vender seg ofte til bønn som en «siste utvei» i tider med vanskeligheter eller stort behov. De tror at det å be er det eneste man kan gjøre når det ikke er noe annet igjen å gjøre. For andre er bønn som en placebo-pille – de er ikke egentlig sikre på at den oppnår noe, men den har som hensikt å få dem til å føle seg bedre.

Ekte bønn er ikke noe som ligner på noen av disse verdslige oppfatningene. Det er ikke noe vi bør vende oss til når «alt annet» har mislyktes. Det er heller ikke en meningsløs religiøs øvelse som bare får mennesker til å føle seg bedre. Det er faktisk et dynamisk åndelig møte mellom et menneske og den levende Gud – et møte som har forvandlet utallige menneskers liv gjennom historien.

Bønn forandrer livet til dem som engasjerer seg i den. Bønn kan til og med endre nasjoners utvikling. Ekte bønn får konsekvenser som rekker langt.

Som troende er bønn langt mer enn en aktivitet vi av og til deltar i. Den må være sentral i hele vår livsførsel.»

Les og lær, aldri for sent å repetere det grunnleggende.  

Boka burde vært utgitt på norsk!

Bønn nytter

​Vitnesbyrd om bønn…

Det var ikke så lenge siden at jeg var med i et vennelag. 

Mens vi satt og pratet kom det fram at en nær venn var alvorlig syk.

Da ble det bønn, sterk bønn, bønn i Ånden, bønn i tunger. 

Da samtidig, mens vi ba, kjente denne vennen Guds kraft komme over seg og sykdommen måtte vike. Ja, mens vi ba, der og da ble denne vennen fri fra sin plage. 

 En venn av meg som nå er i himmelen fortalte meg om bønnens direkte kraft. 

Han hadde vært alkoholiker, men mens ha levde i den tilstanden var han så heldig at stedets pinseforstander ba for ham regelmessig. Og denne vennen fortalte meg at han kjente på hele seg hver gang forstanderen ba for ham. 

Til slutt ble han frelst. 

Bønn har direktevirkning. Når Mose hender var løftet vant Josvas armé over Amalekittene, når hendene sank dominerte Amalekittene.

Slik er det også med våre bønner for mennesker. Enten det gjelder frelse eller noe annet. Troens bønn er direktevirkende selv om resultatet ikke springer fram der og da!

Gud venter på vår troens bønn i Jesu navn. Det er ikke slik at våre bønner skal vurderes av forskjellige komiteer i himmelen. Gud er ikke en der og da Gud, han er her og nå Gud. 

I dag fikk jeg også høre vitnesbyrd om hvordan mennesker (ufrelste) opplever en uro akkurat i den konkrete stunden de «utsettes» for forbønn.

Men denne uroen kan noen oppleve i mange år før de gir opp og omvender seg. 

Og når vi vet at det er slik forstår vi at Gud er hundre prosent avhengig av våre bønner…

Eller for å se det fra motsatt side; dere har ikke fordi dere ikke ber står det i Jakobs brev. 

Utholdende bønn betyr at Gud får tid til å arbeide. Han taler til menneskets indre, til samvittigheten, taler om korset, sørger for møter med andre kristne osv.

Glem derfor ikke at i det øyeblikket du ber for en person så merker denne det…

Gud tvinger ingen, men han kaller på mennesket fra solens oppgang til dens nedgang. 

Så fortsett å be, den du ber for merker det akkurat nå!

Fra min bønnebok

​Fra min bønnebok. 

Det som ikke nevnes i mange narrativer er kanskje det mest fremtredende. Når jeg er ute på en lengre feriereise så forteller jeg om alt jeg har sett og opplevd. Men jeg nevner aldri alle bensinstasjonene jeg har vært innom, men det er jo innlysende at mye av mitt feriebudsjett nettopp gikk med til bensin. 

Men tanking er lite å skrive om. 

Har lest en del om kirkens første tid. Der fremkommet mye om tro, vandringen med Gud og kristen livsstil, men svært lite om tegn, under og mirakler. Jeg funderte på dette og kom fram til følgende konklusjon, dette med helbredelser og mirakler var så «normalt» og vanlig at det var unødvendig å nevne dette. 

Helbredelse er jo barnas brød…

I Apostlenes gjerninger kapittel 12 leser vi at flokken som var i Marias hus ba inderlig, vedholdende og utrøttelig. 

Peter var nemlig fengslet og skulle henrettes. 

Peter skulle jo være i fengselet til etter påskefeiringen. Hvor lenge Peter var i fengselet vet vi ikke, men det kan ha vært fra én til flere dager. 

Peter ble arrestert under de usyrede brøds dager så det kan minst ha vært tre dager, bare spekulasjon fra min side her. 

Men skal man be så lenge behøver man assistanse fra Den Hellige Ånd, de ba i Ånden. 

Vi kan jo ikke selv uttenkte eller formulere våre bønner når det står om liv og død (Rom. 8:26).

Når vi utover i kapittel 12 leser om Peters trinn for trinn befrielse, om engelen som kom og vekket Peter, lenkene som falt av ham, fengselsdøren og porten som åpnet seg av seg så tror jeg dette var et konkret svar på konkret bønn i Ånden som de bedende ikke selv forsto. 

Og når Peter i vers 17 ber om stillhet så er det, slik jeg ser det, fordi de var i en så sterk bønnemodus der at de rett og slett måtte stoppes. 

Det et dette som er sterk bønn i Ånden, det er slike bønner som utretter noe. 

Kosetiden er over

​Når kosetiden er over…

Så falt Ånden på pinsefestens dag. Hele Jerusalem kom i opprør og 3000 ble frelst. Så steg tallet til 5000 og en stor menge av prestene kom til troen.

Og enda fler ble frelst…

Menigheten fryder seg i Gud, samlet seg offentlig og i hjemmene, brøt brødet med hjertets enfold og hadde alt felles. 

Det er slike vekkelser vi drømmer om, med bønnemøter så jorden skjelver. 

Herren virket med og stadfestet ordet med de medfølgende tegn. 

Det var en konstant lykkerus. 

Riktig nok ble det litt problemer, apostlene ble fengslet et par ganger, men pytt, hva gjør det - englene kom til og åpnet fengselsdørene.  

Prestene, fariseerne, de skriftlærde og sadukeerne var tilsynelatende paralyserte.

Men djevelen hater Jesus og de kristne. Nå engasjerte han kong Herodes. Presteskapets sterkeste våpen var pisken, Herodes hadde sverdet. Og denne kongen registrert snart at det ikke var alle som elsket denne vekkelsen, selv var han mislikt av disse. Nå så han sitt snitt til å bli venn med presteskapet og deres lakeier.

Han henrettet Jakob, Johannes bror med sverdet, suksess!

Herodes registrerte  fort at dette gledet presteskapet og resten av folket.

Da hvisket satan i øret til Herodes, ta Peter også, da er det bare ti igjen og når du har tatt resten av disse blir alt som før. 

Så Peter ble arrestert og fengslet. Var menighetens nederlag et faktum?

Det kunne ha vært det, men menigheten som inntil nå hadde solt seg i vekkelsens lykkerus oppdaget en ny form for bønn - bønnekrigen. 

Nå begynte de å be inderlig, lenge og utholdende om Peters frigivelse - slik hadde de ikke bedt før. 

Nå kom de også på tanken om at Jesus hadde forutsagt mer enn vekkelser og velsignelser. 

Det følger nemlig alltid forfølgelser med sterke vekkelser. 

Djevelen har minst to effektive våpen, sverdet og søvnen. Det første våpenet her har vist seg å være lite affektivt, det bare trigger menigheten til kamp, og da taper satan alltid. 

Bibelen sier; stå ham i mot faste i troen og han skal fly fra dere. 

Det andre våpenet, søvnen er mer effektivt. Den som sover har lagt fra seg sverdet. Den som sover registrerer ikke omgivelsene. 

Hva forgår for eksempel i vårt land i juni måned? Hvilke makter regjerer landet?

Vi må huske på at vår kamp ikke er mot kjøtt og blod, mot forvillede mennesker. Vi skal vinne disse menneskene. Men vår kamp et er ondskapens åndehær i himmelrommet, mot den ånd som er virksom i vantroens barn. 

Derfor vil jeg igjen slå et slag for bønnen, den sterke bønnen, bønnen i Ånden, bønnen i tunger. Slik som Jesus sa; de skal med tunger!

Nå er kosetiden over.

Glem ikke at vi har en lov som er laget for å felle den første pastoren som frimodig forkynner befrielse og omvendelse, nemlig k-loven, forfattet og satt i kraft av tidligere stortingsrepresentant T-stuen. 

Fiendens sverd er tatt ut av sliten. 

Men Gud elsker alle mennesker uansett livsførsel og legning er vår oppgave er å elske dem til Jesus. 

Og når de har møtt Jesus ordner han resten… vi driver ikke terapi. 

Til slutt, du som ber - be om at bønnens Ånd igjen kommer tilbake til vårt land. 

Da blir det krig, men da er seieren også et faktum!

“For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.”

‭‭Efeserne‬ ‭6‬:‭10‬, ‭18‬. 

Gud signe vårt dyre fedreland…