Vitnesbyrd om bønn…
Det var ikke så lenge siden at jeg var med i et vennelag.
Mens vi satt og pratet kom det fram at en nær venn var alvorlig syk.
Da ble det bønn, sterk bønn, bønn i Ånden, bønn i tunger.
Da samtidig, mens vi ba, kjente denne vennen Guds kraft komme over seg og sykdommen måtte vike. Ja, mens vi ba, der og da ble denne vennen fri fra sin plage.
En venn av meg som nå er i himmelen fortalte meg om bønnens direkte kraft.
Han hadde vært alkoholiker, men mens ha levde i den tilstanden var han så heldig at stedets pinseforstander ba for ham regelmessig. Og denne vennen fortalte meg at han kjente på hele seg hver gang forstanderen ba for ham.
Til slutt ble han frelst.
Bønn har direktevirkning. Når Mose hender var løftet vant Josvas armé over Amalekittene, når hendene sank dominerte Amalekittene.
Slik er det også med våre bønner for mennesker. Enten det gjelder frelse eller noe annet. Troens bønn er direktevirkende selv om resultatet ikke springer fram der og da!
Gud venter på vår troens bønn i Jesu navn. Det er ikke slik at våre bønner skal vurderes av forskjellige komiteer i himmelen. Gud er ikke en der og da Gud, han er her og nå Gud.
I dag fikk jeg også høre vitnesbyrd om hvordan mennesker (ufrelste) opplever en uro akkurat i den konkrete stunden de «utsettes» for forbønn.
Men denne uroen kan noen oppleve i mange år før de gir opp og omvender seg.
Og når vi vet at det er slik forstår vi at Gud er hundre prosent avhengig av våre bønner…
Eller for å se det fra motsatt side; dere har ikke fordi dere ikke ber står det i Jakobs brev.
Utholdende bønn betyr at Gud får tid til å arbeide. Han taler til menneskets indre, til samvittigheten, taler om korset, sørger for møter med andre kristne osv.
Glem derfor ikke at i det øyeblikket du ber for en person så merker denne det…
Gud tvinger ingen, men han kaller på mennesket fra solens oppgang til dens nedgang.
Så fortsett å be, den du ber for merker det akkurat nå!