Levi Høidahl

Her er siste skudd på Høidahlstammen, nemlig Levi. Martina og Simon kan glede seg over en velskapt og vakker gutt! Her har han besøkt sin oldemor bare 2 dager gammel.

Trosfokynnelse

Det er nødvendig å bli foret med saftig, skikkelig trosforkynnelse. Og én jeg har virkelig utbytte av å høre på er Colin Dye. Av og til kommer han med saftige eksempler som setter tingene på plass. Som for eksempel denne storyen om predikanten som synes det gikk for tregt. Han entret nærmeste sykehus og la hendene på pasientene inntil han ble kastet ut. I frustrasjon ropte han ut; "Hvor er Elias´Gud?" Svaret kom omgående; "Og hvor er Guds Elias?"
Og det er vel slik at om man skal gjøre Guds gjerninger så må man leve Guds liv! Men ta deg
50 minutter og lytt selv...
http://www.kt.org/_lib/playerv2/archive.php?service_id=1787&type=video&page=archive

Englefjær og Bill Johnson

Engler daler ned i skjul – eller englefjær?

Når det drysser ”englefjær” i møtene, skal vi tro på disse som hevder dette. Og hva er forførelse? Når de sier at Gud kommer med tilleggsåpenbaringer som vi ikke finner i skriften, er da ikke nødvendig med et ”varsko her!”
Nå skal jeg ta med noen sitater fra boken NÅR HIMMELEN INNTAR JORDEN av Bill Johnson, så kan den enkelte vurdere selv. Sitatene er hentet fra kapitlet ”Når Gud farger utenfor linjene".
”Gullstøv dekker noen ganger mennesker ansikter, hender eller klær under lovsangen eller forbønnstiden. Noen ganger kommer det olje på hendene til hans folk og det skjer spesielt blant barn (s.164). Jeg har sett små edelsteiner som plutselig har kommet til syne i folks hender mens de har tilbedt Gud. Siden tidlig i 1998 har vi hatt fjær som har dalt ned i møtene våre (s.165).
Vel, om det er bare dette så kan vel noen leve med å få noen fjær i håret. Men når disse ”tegnene” blir grunnlaget for å føre oss ut over eller forbi skriften, da er det absolutt på tide med ettertanke. Les bare følgende sitater:
”Vår nåværende forståelse av skriften kan bare ta oss til et visst punkt. Husk at tegnene er hendelser som peker mot en bedre virkelighet (s.166)!”

Fra disse sitatene lukter det umisskjennelig litt gnostisisme eller skjult kunnskap. Det finnes jo ingen bedre virkelighet enn det åpenbarte Kristi ord.
Boken begynte så fint, men etter hvert som jeg leste ble jeg litt engstelig, på andres vegne de som tar dette for god fisk – som for eksempel mange gjorde med den såkalte Lakelandvekkelsen. Men vi får tro at Guds menighet i Norge har sunne ledere som fremmer og forkynner Kristi ord med tegn, under og mirakler uten ekstra krydderier av gullstøv og englefjær.

Katolsk rettferdighet av tro

Linjene nedenfor er sakset fra katolsk.no, men er det feil å omvende seg. Og hva vil du velge om du bare hadde to valg - en kirke med jomfrumariavedheng eller en kirke som ledes av en kvinnelig lesbisk samboende biskop. Selvfølgelig ingen av delene?
Jeg bare løfter fram saken - tenk selv - for det gjør du vel?

Vatikanet/Genève (KI/KAP/CWN/VIS) - Den katolsk-lutherske felleserklæringen om Rettferdiggjørelseslæren kan nå undertegnes av Det lutherske Verdensforbund og Vatikanet. Dette ble meddelt den 27. mai fra Vatikanet av kardinal Edward Cassidy, president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet, og fra Genève av dr. Ishmael Noko, generalsekretær for Det lutherske Verdensforbund.
En kommisjon av teologer utnevnt av Vatikanet og Det lutherske Verdensforbund kom i juni 1997 med en 44-punkts erklæring om Rettferdiggjørelsen. Verdensforbundets råd godkjente Felleserklæringen den 16. juni i fjor. Den 25. juni 1998 tok Den katolske kirke stilling til Felleserklæringen, og der ble det signalisert enighet, men også reservasjoner. Vatikanet ba om klargjøring på noen punkter, og undertegningen av erklæringen, som var fastsatt til høsten 1998, ble utsatt.
En felles undertegning forutsetter at begge sider er enige om betydningen av dokumentet. Katolske og lutherske representanter har derfor hatt møter for å klargjøre forutsetningene for en felles undertegning, understreker Noko. Resultatet av diskusjonene ble slått fast i en "Offisiell felles stillingstaken". Den hellige Stol godkjenner nå denne stillingstaken og åpner derfor muligheten til undertegning av Felleserklæringen. Teksten er den samme som ble lagt frem i juni 1997.
Detaljene om tid og sted for undertegningsseremonien blir gjort kjent den 11. juni i Genève på en felles pressekonferanse med Ishmael Noko og kardinal Cassidy.
Striden om "Rettferdiggjørelsen" - hvordan mennesker gjøres rettferdige for Guds øyne - førte på 1500-tallet til kirkesplittelse. Luthers "bare av nåde" ble fordømt av konsilet i Trient (Tridentinerkonsilet), mens det katolske "også gjennom gjerninger" ble fordømt av Luther fordi de la alt for stor vekt på menneskelige gjerningers rolle. Dette til tross for at Trient-konsilet uttrykkelig avviste det synet at mennesket kan frelses gjennom sine egne gjerninger. Disse fordømmelsene står fortsatt ved lag.
I 1967, da katolikker og lutheranere begynte en økumenisk dialog etter Vatikankonsilet, kom spørsmålet om rettferdiggjørelse raskt i forgrunnen. Felleserklæringen, som er kommet i stand etter årelangt teologisk arbeid, slår fast at de gjensidige fordømmelsene fra reformasjonstiden ikke lenger rammer kirkene av i dag. Teologene har funnet ut at kirkenes tro på dette området ikke er motstridende, og at den ulike utviklingen i spørsmålet i de to kirkene ikke fremprovoserer læremessige fordømmelser.
Felleserklæringen slår fast at synderen rettferdiggjøres ved troen i Guds frelsesverk i Kristus, men at troen er aktiv i kjærlighet, og at en kristen ikke kan være en passiv troende, men må vise sin tro i barmhjertig arbeid.
Felleserklæringen betraktes som en vesentlig milestein på veien til kristen enhet.

Den glemte fiolin

En gammel historie.
Det var auksjon et sted i gamle Amerika. Blandt sakene var en gammel fiolin som ble budt fram. Men budene gikk tregt, 1 dollar? 2 dollar? 3 dollar. 3 dollar! Den er din, auksjonarius pekte på en gammel mann. Mannen tok fiolinen, så på den og blåste så av støvet. Auksjonen gikk videre. Den gamle mannen glemte auksjonen, han stryker fiolinen varsom over strengene og begynte å stemme. Han liker det han hører og stemmer videre. Så strammer han buen og stryker varsom over strengene – svakt. Han lukker øynene og begynner å spille. Folk glemmer auksjonarius og begynner å lytte – etter hvert blir det helt stille. De vakre tonene smyger seg inn i hjertene og noen tårer renner. Så stopper mannen plutselig og roper ut, hvem vi by på fiolinen? 1000 dollar ropes det, nei, 2000 dollar roper en annen. Jeg tar´n for 3000. Fiolinen er din sa mannen. Fiolinen hadde vært i en mesters hånd, nå var verdien en annen.

Minner meg om sangen;

”Dypt i hvert hjerte finnes det strenger,

slappet av synden dog stemmes de kan.

Rør dem med vennlighet, snart vil du finne.

Kjærlighets hånd kan slå tonene an.”

Det er mange glemte og støvete ”fioliner” omkring oss. Mesteren Jesus er ekspert på å få liv i i det som andre vraker. Glem ikke at Jesus stemte deg engang også!

Nye revir...

Dagbladet, karikaturer og demonstrasjoner de siste dagene i Oslo har fremkalt følgende tanker.
Muslimene markerer revir. Det betyr at nå har de sagt klart fra – hit og ikke lenger. De fremstår som sårede, fornærmede og bitre. En kvinne uttalte at de krenket religionsfriheten... En annen har uttalt at jeg kan ikke ta ansvar for det som kommer til å hende. Men før jeg skriver videre vil jeg skynde meg å nevne at jeg som kristen er absolutt imot å håne annerledes tenkende og andre religioner. På den annen side er jeg for avisenes rett til å opplyse meg om hva som faktisk hender. Ytrings- og trykkefriheten må vi slå ring om. Dagbladet viste fram et bilde som var ukjent for meg og på den grunnen kan jeg ta den avgjørelsen at å avbilde Muhammed som er gris er rett og slett avskyelig. Om Dagbladet har jeg bare å si at de tidligere også har karikert kristne representanter i mindre flatterende posisjoner uten at kristenfolket derved har gått ut av sine støvleskaft med demonstrasjoner og ambassadebrenning. Så Dagbladets journalistpraksis har jeg ikke alltid hatt sansen for. Det er et dypt skille mellom Islam og kristendommen – ikke minst det å tåle lidelse. I verden HAR dere trengsel sa Jesus.... så på grunn av Jesu ord har kristenheten valgt å lide i stillhet når den blir forfulgt, mens Islam med godkjennelse av sine ledere brenner flagg og ambassader. I en tale i forbindelse med demonstrasjonen sist uke i Oslo ble også 11. september nevnt. Skremmende.
Jeg lurer på om/når det blir konfrontasjoner i NORGE når vi offentlig sier at Jesus er Guds sønn og Herre og at Allah ikke er Gud fordi Islam lærer at Gud har ingen sønn – eller som det står skrevet et sted; «Forbannet er den som sier at Gud har en sønn!» og videre fra http://www.koranen.no/:
«Da må vi merke oss noen sannheter, slik de påpekes i Koranen:
- Bibelen i sin opprinnelige form var en Åpenbaring fra Gud. Men det skjedde endringer i den. Bibelen i dag er ikke som den var fra Gud. Vi kan si det slik at vi elsker det Muslimske folket og vi vil vinne dem for Jesus!
- Jesus døde ikke for "menneskehetens synder". For det første døde han ikke. Videre avviser Islam troen på "arvesynd".
- Islam avviser treenigheten, at Gud skulle bestå av tre personer. "Si ikke at Gud er tre! Det var bedre om dere sluttet med det. Gud er èn Gud." (4,171)
- Og videre: "Vantro er de som sier: Kristus, Marias sønn er Gud." (5,72). Så langt koranen.no
Hva vil jeg så med denne lille artikkel, oppfordra til kamp mot Islam? Nei, det er helt feil. Bibelen lærer at vi skal overvinne det onde med det gode. Istedenfor å frykte skal vi tro Gud for vekkelser i den Islamske verden – tro for gjennombrudd og forandring, også der Jesunavnet er forbudt og kristne fengsler for sin tro. Eller er det slik at misjonsbefalingen gjelder hele verden uten den Islamske?

Trygge barn er glade barn!

Trygge barn er glade barn. Det gjelder også barna i Guds rike. Men hva er det som gir trygghet? For de flest er trygghet rett og slett en frukt av trygge omgivelser. Den som er trygg drømmer, planlegger og ser framover.
Selv om de heldigvis ikke er i flertall, så er det altfor mange utrygge mennesker i Guds menighet. Til tross for troen på en god Gud og syndenes forlatelse går mange omkring med en istapp i hjertet. Det er like mange årsaker til det som det er mennesker med slike istapper. Og det er liten hjelp å si til slike noe sånt som; opp med motet, glede deg i Herren osv.
Hva kan vi da gjøre? Samtaler, forbønn, rådgivning – ja, alt dette er nødvendig. Men det som til syvende og sist hjelper er en god, grunnleggende undervisning med dype røtter i tradisjonell bibelsk lærdom. Vår moderne kamp mot loviskhet har gitt utslag i en feilaktig gjerningsfrihet. Dette har samme virkning på en kristen som en normløs barneoppdragelse. Slike barn blir urolig, ukonsentrerte og utrygge. Skal ikke gå inn på lovvisket her, det har jeg skrevet om tidligere. Men det er faktisk ting som hører med til kristenlivet og som kristne skal utføre. Problemet opstår når dette blir en form for helliggjørelsesstrev og ikke en frukt av samfunnet med Jesus. Så før vi kommer inn i ”det kristne arbeidslivet” må ordet inn og gjøre sin gjerning i oss. Det er læren om Jesu forsoning, syndenes forlatelse, helliggjørelse og sinnets fornyelse som MÅ inn i hver enkelt av oss før vi begynner på noe som helst annet. Å være grunnfestet i Kristus er et ”must!”
Når så vår Himmelske Far blir Abba Far for den enkelte, da er grunnen lagt for den videre vandring.
Og det er det som er en forkynners oppgave, som Paulus skriver, å fremstille hver enkelt fullkommen i Jesus Kristus. Derfor er jeg tilhenger av god bibelsk ”jesusundervisning” framfor det enkelte kaller ”helligåndsmøter”. Opplevelser har aldri skapt kristenkarakter. Når vi fokuserer for mye på Den Hellige Ånd, da blir paradoksalt nok Jesus borte selv om vi kan høre; ”dette var sterkt!” Men hva var det som var så sterkt? Ikke vet jeg. Men når vi fokuserer på Jesus og hans seier på Golgata, da gir vi den Hellige Ånd arbeidsrom og materiale å arbeide med, og da blir det virkelig sterkt.
Min fred gir jeg dere, sa Jesus. Hvordan får han gitt det? Jo, gjennom ordet! Finn deg en plass ved Jesu hjerte og la ordet trenge dypt inn i deg – der finner du freden og gleden. Trygge barn er glade barn.

Kanskje noe vi har glemt...

Jeg tenker stadig på Guds rike og hvordan det fungerer i vårt norske verdenshjørne i dag.
Helt fra jeg ble frelst (tok imot Jesus som frelser og herre) har jeg hørt om vekkelser, vekkelser som har vært og vekkelsen som kommer. Etter hvert har min konklusjon blitt den at der det ikke er vekkelse taler man om vekkelser og der det er (har vært) vekkelser taler (talte) man om Jesu blod, omvendelse og syndenes forlatelse. Jeg er selvfølgelig ikke allstedsnærværende og vet heller ikke alt om hva som forkynnes rundt det ganske land, men når man leser referater fra forskjellige konferanser og landsmøter får man jo et ganske klart inntrykk av hva norsk kristenliv er opptatt med. Det er litt mer ditt og mer vekt på datt, lederstruktur, takhøyde og modernisering.
Men det er ordet om korset som er Guds kraft til frelse. Ordet om korset innebefatter også ordet om Jesu sår, han som ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, hvis straff han bar for oss og ved hvis sår jeg har helbredelse.
Paulus forkynte Kristus og ham korsfestet. Korset befrir fra loviskhet og lovløshet. Korset befrir fra depresivitet og mismot.
Jeg tror på sjelesorg, barmhjertighet, forbønn og befrielse. Men jeg har liten tro på bare å praktisere håndspåleggelse som hjelp for indre problemer, slik som det ofte praktiseres i våre ettermøter.
Dette er selvfølgelig nødvendig og vi skal også fortsette med det, vår barmhjertighet må få utløp i alle tenkelige situasjoner.
Men det ordet om korset er nøkkelen til all framgang. Til og med Den Hellige Ånd får lite virkerom der ordet om korset ”glemmes”. Det rekker ikke bare å ha kunnskap om korset, det må også basuneres ut. Djevelen frykter ikke det jeg vet, han frykter det jeg sier. De stod ham (djevelen) i kraft av JESU BLOD og det ORD de vitnet sier Johannes Åpenbaring.
Det høres nesten ingenting om Jesu blod i dag, lite om Jesu smerte og korset nevnes i forbifarten. Åndens sverd er Guds ord. Tilbake til ordet om korset for
ingen har lykkes med å importere vekkelser fra Pensacola eller Lakeland for den saks skyld.

Etter din ord...

Er bekjennelsen, altså hva som uttales fra våre prekestoler, viktig?
I en tidligere sammenheng sang vi ofte denne sangstrofen: ”Gå meg ei forbi o Jesus, hør din bønn til meg. Når de andre du velsigner, glem da ikke meg”! Jeg lukket tidlig øra for denne sangen, for det jo er ikke ja- og nei i ham, men JA.. (Jesus). Det er jo slik at sangene vi synger er ”essensen” av den teologi og bekjennelse en menighet står på. Den kjente sangen til den svenske pinseapostelen og grunnleggeren av den svenske Pingstkyrkan Lewi Pethrus understreker dette. I en periode hvor det stod om liv og død for hans hustru skrev han den kjente sangen Løftene kan ikke svikte, og et vers lyder så: ”Tro under alt som du møter….. Den mannen forstod de åndelige lovene og han praktiserte dem.
En annen sang jeg elsket i min ungdom, men etter hvert fikk litt problemer med var denne: ” Prövningar vi möta få och vi ofta ej förstå, Herrens vägar när han önskar att vi himlen skola nå. Sina barn han leder här genom sorger och besvär... (den fungerte bra til min trekkspillmusikk) I en sjelesorgsamtale kan i alle fall ikke denne sangen siteres, for alt vi møter er ikke planlagt og iverksatt av Gud.
Hva som leveres fra vår prekestoler i legger også grunnen for kristenlivet og vekkelsen i Norge, troen kommer som kjent av hørelsen og hørelsen av Kristi ord. Jesus sier frykt ikke, bare tro. Vi skal ikke preke våre erfaringer, men den som taler – han tale som Guds ord.
Har også hørt et annet sangvers som lyder slik: ”Vi taler om tro når vi er på høyden, det er så lett når allting går med, men nede i dalen blir vi fristet og prøvet…”.
Dette sangverset henspeiler tydelig på et kristenliv i sjelen, vår tro er koblet til det vi føler. Men Hebreerbrevet 11 taler om et helt galleri av personligheter som trodde under helt umulige forhold. Et annet spørsmål er, hva er å være på høyden? Jeg vet ikke. Mulig det er å være mannen i Salme 1.
Jeg tror det må sorteres litt i sangutvalget som synges… Vi kan jo ikke ha høyre- og venstrekjøring samtidig på våre veier.
Tilbake til trosforkynnelsen!!!!!!!

Kristelig Folkeparti igjen

Politikk og rot på kammerset. Knut Arild Hareide er enig med Kristelig Folkepartis nestleder Inger Lise Hansens utspill. Han sier det vil åpne døra for flere velgere, men har han tenkt på at alle de gamle velgerne går ut av partiet gjennom den samme døra? Hansen har en framtid i FRP!

Farvel Krf?????????????

Synker Kristelig Folkrparti?
I dag trakk Krf´s nestleder Inger Lise Hansen bunnpluggen ut av Krf. skuta. Det hun hevder er som å fylle vann på melkekartonger og håpe på at melkesalget øker! Så hvorfor være stor når man er lykkelig (troverdig) som liten. Krf. vinner uten Hansen.http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3494278.ece

Mod att vara kyrka

Det er nå engang slik at det som blir gjort er gjort av noen. Veldrevne gårder forteller om gårdbrukeren og sotre fiskefangster forteller om fiskeren. Men avlinger kan slå feil og fisken kan utebli tross dyktig håndverk. Sånn er det bare. Men jeg leste følgende engang i en lærebok for landbruket: «Uhell og mangel på viten går hånd i hånd!» Sikkert noe i dette. Dr. Folke T. Olofsson sa en gang at den svenske frikirkeligheten har hatt sin sjangse. Med vekkelser og fritt fram har det bare gått tilbake. Har vekkelsesfolket klart å treffe «folkesjelen»? Til syvende og sist er det den pastorale del av kristenheten som må ta ansvaret. Troen kommer av hørelsen/forkynnelsen og det gjør vantroen også. Våre menigheter i Norge og Sverige er rett og slett blåkopier av forkynnelsen de blir utsatt for. Og dette er det ømme punktet. En historie forteller om en dyktig nybrottsbonde som fikk besøk av sognepresten. De gikk sammen rundt på eiendommen og bonden viste stolt fram åkrene, engene, kyrne og bygningene. Ja, Gud har vært god mot deg ettersom han har gitt deg en slik fin eiendom sa presten fromt. Tja, svarte bonden tørt, du skulle bare sett når Vårherre hadde disse områdene alene! Så vil jeg gjenta noen linjer fra en bok av Göran Skytte (skrevet i en tidligere blogg).
«Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da jeg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort».
Dette skriver Skytte og kommenterer hvorfor denne framgangen. Det var renspikka Kristusforkynnelse uten underholdningselementer. Det er jo slik at Jesus alltid har hatt drag på folket. Og dette i Småland kan skje hvor som helst – skal vi reise ditt å lære?
Jeg tror på fremgang for Guds rike. Men skal vi oppleve noe som er annerledes da må vi gjøre noe som er annerledes, som Bill Wilson i Metro Ministries sier. Skal vi få Jesus tilbake til folket må Jesus tilbake til menighetene. Eller som bibelen sier om Jesus: Ingen har talt som denne mann! Det har blitt for nedlagt for mange bedehus i Norge og Sverige – det går virkelig an å gjøre noe med det!
http://faderjonatan.blogspot.com/2006/08/fredrik-modus-mod-att-vara-kyrka.html

Katolsk Livets Ord?

Det er ikke likegyldig hva man tror og mener. Feil teologi forandrer ikke Gud, men det kan gjøre at jeg tar feil av veien og går vill. Jesus sier ved en anledning: «Det står atter skrevet...»
Han sier også at dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. Begge deler er viktig. Jeg tror at Livets Ord er reist opp av Gud for dette. Vi behøver teologisk dybde, en fungerende Hellig Ånds strøm, ekspanderende misjon og sjelevinning og ikke minst – enhet i Kristi Legeme. På det siste området har Livets Ord blitt mistenkeliggjort av noen. De tror at Livets Ord er i ferd med å bli «smugkatolisert». Men Ulf Ekman har bare "strekt" sitt hjerte mot søsken i den Romersk Katolske, den ordtodokse verden og også andre trossamfunn for den saks skyld. Dette har ført til nervøsitet hos enkelte mennesker. Men man blir ikke dansk om man hilser på en danske? Så jeg takker Gud for at det finnes en bibelskole og et kristent uiversitet i Uppsala som er fundamentert på solid evangelisk grunn!!! Vi behøver det virkelig, det er en garanti for sunn og bibelsk kristendom. Og til slutt, jeg tror at når Jesus kommer igjen så er det én menighet i enhet han henter. Er det feil å ha det som mål?

Karikaturtegningene av Muhammed

Jeg er egentlig imot sjikane av annerledes tenkende. Også sjikane av muslimer og hinduer eller hvilke de nå er. Som kristne skal vi ikke håne de som skal vinnes for Gud.
Samtidig er det viktig å håndheve vår tros- og ytringsfrihet som er en frukt av tusenårig kristen innflytelse. Derfor er det viktig å vise militante muslimer at vi vikke bøyer oss for deres terror og trusler.
Kristne har til alle tider tålt og utholdt sjikane og forfølgelser uten å sette seg til motverge. Det som har forundret meg i "muhammedbildesaken" er avisenes åpenbare feighet. Men i dag har Aftenposten ”dristet” seg til en avbildning. Den ”tøffe” avisa VG sitter på gjerdet, stor i kjeften, men…
Tidsskriftet Minerva har gjort det….
Og det er jo et paradoks dette at her i vårt frie Europa har muslimene full frihet til å vinne oss for sin tro, men når en muslim i den arabiske verden velger Jesus som Herre, da blir han drept.
Også tegneren Kurt Westergaard kunne endt sine dager...

Ulf Ekman behøves i Norge

Biskopløse menigheter.
Det som etter min mening kjennetegner norsk trosbevegelse er at enhver pastor er konge på egen haug. For min del tror jeg at alle menigheter bør ha et åndelig oversyn. Selv pinsebevegelsen i Norge, som består av selvstendige menigheter, har en form for tilsynsråd. Jeg tror tiden er inne for at Norske trosmenigheter underordner seg en biskop, det er også eldgammel kristen tradisjon for dette. Og gjennom mine briller er det bare én som peker seg ut – Ulf Ekman. Noen andre seg jeg ikke – og det holder ikke bare å være god predikant for et sådant embede. Menigheter i Norges land - forén dere!!!!

Teologi

Teologi..
Jeg vil ha en teologi som gjør at jeg møter utfordringene.
Jeg vil ha en teologi som ikke bare trøster, men gjør meg til en overvinner.
Jeg vil ha en teologi som gir meg full lønn i himmelen.
Jeg vil ha en teologi som gir meg en uskadd samvittighet.
Jeg vil ha en teologi som gir meg karakter.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en tjener.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en Jesu etterfølger.
Jeg vil ha en teologi som fremmer oppofrelser framfor opplevelser.
Jeg vil ha en teologi som viser meg hvem Jesus er!
Jeg vil ha en teologi som lar meg kjenne Ham og kraften av hans oppstandelse.
Jeg vil ha en teologi som fører meg til Jesus!

Jesus - sentrum i 2010

Å vektlegge bibelkunnskapen, teologien og læren om Jesus i 2010 er noe av hva Ulf Ekman poengterte i sin nyttårstale på Livets Ord. Til dette vil jeg anbefale å begynne året med å lese Joseph Ratzingers bok JESUS FRA NASARET. For den bibelelskende og skrifthungrige er dette en gullgruve. Om boken hadde blitt ”servert” anonym hadde det vært nesten umulig å å mistenke paven som bokens forfatter. Hans behandling av Herrens bønn og lignelsene må fremheves, også hans behandling av GT og om Jesu profetiske bakgrunn.
Boken oser av tro, bibeltroskap og kjærlighet til skriften.
Dette er en bok med dyp og den kan med fordel leses flere ganger.
La 2010 bli ditt ”teologiske” år!

Godt Nytt År!

Sender en nyttårshilen til alle som er innom min blogg og til

alle kjære i India. Spesiellt sendes en hilsen fra Nora til Alfred.

Her er Nora i full fart på sparken til mamma.

Og hun behersket sparken med én gang - hun er dyktig..

Nu går alt så meget bedre! Eller?

Dere som kjenner meg vet jeg alltid har vært opptatt med menighetsliv, hvordan det fungere og hva som gir framgang eller stagnasjon. Gjennom årene har jeg sett et gjennomgående mønster, noe som også stemmer med litteraturen jeg har lest. Alt avhenger av pastoren og lederne og hva som blir forkynt. Troen kommer som kjent av å høre Guds ord (Rom.10;17).
Dette ble ytterligere bekreftet for meg i en bok jeg fikk til jul. Den er skrevet av Göran Skytte og har tittelen OMVENDT. For å omskrive Paulus her er det ikke Lutheraner eller Pinsevenn (jøde og greker)…
Eller fra sangen: ”Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv, och sett människor komma och gå”,.. som kan omskrives; og sett menigheter komme og gå. Jeg tror nemlig at menigheter bare skal komme, ikke gå!!!! . I følge Jesus skal vi ikke gjøre i disipler i alle folkeslag, men gjøre ALLE FOLKESLAG TIL DISIPLER.
Så tilbake til boken…
Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da keg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort.
Så langt Göran Skytte.
Boken beskriver videre hva som er hemmeligheten til at folk fyller en kirke midt i varmeste ferietiden… Løp og kjøp boken. Spesielt alle ledere som synes alt er bra, bra!

Som konklusjon vil jeg si at Skytte er skremmende ærlig og setter fingeren på mange ømme punkter…

Krigsherren Barak Obama på tokt i Norge!

Obama har reist hjem igjen, men ”fotavtrykket” sitter igjen i sinnene. Det må ha vært en kjempeopplevelse for den muligens litt blaserte presidenten å se en slik folkemengde fra et så lite land som hyllet ham. Alle faklene forsterket opplevelsen ytterligere. De som var litt skuffet var nok deltagerne i protesttoget som ikke fikk fremført sine ytringer. !0000 mennesker på Eidsvolls plass i Oslo tilsvarer noe sånt som 650.000 i U.S.A. I protesttoget ble Obama kalt for krigsherre. Og det er vel ingen i seg selv som liker krig. Men disse folka hadde vel gått i protesttog mot Invasjonen i Normandie på D-dagen også. Og en kan jo undres, var også Winston en sånn krigsherre. Han som var statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig og er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid.
Etter min mening holder ikke argumentene til de som vil ha Nato og USA ut av Afghanistan vann. Hva vil fylle dette tomrommet? Jo, Terroristgruppen Al-Qaida, som også er et viktig symbol for militante muslimer i mange andre land. Gruppen har som kjent målsettingen å etablere et religiøst styre der den får makten. I Afghanistgan vil det si at kvinner ikke får utdanne seg. Derved blir det bare mannlige leger. Det betyr igjen at kvinner står uten legehjelp, da kvinnene under denne styreformen kun har lov til å besøke leger av eget kjønn.
Har SV og den røde fløy tenk på dette!