Kollaps

Hva kan kalles kristent?
For nå kollapser en del av kristenheten i Sverige (som det også skjer i Norge). Men er det et kollaps? Mulig vi nå ser kollapset som allerede har värt tilstede i en årekke. Minner meg om den Russiske ubåten som gikk på et skjär i den skjärgården utenfor Stockholm. Alle fornektet at Russiske ubåter var der inntil den stod der til alles forundring. Men ingen ting er skjult uten at det skal åpenbares. Også kristenhetens "hemmelige" synder.
Jeg tenker nå på dette som skaper sorg i mange svenske kristenhjerter, dette med homovigsler.
Den Svenske Kirken har begynte og Baptistene fölger hakk i hel. Men frafallet har nok värt tilstede i lang tid.
Alt dette skaper bedrövelse, men bedrövelse etter Guds hjerte skaper omvendelse som ingen angrer. Gud, se i nåde til våre land!

Guds rike og barna

Ja, nå er jeg på Kållandsö og besöker siste skudd på stammen, Sixten. Han er barnebarn nr. 11!
I Georgia er det også barn. På et cellegruppemöte på en plass utenfor Gori var det foruten de voksne også samlet også noen ungdommer og noen barn. 6 gutter i 11 årsalderen og et par litt yngre jenter ble frelst denne kvelden. Herlig! Ofte blir barna glemt, de "bare" er med på mötene. Men frelsesdagen er viktig for barna, dagen de selv gjorde et valg. Av og til glemmer man barnas åndelige behov, f.eks. dette med å bli döpt i Den Hellige Ånd. Lär den unge den vei han skal vandre, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel! Jesus sier: "La de små barn komme til meg og hindre dem ikkke, for Guds rike hörer sådanne til!"

En gledelig rapport

Rapport
Har reist rundt i Georgia med et team som bestod av Ann-Kathrine, Anders og meg selv. De to førstnevnte er brennende Jesusvitner og det er ikke vanskelig å være teamleder med slike medspillere.
Vi landet i Tblisi kl. 04.00 om morgenen den 13/10 og etter noen timers søvn bare det videre mot vårt første virkeområde – Kareli. En liten ”by” en times kjøring fra Tblisi. Kareli er en by hvor ordet ”vei” kan betegnes som et fremmedord.
Denne dagen besøkte vi to cellegrupper henholdsvis kl. 17.00 og 19.30.
Før dagen var endt var 8 personer frelst. Det var 6 gutter og 2 jenter i 11 årsalderen.
Dagen etter, den 14/10 var det igjen to møter og begge hadde et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd. (hva kan vi egentlig gjøre om ikke Guds Ånd virker med?)
Første stedet het Kekhijvari og det andre stedet het Nikozi. Sistnevnte ligger helt på grensen til Tshinvali, stedet der det var sterke trefninger i fjor. Det var kulehull i inngangsdøra og bomberester i hagen. Huset vi var i lå bare 20 meter fra grensen til Sør Ossetia og mesteparten av eplehagen som de var så avhengige av, lå på ”fiendtlig” område. Vel, befolkningen på begge sider er ikke fiender, fiendskapet er påført av ”høyere” politiske makter.
Men vi var ikke der for å se på kulehull og krigsmateriell, men for å vitne om Jesus. Etter hvert begynte det å komme noen inn i det enkle rommet som bestod av et par senger, noen stoler og et bord. Nærmest oss satt en kvinne som oste ”ufrelst”. Så vi besluttet å legge våre prekener tilside og bare vitne om vår egen frelse. Etter ikke altfor mange minutter gav vi en frelsesinnbydelse og hun gav tegn til at hun var rede – hun ville bli frelst. Og med tolkens bistand bad hun frelsesbønnen og gikk over fra døden til livet. Det som var så herlig med denne damen var at det lyste fra hennes utside av hva som hadde kommet på innsiden. Samtidig som damen ble frelst pågikk en høylydt argumentasjon mellom pastor Mirza og en mann i 60 årene. Han hadde mange spørsmål om Gud og ”de greiene der”. Men han ble også overbevist og tok imot Jesus som sin personlige frelser. Nå ville han vinne sin mor for Jesus.
Midt i flokken satt også en dame på 84 år – gammel og skrøpelig var hun. Nå ville hun ta imot Jesus også og derved ble det enda en frelsesbønn. Tårene rant.
Ytterligere tre til ble frelst denne kvelden. Blant disse var det en kvinne med ansiktslammelse slik at haken hang opp på den ende siden. To dager senere møtte hun opp på et møte i Gori og der vitnet hun om sin helbredelse – ansiktet var blitt helt normalt! Jesus ordner både kjever og hjerter – halleluja!
En annen kvinne som ble frelst denne kvelden tok med seg datteren sin til møte på samme sted uken etter og også hun ble frelst.(altså uken etter hvor det andre teamet besøkte dette stedet ble til sammen 4 personer frelst).
Vel, dette var en smakebit fra Georgiaturen. Mulig jeg skriver noe mer – vet ikke ennå.

Georgiatrafikk

Hjemme igjen, og det er godt!
Trafikken i Georgia er noe for seg selv. Grunnleggende er det høyrekjøring, men det gjelder så lenge det er til fordel for den som kjører. Ved forbikjøring gjelde det å tute i hornet først, den som klarer det slipper forbi - om det da ikke er en som ligger lengre bak med en sterkere motor.
Kjørte med en minibuss fra Zugdid til Tiblisi. Det var en meget spesiell opplevelse, lignet mer på et rallycross. Vår sjåfør kjørte forbi alt som var og mer til. På en fjellovergang ville han forbi en tyrkisk trailer. Men denne tyrkiske traileren lå bak en annen trailer. Tyrkeren la ut og ville forbi, det samme ville vår minibussåfør. Han la ut og samtidig som han la seg på hornet. Hverken tyrkeren eller gorgieren ville gi seg. Det ble en heftig konsert med tre biler i bredden. Takk og lov at det ikke kom noen møtende biler. Hedligvis røk et stag i minibussen og siste halvdel av reisen haltet vi i vei i 70 km/t uten forbikjøringer. Det var nok en engel som rørte ved dette staget.
Rundkjøringer er noe for seg. Det virket som om de som befant seg i rundkjøringen hadde vikeplikt og rundkjøringene ble etterhvert ganske fulle av biler. Men miraklene skjedde og plutselig var det fremkommelig igjen.
Lys på bilene er ikke nødvendig. Man kan jo vegen!
Det var plenty av politibiler med veiene med blinkende blå og røde lys. De tok faktiske alkotest
av vår sjåfør to ganger, men at bilen nesten ikke "hang fra hverandre" ble fullstendig ignorert.
Når politiet stoppet noen biler så var disse alltid av nyere dato.
Vegene var et kapittel for seg selv. Selv om det var mye bra i dette henseende, så kan man vel trygt si at det var mere hull i veiene enn vei i hullen.
Så når det kun var en passeringsmulighet mellom kratrene så siktet alle bilene mot dette fra alle retninger. Den som gir seg har som kjent tapt, men når jeg satt i forsetet og lurte på hvem som gav seg først ende det som oftest med en god latter. De er utrolig gode til å kjøre disse Georgierne!
Det er mye kuer i Georgia. Disse kuene vandret langs motorveiene og spiste gress på kantene.
Når de ble mette la de seg i veibanen og tygget drøv. Kuer kan passeres på begge sider.
Det har keg selv sett.
Fartsgrenser er helt teoretiske. Mulig de tenker slik at jo forterer man kjører jo mindre tid er man på dissse farlige veiene og derved blir det færre ulykker.
Utlendinger har ikke lov å kjøre bil i Georgia og det skal man være glad for.
Men det er mye bra i Georgia også - det kan jeg nevne en annen gang.

SEIER I GEORGIA

Naa er jeg i Batumi. Har vart det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Dame med muskellammelse og skjevt ansikt ble helt normal. STERK UTGYTELSE av Den Hellig Aand.

Ja, det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Reiser til Zugdidi i morgen.

Halleluja

Georgia

Hilser alle fra Gori i Georgia. Har det fint og det er mye at gjore.

Na skal vi til en nystartet cellegruppe. Utenfor filmer noen amerikanere fra krigen ifjor/

Ole Brum

Mener absolutt at Ole Brum hadde värt en bedre kandidat til fredsprisen.
Hvis man er god og snill, kan man forövrig gjöre som man vil...

Vranglæreren William Branham

Ja, nå gjøres et Jesus Only framstøt i distriktet i disse dager.
Det annonseres med William Branham (han døde 24. desember 1965, så jeg tror det er en film som vises). William Branham er mannen som forkastet den felleskristelige treenighetslæren, Faderen, søsnne og Den Hellige Ånd! Ikke noe å høre på! Og dette lærer Torkil Terkelsen: "Jesus er den evige Gud, den evige far og den evige konge. Alene sitter han på tronen med all makt i himmel og på jord. Hans roller skifter ettersom frelseshistorien skrider frem, men allikevel er han den uforanderlige Gud: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid". Sitat slutt... For Naruds menigheten som er en Brahamavlegger her i landet, er det ikke Fader, Sønn og Hellig Ånd. Men det er enkelt å lese i bibelen om røsten fra himmelen som sa: "Dette er min sønn, i Ham har jeg velbehag!" Og Gud snakker ikke i munnen på seg selv. Derfor er det William Branham markedsførte og Nardus står for er renspikka vranglære. Farlig, ikke rør dette, ikke engang med en pinne!

Kristelig Folkeparti igjen

Kan ikke noe for det, men jeg er opptatt av mitt parti Kristelig Folkeparti.
En gallup viser at Krf. har havnet under sperregrensa (3.8%). Det liker jeg veldig dårlig.
Men da kommer et spørsmål til meg, har velgerne forlatt Krf. eller Krf. velgerne? Når fårene ikke følger hyrden, da er det alvorlig! Mulig at Krf. Lederne burde legge øret til bakken for å høre hvordan ”graset gror?” (og det er de vel i ferd med nå!)
Man stemmer jo på det man er overbevist om, ikke det man ”burde” være overbevist om!
Så hvorfor ikke gjøre som Gideon? Gå inn i ”leiren” for å lytte på folket og bli kjent med folkets tanker.
1. Er agendaen en annen enn hva folket tenker, så må man enten bytte agenda eller gå ut.
2. Er agendaen den samme som folket, så gå til kamp!
I navnet kristelig folkeparti så ligger det innebygd at det er et parti bestående av kristne som samler seg for å frembringe sitt tankegods. Og det er det som er saken. Da er det bedre å være en liten tue som velter et stort politisk lass enn en våt flekk i veien!

Formalisme eller Guds kraft...

Formalisme, intellektualisme og Guds kraft.
Er det noen motsetninger her?
En predikant jeg hørte på engang ville heller ha Guds kraft framfor formalisme og intellektualisme. Og det er jeg helt enig i. Men hva legger man i disse ordene da, er formalisme ensbetydende med død? Og hva er intellektualisme – er det ensbetydende med livløshet eller noe i den retning? Det merkelige er at den predikanten jeg hørte på ikke kan betegnes som uintellektuell selv om han ikke hadde noen form for universitetsutdannelse.
Det er lett å skyte seg selv i benet.
Men om vi sier ja takk, begge deler da – det er vel det beste!
Husker Maran Ata fra sekstitallet, der var man ”ubunden av form og ramme” og priste sin ”frihet” mens de sang korene ”hunreogørten” ganger mellom hvert sangvers. Jeg for min del synes de var blitt ganske liturgiske i sin frihet.
Så jeg for min del velger Guds kraft i både intellektualisme, form og ramme. Man må bare være villig til å slippe …ismene når Den Hellige Ånd vil.
Ellers har jeg gjennom årene sett at all frihet lager hjulspor…

Tønnestaver

Man kan lage oppskrifter på hvordan man kan oppnå ting.
Det er også gjort undersøkelse på hva som ligger til grunn for at ting er oppnådd.
En undersøkelse som er gjennomført i menigheter verden over viser en klar sammenheng mellom 10 grunnleggende elementer og menighetsvekst. Mangler bare én av disse er det stagnasjon. Om for eksempel det er lite salvelse i møtene så hjelper det ikke å prate om salvelsen. Er det lite vekkelsesluft så hjelper det lite å prate om gamle vekkelser, selv om det kan være ganske underholdende!

MENIGHETER SOM VOKSER HAR:
1. Bøyde, rene hjerter. (ikke nødvendigvis fullkomne)
2. Et lederskap som er overgitt og helliggjort (menigheten blir som lederne).
3. Opptatt av sunnhet i den grunnlegende lære. (ikke først og fremst opptatt med manifestasjoner)
4. Møtene har et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd!
5. Betjening i kjærlighet.
6. Medlemmene har en frimodighet i vitnesbyrdet om Jesus.
7. En klar visjon.
8. En balansert administrasjon.
9. Enhet mellom medarbeidere og menighetsledelse.
10. Cellegrupper som fungerer ut i det ytterste ledd.

For den som ikke vet det er en tønne bygd opp av bord som kalles tønnestaver.
En menighet er som en tønne med 10 staver. Mangler bare én stav vil tønnen bare kunne fylles til høyden på den minste staven!

Og dette er nøye. Hva hjelper det med kraft hvis vi ikke har bøyde og rene hjerter?
Minner meg om storyen jeg hørte om fjellklatrerlaget som skulle bestige Mount Everest. I den forbindelser måtte de skjøte sammen diverse tau. Har du husket å bytte ut tauene spurte lederen yngstemann. Yepp var svaret, alle untatt det midterste.

Helt forferdelig i Zoékirken på Sellebakk

Ja, det var helt forferdelig. Røk, trommer, dans og et lydnivå som blåste ørevoksen ut.
Rytmer og høylydt jubel. Ja, en fryktelig opplevelse i Zoekirken i går kveld. En følte seg nesten fredløs – ikke noe blivende sted!
Ja, slik kan det bli. Og hvem hadde problemer? Selvfølgelig satan. Her var det liten plass for djevelen og hans lakeier.
Jeg derimot, 65 åringen, frydet meg. For en herlig lovsang! Zoeungdommen river himmelens rike til seg for tiden. Her er det kvalitet og gudsfrykt. Mye bedre med ”hard” lovsang og salvelse en ”myk” lovsang og støvskyer. Det er nærværet av Gud som teller.
De fleste ble berørt av Gud i går kveld og det var mange som ”vervet” seg i Herrens armé for resten av livet.
Remi Høidahl holdt en ”ekstrem” sterk preken om å følge Jesus og hadde som utgangspunkt historien om den unge pike på 15 år fra Skottland, Margareth, som led martyrdøden for sin tro på Jesus. Når du engang kommer til himmelen og Margaret forteller deg om sitt liv og sin etterfølgelse av Jesus på jorden, hva vil du fortelle henne om ditt liv?

Det er et høyt åndelig nivå på Zoékirkens ungdomsarbeide. For å si det slik- det er ekstremt bra og Gud er virkelig der!
Neste år må Zoe arrangere en landskonferanse for ungdommer for mange flere må få del i dette.

Revolusjonær konservativ!

Quo Vadis Qristelig Volkeparti.
Litt av hvert om Krf. Kirken og samlivssyn…
Hvordan går det forresten med Kristelig Folkeparti?
Mange stiller dette spørsmålet - hvordan går det med Krf? Jeg tror svaret er enkelt, det går veldig bra om Krf. slutter å løpe etter velgerne. Det må komme en ny ”folkekristen” profil som gjør at kristenfolket i stedet løper etter Krf. Nå har jo velgerne talt – dette er lite interessant!
Krfs program er ikke en god sak som må støttes, Krf. er til for å støtte der norske folket og det norske familielivet.
Men når lederene i Krf. ikke har kristenfolketfolket meg seg, nytter det ikke om saken eller viljen er god. Om bilen er på feil vei nytter det ikke bare å gi mer gass, man må faktisk snu!
Slik jeg ser det fra mitt lille hjørne så må de som vil noe vite hva de vil og samle viljene sammen. Vi kan ikke ville det noen ledere vil fordi det kalles kristelig.
For det første mener jeg at alle konservative bedehuskristne som står for tradisjonelt ekteskap, tradisjonelt samliv og ”gammeldags” bibelsyn må samle seg.
For det andre må vi tørre å være rakrygget i vår støtte til Israel selv om vi ikke alltid kan støtte enhver handling de måtte utføre i sitt forsvar mot PLO. Vi kan hjelpe Palestinerne også, selv om vi ikke støtter deres krigføring (det er mange kristne Palestinere). Krf. Har ikke klart å fremvise en solid Israelstøtte, selv om ”alle” der sier at de støttet Israel.
Bondeviks lille Palestinafrieri under hans statsministerperiode og Høybråtens mumling under Gasakrigen har også etter min mening skapt en velgerflukt.
Krf. bør også gå mot det liberale homofilisyn som har fått gjennomslag i kirken og i bispekollegiet og kreve at kirken skal ledes av konservative biskoper som er valgt av kristenfolket selv, ikke en ugudelig minister som vil at ”alle” skal bli h…….
Det går faktisk an å stå for et bibelsk ekteskapssyn og være mot homofilt samliv uten av den grunn å bli beskyldt for å kalle de homofile for mindreverdige. Gud elsker alle, men der er ikke derved sagt at han elsker alt som menneskene gjør. Som en predikant uttalte engang: ”Gud elsker deg slik som du er, men han elsker deg alt for mye til å la deg forbli som der er!”
Menge kristne har fått gjennomgå mye hån og spott i lokalsamfunn og på arbeidsplasser uten at de av den grunn har surmulet. Tenk på hva de som ble kalt ”gjendøpere” og også tungetalerne har fått gjennomgå? Men ingen surmuling av den grunn. Er man stolt av sin overbevisning så tåler man gjerne litt motbør.
Det samme med de som måtte ha et annet samlivssyn en kristenfolket – er man stolt av det - så tåler man gjerne litt motgang.

Krf har bare en framtid om det etablerer seg i kristenfolkets fortid!
Vi bør bli revolusjonære konservative – da vinner vi.
Jeg er for Krf.

Les forresten denne kommentaren i KS!

Gullkorn

Et lite gullkorn. På min ustoppelige jakt etter årsak og virkning i kristelige sammenhenger fikk jeg et ”treff” på formiddagsgudstjenesten søndag 27. september. Servitøren av gullkornet var min pastor Jan Halvorsen som refererte et sitat av selveste John Wesley. Sistnevnte ble spurt om hvorfor han alltid greide å samle så mye folk? ”Jeg bare setter fyr på meg selv!”
Nå jakter jeg videre – hvordan gjør jeg det da?
Eller fra den meteriologiske fronten – alle snakker om været, men ingen gjør noe med det.
Men klart vi gjør noe med den åndelige værsituasjonen. Om vi ikke er apostler så fortsetter vi med det som står i Judas´brev vers 20 og 21;
Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og holde dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv..

Kristi lov

De bare kommer. Hvem? Jo de som Gud kaller til frelse. Plutselig dukker en familie eller to opp midt i blant oss. De har blitt frelst – og det tilsynelatende uavhengig av vår virksomhet og ”åndelige standard!” For, som bibelen sier; Gud kaller på mennesket fra solens oppgang til dens den gang. For hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Ofte, men ikke alltid, er det tildragelser rundt disse menneskene som har satt frelsesprosessen i gang. Og så står de der med tindrende øyne og bivåner oss ”fullkomne” kirkegjengere.
Her kommer utfordringene som vi gleder oss over, nemlig dette å få komme med oppmuntring og veiledning. Dette er noe alle kristne burde forberede seg på. Få tak i bøker om sjelesorg, ekteskap, barn, helbredelse og befrielse. Jo, før jo heller vi får våre nye familiemedlemmer på fote, desto større er sjansen for at det skal gå bra. Det kan gå ut over bekvemmeligheten dette å ta ansvar og følge opp andre mennesker. Men det er det som er meningen med kristenlivet – å bære hverandres byrder. Og selvfølgelig ta tid i bønn. Skal man lykkes som rådgiver må man også kjenne lønnkammeret.Bær hverandres byrder og på den måten oppfyll Kristi lov!

Kling og Klang

Kling og Klang, det er to effektive policer som vi møter i Pippi Langstømpe. Og nå møter vi disse igjen, i den svenske polisens uniformer. Ikke noen sammenligning for øvrig, men i forhold til det svenske kriminal- og ransmiljøet så blir likheten påfallende. Det virker på meg som om at det bare å ”hente” penger i Sverige. Nå sist med helikopter. Svenske kriminelle virker like effektive som B-gjengen i Donald Duck. Ikke noe å fleipe med, sier du. Helt riktig – dette er alvorlig. Men når hvem som helst har adgang til et politihelikopter, da er naiviteten ute og går.
Disse bandittene tenker på alt, derfor plasserte de ei ”bombe” på politihelikopteret. Og hvem tør ignorere en bombe. Hvorfor var det forresten adgang til et politihelikopter?
Montro om norsk politi er like naive? Det vil tiden vise, håper vi slipper den slags kriminalitet her. Her på berget ble i alle fall Nokasranet oppklart ganske så kvikt. Så jeg tror vi har et bra politi i Norge. Og tilbake til Sverige – der er det 6 til 8 bank/verdiran i måneden. Kling og Klang har noe å henge fingrene i. Montro om det er infiltratører i både svensk politi- og pengevesen.

G12

Hørte om to damer som var på en ferietripp til Egypt. Den ene var en erfaren turist og den andre vår ute på sin første tur. De stoppet ved en handelsbod og førstnevnte begynte å forhandle og prute med en teppeselger. Etter noe tid ble de enige om prisen på et teppe som var brøkdelen av den opprinnelige. Den andre damen stod der forbauset og betraktet hele forestillingen og synes dette kjøpet var et kupp. Så hun gikk fram til teppeselgeren og sa: ”jeg vil også ha et teppe til den prisen!” Selgeren avviste henne kontant: ”Madame, du får nok begynne forfra, ja!”

Og det er slik det er, her nytter det ikke å jukse, alle som vil noe må begynne forfra. Så nå er jeg altså tilbake med mine vekkelseoppskrifter igjen. Vi går på konferanser, stevner og hører på vellykkede menighetsledere. Men hvem ønsker å gå veien disse pastorene måtte gå før de i det hele tatt hadde noe å fortelle? For eksempel Cecar Castelleanos i Bogota. De hadde en smertefull start, men utav dette kom en visjon som har ført tusener til JESUS, nemlig G12. Men vi kan ikke starte G12 bare ut fra prinsipper, men det krever også en total og selvutslettende overgivelse til JESUS.
Hvis ikke hvetekornet faller til jorden og dør blir det bare det ene kornet.
Til lykke med din død!

Oslokirken beveger seg...

Oslokirken ut av pinsebevegelsen
Jan-Aage Torp og menigheten Oslokirken, føler seg nært beslektet med pinsebevegelsen. Men Torp opplever å bli sett på som en belastning.
I et brev sendt til pinsebevegelsen lederråd skriver Torp at «det er med vemod Oslokirken nå finner tiden inne til å tre ut av den organiserte pinsebevegelsen i Norge.

Ord er merkelige. Når det heter pinsebevegelse så betyr det jo at noe beveger seg. T.B.Barrat staket ut en kurs for denne bevegelsen. Han innførte slagordet: "Fram til urkristendommen!". ... Men Oslokirken beveger seg altså ut fra en bevegelse som sier seg å bevege seg fram mot urkristendommen. Så når Oslokirken beveger seg ut fra en bevegelse så må jo denne kirken bevege seg i en annen retning enn Pinsebevegelsen. Hvor da?
Men tilbake til T.B.Barrat. Han var mannen som satte hele pinsebevegelsen i bevegelse og målet var urkristendommen. Og spørsmålet blir; beveger pinsevekkelsen seg i feil retning? Altså om vi fjerner ordet ”pinse” så er ordet ”bevegelse” igjen. Men om retningen er riktig da – da må bevegelsen ha opphørt. Da kan vi heller kalle det hele for pinsestagnasjonen. For disse tegn skal følge dem som tror, de skal tale i tunger, de skal profetere, de skal gjøre tegn, under og mirakler, de skal legge hendene på de syke og evangeliet skal forkynnes. Så mulig den neste bevegelsen blir å bevege knærne nedover og hjertene oppover – å løfte hellige hender, slik de gjorde i Azusa Street. Det var det som satte hele pinsebevegelsen i bevegelse. Men når dette er sagt, så er det en pinsebevegelse i Sør Amerika som fortsatt beveger seg framover – ennå er det ei slutt pris skje Gud!
Pinsevekkelsen regnes som verdens raskest voksende religiøse bevegelse med omtrent 600 millioner medlemmer ifølge Wikipedia. Så fatt mot – det er bare her på berge det er litt stille for anledningen.
Så kan vi melde oss ut og inn og bevege oss hit og dit, men det er bare tro som beveger Guds hjerte – en slik bevegelse vil jeg være med på!
Og til slutt - hva med trosbevegelsen?

Fragell og hønsegården

Fra menighetsbladet til Frikirken i Fredrikstad har jeg sakset følgende:
”Vi vet ikke om LeviFragell er blitt inviter til å tale i en kirke før, men i september besøker han altså F r i k i r k e n . Temaet for kvelden handler om sunn og usunn religiøsitet. Det er ikke et debattmøte, men en kveld til felles ettertanke rundt et aktuelt tema.”
Ja, har man ikke Jesus så kan man saktens finne på noe annet. Det er som å slippe reven inn i hønsegården. Kan man slippe reven inn så kan man slippe ulven inn…
Det er ikke mange år siden Filadelfia, Oslo ble anmeldt av Frikirkens foredragsholder for overgrep mot barn. (?) Og hva vet denne stakkars frafalne mannen om dette miljøet som han hater? Det som han kaller usunt må vel være det som truer hans egen sikkerhet som hedning eller ateist.
Husker for mange år siden at jeg satt i spiserommet på daværende Betongverket på Lisleby. Det var min første jobbdag der. Som seg hør og bør er det alltid en voldsom og høylydt diskusjon i slike hardbarkede mannsmiljøer. Diskusjonen denne gangen var spesielt heftig. Levi Fragell hadde dagen i forveien kommet med til dels sterke ytringer om det ”usunne” livet på kristne leirer. Han hadde jo selv vært i sin kristenperiode en leder på slike leirer. Der satt jeg lille ”forskremte ” himmelvandrer og lytte på alle disse vektige innleggene. De fleste hadde en historie – og slike debatter har jo alltid en ”ordfører”.
Tilslutt klarte ikke den ”vettskremte” nybegynneren å holde kjeften, men kom med et motinnlegg i denne faglige debatten.
Og så kom stillheten. Etterpå kom ”debattlederen” bort til meg, tok meg i hånda og ba om unnskyldning. Glad jeg fikk være tilstede akkurat da.
Men tilbake til reven, Jesus kalte Herodes for en rev. Bibelen sier at vi skal fange de små revene – ikke slippe dem løs på de uskyldige. Det slippes mange rever inn i Guds menighet i dag – i ulike forkledninger. Hvor er hyrdene??

Kvinnehyl eller...

Det er ikke alltid man kan si ja takk, begge deler. Derfor velges dette bort:
Nasjonal Kvinnekonferanse arrangeres av Kvinner i Nettverk i Sørlandshallen, Kristiansand 2009. Megakonferanse med Heidi Baker, Rachel Hickson, Elin Linde Fagerbakke, m/flere.
Så konferansenes tid er ikke over. Nå er det en konferanse med bl.a. Heidi Baker som taler. Og når jeg tittet på noen møter hvor denne dama taler så ble jeg litt forskrekket og urolig. Ikke over dama, men alle de altslukende tilhørerne.
For min del så tror jeg på Den Hellige Ånds fylde i alle kistne, men hva er dette?. Den Hellige Ånd er for alle kristne og fyller alle kristne, men Ånden driver ikke enmannsshow med enkeltpredikanter. Mulig at tomrom i trosbevegelsen har gitt rom for slike innslag. Se selv denne videosnutten: Video - September 7, 2007 - Healing Rooms - Spokane, WA - Friday 10AM - Session 4
Du finner den på denne lenken her.

Min mening er klar - huff! Og se selv og vurder