"Etter min mening er grensen overskredet når politikerne skal bestemme hvordan vi fordeler arbeidet i hjemmet og omsorgen for våre barn." Dette sier Kristin Clemet i en artikkel i Aftenposten idag. Den bør leses, også med dette i tankene om vi ønsker en rødgrønn regjering etter neste valg.
Vet staten best - eller som det kjente sitat: "jeg alene vite best". For når staten ønsker å regulere familielivet fra vugge til grav, da er jo enkeltindividet umyndiggjort. Med en sosialistisk regjerning havner vi lett i situasjonen "staten alene vite best." Les disse interessante tankene
til Kristin Clemet.
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
lørdag, juli 11, 2009
onsdag, juli 08, 2009
Fordøm de fordømte!
Derfor er det utrolig at det kommer så mye fordømmelse fra Jesu etterfølgere. Hans fokus var IKKE å dømme, men å frelse!
Dette merkelige utsagnet kommer fra en av våre mer profilerte norske kristenledere i disse dager. For det første så tror jeg han rett og slett ikke har rett og for det andre så gjør han det mot andre som han beskylder andre for å gjøre. Hvis ”varene” denne predikanten leverer er så bra så er det helt unødvendig med ”motannonsering”!
Om det jeg gjør er bra så behøver jeg ikke gå ut å fortelle at det er så bra at jeg er bra og alle de andre er ikke så bra som meg! Folk kan faktisk tenke sjøl. Du som dømmer andre…
Jeg er glad fordi Jesus har satt meg fri. Om jeg opplever at andre lever under fordømmelse vil jeg gråte over dem – ikke peke finger.
Ha en fortsatt god sommer med Jesus!
Dette merkelige utsagnet kommer fra en av våre mer profilerte norske kristenledere i disse dager. For det første så tror jeg han rett og slett ikke har rett og for det andre så gjør han det mot andre som han beskylder andre for å gjøre. Hvis ”varene” denne predikanten leverer er så bra så er det helt unødvendig med ”motannonsering”!
Om det jeg gjør er bra så behøver jeg ikke gå ut å fortelle at det er så bra at jeg er bra og alle de andre er ikke så bra som meg! Folk kan faktisk tenke sjøl. Du som dømmer andre…
Jeg er glad fordi Jesus har satt meg fri. Om jeg opplever at andre lever under fordømmelse vil jeg gråte over dem – ikke peke finger.
Ha en fortsatt god sommer med Jesus!
onsdag, juli 01, 2009
Flisespikkeri
Bare kort innpå. Jeg kommer igjen!
Driver med dugnad, men hjertet brenner med mange tanker.
I oktober skal jeg ha en 14 dagers tripp i Georgia.
Gleder meg til å møte mine venner i menighetene der..
Så følg med på bloggen - snart skriver jeg mer!
Driver med dugnad, men hjertet brenner med mange tanker.
I oktober skal jeg ha en 14 dagers tripp i Georgia.
Gleder meg til å møte mine venner i menighetene der..
Så følg med på bloggen - snart skriver jeg mer!
lørdag, juni 27, 2009
Joyce Meyers (engelsk)undervisning og meg...
Jeg innrømmer det gjerne, jeg var heller en slapp skoleelev. I 6. klasse begynte vi med engelskundervisning. Mens jeg var i det klassetrinnet brakk jeg høyre benet og fikk et ganske langt avbrekk fra skoleundervisningen. Påfølgende engelskeksamen strøk jeg med glans og ”slapp” 7. klassens engelskundervisning. Jeg forlot folkeskolen glad og dum. Etter hvert klarte litt fornuft å trenge seg gjennom mitt uvitende skall og jeg begynte på et Startkurs i engelsk for begynnere. Dette gav mersmak og fortsatte senere med et Linguaphone kurs. Språkapetitten økte og jeg begynte å lese både bøker og blader på engelsk (kraftig støttet av ordboken). Men en ting er å lese engelsk, en annen ting er å forstå samtaler og selv si noe.Men det finnes hjelpemidler for dette også. Lydbøker. Min siste ervervelse er en lydbok av Joyce Meyer – og boken heter Approval Addiction. Jeg kjøpte både boken og lydboken. Nå sitter jeg og hører på lydboken til og fra arbeidet og papirutgaven koser jeg meg med om kvelden. En fin måte å utvide det engelske ordforrådet på – og ikke minst uttalen da.
Men hvorfor skriver jeg dette? Er det noe poeng i dette å fortelle at man egentlig ikke kan engelsk? Nei, det jeg vil fram til at boken er blitt veldig nyttig for meg. Joyce Meyer avslører faktisk områder i mitt liv som jeg aldri har tenkt på og gir nyttige råd og vink både om det ene og det andre. For meg er det faktisk mer land å innta, både sosialt, åndelig og ikke minst når det gjelder engelsk. Til høsten skal jeg til Georgia igjen og da må jeg faktisk preke på engelsk i hele fjorten dager. Kunnskapen jeg har ervervet meg fra boken er heller ikke unyttig ballast!
tirsdag, juni 23, 2009
Hvor er den alkoholfrie plass?
Man hører faktisk av og til at enkelte engasjerer seg i idrettsarbeide med den begrunnelse å holde ungdommen borte fra gata/alkoholen. I og for seg en god og velmenende tanke.
Men en undersøkelse jeg leste i Aftenposten i dag gir ettertanke.
Komiker, forfatter, radiokåsør og selverklært klovn Per Inge Torkelsen ble berømt for utsagnet «gje ungdommen ei flaska brennevin før idretten tar de». Men undersøkelsen som er gjort blant mer enn 3.000 ungdommer gjennom 14 år viser at alkohol og idrett henger godt sammen.
Godt at det finnes rusfrie idrettsalternativer. For eksempel den kristne idrettsbevegelsen Kristen idrettskontakt som har en ikke-alkohol-profil. Ellers ar det bare å si at Guds menighet er den eneste plassen hvor man finner et rusfritt miljø! (?)
Men en undersøkelse jeg leste i Aftenposten i dag gir ettertanke.
Komiker, forfatter, radiokåsør og selverklært klovn Per Inge Torkelsen ble berømt for utsagnet «gje ungdommen ei flaska brennevin før idretten tar de». Men undersøkelsen som er gjort blant mer enn 3.000 ungdommer gjennom 14 år viser at alkohol og idrett henger godt sammen.
Godt at det finnes rusfrie idrettsalternativer. For eksempel den kristne idrettsbevegelsen Kristen idrettskontakt som har en ikke-alkohol-profil. Ellers ar det bare å si at Guds menighet er den eneste plassen hvor man finner et rusfritt miljø! (?)
søndag, juni 21, 2009
torsdag, juni 18, 2009
Regn fra Himmelen...
I dag regner det. Koselig å sitte inne da. Men ikke alle forsår koblingen mellom regn og velsignelser. Spesielt ikke bøndene i Kvinesdal for en mannsalder siden. Det var sommerstevne, men dessverre et regnfullt sådant. De som solgte gummistøvler og regntøy hadde gode dager denne sommeren. Men tilbake til bøndene. Mens de gikk rundt stevnehallen og tenkte på de gjennomvåte høysåtene sine kunne de høre begeistret sang innenfor: Regn. Regn, regn uti sildigregnets tid… Eller enda verre: Send oss strømmer i sildigregnets tid...
Det religiøse språket er vanskelig å forstå. Vi mener det samme med ild, vann, vind, vin og olje.
Det religiøse språket er vanskelig å forstå. Vi mener det samme med ild, vann, vind, vin og olje.
mandag, juni 15, 2009
Nyt sommerstevnene
Sommerkonferanse, sommerstevene, workshop. Ja, det er ord vi muligens drar kjensel på.
”Alle” kristne med respekt for seg selv møter opp og deltar ett eller annet sted i sommer.
Fra vår grå bedehushverdag er det deilig å lytet til topp forkynnelse og topp lovsang. Og man kan faktisk bli litt inspirert også!
Disse sommerkonferansene er nødvendige. For det første så er jo sunt bare dette å gå omkring å ha det fint. Prate med venner man ellers ikke får tid til å prate med i den grå hverdagen. Litt pussig dette at folk man til vanlig har nakkefelleskap med kan man i hver fall prate med én gang i året. Bare dette gjør en sommerkonferanse verdifull. Og så er det forkynnelsen da – det er jo det som er det sentrale. Om man er bedende og virkelig ønsker et ord eller en tiltale fra Herren, så kan det faktisk skje her. Mange opplever også at familiemedlemmer blir frelst på slike sommerstevner. Det er lettere å bli med inn i en nøytral stevnehall enn inn på det lokale bedehuset hvor man likesom blir naglet fast av nysgjerrige blikk. Og ikke minst det å glede seg i Herren da – bare gå omkring å være glad.
Når Gud skapte Edens hage så var hensikten med den at her skulle mennesket bare gå omkring å nyte. Frukten var god å spise og trærne var vakre å se på. Fuglene sang vakkert i trærne og Guds kjærlighet dominerte grunnen. Et sommerstevne skal være en slik ”Edens hage!”
Et sangvers beskriver det slik:
Hvor deilig det er å møte, Når ene man vandrer frem.
En broder og søsterskare, på veien til samme hjem.
Det er som en kvegende luftning, som Herren oss sender ned,
Å styrke den trette vandrer, på veiens besværlighet.
(fra Maran Ata)
”Alle” kristne med respekt for seg selv møter opp og deltar ett eller annet sted i sommer.
Fra vår grå bedehushverdag er det deilig å lytet til topp forkynnelse og topp lovsang. Og man kan faktisk bli litt inspirert også!
Disse sommerkonferansene er nødvendige. For det første så er jo sunt bare dette å gå omkring å ha det fint. Prate med venner man ellers ikke får tid til å prate med i den grå hverdagen. Litt pussig dette at folk man til vanlig har nakkefelleskap med kan man i hver fall prate med én gang i året. Bare dette gjør en sommerkonferanse verdifull. Og så er det forkynnelsen da – det er jo det som er det sentrale. Om man er bedende og virkelig ønsker et ord eller en tiltale fra Herren, så kan det faktisk skje her. Mange opplever også at familiemedlemmer blir frelst på slike sommerstevner. Det er lettere å bli med inn i en nøytral stevnehall enn inn på det lokale bedehuset hvor man likesom blir naglet fast av nysgjerrige blikk. Og ikke minst det å glede seg i Herren da – bare gå omkring å være glad.
Når Gud skapte Edens hage så var hensikten med den at her skulle mennesket bare gå omkring å nyte. Frukten var god å spise og trærne var vakre å se på. Fuglene sang vakkert i trærne og Guds kjærlighet dominerte grunnen. Et sommerstevne skal være en slik ”Edens hage!”
Et sangvers beskriver det slik:
Hvor deilig det er å møte, Når ene man vandrer frem.
En broder og søsterskare, på veien til samme hjem.
Det er som en kvegende luftning, som Herren oss sender ned,
Å styrke den trette vandrer, på veiens besværlighet.
(fra Maran Ata)
torsdag, juni 11, 2009
Det blir seier for Credokirken
Den kjente trosmenigheten Levende Ord i Bergen skifter navn til Credokirken.
Ja, dette kunne leses i Vårt Land i dag. Egentlig er det trist dette som hendte med Levende Ord. Når det er problemer i den institusjonen som kalles sannhetens støtte og grunnvoll, hvor kan man da finne sannhet og støtte? For en tid tilbake reiste jeg nordover i Sverige sammen med en godt voksen broder. Etter hvert som vi kjørte gjennom landskaper og distrikter kunne han fortelle ”her var det engang en pinsemenighet og der var det en pinsemenighet”: Alle eventyr begynner med ordene det var engang. At menigheter ser det nødvendig å legge ned virksomheten på grunn av fraflytting, det må aksepteres. Men når herligheten forsvinner…?
Synd dette med Levende Ord, det rammer oss alle. Vanskelig å si følg meg for den som står på et synkende skip. Men nedleggelser har alltid forekommet i kirkens historie og vi må for all del ikke bli deppet av den grunn.
Fremdeles er Jesus den samme. Fremdeles står løftene ved makt. Fremdeles er Guds hånd utrakt for å frelse. Fremdeles er Gud rik nok for alle som påkaller hans navn.
Disiplene hadde fisket hele natten uten å få så mye som en reke. Da ber Jesus dem om å kaste garnet ut på den andre siden og de fikk mer enn nok å bale med. Vi ønsker fremgang og velsignelse for Credokirken, kanskje de en dag kaster garnet på den andre siden av båten. Og for å bruke litt ”kananspråk”: Det siste husets herlighets skal bli større enn det første.
Ja, dette kunne leses i Vårt Land i dag. Egentlig er det trist dette som hendte med Levende Ord. Når det er problemer i den institusjonen som kalles sannhetens støtte og grunnvoll, hvor kan man da finne sannhet og støtte? For en tid tilbake reiste jeg nordover i Sverige sammen med en godt voksen broder. Etter hvert som vi kjørte gjennom landskaper og distrikter kunne han fortelle ”her var det engang en pinsemenighet og der var det en pinsemenighet”: Alle eventyr begynner med ordene det var engang. At menigheter ser det nødvendig å legge ned virksomheten på grunn av fraflytting, det må aksepteres. Men når herligheten forsvinner…?
Synd dette med Levende Ord, det rammer oss alle. Vanskelig å si følg meg for den som står på et synkende skip. Men nedleggelser har alltid forekommet i kirkens historie og vi må for all del ikke bli deppet av den grunn.
Fremdeles er Jesus den samme. Fremdeles står løftene ved makt. Fremdeles er Guds hånd utrakt for å frelse. Fremdeles er Gud rik nok for alle som påkaller hans navn.
Disiplene hadde fisket hele natten uten å få så mye som en reke. Da ber Jesus dem om å kaste garnet ut på den andre siden og de fikk mer enn nok å bale med. Vi ønsker fremgang og velsignelse for Credokirken, kanskje de en dag kaster garnet på den andre siden av båten. Og for å bruke litt ”kananspråk”: Det siste husets herlighets skal bli større enn det første.
søndag, juni 07, 2009
Et herlig sted
Kållandsö er stedet for den som vil ”relakse” skikkelig.Hvor men enn går så ser man et yrende dyre- og fugleliv. I disse dager er det høy aktivitet i fugleverdenen med klekking og mating. Fanget inn en blåmeis som matet sine små arvinger med larver og insekter.
Var også en tur ute hos rådyrene og en liten stund var jeg faktisk nesten omringet. De var så nærme at klikket fra kamereaet mitt skapte en hurtig retrett. Men vakre er disse dyrene! Kan du se den lille geita som titter fram fra buskaset? Hun stod slik veldig lenge før hun våget seg fram.
onsdag, juni 03, 2009
Surdeig?
Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattetbegge deler dårlig.
(Kumbels Gruk)
Ja, det spøkes om det ene og det andre.
Av og til kan en spøk være litt ”profetisk”!
Men bibelen taler litt mer alvorlig om å gjemme litt surdeig i tre skjepper mel.
Det er alltid noe som øker og noe som minker.
(Kumbels Gruk)
Ja, det spøkes om det ene og det andre.
Av og til kan en spøk være litt ”profetisk”!
Men bibelen taler litt mer alvorlig om å gjemme litt surdeig i tre skjepper mel.
Det er alltid noe som øker og noe som minker.
Jeg tror ikke det blir noen religiøs revolusjon i Norge i nærmeste framtid,
men ting har faktisk forandret seg i tidliger tider også.
Grødums skarpe strek sier noen ganger mer enn tusen ord.
Hvilken surdeig tenker man på her?
Forøvrig så kan du se mer Grødum i Aftenposten HER.
fredag, mai 29, 2009
En quickblogg
Bloggtørke.
Ja, jeg har ikke glemt min blogg. Det er bare det at nå rekker jeg bare å arbeide, spise og sove.
Men det kommer tider etter dette. Det hender mye og man får fremdeles tanker om litt av hvert.
Det er Guds rike som ligger meg på hjertet og det er livet i disse kretser som opptar meg. Pinsen kan bli interessant. Bortsett fra at vi får fint pinsevær så får også Fredrikstaddistriktet også besøk av forkynnere med ekte pinesild. Det er Stefan Salmonsson og Carl-Gustaf Severin. De taler henholdvis på Bless og i Zoekirken. Ellers har jeg fått kontakt med Georgia igjen og det planlegges en tur dit i oktober. God pinse!
Ja, jeg har ikke glemt min blogg. Det er bare det at nå rekker jeg bare å arbeide, spise og sove.
Men det kommer tider etter dette. Det hender mye og man får fremdeles tanker om litt av hvert.
Det er Guds rike som ligger meg på hjertet og det er livet i disse kretser som opptar meg. Pinsen kan bli interessant. Bortsett fra at vi får fint pinsevær så får også Fredrikstaddistriktet også besøk av forkynnere med ekte pinesild. Det er Stefan Salmonsson og Carl-Gustaf Severin. De taler henholdvis på Bless og i Zoekirken. Ellers har jeg fått kontakt med Georgia igjen og det planlegges en tur dit i oktober. God pinse!
lørdag, mai 23, 2009
søndag, mai 17, 2009
Strategi uten våpen
I krig er den beste strategi meningsløs uten trenede soldater med våpen.
Hva er en soldat uten våpen? Hva nytte er det med strategier eller planer, men ingen resurser til å oppfylle disse. Det er mye lengsler og mange tanker og ønsker blant kristne i dag. Mange er frustrerte fordi det etter deres mening er en himmelvid forskjell mellom det de hører fra prekestolen og realitetene som oppleves. Men egentlig så kan vi ikke skylde på noen, vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Dessuten er Gud rik nok for alle som påkaller hans navn og hver den som ber han får. For noen blir det da en lettvint løsning med ”importerte” opplevelser (dvs. reise dit vekkelsen er) og deretter komme hjem til sin egen forsamling for å peke på det der ute som ikke er her. Men jeg forstår også disse menneskene. De har helhjertet gitt seg over til Jesus. De vil gjøre hva som helst for å spre evangeliet, men etter deres mening er ”trøkket” for lavt og ilden nærmest borte i det miljøet de vandrer. Det prates om storm, men de opplever flau vind.
Vel, alle er verken profeter eller apostler, men alle kan gjøre noe med sine egne liv. Om det mangles krutt til geværet eller kull til ilden, så kan man faktisk få tak i det. Gud har en plan for alle og det er helt unødvendig å gå frustrert gjennom livet. Man kan for eksempel ta et år eller to på Livets Ord Bibelsenter. Bli utrustet og bevæpnet til hellig strid. Det går faktisk an å være brennende i ånden selv om alt rundt synes tørt og vissent. La deg utruste til hellig strid.
Og Livets Ord Bibelsenter er en av de beste steder for dette!
"Utrusta Guds folk med hans trosord, visa dem vilka andliga vapen de har, lär dem att använda dem och sänd ut dem i segerrik strid för Herren".Med de orden som vision och ledstjärna grundade Ulf Ekman Livets Ords arbete, och Livets Ord Bibelcenter, år 1983. Den här visionen har legat som grund för bibelskolan sedan dess.
Hva er en soldat uten våpen? Hva nytte er det med strategier eller planer, men ingen resurser til å oppfylle disse. Det er mye lengsler og mange tanker og ønsker blant kristne i dag. Mange er frustrerte fordi det etter deres mening er en himmelvid forskjell mellom det de hører fra prekestolen og realitetene som oppleves. Men egentlig så kan vi ikke skylde på noen, vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Dessuten er Gud rik nok for alle som påkaller hans navn og hver den som ber han får. For noen blir det da en lettvint løsning med ”importerte” opplevelser (dvs. reise dit vekkelsen er) og deretter komme hjem til sin egen forsamling for å peke på det der ute som ikke er her. Men jeg forstår også disse menneskene. De har helhjertet gitt seg over til Jesus. De vil gjøre hva som helst for å spre evangeliet, men etter deres mening er ”trøkket” for lavt og ilden nærmest borte i det miljøet de vandrer. Det prates om storm, men de opplever flau vind.
Vel, alle er verken profeter eller apostler, men alle kan gjøre noe med sine egne liv. Om det mangles krutt til geværet eller kull til ilden, så kan man faktisk få tak i det. Gud har en plan for alle og det er helt unødvendig å gå frustrert gjennom livet. Man kan for eksempel ta et år eller to på Livets Ord Bibelsenter. Bli utrustet og bevæpnet til hellig strid. Det går faktisk an å være brennende i ånden selv om alt rundt synes tørt og vissent. La deg utruste til hellig strid.
Og Livets Ord Bibelsenter er en av de beste steder for dette!
"Utrusta Guds folk med hans trosord, visa dem vilka andliga vapen de har, lär dem att använda dem och sänd ut dem i segerrik strid för Herren".Med de orden som vision och ledstjärna grundade Ulf Ekman Livets Ords arbete, och Livets Ord Bibelcenter, år 1983. Den här visionen har legat som grund för bibelskolan sedan dess.
lørdag, mai 16, 2009
onsdag, mai 13, 2009
En slik minister må vi få!
En kirkeminister lik Magelsen er hva Norge behøver. Trond Giske rekker ham vel bare til knærne. Jeg synes det er herlig å lese hvilket fokus ”de gamle” hadde på korset og korsets kraft. Nå har det blitt som det synges i sangen; ”Någonstans blant alle skuggorna står Jesus!”
(selv om sangen jeg sikter til har en anne og dypere mening!)
Vi må nok få korset fram fra skyggene og inn i forkynnelsen igjen, for ORDET OM KORSET ER EN GUDS KRAFT TIL FRELSE! Les dette gamle innlegget nedenfor så forstår du hva jeg mener!
Korsets bakgrunn
Flere av fastetidens prekentekster inneholder beretningen om Jesus og de besatte. Vi har fasten for å se med åpne klare øyne på vår synd og så på Jesus. Synden og Jesus møter hverandre. Vi møtes i Ånden, kjære leser, på Golgata ved Frelserens kors. Jeg forsto i tidligere år ikke grunnen til at vi skulle møtes av så mange uhyggevekkende tekster i fastetiden; nå forståre jeg det. Korset stråler så mye herligere enn synder i møte med de besatte – de ulykkelige, de blinde, de spedalske som bakgrunn. Er synden mektig, nåden er mektigere. Om mitt eget hjerte anklager meg, er Gud større enn mitt hjerte.
Det er Jesu Kristi hjerte som blir så stort for meg særlig i fastetiden. Hvor sjele- og legemsnøden skriker, det er han. Hvor de elendige, forkomne ferdes, der finnes han sikrest.
”Den stumme talte”, tungens bånd løsnes. Den tunge som før hadde talt urene, slibrige ord, eder og forbannelser, lovet og priste Gud, talte og vitnet om Jesus Kristus. Har det hendt deg, kjære leser? Han kaller oss fra mørket til sitt underfulle lys. Vi er blitt hans vitner. Hans vitner, den herligste av all livsgjerning.
Men som i hans kjøds dager, så og nå; mange står likegyldige, andre står hatefulle ovenfor forkynnelsen av ham som er synderes og tolleres venn. Noen søker å slå ham i hjel ved kald likegyldighet. Andre har ikke sterke og hatefulle ord nok ovenfor ham. Enn du leser, hvor står du? Hvilken stilling har du valgt? Han er veien, sannheten og livet. Han er den eneste som viser veien som fører til Gud. Han gjør det gjennom sitt ord. Vil du frelses, så er det ingen annen frelser gitt enn Jesus Kristus og ham kosfestet.
Domprost Magelsen – 1925
(dette er skrevet av daværende kirkeminister Magelsen)
Vi må nok få korset fram fra skyggene og inn i forkynnelsen igjen, for ORDET OM KORSET ER EN GUDS KRAFT TIL FRELSE! Les dette gamle innlegget nedenfor så forstår du hva jeg mener!
Korsets bakgrunn
Flere av fastetidens prekentekster inneholder beretningen om Jesus og de besatte. Vi har fasten for å se med åpne klare øyne på vår synd og så på Jesus. Synden og Jesus møter hverandre. Vi møtes i Ånden, kjære leser, på Golgata ved Frelserens kors. Jeg forsto i tidligere år ikke grunnen til at vi skulle møtes av så mange uhyggevekkende tekster i fastetiden; nå forståre jeg det. Korset stråler så mye herligere enn synder i møte med de besatte – de ulykkelige, de blinde, de spedalske som bakgrunn. Er synden mektig, nåden er mektigere. Om mitt eget hjerte anklager meg, er Gud større enn mitt hjerte.
Det er Jesu Kristi hjerte som blir så stort for meg særlig i fastetiden. Hvor sjele- og legemsnøden skriker, det er han. Hvor de elendige, forkomne ferdes, der finnes han sikrest.
”Den stumme talte”, tungens bånd løsnes. Den tunge som før hadde talt urene, slibrige ord, eder og forbannelser, lovet og priste Gud, talte og vitnet om Jesus Kristus. Har det hendt deg, kjære leser? Han kaller oss fra mørket til sitt underfulle lys. Vi er blitt hans vitner. Hans vitner, den herligste av all livsgjerning.
Men som i hans kjøds dager, så og nå; mange står likegyldige, andre står hatefulle ovenfor forkynnelsen av ham som er synderes og tolleres venn. Noen søker å slå ham i hjel ved kald likegyldighet. Andre har ikke sterke og hatefulle ord nok ovenfor ham. Enn du leser, hvor står du? Hvilken stilling har du valgt? Han er veien, sannheten og livet. Han er den eneste som viser veien som fører til Gud. Han gjør det gjennom sitt ord. Vil du frelses, så er det ingen annen frelser gitt enn Jesus Kristus og ham kosfestet.
Domprost Magelsen – 1925
(dette er skrevet av daværende kirkeminister Magelsen)
søndag, mai 10, 2009
Heller en liten stund med Jesus..
Jeg elsker forkynnere som elsker Jesus. Det er jo Jesus som er vårt liv, så når jeg hører om Ham som er mitt liv og personlige frelser – da skjer det noe i mitt indre menneske – det brenner. Min tanker begynner å vandre når jeg lytter til forkynnere som vel er bra talere, men ikke har funnet sin hvile i Ham. Det samme skrev Frank Mangs i en av sine bøker, han brydde seg ikke om å høre på mennesker som ikke bar på Jesu kjærlighet i sitt indre. Da lot han tankene gladelig vandre.. De (forkynnere) som ikke har en brennende kjærlighet til Jesus kjennetegnes ofte (ikke alltid)ved alle punktene. Det er egentlig kjedelig å høre en reisebeskrivelse fra en som selv ikke har vært der. Ofte kan man si eller hører etter et møte:
”Å, for en lovsang!” eller ”for et herlig møte!” eller ”dette var sterkt!” Men hvor ofte hører eller sier vi: ”Å,hvilken Jesus vi har!” Eller for å si det sånn, har Jesusbarnet blitt borte i sengehalmen? Om jeg taler med mennesker eller englers tunge, men ikke har kjærlighet, da er jeg som en lydende malm (jernstykke) eller en klingende bjelle. Slik var ikke T.L.Osborn når jeg hørte ham på Livets Ord for mange år siden. Han fikk noen minutter i begynnelsen på et møte under en sommerkonferanse. Alle ventet vel at han skulle si noe om sine korstog eller mirakler han hadde opplevd. Men nei – han bare sa noen enkle ord om sin kjærlighet til Jesus.
Det er vel det sterkeste inntrykk jeg har fått fra samtlige konferanser jeg har vært på.
Heller en liten stund med Jesus…. enn hundre punkter!
”Å, for en lovsang!” eller ”for et herlig møte!” eller ”dette var sterkt!” Men hvor ofte hører eller sier vi: ”Å,hvilken Jesus vi har!” Eller for å si det sånn, har Jesusbarnet blitt borte i sengehalmen? Om jeg taler med mennesker eller englers tunge, men ikke har kjærlighet, da er jeg som en lydende malm (jernstykke) eller en klingende bjelle. Slik var ikke T.L.Osborn når jeg hørte ham på Livets Ord for mange år siden. Han fikk noen minutter i begynnelsen på et møte under en sommerkonferanse. Alle ventet vel at han skulle si noe om sine korstog eller mirakler han hadde opplevd. Men nei – han bare sa noen enkle ord om sin kjærlighet til Jesus.
Det er vel det sterkeste inntrykk jeg har fått fra samtlige konferanser jeg har vært på.
Heller en liten stund med Jesus…. enn hundre punkter!
mandag, mai 04, 2009
søndag, mai 03, 2009
Fiskeørn
Fiskeørnen er 55-60 cm lang, og veier 1100-2200 gram. Vingespennet er på 145-170 cm. Vingene har mørke flekker under vingeknoklene. Den flyr med tydelig knekk på vingene. Gjennom de gule øynene går en svart stripe. Dette kan lese om denne fuglen. Fikk muligheten til å ta noen bilder av en fiskeørn i dag. Og det er flott å se denne majestetiske fuglen der den elegant beveger seg gjennom luftrommet. Og man behøver ikke reise lenger enn til en plass i Torsnes...
Abonner på:
Innlegg (Atom)