Gud i kirkeasyl

Morsomt?

For mange år siden leste jeg en liten historie i Det Beste. Det var fra en fabrikk hvor de hadde en gjennomgang av de enkeltes oppgaver. Kontrolløren kom til en mann som var opptatt med noe i et hjørne. Hva er så din oppgave, spurte han. Jo, jeg passer på denne temperaturmåleren og når temperaturen er riktig åpner jeg kranen og slipper vannet gjennom dette røret. Hvor ender så dette røret? Aner ikke, men jeg har gjort dette i mange år.
Kontrolløren fulgte røret med øynene og så at det gikk gjennom taket. Han gikk da opp på taket og fant røret igjen. Det var kappet tvers over og ut i fri luft strømmet en varm vannstråle. Ja, omtrent slik husker jeg denne anektoden.

Ble minnet om denne historien da jeg leste omtalen av en ny bok, ”Gud i kirkeasyl”.

Hva driver vi med og hvorfor. Eller som bibelen sier; ”Hvorfor veier dere pengene ut for det som ikke kan mette?”
Nå som 100 års jubileet for pinsen er over har vi mye å tenke på. Er pinsen glemt?

Ord for dagen

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting dere begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;
Og Guds fred som overgår all forstand skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Filipperne 4;6-7

Troens dårskap

En filosof skal ha sagt noe sånt som – jeg vil ikke tro på en Gud jeg kan forstå. I alle fall kaller Søren Kierkegaard dette for troens paradoks. Bibelen sier at ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord. Det er ikke for mye Darwinisme som er problemet for Guds menighet, men for lite tro på Guds ord. Det er lurt å ha kunnskap om verdens biologiske mangfold og vi skal møte kunnskap med kunnskap. Men det sterkeste våpen i vår tid er evangeliets dårskap. Hvorfor debatteres darwinismen fremdeles, nesten 150 år etter utgivelsen av "Om Artenes Opprinnelse? Jo, fordi darwinismen også er en tro som må forsvares (av darwinistene). Og deres ”bibelvers” er den påståtte gradvise tilpasning til omgivelsene. Men til og med disse ”bevisene” om tidligere utdødde arter må tolkes. Darwin visste f.eks. ikke noe om DNA molekylet. Her er altså tro mot tro. Da står vi tilbake i samme situasjon som Moses da han møtte de egyptiske trollmennene. De gjorde de samme trolldomskunster som Moses inntil Mose stav, som var blitt til en slange, slukte slangene til de Egyptiske trollmennene. Slik vil også Gud i disse dager latterliggjøre darwinismen gjennom sin menighet.
Alle kan tro hva de vil om hva som helst, men i motsetning til all form for vitenskap, ismer og tro, så er det bare kristendommen som har Den Hellige Ånd. Den som ved tro på Gud kommer til ham gjennom sønnen, Jesus Kristus får Den Hellige Ånd som pant. Derved går også troen opp i en høyere form som er full visshet. Og dette er ikke en forsterket tro, men en åpenbaring av det man trodde på!

Derfor vil heller ikke jeg tro på noe jeg kan forstå, men jeg forstår fordi jeg tror!

ALENE

Jesus var ofte alene, han var på ensomme steder og ba. En dag var han ikke så populær langer, ”vil også dere gå bort?” sa han. De blev hos Jesus da, men en tid senere flyktet de mellom trærne. Jesus var alene igjen sammen med mobben. På korset ropte han – min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg! Han fór alene ned i dødsriket.

Ingen har noensinne vært så alene som Jesus. Derfor bør ingen bror eller søster være ensom i dag. Men tross dette er det mange ensomme i blant oss. Men vi ser dem ikke – eller? Skal vi be for de ensomme da? Nei! Det er vi som lever i et ”vennenettverk” som behøver forbønn. Og vi behøver øyensalve så vi ser – de ensomme. Det tales ofte om Åndens kraft til tegn, under, mirakler, tungtale og profeti. Hører sjelden om Åndens kraft til å løfte en stakkar opp på eslet. Slikt synes jo ikke.
Men om man virkelig er fylt av Ånden – da vil det jo også være synlig frukt. Og Åndens frukt er kjærlighet. Kjærlighet som ser. Å elske sin neste som seg selv er en befaling.
Simon Høidahl synger i en av sine sanger; ”å lose sansene forbi…?”

Ensom II

Bli musikalsk! Kan man virkelig ta seg sammen for å bli det? Umulig! Men bli mer sosial og utadvendt da? Like umulig det. Den sjenerte ungen i klassen får bare mer problemer om han også blir beordret til å være midtpunktet. Vi har ensomme mennesker midt i blant oss i våre herlige forsamlinger. De ønsker kontakt, men klarer ikke å overvinne sin blyghet. De forsvinner før møtet er slutt for å rekke ett eller annet. Men innerst inne ønsker de å bli. I dansemiljøer eller på klassefester blir noen kalt veggpryd. Det er jenta som ingen bød opp til dans. Det finns vel en eller annen ”veggpryd” i våre menigheter.
De mer utadvendte sier; ”de får involvere seg eller så får de ha det så godt”! Men bibelen sier – Vi som er sterke er skyldige å bære de svakes skrøpeligheter.

Hvorfor er menigheter så forskjellige? Jo. Der Guds kjærlighet er utøst blir man som Jesus – blir en tjener for andre. Der Guds kjærlighet ikke er utøst da… tja!!!
Minnes noe jeg leste i en av Frank Mangs bøker. Han stod ved prekestolen i en av sine vekkelsesmøter mens folk søkte Gud og tenkte men han så på forsamligen – Jeg synes synd på disse menneskene som skal leve i dette ishus av en menighet!

Håper denne istiden er over. Vi lever i mulighetenes tid. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd.

Jeg har noe å innta her – bli et (kristent) menneske som gjør det godt for andre å leve.

Ensomhet

Ensomhet med et halleluja!

Det er skrevet om ensomhet i Magazinet i dag. Ensomhet i Kristi legeme, hva er det?
Man går inn i kirken og setter seg. Gudstjenesten begynner. Lovsangen er sterk og herlig og møtelederen finner de rette og velvalgte ordene
. Stemningen er god. Prekenen er inspirerende og oppløftende. Gud er god – han er Din far! Så er det amen. Du ser deg rundt. Alle pater med noen. Men hvem skal prate med meg? Ingen ser meg. Jeg setter meg ved et bord i cafeteria´n.
Bra møte i kveld? Ja, det var herlig! Bra med folk ikveld.
Så er det ikke mer å si.
Det skal bli deilig å komme til himmelen, for der er Jesus.

Russisk Tupolev-fly med krysserrakett identifisert nær Bodø

- Ingen kan vite hva slags stridshoder som er inne i disse krysserrakettene.
Ja, dette skriver Aftenposten i dag og artikkelen går inn i rekken av en hel serie lignende artikler den siste tiden. Samtidig legger vi ned flybase etter flybase. Nå er ikke jeg tilhenger av krig, hvem er vel det? Men jeg ser også at et godt forsvar kan hindre krig. Og det er vel billigere med et godt forsvar i fredstid enn å bli lut fattig i en krigstid!
Litt historikk:

1949: Tyskland delt i 2. Sovjet støttet opprørerne,som vanligvis var kommunister. USA støttet regjeringen, f.eks. Vietnam. Etterhvert ble det økende forskjeller mellom de kapitalistiske og kommunistiske landene. Sovjet klarte ikke svare på USAs opprustnjng under Reagen.

1985: Mikhail Gorbatsjov ble leder i Sovjet. Glasnost (åpenhet) og perestroika (reformere/endre) var hans politikk. Han ga slipp på imperiet i Øst-Europa.

1987: Tok intiativet og inngikk nedrustningsavtalen med Reagen.

1989: George Bush og M.Gorbatsjov erklærer den kalde krigen for over. Sovjetunionen gikk i oppløsning og USA "vant" den kalde krigen.

Ja slik er historikken kort fortalt.

Deretter kom det kloke og velmenende ord fra vår politikere på den sosialistiske siden. Nå er den russiske bjørnen temmet! Men akk ja, den var ikke temmet, den var bare utsultet og så ”snill” ut. Nå har bjørnen fått mat. Den selger oljen sin til Europa og har blitt sterke igjen. Så nå må Europa og Norge både kjøpe olje fra ”bjørnen” og bevæpne seg så ikke de blir spist av den samme bjørnen. Politikk er vanskelig!

Legg hodet på blokka for barna!!

Jeg er stolt av å være med i et alkoholrestriktivt parti, nemlig KRF. Vi blir beskyldt for å være ”mørkemenn”, men hjelper mange, og spesielt barna til et bedre liv. Det er fint med edru foreldre! http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2037321.ece

Jeg vil hevde at en stadig liberalisering av skjenkepolitikken bidrar til et Norge der grisefylla blir det normale. Vi trenger modige politikere som våger å legge hodet på blokken for en god sak.

Ja, det var en saftig uttalelse av barneombudet.. Representanter med et slikt mot som han beskriver i artikkelen har KRF i Fredrikstad. Så min oppfordring er – stå på og vær frimodige! Om vi i denne valgperioden kun klarer å holde skjenketidene nede i Fredrikstad så er det vel verdt et samarbeide med FRP!

Er det sååååå enkelt?

Slipp ham inn.
Denne oppfordringen kan leses i
Kjell Aukrusts erindringer fra forfatterens fødsel i Alvdal i 1920 til lykkelige dager i Italia femti år senere. ... (men i denne forbindelsen mener jeg Den Hellig Ånd, slipp Ham inn eller rett og slett til)
Og for å gjengi et annet kjent sitat: Som Kåre Willoch (H) visstnok aldri sa, men stadig ble sitert på: Nu går alt så meget bedre. (som mine skarpe blogglesere alt har fattet, det går så meget bedre når man slipper Den Hellige Ånd til)
Stort enklere kan det ikke sies.
”Menigheten hadde nå fred over hele Judea, Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp”. Apostlenes Gjerninger 9;31.

Så enkelt er det og stort enklere kan det ikke sies.

La ikke drømmen i deg dø!

Gud gir og satan tar. Fra "Djevelen dypper pennen".

Djevelens mål og Guds mål med mennesket, slik demonen Tommeskrue beskriver det i sitt brev til Malurt. Egentlig en bra beskrivelse. Skulle nesten tro at C.S.Lewis virkelig har kommet over denne ”korrespondansen”. Men dette er ikke teologi, bare tanker til ettertanke. For forförelsene har jo et mål, å forderve oss slik at vi bommer på målet. Og husk Fienden som beskrives i brevet her er vår Far i himmelen og Vår Far i Avgrunnen er satan. (fra kap. VIII)

Min kjäre Malurt!
For oss er et menneske först og fremst föde. Vårt mål er å suge dets vilje opp i vår, å öke livsrommet for vår personlighet på menneskets bekostning. Men den lydighet som Fienden krever av menneskene, er noe helt annet. Vi må se det faktum i öynene at alt snakket om Hans kjärlighet til menneskene og om at tjeneste for Ham betyr fullkommen frihet, ikke er propagande bare (slik som vi gjerne vil tro), men er en forferdelig sannhet. Han önsker oppriktig ä fylle universet med en mengde motbydelige små kopier av seg selv – vesener hvis liv i liten målestokk kommer til å väre som Hans eget i kvalitet, ikke bare fordi han har absorbert dem, men fordi deres vilje frivillig retter seg etter Hans.

Vi önsker vesener som vi tilsutt kan fortäre; Han önsker tjenere som tilslutt kan bli hans barn. Vi önsker å suge i oss, Han önsker å öse ut. Vi er tomme og vil gjerne fylles; Han er full og flyter over. Målet for kampen vår er en verden hvor Vår Far i Avgrunnen har oppslukt alle andre vesener. Fienden önsker en verden full av vesener som er forenet i Ham, men likevel er selvstendige individer.

Din hengivne onkel
Tommeskrue

Harald 30 år idag...

Hele familien gratulerer Harald med 30 årsdagen.
Tenk, nå er yngstemann blitt sååååå gammel.

DASSDÖR(D)EN

Dassdöra ja
Litt vulgär begynnelse, men da leser du vel dette. For det förste jeg möter når jeg besöker en venn er en åpen dör, alltså en dassdör. Hvor? Jo, på et sykehjem et sted i Norge. Når jeg besöker denne slektningen tar jeg heisen til x. etasje, går nedover en lang gusjefarget korridor som er smykket med diverse traller fulle av bleier og andre livsnödvendigheter.
NESTE DÖR
Så går jeg gjennom en dör til, og rett til venstre innfor dören er dagligsstuen, om det kan kalles det. Sparsomt möblert med en TV nederst. Der sitter de gamle og må höre og se TV enten de vil eller ikke. Det er også en veranda rett utenfor denne ”dagligstuen”. Der er ”rökerommet” for ansatte og pasienter. Om det blåser litt fra vest kommer en liflig rökduft inn i dagligstua hver gang skyvedöra åpnes. Om man ikke blir passiv röker kan man iallefall glede seg over litt naturlig duft fra tobakksplanten. Rett til höyre for inngangsdöra er en dassdör. Det er like inntil kjökkenet. Så når en leieboer har gjort sitt slippes duften ut til de som sitter og spiser, for dassadöra ligger like inntil spisebordet. Men det gjör jo ingenting, for de som sitter og spiser er jo så slöve alikevel. Men det er ikke den dassdöra jeg skriver om, nei det er en annen. Litt lenger nede i gangen. (må berömme de ansatte som jobber der og holder ut!)
Så når jeg går videre nedover gangen passerer jeg pånytt traller med diverse nödvendigheter. Alle rom er fulle og hvor skal alt lagres?
NESTE DÖR
Når jeg så har passert disse trallene finner jeg min venn innefor en dör til venstre. Jeg åpner dören - og se, rett til höyre er den – dassen. Utstyrt med alle nödvendigheter og diversiteter som er nödvendig for et sykehjem. Det er det förste jeg ser. Er det noe klage på, sier du, vär glad for at det finnes dasser. Ja da, men vi er ikke i Ukraina nå. Vi er i Norge, verdens rikeste land. Og de som har bygget opp rikdommen får tildelt slike plasser, her skal det väre praktisk. När nöden er störst….

Jeg skriver dette fordi jeg nylig leste en artikke i bladet til de svenske Kristdemokratene.
Overskriften er slik:
PÅ ÄLDREHEMMET LOTTE TROR PERSONALEN PÅ ETT LIV FÖRE DÖDEN.
Videre står fölgende setning i artikkelen: - När man er gammel har man rätt at bli behandlad med repekt. Att bli gammal är ingen sjukdom. Här får våra gäster behålla sina ägondeler även när de är i slutet av sina liv!
Er det ett liv före döden på våre sykehjem i Fredrikstad? De ansatte i helsesektoren gjör hva de kan for å dekke alle behov og å skaffe plasser til de som behöver det. De gjör en kjempeinnsats. Men nå må våre politikere våkne og huske at det er ikke bare barnehageplasser vi behöver. Det er faktisk mange som behöver et verdig liv för döden

KRF i Fredrikstad har nytt sykehjem som en av sine höyprioriterte saker. Vi behöver det snart!
Og ikke bare det – det er sikkert mange eksisterende sykehjem som må bygges om og moderniseres. De eldre er verdt mye mer enn en dassdör (d)!

LÖFTENE KAN IKKE SVIKTE

De som har fortsatt etter at det var umulig, det er deres tro vi skal etterfölge.
F.eks. Moses, Sadrak, Mesak, Abed-Nego, David og Bartimeus. Vi får ikke tro ved å dvele ved vår egen utro. Nei, vi får tro ved så se på troens opphavsmann og fullender, Jesus, og de som etterfugte ham i tro. For uten tro er det umulig å behage Gud, for de som trer fram for Gud MÅ tro at han er til, og at han lönner dem som söker ham.

Hvem sitter i det lille fine buret?

Vi søker det som er der oppe!
Selvfølgelig gjør vi det. Målet er å vinne det evige liv. Derfor løper vi på løpebanen.
Satan har ikke sans for det som hører Guds rike til og når hans tanker får innfiltrert seg i våre tanker, da er han i ferd med å seire. Her forstsetter jeg med å ”avsløre” noen tanker fra Tommeskrues brever til demonnevøen Malurt:

Min kjære Malurt!
Har du endelig greid å gjøre denne verdens ting til målet og troen til et middel, har du nesten fått kloen i mannen, og det spiller svært liten rolle hva slags jordiske mål han strever mot. Dersom møter, flyveskrift, taktikk, bevegelser, saker og kampanjer er viktigere for ham enn saker og sakramenter og kjærlighet til nesten, da er han vår – og jo mer ”religiøs” (i denne forstand)han er, desto sikrere har vi ham. Jeg kunne vise deg et fint lite bur her nede med prektige eksemplarer av arten.

Din hengivne onkel
Tommeskrue

Ja, følg med på denne avslørende serien om demonenes listige renkespill. Har du eller jeg noen gang sittet i dette ”lille fine buret”?

God Bless China

I 1980 ble de olympiske leker avholdt i Moskva. Da var det en KGB stat. Mange kristne vitner brukte denne muligheten til å entre sovjetsamveldet.
Neste år, 0808, arrangeres Olympiaden i Kina, verdens mest folkerike nasjon.
Da har evangeliet sin store mulighet, og kristne over hele verden forbereder seg.
Dette må vel være en av moderne tids største forbønnsprosjekter!?

God bless China!

Drap i India - abort i Norge

Når endene møtes..

Eller når feministene møtes. (eller å møte seg selv i døra!) Jeg oppfatter det slik at ”retten” til selvbestemt abort har sitt utspring i feminismen. Kvinnen skal selv bestemme over sin egen kropp og fosteret blir da betegnet som en del av kvinnekroppen. Eller, først blir jeg ”konge” og så får jeg land. Jeg må jo ha noe å regjere over. Med all respekt for likestilling, så har jo kvinnen blir ”overlikestilt” når saken gjelder selvbestemt fosterdrap. Man er så likestilt at man står alene på toppen. Hvem er fosteret likestilt med? Ja, dette er gamle fraser, men har du giddet å lese så langt, så verst for deg.
Når kvinnen (jentefosteret) diskrimineres i mors liv da er det drap, men når en kvinne velger selvbestemt abort av andre grunner…

Grunnen til at jeg skriver dette er en artikkel av Anne Samuelsen som jeg leste i Aftenposten 26. september. Jeg gjengir innledningen her:
Selvbestemt abort. Det skrives om drap på jentefostre og jentebarn i India. Bruken av ultralyd gjør dette mulig. Omkring 7000 (syv tusen) jentefostre aborteres hver dag i India. Ifølge Vårt Land synes kvinnepolitisk leder i SV, Tina Åsgård, at dette er forferdelig. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, men finner det ”heilt uakseptabelt når denne retten fører til at jenter blir drepne fordi dei er jenter”. Hun sier at dette er noe man må ta opp i bistandsarbeidet.
Så langt Anne Samuelsen.
Altså her møtes endene, eller femnistene. Her sier altså en abortforkjemper at selvbestemt abort er DRAP, men det er ene og alene fordi det er ufødte medsøstre det gjelder.
Det er jo skremmende når man reagerer, ikke på at aborter utføres, men på hvem som blir avlivet.
Samuelsen skriver videre:
Har vi i Norge rett til i det hele tatt å uttale oss om abort i India når vi uten å blunke godtar historiens største systematiske avlivninger av individer basert på helse og økonomisk posisjon?

Djevelen dypper pennen III

Her er fortsettelsen av djevelens korrespondanse og vi er nå i kapittel VII.. Satans store fiende er Gud, og demonene kaller ham Fienden. Her i utdraget nedenfor ser vi demonenes manipulative kraft. Det er bra med en avsløring av deres hensikter. Det er bemerkelsesverdig at boken jeg siterer fra er skrevet i 1942.

Kjære Malurt

Jeg setter store forhåpninger til at vi i sin tid skal lære å gjøre deres vitenskaper til en slags følelsesbetonte myter, slik at det som i virkeligheten er tro på oss (selv om det går under andre navn), sniker seg inn samtidig som menneskesinnet lukker seg mot troen på Fienden. Dyrking av ”livskraften” og av det seksuelle sammen med litt psykoanalyse kan vise seg å være nyttig i denne sammenhengen. Når vi engang greier å skape vårt mesterverk – materialismen som tror på magiske krefter, mannen som ikke bruker, men i sannhet dyrker noe som han med et svevende uttrykk kaller ”kreftene” mens han benekter at ”ånder” eksisterer – når vi har greide det, kan vi ane slutten på kampen.

Din hengivne onkel
Tommeskrue

KLONDYKE

Hva kan jeg gjøre.
Ønske, lengte, sukke, meditere, resignere…
Eller tro, be, oppmuntre, se oppover, tale tro, aldri gi opp!
Jeg velger det siste. Jeg vet det er mulig. Det blir min tur engang, ikke til å bli berømt, men se Guds elv flyte igjen. Gjennom bygder og byer og mennesker.
Våre menigheter er et speilbilde av forkynnelsen de hører, men det er ingen unnskyldning for
min sløvhet. Jeg tok engang et kurs i musikkteori, har glemt det meste, men en ting husker jeg – ”Det finnes ikke dårlige kor, bare dårlige dirigenter.” Jeg legger ikke skylden på dirigentene heller, de gjør hva de kan. Eller som det stod på plakaten på en bar i Texas: ”Skyt ikke på pianisten, han gjør så godt han kan;” Det jeg mener er at vi ikke skal kritisere våre forkynnere eller pastorer, de gjør så godt de kan de også. Men en eller annen gang etter 1907 glapp det. Og når 100 års feiringen for pinsen er vel overstått står jeg spørgende tilbake. Men jeg vet ikke hva jeg skal spørre om. Det er med vekkelse som med bråtebrann, når siste ildtungen er slukket så er det fordi det ikke er mer brennbart materiale igjen. Bare lukten er tilbake, men flammene er fremdeles på netthinnen.
Jo, jeg vet det! Under Klondyketiden, når gullfeberen raste, da fikk de heldige som hadde funnet gull dette spørsmålet – hvor har du vært? Jeg er ikke interresert i andres gull, jeg vil vite hvor de fant det. Bra med fortidens pinse, men jeg vil ha det her og nå! Hva gjorde du, William J. Seymour - jeg vil gjøre som deg.
Nå vet jeg ikke hvem jeg skal spørre engang!
Jo, jeg vet det - min Far i himmelen!
Og jeg vet hva jeg skal spørre om, jeg skal spørre etter de gamle stier - og jeg er en ivrig spørrer.
Er du det?

DJEVELEN DYPPER PENNEN II

Her er et nytt lite avsnitt fra S.C.Levis bok om demoniske korrespondanse med refleksjoner om Gud og kristenfolket. Det demonene omtaler som Fienden er Gud. Her kommer litt om hvordan holde mennesket nede i bekymring og frykt. Det er Tommeskrue som skriver til Malurt. (fra Kap. VI)

Min kjære Malurt!

- Det finnes ikke noe bedre barrikade mot Fienden i et menneskesinn enn uvisshet og engstelse. Han vil at menneskene skal være opptatt med handligene sine; vår oppgave er å få dem til å tenke på det som kanskje kommer til å hende dem.
De gode egenskapene er bare skjebnesvangre for oss i den grad de når inn til viljen og festner seg i vaner

Din hengivne onkel
Tommeskrue

Vel, noe å tenke på? Bibelen gir oss den sterke oppmuntring at den som søker Gud må tro at han ER til og at han LØNNER dem som søker Ham. Videre sier bibelen at vi skal kaste all bekymring på Ham. Ha en velsignet, bekymringsfri og belønnet dag!

Gjennom dørsprekken

Bibeltro eller sekterist?
Hva er forskjellen. Kan man ha fellesmøter med en kirke som velsigner homofilt samliv?
Har Islam og kristendommen samme Gud? Skal vi forsvare evangeliets grunnsannheter?
De som åpner for homofilt samliv på kristen grunn har sikkert heller ikke motforestillinger
mot en KRISTSLAMSK religion. Vi har samme Gud og Jesus er degradert til en profet. Han var jo snill og god!
Leste slike tanker i Magazinet i dag. Åke Bonnier, domprost i domkirkeforsalingen i Stockholm har uttalt noe slikt som at vi har samme Gud som Islam. Nå tror jeg ikke at kristenfolket hopper direkte på dette, heldigvis! Kirkefolket og bispekollegiet her på berget hoppet heller ikke direkte på dette med å tillate homofilt samliv. Likevel krøp dette gjennom dørsprekkene i kirkedøren. ”Gjør døren høy gjør porten vid…..¨”og man kan dikte videre –
for homseprester er det tid!
Så banker en imam på våre kirkedører, slipp ham inn i toleransens og kjærlighetens navn – han fryser.
Og med stor fare for å bli stemplet som intolerant, fundamentalistisk sekterist (og jeg er vel det), vi jeg sitere følgende skriftsted: ”På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede i verden."

Men vår Gud er kjærlighet. "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder!"