Predikanten, den minst betydningsfulle?
DEN SKJULTE MOTOREN BAK VEKKELSE
Charles Finney skriver.
Jeg ønsker å dvele litt ved fader Nash og hans bønneliste, fordi Gud gjennom denne mannen viste meg en av de dypeste overbevisningene i hele min tjeneste: at bak enhver sann vekkelse finnes det en skjult motor – en hemmelig, lidenskapelig og utholdende bønn. Og predikanten på talerstolen er svært ofte den minst betydningsfulle arbeideren i hele dette arbeidet.
Folkemengdene så meg stå opp og forkynne. Men de så ikke mannen som var stengt inne i et mørkt rom, eller som knelte alene ute i en lund og kjempet med Gud for deres sjeler time etter time.
Likevel var det nettopp denne skjulte kampen som brøt opp jorden som min forkynnelse falt på.
Jeg har kommet til å tro at kirken i stor grad overvurderer predikanten og i stor grad undervurderer forbederen. Vi stimler sammen for å høre den veltalende mannen, og vi glemmer den skjelvende gamle helgenen på knærne i rommet bak, hvis bønner er kongerikets virkelige artilleri.
Herren Jesus Kristus selv, den mektigste predikanten som noen gang har levd, tilbrakte hele netter i bønn før sine store gjerninger, og han lever fortsatt for å gå i forbønn for oss.
Hvis Mesteren vannet sin tjeneste med bønn, hvor mye mer trenger ikke vi det!
Hebreerne 7:25 (KJV):
«Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, ettersom han alltid lever for å gå i forbønn for dem.»
Min kommentar.
Fader Nash som nevnes ovenfor var en lidenskapelig forbedre og hadde designet sitt liv til denne tjeneste. Han ba i kjellerrom, ute, i skogholt og der han fant plass. Omhandler ba inderlig oh inntrengende med nød for menneskers frelse. Var det «umulige» tilfeller så snudde hans bønner situasjonen til seier.
For bønn er noe mer enn å servere ord med foldede hender…
Og det monner ikke mye med èn times bønn èn gang i uken og kanskje 15 minutter av denne tiden spises opp av snakk.
En idrettsmann som trener en gang i uken vil neppe høste noen medalje…
