FÅ DEM FRAM!

Hvor er de akkurat nå?

Ja, de er allerede i blant oss, men vi må be dem fram. Hvem da? Jo, de som snudde opp ned på sin samtid og vant tusener for himmelen. Slike som Jonathan Edwards, Maria Woodworth Etter, D.L. Moody, Charles Finney, Spurgeon, T.B.Barrat og Hans Nielsen Hauge og mange mange andre.. Be derfor høsten Herre å drive arbeidere ut til sin høst (Mat. 9;38). Gud gjør det ikke før vi ber. Charles Wesley sa engang noe slik; ” Det synes for meg som om Gud ikke gjør noen ting på jorden før noen ber ham om det!”

Det å drive ut er ikke høflig anmodning.

Og her finner vi en merkelig tosidighet, Jesus befaler oss å drive ut demoner (Mark. 16;17), og den samme Jesus ber oss om å be til Gud så han kan DRIVE ut høstarbeidere. Demonene slipper ikke taker for VI driver dem ut og ingen høstarbeidere kommer ut på åkerfeltene før Gud driver dem ut. Det interessante her er at samme ordet (ekbalusin > drive ut eller utkaste) er brukt begge steder.
Ikke mye frivillighet for noen av partene! Og det som får hele innhøstningsprosjektet i gang er målrettet bønn.

Målrettet bønn fører fram, ikke gode ønsker!

HAN BEGEISTRER MEG!

Gjennomsnittelig?

Er de fleste bedre enn gjennomsnittet? Man kan jo saktens spørre! De fleste bilfører tror dette ifølge en politimann fra sørlandet som kommenterte problemene vedr. snøfallet der de siste dagene. Jeg er så god til å kjører at JEG kjører meg ikke fast, hadde de fleste bilførerne ment som stod fast.
På den andre siden er det vel heller ikke bra å være som Flåklypafiguren Ludvig. ”Det blåser nordavind fra alle kanter; det er ”fali” det!”

Av natur er jeg ikke
spesielt modig, heller ikke særlig engstelig, men sånn ganske gjennomsnittelig. Den holdningen har også gjennomsyret mitt kristenliv. Men jeg har alltid vært trygg i Gud. Det var jeg fra dag én når jeg ble frelst. Jesus ble faktisk ”trykket” inn i mitt hjerte og jeg fikk varig mén av det. Som alle andre har jeg selvfølgelig hatt mine kamper og påkjenninger, men jeg har aldri tvilt på min frelse.

Loviskhet har vært langt borte fra meg, jeg ble jo frelst av nåde!
Jeg har heller aldri slitt med dette ”å lese mer eller å be mer”. Før hørte jeg ofte i såkalte vitnesbyrd – å venner, vi må være mer brennende, vi må be mer og lese mer. Når jeg lyttet til slike ytringer tenkte jeg i mitt stille sinn; ”så gjør det da vel!”

Jeg er dypt tilfredsstilt som kristen, men har samtidig en dyp Gudslengsel. Og dette lyder muligens paradoksalt, men jeg tenker på sangen; ”Jag vill ha mycket, mycket mer, utav den ström som himlen ger…!”
Slik jeg er og har det kan vel best formuleres i et vers vi ofte sang på Borg Kristne Senter;
”Jeg er lykkelig med Jesus, Han begeistrer meg….!”
Det jeg gleder meg til er å bli oppslukt av himmelen.

O, skjønne hvilested ved Jesu hjerte. Når jeg har Deg har jeg ikke lyst til noe annet på jorden!

Det gjennomsnittelige kristenliv består i å være dypt tilfredsstilt i Jesus!

Trend å være kristen i China!

"Clickeservice"
Gå inn på denne lenken fra Lars Høidahls blogg!

http://larsutlending.blogspot.com/

Montro?

Min lille tro og vel så det…

Det har blitt hevdet fra hold som er kritiske til bønn for syke at vi ”legger stener til byrden” på mennesker når de ikke blir friske ved forbønnen. (for det er det jo noe som ”alle” vet) Og jeg er enig i at det må være ganske tøft når ”bønnesvaret” uteblir. Og ekstra vanskelig blir det jo når de i tillegg blir beskyldt for å ha for liten tro! Men jeg har faktisk kommet på den tanken at det muligens er det siste som er tilfelle. Selv har jeg gjort opp denne tanken med meg selv at dersom jeg kom i en sykdomssituasjon, og at jeg tross gjentatte forbønner ikke blir helbredet, så er det på grunn av min manglende tro. (vantro er noe annet – da vil jeg vel ikke tro!) Og dersom jeg ikke blir helbredet i første omgang og får denne tunge meldingen i tillegg, ”Johan, du tror ikke!” da ville jeg egentlig bli glad, for da vet jeg hvor ”hunden ligger begravet”. For om jeg IKKE har tro, så er dette faktisk noe som kan rettes på. Når vanskeligheter oppstår, så kommer ofte spørsmålene; ”hva er egentlig problemet og hvor går veien ut?” I dette mitt tenkte tilfelle er problemet, jeg har ingen TRO, og veien ut er å TRO! Enkelt? Hva er så løsningen, jo bibelen sier at ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører , kommer ved Kristi ord!”
Veien er altså å få troen INN som så igjen skal føre meg UT.

Skal forsøke å gjengi noe jeg hørte om Kenneth Copeland. Ved et tilfelle ble han angrepet av en sykdom, og han gjorde som han pleide (stod på og bad). Men denne gangen ble han ikke frisk. Da sa Gud til ham; ”Nå må du selv gjøre det du ber andre om å gjøre, forkynn ordet for seg selv!” Han adlød Gud, troen kom og sykdommen forsvant.

T.L. Osborn la hele vekten i sin tjeneste på ordets forkynnelse og troen som kom av dette, og jeg avslutter dette innlegget med noen linjer fra hans bok ”HEALING THE SICK”.
Faith comes by hearing the word of God (Rom.10;17) Faith is never derived through sympathy. Faith never comes through discussing with people their pains and aches, weakness and sickness. Faith is born when we hear the word of truth. Then one my ask, “Why do not more get healed?”
The answer: Because of the lack of TEACHING and PREACHING the bible truth of healing.
Once people are fully convinced that God wants to heal them and that is not God´s will for them to be sick, they almost always receive healing when prayed for, if not before. Knowing God´s will concerning sickness provides the ground on which perfect faith can act.

(boken anbefales)

(om du er mer interessert i temaet så “click” på denne lenken
http://rc-glorydays.blogspot.com/

Finn din plass

Om du lurer på hvor i det åndelige landskapet du befinner deg så er det lurt å klikke på denne lenken. http://anderslundblad.blogspot.com/
Der finner du trosundervisning del 1 - 4.
Å, hvor jeg skulle ha visst dette før!!!
Eller som Kumbel sier i en av sine gruk:

Den som kun tar spøk for spøk,

og alvor kun alvorlig,

han og hun har faktisk fattet

begge deler dårlig.

Gulrøtter

Kopi eller original?

Jeg husker for mange år siden (jeg er bondegutt) at det ble betalt ekstra mye for gulrøttene. Neste år dyrket alle gulrøtter. Bare hestene gledet seg…

Alle vil ha suksess, også kristne. Våre pastorer er ikke unntatt her. Menighetsvekst er en fin medalje for pastorer, og pastorer dyrker også gulrøtter. Det vokser kraftig med cellegruppegulrøtter i Korea. Vi kikker på David Yongi Choo. Fine gulrøtter der. Så begynner vi med koreanske gulrøtter, nå blir det menighetsvekst! Dette var enkelt. Men akk, de koranske gulrøttene trives visst ikke her. Hmmm, merkelig!
Gud er jo den samme! Vel, vi prøver noe annet. Det vokser kraftig i Bogota i Colombia. G 12 gulrøtter, det er greier det, rene matematikken. Vi finner en sjefsgulrot som skal formere seg slik at det blir tre G 12 gulrøtter i tillegg. OG så skal disse tre igjen lage tre hver seg. Nå blir det fart på sakene. 12 x 12 er 144, alle kan vel regne. Og 144 x 144…..! Men vi er jo fremdeles bar syv?
Men hva er moralen her? Heb. 13;7 sier ”følg etter dem i deres TRO”. Så var det altså ikke cellegruppene til Yongi Choo eller G12 gruppene til Cesar Castellano i Bogota som gav veksten, men troen i deres hjerter. Kanskje vi burde studere hva de tror på mer enn hva de praktiserer. Bibelen sier ikke ”deg skje som du kopierer”, men den sier ”deg skje som du tror”. Og så er vi tilbake til startpunktet igjen. Det var de som trodde som kom inn i løfteslandet!

Loven, min venn!

Leser en meget interessant bok om GT. Når det gjelder loven så er er det jo noe å tenke på
at Isael fikk loven etter at de var frelst.
GT er jo full av forbilder på frelsen og Jesus. Og det største er vel påskelammet og utgangen av Egypt.
Først lammet og blodet (Jesus på korset)
Dernest vandringen gjennom Det Røde Hav (dåpen)
Først etter dåpen kom ordet (loven) som skulle regulere det nye livet utenfor Egypt (synden)

(jeg er frelst av nåde og har aldri forøkt å imponere Gud ved å holde loven!)

The historical prologue (Ex.20:2) identifies the author of the law as the one who already saved them by grace. Thus the law as found in Exodus 20-24 is not the basis of the divine-human relationship even during the Old Testament period bur rather the guide for its maintenance. It is not the key to the establishment of a relationship with God, bur rather to its continuance and well-being. In fact, the giving of the law is historically and canonically surrounded by God´s gracious acts as it looks back to the Exodus (which took plaqce on the basis of the Abrahamic-covenant), and it looks forward to the conquest and settlement of the Promised Land.

(fra boken An Introduction to the Old Testament – Raymond B. Dillard & Temper Longman III)

Seier i Jesu navn!

Dar es Salaam kampanjen

Øverst: Egon Falk taler evangeliet.

I midten: Denne kvinnen kunne også vitne om et nytt liv i frihet.
Nederst: Denne manne ble herlige befridd for "blindpassasjerer".

Kort kampanjereferat.

Det var mange tusen der, på en åpen plass i utkanten av Dar es Salaam. De lo og fulgte ivrig med på det som ble sagt, og det var absolutt kontakt med evangelisten og publikum. Evangelisten var Dansk, men han talte på kiswahili – landets språk. Det er Egon Falk ”in action” jeg beskriver her. Han har nå forkynt og holdt kampanjer i Tanzania i hele 32 år. Bare himmelens bøker har regnskap over de tusener som har blitt frelst, helbredet og befridd i denne tiden. Til og med landets myndigheter setter pris på denne mannens utrettelige kamp for sjelers frelse.

Talen nærmer seg slutten. Innbydelsen til frelse har gått ut og Egon ber. Folk trenger seg fram for å bli frelst. Det lyser i rosa håndflater som strekker seg opp for å vise at de ønsker å bli frelst. Det er flere hundre der framme. Av og til blir det uro i menneskemassen. En kropp som vrir og bukter seg blir løftet opp på plattformen. Det er en mann. Han stønner og skriker. Bare de hvite øyeeplene synes. Her er det kamp mot demoner, mannen er besatt, men han er ikke selv klar over hva som skjer. Noen forbedere bøyer seg over manne og befaler demonen(e) å gå i Jesu navn. De lystrer. Mannen faller til ro og setter seg så opp. Det lyser fred i ansiktet hans nå. Veilederne prater med ham og han tar imot Jesus som sin personlige frelser. I slutten av møtet får han vitne om hva Jesus har gjort for ham.
Det er mange som blir befridd fra demoner denne kvelden. Mange som kan legge seg å sove uten angst, plager og uro.

Selv om dette kan virke dramatisk er det vakkert å se mennesker bli befridd fra satans makt. Om bildet er dårlig kan det vel sammenlignes med en sommerfugl som kommer ut av puppen. Ut i solen og frihet. Hvordan kan de bli besatt? Mange av disse har oppsøkt trollmenn og har deltatt i uhyggelige seanser. Det åpnes for djevelen og han kommer mer enn gjerne inn.
Og de har levd et trist liv angst, smerte og nedverdigelse. Men når Jesus kommer må mørket ut.

Demonene vil gjerne gjemme seg, men ved bønnen under ettermøtet blir de avslørt.
Da er det bare å kaste dem ut. Det er det Jesus befalte oss å gjøre. Men vi skal ikke glede oss over at åndene er oss lydige, det er jo en selvfølge, et åndelig håndverk. Det vi gleder oss over er alle disse herlige, strålende menneskene som har fått sine navn skrevet i livets bok hos lammet.

Etterarbeidet er grundig planlagt. Alle som har fått forbønn eller har blitt frelst blir fulgt opp av lokale veiledere fra menigheten omkring.
(det ble frelst omkring 2000 i denne møtekampanjen)

Vi takker Gud for Hanne og Egon Falk og NLO.

Kjærlighetshunger...

En sterk opplevelse

En dag besøkte vi et barnehjem hvor de tok hånd om foreldreløse barn fra 0 - 2 år. Det var rundt 30 barn der den dagen vi var innom. Damen som drev dette barnehjemmet var faktisk av norsk avstamning, hun var født Thoresen og hadde først emigrert fra New Zealand til U.S.A. og

deretter til Tanzania.

Det ble et sterkt møte med barna. De var så sultne på klemmer og kroppskontakt. Jeg tok opp han der lille fyren i gult og det var umulig å få satt ham ned igjen. Han bokstavelig klamret seg fast til kroppen min. Det var jo andre barn der også med samme behov, men jeg var jo nødt til å "beholde" ham de timene vi var der.

Når barna hadde fylt to år ble de overtatt av slekt og familie. Det kan nok bli en tøff overgang for mange av dem. Men det er godt noen gjør noe for noen!

Dette var ett av høydepunktene på vårt Tanzaniabesøk.

HVEM KORSFESTET JESUS?

Det var jeg som korsfestet Jesus!

Jeg var helt alene i verden og utenfor Guds rike. Langt borte så jeg himmelens stråleglans, men inn dit kom ikke jeg. Jeg var full av synd og evig fortapt. Angsten tok meg. Da hørte jeg en mild røst bak meg og jeg snudde meg. ”Det er meg, Jesus, jeg vil hjelpe deg inn!” Hvordan kan du det, spurte jeg, intet urent kommer inn der? ”Jeg vil ta straffen din på meg, jeg vil dø for deg.” Men hvordan kan du dø, hvem skal ta ditt liv? Jeg rystet der jeg stod. ”Du må gjøre det,” svarte Jesus ” du må piske min rygg, krone meg med torner og spikre meg til et kors, det er din jobb, så skal jeg gjøre resten.” Umulig, jeg kommer aldri til å spikre deg opp på et kors, Jesus!
Plutselig forstod jeg, jeg behøvde ikke nagle Jesus til korset, jeg hadde allerede gjort det. Hver torne som borret seg inn i Jesus hode var egentlig utført av meg. Hvert piskeslag var utført av meg, hver nagle gjennom hender og føtter og såret i siden, alt var utført av meg. Min synder var med i koret som ropte; ”Korsfest, korsfest!”

Nå har jeg bekjent min synd, tatt imot Jesus som min personlige frelser. Jeg er frelst både når jeg er glad eller når jeg er bedrøvet. Frelsen tilhører ikke mine følelser, men den berører dem sterkt. Og uansett hvor glad jeg er ønsker jeg å være MER takknemlig enn glad.
Jeg elsker de 10 bud. De forteller om en god Gud. Før hatet jeg budene og elsket urenheten.
Men budene skaper ikke vrede for den som har fred meg Gud i en god samvittighet. Jeg elsker Herrens bønn. ”Fader vår, du som er i himmelen…” For Gud er MIN far. Fordi Jesus var lydig inntil døden, ja korsets død, så ønsker jeg også å være lydig i alt. Loviskhet og lydighet er to vidt forskjellige ting. Loviskhet er mennesket religiøse strev for å behage Gud. Lydighet er å leve ut Guds vilje i denne verden med Guds kjærlighet som drivkraft.
O, skjønne hvilested ved Jesu hjerte!

Salatbestikk

Hijacker?

Så var det hjemturen. Vi møtte fram på Kilimanjaro, Arushas airport i god tid.
Samme prosedyre igjen, kroppsvisitering, koffertene gjennom røntgenmaskinen og
tilsutt å snike skrotten gjennom pip-pip porten. Det gikk tilsynelatende greit. Jeg hentet moiltelefon, kamera, lommebok og belte på andre siden, fikk koffertene unna og tittet opp på min bedre halvdel. Og for henne hadde det ikke gått så greit. Der stod hun med sin romslige reisebag, ivrig diskuterende med en av kontrollørene. Han pekte ned i bagen hennes. Hun forstod hintet og svarte på sitt velklingene, nylærte kiswahili: ”salatbestikk, salatbestikk!” Mannen var tydeligvis ikke fornøyd og gav tegn til at hun skulle åpne bagen. Triumferende tok hun opp et par pakker – og riktignok – det var salatbestikk. Nå kunne hun vel gå? Neida, mannen pekte mer ivrig ned i bagen og hun tok opp enda en pakke rullet inn i avispapir. Hun åpnet den og der var enda et salatbestikk. Men mannen fortsatte å peke ned i bagen. ”Salatbestikk, salatbestikk, forstår du ikke norsk da mann!” Han gjorde tydeligvis ikke det og fingeren pekte fortsatt ned i bagen. På andre siden av kontrollposten hadde køen stoppet opp, her var det saker på gang. Tilslutt var bunnen (i bagen) nådd og to rikt dekorerte pinner ble trukket opp. Min bedre halvdel tittet uskyldig opp på kontrolløren, hva var problemet?
Da skjønte jeg det, de to ”pinnene” var to masaikniver med dekorerte slire og skaft.
Jeg grep resolutt knivene og dyttet dem inn i koffertene og så slentret vi uskyldig videre.
Godt vi ikke ble buret inne.
Det er spennende på flyplasser.

Tanker fra Tanzani

Död over kristenfrustrasjonen!

OPPLEVELSER.

Opplevelser er å ta i mot inntrykk, fra andre eller fra omgivelsene. Et spedbarn lever for å få eller oppleve. Men et spedbarn må få gode opplevelser for å utvikle seg normalt. Opplevelser kan også väre å gripe det som er for stunden. De gir livet de ”kick” vi trenger for å sette farve på det, men de gir oss ikke alltid innholdet.
Vi lever ikke for opplevelsene, men samtidig er et liv uten opplevelser tomt.
Så får enhver selv utdype hva ordet opplevelser innebärer.
Har ofte hört noen si; ”dette var sterkt!” Men det er sjelden disse personene kan videreformidle ”det sterke!”

INNLEVELSE.
Et liv uten innlevelse er tomt. Innlevelse er med sinnet å trenge inn i verden omkring oss. Fantasien er et viktig verktöy her. Innlevelse gir forståelse og forståelse förer til modenhet.
Innlevelse er å forstå årsaken til opplevelsen, hos meg selv eller andre. Jeg behöver ikke la andre väre årsaken til min opplevelse. Innlevelse förer meg inn på de gamle stier…
Jesus er mesteren her, han ynkedes over folket…
Å öve seg i gudsfrykt er ved gjentagelse å utvikle sin åndelige ferdighet. Ikke for å ”score” poeng i den åndelige verden, men rett og slett for å bli en mer nyttig arbeider. ”Du gode og tro tjener, du har värt tro….
Innlevelse er å forstå når medtjenerne trenger mat!

UTLEVELSE.
Å leve ut de kilder og tilganger som er akkumulert i oss gjennom opplevelsen og innlevelsen.
Den höysete form for ”utlevelse” er å dyrke Gud. Paulus tjente Gud i sin ånd. Derfor kunne han synge lovsanger i Filippi fengsel. Jeg vet jeg er gått over fra livet, ikke fordi jeg föler godt, men fordi jeg elsker
Brödrene - altså en ”utlevelse” fra meg til de andre.
Vi kan ikke stadig väre på övre salen, men vi må regelmessig gå innom. De ble atter fyllt med Ånden.
Vi kan ikke kontinuerlig ha Marias plass ved Jesu
fötter, men Daglig må vi ha en stund der…
Vi kan ikke stadig leve ut livet i Jesu tjeneste, for også vi behöver ”å komme avsides å hvile oss litt.
Når alt dette henger sammen sammen kan vi med glade hjerter oppleve, innleve og utleve.
Da kan vi også först ekspandere. (det er godt å leve ved Jesus hjerte)
Död over kristenfrustrasjonen!

Tyren ved hornene

 Ja, som  overskriften sier, slik opplevdes det å möte dyrene i Ngorogoro krateret. Dette var noe annet enn å se på dyrene i en dyrehage eller å se på TV.  Å se villdyrene i "kvitauet" var virkelig spennende. Mitt store mål var å se en löve, og det fikk vi se ganske fort. Men velkomstkomiteen bestod av to flekket hyener som trakset forbi et stykke bortenfor. Men for ikke å väre for detaljert så fikk vi pluselig se to hannlöver et stykke bortenfor oss. Og de beveget seg. Guiden manövrerte  bilen behendig i en posisjon slik at vi krysset deres kurs. Og lutselig var de så närme at  jeg kjnete den dårlige ånden fra deres siste gnumåltid. Et godt råd til den som skal på safari. Ta med lövemunnspray så slipper du å besvime av stanken. Er ikke May-Britt en töö dame? Hun frykter ikke disse farlige böflene, noe som bildet viser.
(dette innlegget er ikke korrrrrekturlest og sensurert)

Daladala

Mirakelbussen

Daladala er fritt oversatt mirakelbuss, eller på norsk; minibuss.
Jeg skal nå pröve å skrive ned noen tanker som for gjennom hodet mitt under en tur med en sådan farkost. Vi, Harald og jeg skulle en tur til Arusha og fordi den kvinnelige delen av bosettingen i NLO kollektivet hade lagt beslag på Roslyns privatbil var vi henvist til daladala transport. Og det er en historie med varige bivirkninger. Vi stod ved veikanten i 27 C da Harald vinket til en daladala. Ekvipasjen svinget inn og stoppet. Stor var min forbauselse da
bilettören åpnet skyvedören på Toyota HiAcen og jeg tittet inn. Da skjönte jeg hvor Gustav Vigeland hadde fått sin innspirasjonen til Monolitten fra! Jeg så armer, ben, hode, skuldre, hvite tenner og öyeepler i skjönn forening. Og inn der skulle jeg. Og så var skojernet glemt hjemme i Norge.
Hva skulle jeg gjöre, jeg tenkte fort. Så skrudde jeg resolutt av höyre ben og plasserte det ved
bakdören. Så var det venstre benet som jeg behendig fikk plassert ved höyre bakskjerm. Midtpartiet, det som utvider seg ved juletider, la jeg under setet foran. Venstre arm fikk plass under taket og tilslutt tok jeg höyre armen og plasserte hodet behendig på dashbordet slik at jeg fikk fölge med på trafikken. Jeg torde ikke se på speedometeret. Når så trafikken i tillegg var på venstre side hendt det at jeg lukket öynene. Ved neste stoppested skulle en passasjer bakerst til höyre ut. Da måtte jeg ut og det ble montering og demontering i en fei. Vel framme i Arusha ble det litt for hektisk. Nå er jeg kjevhendt med tommlene ut!

Tanzania

Ja. na er vi i Arusha. Turen ned ble to timer forsinket pga. storm i Amsterdam. Deltok forst pa motekampanjen med Egon Falk i Dar es Salaam. Han har en enorm
tjeneste her ut og er veldig respektert helt opp pa overste plan. Men jeg kommenterer motene senere nar jeg har kommet hjem. Det er mye a fortelle fra disse kampanjemotene. Vi reiste med bil
(Toyotan til Leif) fra Dar es Salaam til Arusha og det var en tur pa ca. 9 timer.
Landskapet var gront og meget vakkert. Noen steder minnet det om Norge eller ogsa Island. Na skal vi en tur til byen og se oss om. Kvinnene er i en egne gruppe og Harald og jeg danner en annen gruppe. Best for begge parter.
Temperturen her er meget behagelig. Kos dere hjemme i kulda foran peisen. NB. pa fredag reiser vi pa safari. Mitt mal er a fotografere ett stk. love!

Tanzania

Når reiser vi til Tanzania, May-Britt og jeg, og vi kommer hjem 31. januar. Forhåpentlig vis til et snøfritt Begby. Først er vi noen dager i Dar es Salaam og deltar på en evangeliseringskampanje med Egon Falk - spennende! Så reiser vi sammen med Harald, Sara og hennes mor Isa til Arusha.
Vi gleder oss veldig!
(I år har jeg vært gift med verdens beste kone i 40 år og jeg er fremdelse forelsket!)

Gudsdyrkelse.

Ellers er jeg opptatt med (som mine skarpe blogglesere har oppfattet) dette å være/bli en gudsdyrker eller sann tilbeder. Dette er NOE jeg IKKE har fått med med i mitt tildels aktive kristenliv. Likevel er jeg dypt tilfredsstillt som kristen. Hele mitt liv har jeg erfart Guds gode hånd over meg og min familie. Muligens er det tid for meg å gå videre nå. Parkeringstiden er utløpt. Men den som leter, han finner.....

"Gå inn gjennom han porter med takkesang,

inn i hans forgårder med lovsang,

takk ham og pris hans navn."

(salme 100;4)

ILD eller FRUKT

Er du en rakett eller en satelitt?

Vi venter selvfölgelig på en ny pinse! Det fremstormende vär som ender i ildtunger.
Men Jesus sa at vi også skulle bäre frukt, frukt som varer. Ulf Ekman sier at kristenlivet
kan sammenlignes med en satelitt i sin bane utenfor atmosfären. Der kretser den
rundt og rundt og avgir sine bip,bip. Den formidler informasjon, for det er det som er
hensikten med den. Mange er mer opptatt
med utskytningsfasen, ild, fart lys og varme. Her er ilden, her går det unna. Reprise, reprise og om
og om igjen. Det finnes nok de som går og lengter etter slike opplevelser fordi det styrker deres
kristne identitet. For noen år tilbake var jeg på et kristent arrangement sammen med noen brödre.
På et av mötene bröt en av brödrene ut i tungetale som straks ble tydet av en annen person i forsamlingen.
Dette vår godt for meg, sa denne broderen etterpå, nå vet jeg at Gud elsker meg!
Vi i våre pinsekarismatiske hörer ofte om taler om ilden, som falt, ilden vi burde ha og ilden som kommer til å falle. Så kan det sitte virkelige åndsfyllte og brennende kristen og föle seg som sekundautgaver av kritensamfunnet. De med en mer stille liturgi.
Samtidig kan disse menneskene väre fulle av Åndens frukter. Men når ilden teller mer en fruktene....?

Jeg mener ikke her at det er enten ild eller frukt, men heller at det siste er konsekvensen av det förste.
Jesus sa at vi skulle gå ut å bäre frukt, eller til et mer moderne språk, väre som en satelitt i bane rundt jorden. Den synes ikke, men velsigner mange når den utförer oppdraget sitt. Jeg har truffet mange slike fruktbärere som desverre har et dårlig selvbilde, men som samtidig har et misunnelseverdig kristenliv. Alle er jo ikke apostler, hyrder eller lärere.Men alle er lemmer på Kristi legeme. Paulus sier i brevet til Galaterne at Åndens frukt er kjärlighet, glede, fred, saktmodighet, midhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Og mot slike er loven ikke. Det står også skrevet om å bäre frukt i tålmodighet. Pinseilden gjör selvfölgelig noe med oss. Den gjör oss brennende i ånden. Men det at man brenner er ikke alltid synonymt med at man "kjenner" glöden i sitt hjerte. Man kan heller si det slik at man brenner for det Jesus brandt for, de andre.
De lemmer som synes skröpelige er kanskje de mest nödvendige.
Bibelen taler om en kvinne som Gud förte tilbake til livet igjen. Hun var ingen "viktig" apostel, profet, evangelist hyrde eller lärer. Hun var en av Herrens sydamer, nemlig Dorkas. Hun sydde klär, gav almisser og gjorde gode gjerninger. Hvorfor ble hun oppvekt og ikke apostelen Jakob, Johannes bror?

Sä vär en tålmodig fruktbärer for Jesus, du får ikke lönn etter brannen i hjertet, men om du har värt tro over lite.

Dialog eller kors

Så denne artikkelen i Aftenposten idag og jeg tror det er viktig å kalle en spade en spade.
Islam er det det er og DET MÅ vi forholde oss til. Støtter vi våre kristne brødre i araberverden
ved å være nøytrale eller annonyme her i Norge?
Og spørsmålet er, skal vi bli forskrekket over at fienden raser?
Men ordet om korset har alltid gjennom alle tider vunnet fram der kristne har latt ilden og
den første kjærlighet brenne. Så vi trenger en "bankettfri" pinse for å vinne den tredje verden.
Islam for Jesus. For så høyt har Guds elsket verden, at han Gav sin sønn den enbårne, forat hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha egvig liv. AMEN!

ARTIKKEL:


Denne uken gjennomsøkte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pinsemenigheten Filadelfia i Oslo for å avsløre eventuelle skjulte kameraer i bygningen, skriver ukeavisen Korsets Seier (KS). Det er foreløpig ikke meldt om funn i forbindelse med leteaksjonen.
Den kristne iraneren, som KS anonymiserer som «Moshen», døpte seg i 1999 i en iransk menighet som er knyttet til Filadelfia da han var på ferie i Norge for å besøke slektninger. Da "Moshen" i oktober var tilbake i Iran, gikk det bare to dager før det religiøse politiet var på døren, og kalte "Moshen" inn til avhør.
Politiet kunne vise til tre bilder av «Moshens» dåp. Å konvertere fra islam til kristendom medfører dødsstraff, men «Moshen» døde av kreft før rettssaken i Iran ble gjennomført.
En anonym iraner, som skal ha deltatt på dåpen, sier følgende til KS.
– Vi var mellom 50 og 60 personer til stede på møtet denne søndagen. Ingen la merke til noe spesielt, men i etterkant kan vi huske at det var tre ukjente personer på møtet som ingen hadde sett tidligere.
– Vi er veldig strenge når det gjelder bruk av kamera i menigheten og jeg kan ikke huske å ha sett noen som tok bilder denne dagen heller, så hvor disse bildene kommer fra, er et mysterium.
Pastor Egil Svartdahl i Filadelfia sier til Korsets Seier at menigheten nå har opprettet en direkte kontakt med politiet for å melde ifra hvis de ser noe mistenkelig. Menigheten har også bedt om møte med utenrikskomiteen i Stortinget for å fortelle om forholdene de kristne lever under i Iran.
Han sier han reagerte med sinne og vantro da han ble gjort kjent med hendelsen for få uker siden.
– Jeg måtte høre historien fortalt flere ganger før jeg helt kunne fatte at det var sant. Det er en del illusjoner som sprekker når det viser seg at fremmede myndigheter driver etterretning av personer i Norge, og i vårt eget menighetsbygg, sier Svartdahl.
(NTB/Aftenposten.no)

FEST ELLER FASTE?

Ilden brenner like herlig nå som før!

Ja, det er en sang som har gledet mange. I disse dager er det 100 års feiring av pinsen.
Er det mulig, skal vi feie noe som vi har mistet? I Magazinet i dag kan man lese en helsides annonse med innbydelse til 3 retters jubileumsbankett á kr. 350.-. Det er mange prominente medvirkende der, så gledesfaktoren blir høy. Det blir også bønnefrokost a kr. 100.-. med ulike musikalske innslag. Vel, noe bønn er bedre enn ingen bønn og det er viktig å markere vår avhengighet av Den Hellige Ånd. Så vi for virkelig håpe at Den Hellige Ånd overtar hele greia. Eller for å sitere noe som Wynn Lewis, en tidligere pastor i Kensington Temple sa. Han beskrev en hendelse før et møte tidlig i sin tjeneste og han hørte Den Hellig Ånd si; Hva er programmet for i kveld?” Han gikk da gjennom progrmmet bit for bit. ”Fint” sa Den Hellige Ånd etter hvert innslag som ble nevnt. Når han var ferdig sa Den Hellige Ånd; ”Dette var fint, men når kommer jeg inn i programmet?” Dette førte til en omvendelse til lydighet for vår kjære pastor og Gud kunne gjøre underfulle mirakler i menigheten der. Ja, dere forstår den egentlig undertonen i det jeg skriver. Fra første dag som kristen har jeg hørt om Ånden. Når han faller, strømmer, flyter brenner, tenner, vekker og løser alle problemer. Har også hørt om hva vi først må gjøre for…….. For noe må vi gjøre først. Kanskje en idé og spørre vennene og William J. Seymour i Azusa street hva de gjorde først og om ”anerkjennelsen” de fikk etterpå. Vel, så har jeg i det offentlige rom avslørt min vantro til ”bønnebanketter”. Men, jeg tror på en virkelig åndsutgytelse. Jeg gjør det!
Slik som situasjonen er i Norge og kristen-Norge i dag med homofili i kirken, abortlov
og alt det andre vi vet så behøves virkelig en Åndsutgytelse.

”Tillys en hellig faste, utrop en høytidssamling (ikke bankett). Samle de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herren, deres Gud, og ROP TIL HERREN! (Joel1;14)


”Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?

Mon ikke dette* at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar deg bort fra den som er ditt eget kjød?
Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din legedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.

Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt
og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt bli som middagen.

Og Herren skal lede deg all tid

og mette deg midt i ødemarken,

og dine ben skal han styrke,

og du skal bli som en vannrik have,

som et kildevell der vannet aldri slipper opp.”
Jes.58;6-11

SE EN NY SPENNEDE BLOGG

Rune Carlsen har mange fine tanker.
Nå har han en ny fin blogg med
forhåpentlig vis mye fra
sin åndelige erfaring og tanke.
Vi følger spent med!


Ny blogg, ny profil. Legg til i favorittene og gjerne blant linkene på din blogg. Takk! Du finner bloggen HER.