Pastorer og svette

 Pastor, nestor, kommunikator, organisasator og bror. 

Her lukter det svette. Leste nylig at 37 prosent av svenske pastorer føler seg overarbeidet eller at de har for mye å gjøre…

«Vi ber dere, brødre, at dere verdsetter dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og formaner dere, og at dere i kjærlighet akter dem meget høyt på grunn av den gjerning de gjør….»

‭‭1 Tessaloniker‬ ‭5‬:‭12‬-‭13‬. 

Pastorer som forkynnere.

Forkynnelsen er nok hovedtjenesten. Gode forkynnere med adekvate budskap gjør at folk blir forvandlet og forblir i forsamlingen. Derved blir de modne kristne og vokser til aldersmålet for Kristi fylde. Altså å undervise om Guds vilje og hjelpe folk til å etterleve dette. 

Jesus sier i Matteus 28:18; lære dem å holde alt jeg har befalt dere…  og som Paulus sier: «Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭20‬:‭20‬. 

Pastorer som coacher. 

Jeg har praktisk talt aldri, helt fra jeg ble kristen i 1961,  opplevd at noen av mine forstandere noen gang spurte meg om hvordan det gikk, hvordan jeg hadde det og om jeg opplevde et kall på livet. 

Tenkte ikke på det der og da, men tankene har kommet siden.

Men oppgaven er jo som Paulus sier; jeg formante hver og en av dere med tårer for å fremstille hver enkelt fullkommen i Kristus…

Paulus hadde medarbeidere og det er et must for de som ikke vil havne i 37 prosent gruppen - overarbeidet, sliten og aner «veggen» i det fjerne.

Ingen blir utslitt av å samarbeide med parakletos!

Synes du pastoren din ikke strekker til? Be for ham!

«Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets mysterium*.»

‭‭Efeserne‬ ‭6‬:‭19‬. 

Livets Ord

 Livets Ord er nådens ord!

Hva betyr nåde?

For meg er det ganske enkelt, jeg får ikke det jeg fortjener,  i negativ betydning.

Vi har jo alle en fellesnevner; den som synder skal dø. 

I positiv betydning betyr at jeg får hjelp og kraft til å utføre noe jeg egentlig ikke er i stand til…

Som Paulus sier: - «Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.»

‭‭1 Korinter‬ ‭15‬:‭10‬.

Å forstrekke seg kan gjøre vondt, så hvorfor prøver jeg å strekke til?

Det gjeldet bare å finne hvem jeg er i Kristus, hva jeg kan gjøre med Kristus i meg og hvor jeg skal leve ut det nye livet.

Og en dag får vi høre, du gode og tro tjener, du har vært tro over lite - jeg vil sette deg over meget.

«For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.»

‭‭Romerne‬ ‭11‬:‭29‬. 

Og føler du at du ikke strekker til så får du enda mer nåde…

«For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.»

‭‭Johannes‬ ‭1‬:‭16‬. 

Og når vi ikke får det til da, da er ikke loven vår tuktemester, men nåden full av Guds kjærlighet hjelper oss; - «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er,»

‭‭Titus‬ ‭2‬:‭11‬-‭12‬.

Tjenestegavene i Guds menighet!

 Gjemt bak våre religiøse murer…

En menighet, menigheten, flere menigheter, menighetene…

At de må være ett sier Jesus…

Gud satte i menigheten sier Paulus…

Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll…

Men er det én menighet i en by selv om det er mange forsamlinger? Eller er én lokal forsamling også én menighet?

For Gud satte i menigheten (de 5 tjenestegavene) apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, og pluss alle de andre tjenestegavene som bibelen beskriver.

Altså hver liten eller stor menighet i en besitter hver for seg alle fem…

Bibellæreren er akseptert.

Hyrden eller pastoren er akseptert. 

Evangelisten er akseptert… Ingen jantelov truer disse tre tjenestegavene. 

Men profeten da, er det en utdødd rase? Og hvor mange tør kalle seg profet…

Og apostelen, er denne gaven blitt en fantasifigur?

Menigheten(e) behøver alle tjenestegavene, det er grunnleggende og bibelsk. Om vi sier at i en by er det bare én menighet, likevel bestående av fler forsamlinger. Hvordan kan da tjenestegavene opprettet av Den Hellige Ånd betjene alle forsamlingene på en likeverdig måte?

Jeg tror ikke at forsamlinger skal slå seg sammen å bli én stor menighet. 

Heller at «murene» mellom rives ned slik at tjenestegavene i en by kan rullere mellom disse. Men da må vi lære oss til å høre Åndens røst, han som er høstens Herre.

Wikipedia beskriver det slik; Apostel (av gresk ἀπόστολος/apóstolos = sendebud). Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av oppdragsgiveren, i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen.

Med andre ord kan man si at misjonærer med et spesifikt kall er apostler.

Profeten er budbæreren med beskjed fra overkommandoen (Gud). 

Evangelisten er armeens trompetblåser som blåser rebellen, han vekker opp. Revelje er et vekkesignal, altså en ordre til en militæravdeling om å stå opp om morgenen. Revelje ble tidligere gitt med horn eller trompet. 

Pastoren eller hyrden sørger for mat og stell for fårene som er befridd fra fienden og lærerne viser hvordan man skal leve det nye livet.

Har vi overåndeliggjort de fem tjenestegavene?

Tilbedelse og lovsang!

 Tilbedelse i Ånd og sannhet. 

Metodistteologen Don E. Saliers insisterer på at sann tilbedelse skal fremkalle «følelsen» av ærefrykt, glede, sannhet og håp. Disse spesielle følelsene er tegn på sann tilbedelse. Spørsmålet for liturgisk spiritualitet er hvordan disse følelsene blir fremkalt. 

Og vi havner alltid i «min sjel lov Herren» og alt som i meg er, lov hans hellige navn.»

Alt åndelig virkeliggjøres i vårt «jeg», i vårt fysiske legeme. Om jeg fryder meg i min ånd så virkeliggjøres det også i mitt følelsesliv!

Gud vil ha tilbedelse. 

 

«Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

‭‭Johannes‬ ‭4‬:‭23‬-‭24‬. 

All tilbedelse utgår fra vår ånd. «Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,»

‭‭Lukas‬ ‭1‬:‭41‬, ‭44‬, ‭46‬-‭47‬. 

Døperen Johannes responderte på Marias hilsen da han fremdeles lå Odin mors mage.

Det som et født av Guds responderer på det som er fylt av Gud.

Som bibelen sier; vanndyp kaller på vanndyp…

Derfor merker man tydelig på lovsangen om det bare synges eller om de også har et tilbedelsesalter hjemme…

Fra mitt lille hjørne om menighetens tre sider!

 Menigheten har et treenig oppdrag. Ingen av dem kan utelates.

For det første er den en foredlingsplass for «fisken». Plassen for det sosiale vennskap, for oppbyggelse og opplæring og en plass for beskyttelse og hvile.

Kom avsides og hvil dere litt sa Jesus til disiplene. Når Jesus setter seg er det dumt å gå videre. Jesus stresser ikke sine lam…

O skjønne hvilested ved Jesu hjerte!

For det andre er menigheten utganspunktet eller utskytingsrampen for misjon og sjelevinning. Hvordan kan de forkynne om de ikke blir utsendt? Det være på nærmeste torg eller til Langtbortistan. 

Og denne oppgaven spenner det over hele spekteret fra det Reinhard Boonke gjorde til å være lys og salt hjemme i egen stue. Som apostelen Peter sier; «for at også de menn som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved konens livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt.»

‭‭1 Peter‬ ‭3‬:‭1‬-‭2‬.

Og dette prinsippet gjelder egentlig i alle sammenhenger, skole og arbeidsplass…

Er man ikke godt likt blir det vanskelig å vitne!

For det tredje er det menigheten som skal nedkjempe satans gjerninger.

Dette gjøres ved ordets og bønnens tjeneste.

«Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.»

‭‭Kolosserne‬ ‭4‬:‭12‬.

Vi behøver mange bønnekrigere som Epafras.   «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»

‭‭Efeserne‬ ‭6‬:‭12‬. 

Bønn er ikke bare å be fram ting vi behøver, eller bønn for hverandre og alle de hellige.

Det er også i bønn, som Jesus gjorde når han ble fristet, å kjempe mot satan med Guds ord ettersom Ånden leder. 

«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen...»

‭‭1 Peter‬ ‭5‬:‭8‬-‭9‬. 

Dette siste er vel kanskje det mest forsømte, hører sjelden eller aldri noen som snakker om å be seg igjennom!

 I dag avsluttet jeg min Facebook konto. Kommer til å skrive her, og kanskje mer utfyllende!

Messi

Messi er ikke Messias, likevel - unnet ham seieren i dag!

Når likeverdige topp-idrettsmenn møtes er det likevel forskjell på seiersfjeset og taperfjeset, naturlig nok.

Og jeg kan ikke dy meg etter en neglebitende kamp…

Tenker på den kristnes kamp og seier, vi seirer til slutt, men vi kan også seire hele tiden gjennom livets kamper.

«Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»

‭‭Romerne‬ ‭8‬:‭37‬.

Men i verset foran står det om en kamp der man gir sine liv…

Og som sagt, den seirende menighets uttrykksform er glede!

Vil du profetere?

 Jeg skriver på bloggen når jeg finner noe av interesse…

Og når jeg finner ting interresant, så deler jeg noen tanker. For eksempel; er det interresant å profetere? Og, kan man bestemmer seg for å profetere? Neppe, men man kan jo alltid la sitt inn være vendt mot Den Hellige Ånd og mot himmelen. Bibelen oppfordrer jo oss til å; «vandre i Ånden!»

Å vandre i «kjøttet går jo av seg selv, som vi alle sikkert har erfart. 

I 1. Korinter 14:1 kan vi lese; «Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk».

Med iver menes å gjøre noe ut over de vanlige, og enda mer ut over det vanlige - tale profetisk. Og i samme kapitlet sår det at vi alle kan tale profetisk, en utfordring her ja.

Men det grunnleggende her er vel først og fremst å være fylt med Ånden, at Gudsnærværet allerede er der, ikke som noe teoretisk - ikke et holde for sant nærvær, men et manifestert og «håndgripelig» nærvær. Slik som vi leser i Efesrerbrevet; - «Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter,»

‭‭Efeserne‬ ‭5‬:‭18‬-‭19‬.

Og hvorfor kan ikke enhver menighet ha en praktisk utformet nådegaveskole og profetskole, det er jo ganske så bibelsk . ACTA bibelskole i Stavanger har en profetlinje kan vi lese i Korsets Seier, og linjen har mellom seks og ni studenter årlig (men det er for lite?).

Og det er ikke farlig med «profetiøvelser» for mennesker som lever i renhet nær Jesu hjerte, for bibelen sier at profetisk tale skal prøves.

Ofte gis profetier til enkeltmennesker gjennom besøkende tjenestegaver, og dette kan jo sikre ektheten da ikke underliggende kunnskap leggers til grunn for det som uttales.

Men når en profetskole overvåkes av pastor eller leder,  og vi gjør som bibelen sier, prøver det - da er ektheten sikret.

Bibelen forteller at det er to forskjellige profettjenester, de som er en tjenestegave, altså er en profet, og de som har profetisk gave - slik som de fire døtrene til evangelisten Filip.

Hva gjør vi så med all vår bibelkunnskap? Det er hvert fall ikke ment at vi skal leve i teoretiske kunnskaper, selv om det kan være første trinnet til opplevelser.

Èn ting er å evangelisere eller drive med menneskefiske, en annen ting er å foredle fisken, de som vi vinner - å føre den inn i de åndelige livsstrømmene - det er jo èn av hensiktene med menighetslivet.

Derfor behøver i ofte, kanskje ukentlig, ha samlinger der vi fryder oss sammen i Den Hellige Ånd og lar Ånden føre oss dit Han vil. Det er farligere å utelater dette en å være opptatt med det…

Og jeg tror på opplæring, for det gjør Jesus. Han sier at vi skal (fortsatt) forkynne evangeliet, døpe, håndspåleggelse med Åndsdåp, drive ut demoner og lære - lære og lære. Lære alle disipler hva det nye livet innebære på alle områder.

Hvorfor ikke begynne med en profetskole?

«La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!»

‭‭Kolosserne‬ ‭3‬:‭16‬-‭17‬.

Og til slutt, det er ikke farlig med for mye Ånd, for Ånden (det ekte) fører alltid inn i Ordet som Smith Wigglesworth sa en gang!

Jesu røst i vår røst…

Folk vil være der Jesus er, ikke der man sier at han er. Det var Jesu tale og røst som samlet folkeskarene, ikke bare miraklene. Men miraklene kom først, deretter hans røst.

Ingen talte som Jesus, folket lyttet og lyttet og glemte å spise, lange møter er ikke noe problem når det er Jesu røst som samler.

De to Emmausvandrerne visste ikke at det var Jesus som sluttet seg til dem der de vandret nedbøyd og bedrøvet.

Men det var noe med røsten og det røsten meddelte som var annerledes, de opplevde en underlig varme i hjertene mens de lyttet.

Men det falt dem ikke inn at røsten de hørte var røsten til Jesus, enda de hadde hørt det hundrevis av ganger tidligere. Men budskapet er jo viktigere enn selve røsten…

Maria kjente igjen røsten.

Når hun i sin sorg så den tomme graven hørte hun en røst som uttalte hennes navn, Maria! Hun kjente igjen denne røsten, det var Ham som hadde gitt henne det nye livet.

Ingen kan formidle det man ikke har. Om noen taler, han tale som Guds ord sier bibelen. Men de riktige tingene kan sies, men ektheten er borte.

Når Jesus gikk omkring i det lille landet Israel etter sin dåp så formidlet han seg selv, ingen har talt som denne mannen ble det sagt av hans samtidige.

Nå er Jesus i himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd. Likevel er han her fremdeles, i og gjennom oss - sin menighet.

Og oppdraget er klart, vi er sendebud i Kristi sted som Bibelen sier. Nå er tiden hvor den samme Jesu røst formidles gjennom tusener, ja millioner av stemmer.

Likevel kan stemmer ha forskjellig varme. Man kan tro rett og forstå det meste og det er alt, deres tale er som å oppleve et kaldt måltid. 

Paulus skriver at han tjener Gud i sin ånd, men han tjente også med sin sjel og sin kropp. For alt som i meg er skal love Herren…

Paulus fikk et dypt, dramatisk og skjellsettende møte med Gud, hans ånd fikk den dypeste relasjon med Guds Ånd. På samme måten behøver vi alle det samme møte med Gud, ånd mot Ånd.

Dette var noe de gamle pinsevenner levde i og forsto. Det var en eldre kristen her på østlandet som blir syk og sengeliggende. Og som seg hør og bør ville mange besøke ham, men ikke alle slapp inn. Når noen banket på døren hans kom det ikke et umiddelbart, kom inn! Derimot en forbausende kommando; be!

Og mens det ble bedt lyttet mannen, bare de med «røsten» av Jesus slapp inn.

Hvorfor dro tusener ut i ødemarken for å høre døperen Johannes forkynne at de var syndere som trengte omvendelse? Mulig fordi han var fylt med Den Hellige Ånd like fra fosterstadiet, som Bibelen forteller oss.

Våre kirker og bedehus vil bli for små når Jesu røst igjen kan fornemmes…

 

Fortapelsen…

 Det skjer mye nå, også på fortapelsesfronten…

Det skrives nå mye om fortapelsen og om den egentlig finnes. For i nye bibeloversettelser raderes dette ordet ut og erstattes med «tyggegummi og godis».

For når fortapelsen er avskaffet kan vi puste lettet ut. Eller kan vi det…?

Nå har superutdannede teologer jobbet på overtid for «bevise» at homofilt samliv er på bibelsk grunn, bare man er trofast.

Disse teologen har «seiret» så det  monner i kirkelige kretser, ja langt ut over dette. 

Føler meg fristet til å kalle disse teologene for villologer.

Nå skal også fortapelsen avskaffes og når de har «klart» dette så står Gud igjen som neste avskaffelse.

Følgende blir da at vi kan leve som vi vil, vår livsførsel får ingen konsekvenser. Når vi dør er vi borte vekk - og dett var dett - rett og slett…

Og selvfølgelig vil de som ikke tror at Gud er til ikke bli det minste urolige av det jeg skriver.

Men så enkelt er det ikke. Alle har fått evigheten lagt ned i sitt hjerte.

”Mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos Gud,” skrev kirkefader Augustin.

Denne uro bærer alle mennesker på, derfor det så mange religioner. Alle mennesker har en søken.

Hva er vel livet, et puste i sivet, 

som synker ned.

Et spill av krefter, som higer etter, 

evigheten her.

Dette skriver dikteren Adam Oehlenschläger.

Og Guds ord sier dette; - «Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.»

‭‭Forkynneren‬ ‭3‬:‭11‬.

Og en dag, når hvert enkelt menneske står foran Gud, så vil alle - også ateisten si - vi visste om deg Gud, at du var til.

Hvorfor skal fortapelsen utelates i nye bibelutgaver? Den folkevonde hunden blir ikke snill om man fjerner skiltet; VOKT DEM FOR HUNDEN!

Er det for å gjøre evangeliet og Bibelen mer spiselig at ordet fortapelse raderes ut? Men da har det jo blitt slik at når fortapelsen annulleres så annulleres også Jesu lidelse og død på korset. Hvorfor sendte Gud sin enbårne sønn til jorden om det var helt unødevendig?

Og da behøver vi heller ikke feire julen, for Jesu fødsel som var forspillet til hans død og han døde for at ingen skulle gå fortapt.

Profeten Jesaja beskriver Jesu lidelse slik: - «Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy. Likesom mange var forundret over deg - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn -»

«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.»

‭‭Jesaja‬ ‭52:13-14 & 53‬:‭5‬-‭6‬.

Men det verste er at bibelutgiverne tukler slik med bibelen at de gjør den om til en andaktsbok, og andaktsbøker, uansett hvor bra de er, bare reflekterer forfatterens oppfatninger…

Mere blogg nå

 Hei venner!

Føler at Facebook har blitt litt tynnslitt… Det er vel ikke rette forumet for tyngre tanker og langer innlegg. Derfor vil jeg bevege meg tilbake til Bloggen og gi et lite tips når jeg har skrevet noe.

Men kommer det noen små innfall så blir nok disser på Facebook 

Her blir det mindre «liker» og det liker jeg bedre. 

Hadde forresten en god avslutning på Cafê12 i formiddag med Grethe og Alex. Det blir felles avslutning for Formiddagstreff og Cafè12 torsdag 15.

Em ellers finner du meg etterheve her, altså: www.bymarka.blogspot.com

Så får vi se hvordan det fungerer.

Jeg fortsetter da å skrive om det som hører Guds rike til og ting og tang i tiden.

Mvh

Johan

Strøtanker om det kristne mangfold, enfold og homofilidebatten...

 Strøtanker om kristent enfold og mangfold.

Guds barn fremviser en mangesidig variasjon. Uttrykksformene kan være så forskjellige, er ofte også tilsynelatende uenige om mangt og meget, men er likevel ett - i Kristus.

Tross ulikheter står noe fast - troskapen mot Guds ord.

Bibelen taler om å stride for den tro som en gang er overgitt de hellige.

Så selv  om det er litt uenighet i utkantene så er det en felles enighet i sentrum - det er Jesu forsoning og som frukt ved Guds nåde et liv i hellighet og renhet. Det finnes ikke seksuelle alternativer - som Guds ord sier: - «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.» Hebreerne 13:4. Uansett kristen utrykksform har dette vært fellesnevneren for det kristen livet gjennom 2000 år.

En kristen forkynner sa en gang at om det kommer en ny «åpenbaring» du aldri har hørt før så fly for ditt bare liv.

Ganske nylig har det kommet en ny «åpenbaring» fra en professor som kaller seg teolog. Men hvorfor skulle Gud ha gjemt denne åpenbaringen til nå?

Har Gud ombestemt seg når det gjelder utfoldelsen av sex og samliv?

Apostlene og Paulus staket ut kursen for kristent liv og lære, avvik er vranglære.

«Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor. Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss.»

Filipperne 3:16-17.

Det kristne enfold er å hode seg på sporet, eller som det ble sunget en gang - ordet holder deg på sporet.

Å holde seg på sporet er å forbli i det som kristendommen har lært i 2000 år.

«Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av,» 2 Timoteus 3:14.

I Vårt Land i dag fant jeg følgende formulering: - «Er man for homofilt samliv, bryter man det klassiske bibelsynet. Man man bli sett på som en som ikke tar Guds ord på alvor, en som har latt seg påvirke av tidsånden og trender i samfunnet».

Men egentlig dreier det seg ikke om å få en benkeplass i kirken, men heller å få sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob og alle de frelste i himmelen!

En annen side er at perspektivet viser mye mer en homofili. Vi mennesker er syndere av natur og blir frelst uforskyldt av nåde ved forsoningen i Kristus Jesus. Men i nåden er ordet omvendelse innebygd, homofilt praktiserende har ikke et omvendelsesunntak!

I det ligger det at sann kjærlighet er ikke å si - kom som du er og forbli som du er! Det er som den klassiske kristendommen alltid har lært - omvendelse. Eller som jeg hørte en forkynner si: - Gud elsker deg slik som du er, men han elsker deg for mye til å la deg forbli som du er!

Og til slutt fra et intervju med Terje Hegertun i Vårt Land 11/6: - «Men eg er nokså sikker på at den tilnærminga eg har jobba med, er teologisk berekraftig...»

Til dette utsagnet falt følgende tanke ned i meg - ingen teologisk bro er bærekraftig når teologen har fjernet bærebjelkene. Her tenker jeg på de kjente skriftstedene i Rom. 1:24-27 og 1. Kor. 6:9.

Ja, ja - her slutter mine strøtanker.

Det kommer snart en ny bok fra Sverige om dette temaet - ser fram mot den.