Endelig JUL

Adventstiden er over, nå er det jul!

..for da ble Jesus født. Om noe på denne jord skal feires, så må det være Jesu fødsel. Og om noen skal feire det, da må det være oss kristne!
Vi feirer Guds store gave til oss ved å gi gaver til hverandre.
Gud har også gitt oss gaver, f.eks. syn, lukt, smak, hørsel og følelse. Det er bare fordi vi skal være i stand til å nyte hans godhet. Også mat og drikke. Ingen ting skal foraktes når det nytes med takk. Bibelen beskriver gjestebud med "fete og margfulle retter". Beskrivelsen minner om en norsk
julemiddag. OG så skal vi ikke drikke oss drukne av vin, men bli fyllt av Ånden.... Så koser vi oss sammen med familien og de venner Gud har gitt oss. Og undertonene er: "Og det skjedde i de dager....

TAKK GUD FOR HANS USIGELIGE GAVE!

ADVENTSTANKER

Bulkedag og (h)julestemning.

I dag bulker flest biler. O (h)jul med din glede. Jeg har vasket bilene våre hjemme i gården vår.
Tør ikke fylle opp bulkestatistikken. Det er 10 plussgrader ute og en meget spesiell førjulstemperatur. I gamle dager var det noe som het "kakelinna". Det var tøværet som alltid
kom rett før jul og gav et pusterom i kulda. Da hendte det at førjulssnøen forsvant til stor skuffelse for de akende barna. Montro om noen barn får akebrett til (h)jul i år. Det må da bli akbebrett med hjul. Altså (h)juleakebrett med hjul. Selv har jeg gått tur med barnebarna. Vi var en tur opp i Tyrihjellen. Der fant vi en lekeplass med diverse husker. Gleden var stor. Er forresten glad for at jeg ikke bor i Gøteborg og skal hjem til jul. Da hadde (h)juleturen blitt minst halvannen timen lengre på hjul. I kveld er det grøten da - vi gleder oss og kjenner
(h)julestmningen langsomt trenger gjennom huden. I morgen skal vi til Zoekirken og overvære julegudstjenesten. Godt vi kan feire Jesu fødsel med dunder og brak.
Ellers kan du se noen bilder fra dagens juletur med barnebarna. Legg merke til fyren som mangler en tann. Den forsvant i dag, lille julaften. Godt det er noe som heter grøt!!!

Familiestemning

Til Africa
Om det er noen dere nede som ønsker en liten titt inn i vår stue på Begby så se her. Nå er det lille, lille julaften og stemningen er høy. Våre barnebarn fra Uppsala er her og lurer fælt på hva vi spiser til jul. Det blir noe annet en korv og hur!
Men i morgen (lille julaften) blir det grøt med mandel. Jeg fant forresten mandelen på en
liten førjulsmiddag på et hotell i nærheten. Fikk tre marsipangrisunger.

Bitte, lille Julaften!

O, jul med din glede!

Ja,

nå

er vi

klare

til

julefeiringa.

Ho mor har kjøpt

Stomperud og jeg har pynta

treet.Det er alt vi har gjort i år!

(tror jeg - kan ikke huske jeg har glemt noe)

Har jeg glemt noe så ber jeg om unskyldning for det.

I kveld kommer fem barnebarn med foreldre fra Uppsala og da venter

varm gløgg med rosiner og mandler.Så ønsker jeg alle mine venner en riktig

GOD, VELSIGNET JULEHØYTID!

ADVENTSTANKER

Julenek

Før kjøpte folk julenek av bonden. Når jeg var gutt hadde min pappa en stabel slike på loven.
Disse var lagt tilside under treskingen. Det var som regel naboer som kom og kjøpte nekene. Og det er pent med julenek og dompaper. Det blir julestemning av slikt. Husk på dyrene til jul! Men det tragiske er at neket blir utrolig fort tomt. Det vet ikke vi. Man ser ut av vinduet og fylles med juletilfredshet, så gode vi er mot fuglene! Men de stakkars fuglene flyr forbi og rister på hodet av vårt ”barmhjertighetssymbol”. Vi vil ha mat, ikke nek kvitrer de. Ingen kjøper vel nek bare til fuglene lenger. Enten har man blitt overlistet av noen som har klart å prakke neket på en stakker for inntekt til et godt formål ellers så er det for pyntens skyld. Slenger en dompap innom neket da oser det jul. Ofte har neket stått innpakket i plast og oser av mugg. Fuglene flyr i en stor bue utenom. Og skal neket komme til sin rett må det være en dæsh snø på toppen og en stor snøfonn under. Likesom en softice pyntet med røde dompaper. Jeg ønsker meg et nek til jul. Ellers har jeg et fuglebrett til mine fugler og det er kjempekoselig. Vi nok delt ut mange ”julenek” til våre medmennesker gjennom årene. Ha en koselig advent!

JULETRADISJON

Ekte julestemning på Torp skole

Har alltid hørt at Torp skole er usedvanlig dyktige på arrangementer både for elever og familie. Som besteforeldre til to av elevene der kan vi nå bare bekrefte dette. I disse dager er det jo julen som gjelder. Og i den forbindelse var vi ”nødt til” å delta på hele to juleavslutninger. Det første som slo meg var det massive frammøte av foreldre og gråhårede besteforeldre. Tydelig at det har gått tradisjon i disse arrangementene. Gymsalen var smekkfull og julestemningen var på øverste nivå. Men det jeg egentlig ønsker å skrive om er selve ”settingen” i arrangementet, for her var det 100% uforfalsket jul i henholdt til god gammel
”skolejuletradisjon”. Husker at jeg selv jeg var vertens kone i et julespill på Østsiden skole for omtrent ”noen og femti” år siden. Bilde av meg i Fredrikstad Blad også! Ingen ble nervøse av Jesusbarnet da! Men tilbake til Torp skole. Det begynte med Lucia-opptreden og deretter var det julesanger. De fleste sang med. Så var det elevenes tur med skuespill om
Jesusbarnet, hyrdene på marken, engler, sauer og det hele. Og ikke nok med det, her var det sketsjer, sang og underholding til publikums store fornøyelse. Det hele ble avsluttet med juleutlodning av julestjerner. En bekjent av oss som har barn på en annen skole et sted i Norge fortalte at juleavslutningen der var heller trist. Det var kun noen nisser og et rockeband! Nei, la oss beholde juletradisjonen i skolene våre med alt den inneholder. Å fjerne Jesus fra jula er som å fjerne bunnpluggen i en robåt. Så moralen blir: ”Hva man enn måtte mene og tro – vår gamle norske juletradisjon er god!” Så lærerstaben på Torp Skole fortjener en stor takk for hva de gjør for barna våre.

ADVENTSTANKER

O, Jul med din vrede!

Ja, mange opplever julen nettopp slik. Julen er en tid hvor vi feirer Kong Jesus, men nettopp da feirer også mange Kong Alkohol. Borgestadklinikken i Skien fastslår at det er 160-230 000 barn som lever under familier med alkoholmisbruk. Om vi så legger til den ekstra akevitten til juleribba så er det nok enda flere barn som får en litt mindre hyggelig jul. Under et besøk i Zoekirken i høst hadde
Carl-Gustav Severin et alvorlig innlegg om kristne og alkoholvaner (?) og klarte som vanlig å formidle et alvorlig budskap på en glad måte. Han talte om en kristen avholdsbevegelse (paradoksalt nok må vi innse at dette behøves). Vi skal ikke drikke vin, men bli fyllt av Ånden. Vi er ikke bartendere, for det står skrevet: "Ve den som blander sterk drikk...! Og så vektla han følgende uttalelse: " Det må finnes et alkoholfritt sted i denne verden og det må være i Guds menighet". Dette fører tankene hen til pastoren som oppfordret kristne til å ta med en flaske vin for å glede naboen i førjulstiden! Evangliesenteret og mange andre organisasjoner reagert kraftig på denne artikkelen, men du vet, det er ikke lett å samle dun fra en spjæret dyne! Det er også noe som heter skjult alkoholisme. Bare familiemedlemmene vet om det. Med litt fantasi kan man jo tenke seg at jeg tar denne pastors oppfordring bokstavlig og tar en tur innom denne litt triste nabofamilien (med et skjult alkoholproblem) med en flaske vin!!!!
”Men bli fylt av Ånden….
Fra mitt hjørne ønsker jeg alle mine 10 blogglesere en herlig, alkoholfri og Åndsfyllt advent og jul!

ADVENTSTANKER

2. Advent

VADVENT

(vi vader mens vi venter)

I denne "søde" juletid? Nei nå er det i denne "bløde" juletid. I dag har jeg vært ute og vadet! Hvor? Jo, naboens hage. Det har jeg aldri tidligere gjort midt i desember. Inntil nå har vadstøvler (som rekker til skrittet) vært forbeholdt andejegere. Men ifølge nyere klimaforskning bør alle være utstyrt med dette heretter. Kanskje årets gavetips? Men egentlig har julen hverken med vann eller snø

å gjøre. Egentlig handler julen mere om sand.(ørkensand)
Julen handler jo mest om Jesus, eller handler den bare om å handle? Og når det gjelder adventtiden, kan vi vente på noe som allerede er her - Jesus mener jeg. Ingen venter på et tog som allerede har gått. Men for å være helt ærlig, jeg er i adventsstemning. Jeg venter på julekvelden, årets høytid for meg og min familie. Og Jesus har vi ikke glemt. Når koser vi oss med prøvesmaking av julbakst og sangene til Sissel Kyrkjebø. På julekvelden leser vi juleevangeliet. Montro om det ikker er mer opplesing fra skriften på julekevelden enn ellers i året i de tusen hjem? Det er høytid og kos i julen. Når deg gjelder advent vil jeg minne om at; "Den som venter på Herren får ny kraft....!

ADVENTSTANKER

Snart avvent.

Det slo plutselig ned i meg i dag. Nå er jeg avvent! Avvent fra hva? Jo. Møter.
Jeg har vært en møtegjenger mesteparten av mitt liv. Ukemøtet, eller onsdagsmøtet var jeg alltid på. Der fikk jeg bibelundervisning. Og bønnemøtene da, før var det bønn hver fredag. Og der var jeg ofte. Jeg elsket bønnemøtene. På søndagene var det to møter, formiddagsmøte for Guds folk og vekkelsesmøte om kvelden. Nå er det langt mellom møtene for min del. Jeg har blitt gradvis avvent. Regelmessige bønnemøter for oss i vanlig arbeide finns ikke mer.
Er blitt avvent fra dette. Menigheten(e) har viktigere ting for seg. Og ukemøtene da, hvorfor er de blitt borte? Jo, de fleste menigheter har sluttet med dette sies det, spesielt trosbevegelsen har jeg hørt. Og så må vi jo ha komité møter og gruppemøter. Det er jo viktig for at Guds rike skal gå fram. Så nå er jeg avvent fra dette også, tenker ikke mer på det. Og julen da, hvor vi er så opptatt med å feire Jesu fødsel. Da bruker vi desembersøndagene til konserter (og jeg mener vi SKAL ha konserter) og andre opplegg, for det er jo så koselig i denne søte juletid. (og det skal være også være koselig) Men det er langt mellom godbitene for min arme sjel i denne adventtiden. Så nå er jeg avvent her også. Er det egentlig viktig med møter? Kanskje det går med meg som med hesten mannen skulle avvenne med å spise. Det gikk veldig bra med å avvenne hesten med å spise, sa mannen, og jeg klarte nesten å avvenne den med å drikke også, men uheldigvis døde den før jeg var ferdig! Minner meg litt om frosken vet du, den som sitter i en kjele med kaldt vann på komfyren. Men den vet aldri når den skal hoppe når varmen blir satt på. Tragisk.
Men takk og lov, jeg er absolutt ikke avvent. Det er heller ikke du! Vi vil vel alle ha et fungerende kristenliv i fungerende menigheter. Det er mange som behøver omsorg og fellesskap. Nyfrelste, enslige og for den saks skyld gammelfrelste.
Derfor tror vi Gud for apostelgjerningene på nytt igjen. Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen – og de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet. Det er et slikt liv vil ha. Så ha en koselig ADVENTTID mens vi venter på Jesu inntog i våre forsamlinger.

Gave, gave, gaver

Pipelort, pipelort - tar igjen og gir bort. Omtrent slik sa vi når vi var barn. Og det var når noen tok tilbake en gave. Dette gjaldt jo hovedsaklig dingser og lekesaker vi barna var var opptatt med.
Men man kan jo ta det igjen FØR det er gitt bort - om det ert mulig da?
les http://anderslundblad.blogspot.com/
Der er noen, etter min mening, fine tanker ang. dette. Jeg behøver vel ikke ringe med bjeller om jeg ønsker å bidra med noe til de trengende. Og hvorfor snakkes det så mye om de trengende i julen. Er mye mer interessant med de som prater om dette i januar!
For å føre hovedtanken videre. Jeg har tenkt å gi noe til svigermor. Men sa ser jeg et behov et annet sted. Jeg skriver da på "presangen" til svigermor: "Det jeg hadde tenkt å gi til deg gir jeg til ....... isteden". Men før jeg får gitt det nye behovet oppdager jeg et enda større behov et annet sted. Da skriver jeg igjen: Det som jeg hadde tenkt å gi til svigermor, men som jeg tenkte å gi til deg gir jeg nå til.... Men så kom et ENDA STØRRE behov..
Parolen blir da; La ikke den venstre hånda vite hva den høyre gjør. Og Gud elsker en glad giver!

ADVENTSTANKER

1. Søndag i advent

For mange, mange, mange, mange år siden stilte en søndagsskolelære følgende spørsmål: ”Hva er likheten mellom et juletre og Jesus?” (?) Svaret var innlysende: ”begge gav sitt liv!”
Jeg drog litt på smilebåndet av dette, men det var jo godt ment. Vi trenger jo symboler, hele bibelen er full av dette. Vår sjel er skapt til å omforme visuelle ting slik at vi oppfatter et helt budskap. Hvilke tanker får man når man ser trekkfuglene om høsten? I Edens hage var det trær som var vakre å se på. I gamle testamente ble det reist minnesteiner og steinrøyser. Om en stjerne i toppen av en gran kan minne et stakkars menneske om Gud er jo det stålende. H & M`s julereklame fører jo tankene helt andre steder. Paulus benyttet symbolikken i alteret til en ukjent Gud til å forkynne evangeliet om Jesus. Uansett hva nåtidens mennesker måtte mene om evangeliet, så blir alle i løpet av juletiden konfrontert med at ”en sønn er oss gitt”.
Men tro det eller ei, på en handletur sist lørdag i en av distriktets stormagasiner betraktet jeg en julekrybbe med ganske store figurer. Der var hyrdene på marken, vismennene, stall og…
Nei, det var ingen Maria der, ingen Josef og hvor var Jesusbarnet? Tenker ikke denne forretningsmann/kvinne på at det faktisk er på grunn av barnet i krybben de har sin velstand.
(en Japans forretningsmann trodde at i vesten var julen feiringen av deres forretningsgud)
Det er lov å nyte julen med julesanger, handleturer, julebakst, ribbelukt, granlukt, kongerøkelse, sølvguttene og presangene. Og vi nyter juleevangeliet.
Håper på at både du og jeg får en presang!
Ha en velsignet 1. advent.

Kommentarer

HOGGESTABBEN

Fikk melding fra en av mine håpefulle at det ikke var mulig å kommentere mine innlegg.
Jeg har da levd i den villfarelse at "kommentar unødvendig" gjaldt i de fleste tilfeller.
Ser ut som at jeg har klart å rette opp kommentarmuligheten nå, så nå stiller jeg meg åpen for hugg igjen...

Andakt om mobiltelefonmanna

MANNA

Under Israels vandring fra Egypt til det lovede land bestod kostholdet hovedsaklig av manna.
Det var ørkenmat. Det var nok mye bedre å innta landet som flyter med melk og honning, med granatepler, drueklaser og kildevann. Jeg skriver dette fordi jeg nylig så en annonse om manna rett i mobilen. Det koster kun kr. 3.oo og sendes hver dag kl. 12.oo. Sansynlig får da alle abonnentene samme ord hver deg. Dette er vel også en form for fellesskap. Nå er jo Guds ord i seg selv levende og kraftig og mange har sikkert blitt velsignet ved å trekke et ord fra mannabollen. Og hvis ordet ikke passer helt kan man jo trekke et mannakorn til, ja helt til bollen er tom.
Jeg kjente et ektepar som var i stor nød. (det er mange år siden) De trakk ikke mannakorn, men brukte heller pekemetoden. Yngstemann var alvorlig syk og de var i desperat behov for et ord. Her hadde det vært bedre med et mannakorn, for ordet fingeren traff i bibelen var i 2. Samuelsbok 12;18 "På den sjuende dagen døde barnet". Foreldrene fikk sjokk, men heldigvis, i dag er dette barnet en voksen mann. Når så dette er sagt vil jeg ikke fraråde noen å trekke et mannakorn. Kanskje Den Hellige Ånd minner nettopp deg å gjøre det for det er noe han vil si deg.
Selv foretrekker jeg maten i løfteslandet. Mannaen har jo opphørt for de som lever løfteslandet. Her gjelder bare kosthold med fete og margfulle retter. (dette er renspikka kanaanspråk)
Ha en velsignet bibellesning uten ørkenmanna!

Andakt fra Kållandsö

TROENS BEDER

Han som forlater all din misgjerning og, som leger alle dine sykdommer. (salme 103;3)
Dette er ordet fra vår Gud. Men evangeliet er ikke automatikk, det er virksomt ved tro. Og troen kommer av forkynnelsen. Vi beveger altså troen inn i vår ånd ved å forkynne ordet som er levende og kraftig. Gud forlater all vår misgjerning når vi bekjenner, som det står skrevet; "Dersom vi bekjenner våre synder er Han trofast og rettferdig, så han forlater oss oss sydene og renser oss fra all misgjerning".(1.Joh.1;9) Når Johannes skriver VI så mener han faktisk seg selv som kristen og også alle oss andre. Men vi behöver ikke leve i frykt for at det ligger en eller annen skjult synd og lurer på oss. Jeg tror det er de bevisste eller slendrianmessige syndene det gjelder. Det vi ikke har tatt et oppjör med. Jeg vet om en mann som slet med store ryggproblemer. Og til tross for gjentatte forbönner ble han ikke helbredet for dette. Men denne mannen hadde også et uoppgjort og bittert forhold til noen i sin familie. Når han tilslutt bestemte seg for å gjöre opp disse familiesakene ble også ryggen helbredet. Har hört om mange lignende ekempler. Men mange ganger legger vi all vekten på den sykes situasjon (som om denne ikke har nok fra för av!). Når Jakob skriver at vi skal bekjenne våre synder for hverandre så pekes det like mye på forbederen. For når det står at "et rettferdig menneskes bönn har stor kraft og virkning", så henger dette sammen med innledningen i samme vers, "bekjenn derfor deres synder for hverandre!" (se Jakobs brev 5;16)
Vekten legges altså også på at forbererens bönn har stor kraft og utretter mye når denne lever i rettferdighet! Eller; "et urettferdig menneskes bönn har liten kraft og utretter ingenting" , for å si det slik!
Noe å tenke på. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sönns blod renser oss fra all synd. (1.Joh.1;7)
Ha en velsignet dag.

Andakt II

Skyld ikke på lekfolket!

Vi behøver de ”femfoldige” tjenestegavene, apostelen, profeten, evangelisten, hyrden og læreren. Uten disse visner Guds menighet. Det står i Apgj. 18;27 at når Apollos kom til Akaia var han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. Men hvordan var da situasjonen før Apollos kom dit? I forrige andakt nevnte jeg Åndens fylde og Barnabas. Det jeg mente var bare dette at vi skal være fylt av Ånden. Men vi får ikke aposteltjeneste av den grunn. Egentlig kan vi være en åndelig fontene av dimensjoner uten at vi blir noe som helst mer enn en vanlig kristen, som jo de aller fleste av oss er. Jeg møtte en slike åndelig fontene en gang. Jeg var med på en teamreise til Georgia og noen av oss skulle overnatte i huset til en
eldre kvinne som het Maria, hun var godt over 80. Det var i en liten landsby i fjellsiden utenfor Tblisis. Der ble vi servert et herlig Georgisk måltid og mens vi spiste satt hun for seg selv og sang noen sanger på Georgisk. Språket forstod vi ikke og melodiene var også uvante. Men så kom Guds Ånd inn i rommet som en svak sommerbris og berørte det dypeste i vårt indre. Det var som på pinsefestens dag, men uten stormværet. Jeg gråt stille. Tårene piplet fram. Det er slik som henne jeg ønsker å være. Så sluttet hun plutselig å synge og begynte å skravle i mobiltelefonen. Spørsmålstegnene hoppet bokstavelig talt ut av hodene våre, hvorfor ødelegger hun herligheten? Vi forstod etter hvert. Plutselig kom det mennesker inn i rommet. Mennesker i nød som ønsket forbønn i Jesu navnet. Jeg glemmer aldri denne dagen.
Det er en tid for å nyte og det er også en tid for å yte!
Er vel alle apostler, profeter eller lærere, gjør vel alle kraftige gjerninger? (1.kor.12;29) Nei, men vi kan alle være fylt med Den Hellige Ånd. Vi kan alle synge og leke i våre hjerter for Herren. Gud ”skapte” sin menighet fullkommen, vi HAR ALT som tjener til liv og gudsfrykt.
Men noen må sette det hele i bevegelse, få det til å fungere. Eller rettere sagt – få meg til å fungere. Har du hørt om et flyselskap uten flygere og mekanikere, eller en restaurant uten kokk og kelner, eller et sykehus uten kirurger, leger og sykepleiere?
Eller en menighet uten……..? Gud satte i menigheten….. (Ef.4;11)
Be derfor høsten Herre å drive arbeidere(tjenestegaver) ut til sin høst. Og mens vi venter, ber og tror lar vi oss fylle med Ånden så vi taler til hverandre med salmer og sanger og åndelige viser og synger og leker yndig i våre hjerter for Herren.
Amen

Andakt

Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. (Joh.7;38)
Og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia; da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulle holde fast ved Herren; for han var en god mann og FULL AV DEN HELLIGE ÅND OG TRO. Og en stor skare blev vunnet for Herren. (Apgj. 11;22-24)
For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.(1.Kor.4;22)

Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! (Åpb.22;17)

Vær så god og drikk,

det er for deg og Gud gir ikke Ånden etter mål!

Ha en velsignet dag!

HVA MED DEN FORSMÅDDE?

Dersom vi bekjenner våre synder!

Det er nylig uttalt noe slik i et møte som ble avholdt i England; ”om du har vært på forretningsreise og havnet i senga med en kvinne, så er du pga. Guds nåde tilgitt for dette.
Du behøver ikke bekjenne dette for din kone når du kommer hjem”. (??) En person som hørte dette bemerket; ”Hvilken nåde får da denne forsmådde hustruen når hun engang får kjennskap til dette”? Eller for å strekke strikken videre, gjelder 70 x 7 her? Må innrømme at jeg begynner å bli virkelig redd når jeg hører slik forkynnelse. Slike uttalelser er direkte kvinnefiendtlige, ubibelske og ren vranglære. Jeg fikk også litt bakoversveis når jeg hørte noe lignende i min forsamling. (dette er ikke noe vi står for her.) Da gjaldt det å ha sett spesielle filmer. Jeg husker jeg noterte ned sitatet og regnet med at dette bare var et feilskjær, men dessverre, nei. Når dette er sagt så tror jeg på tilgivelse for alle synder, uten unntak. På grunn av Jesu forsoning får vi tilgivelse for alle synder, feiltrinn og misgjerninger. Dette har jeg selv erfart og har også sett det hos mange andre. Men den bibelske modellen for tilgivelse og renselse er bekjennelse og omvendelse. Det har vært en velfungerende og etablert praksis i kristenheten i snart 2000 år. I 1. Joh. 1;9 står det at dersom vi BEKJENNER våre synder er Han trofast og rettferdig så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
Vi kan også legge merke til at broderen i 1. korinterbrev som holdt seg til sin fars hustru ikke automatisk fikk Guds nåde. Han ble midlertidig utstøtt av menigheten inntil han omvendte seg. Og da skriver Paulus i 2. Korinterbrev at de skulle vise ham kjærlighet. Det gikk bra med denne broderen, men det går også an å komme ”forgjeves til troen”. 1. Kor. 15;2

William Booth profeterte om tilgivelse uten omvendelse i endetiden, se sitatet nedenfor.

“I consider that the chief dangers which confront the coming century will be religion without the Holy Ghost, Christianity without Christ, forgiveness without repentance, salvation without regeneration, politics without God, and heaven without hell.”

Vi gratulerer

Nå er det akkurat 35 år siden vi så ei
lita tulle med mye kullsvart hår for første gang.
Gratulerer med dag din Ann-Christin!

Hilsen mamma, pappa, bestemor, bestefar og din litt yngre bror.

MØTE MED RUNE DAHL

I dag ble en gammel drøm oppfylt. Rune hadde en herlig undervisning om Jesus denne søndagskvelden. Som regel er det om vekkelser som har vært (interessant), vekkelser som skal kommer (spennende), hva vi må gjøre mer av (utfordrende), og hva vi må avstå fra (!), og hva som hendte der og hva som hendte her. Sammen med bibelsitater og trøst!
Men det er veldig langt mellom hver gang jeg hører bare om Jesus for Jesu egen del. Nå på søndag (4/11) skjedde det. Ordet om korset er en Guds kraft. Takk skal du ha Rune for en målrettet og klar undervisning, bare om Jesus!

DET SKJER IGJEN

Her er noen gamle bilder. Øverst ser vi et utklipp fra Los Angeles Daily Times som sikkert
hjalp til å med å spre ilden.
Så ser vi lokalet i Azusa Street som for alltid
går inn som en viktig plass i vekkelseshistorien.
Og nederst ser vi William J. Seymour som på en måte var kanalen for vekkelsen. Det kanskje
litt "tragiske" er å minnes det, men ikke leve
i det. Derfor er jeg mer interesert i hva disse
"nøkkelpersonene" gjorde før vekkelsen enn
å lese om hva som hendte under vekkelsen.
Veien dit er jo det viktigste for oss. Se forrige
artikkel.


Som nevnt i forrige innlegg var Seymour farget. Dette skapte også litt
komplikasjoner i den hvite leiren. Men Gud brukte dette til å myke opp mange stolte sinn. Når hungeren etter Gud var større en "vanæren" av å delta sammen med fargede var jo alle hindringer borte. Det er jo de ydmyke som får nåde! Det er alltid en pris å betale for den som vil leve helt med Gud. Det er jo noe som heter kristi vanære...
Jeg lurer bare på om vi som enkelt-kristne og menigheter er så samfunnstilpasset at det rett og slett ikke er plass for et Åndens verk?
Det kan virke som om Guds menigheter prøver alt annet enn det som virker. Jeg ønsker ikke med dette å være en "museumsbestyrer", bare dvele ved det som har vært. Bli en slik som taler om hvor herlig alt var før, for den som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake er ikke skikket for Guds rike. Pinsevekkelsen har 100 års jubileum i år og det blir sikkert sagt mange velmenende ord i den forbindelsen. Neste år har vi 100 årsjubileum i Norge. Da kom Barrat med ilden, og det er vi veldig takknemlige for. Det har påvirket vårt land helt opp til disse dager. Men om vi ser på det skal vi ikke dvele ved det. Predikeren 7;10 skriver; "Si ikke: Hva kommer det av at de gamle dager var bedre enn de som er nå? For det er ikke av visdom du spør om det". Men noe gammelt må vi ta vare på - det er veien de gamle gikk. Som nevnt, hva var "forarbeidet" før Ånden falt? Det står i Jeremias 6;16; Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veine går til det gode, og vandre på den!
Jeg tror vi skal oppleve kirkehistorie når vi kommer til himmelen og møte de millioner av ildvitner som ingen bøker har skrevet om. Men nå skal vi lage historie...