Tilbedelse og lovsang!

 Tilbedelse i Ånd og sannhet. 

Metodistteologen Don E. Saliers insisterer på at sann tilbedelse skal fremkalle «følelsen» av ærefrykt, glede, sannhet og håp. Disse spesielle følelsene er tegn på sann tilbedelse. Spørsmålet for liturgisk spiritualitet er hvordan disse følelsene blir fremkalt. 

Og vi havner alltid i «min sjel lov Herren» og alt som i meg er, lov hans hellige navn.»

Alt åndelig virkeliggjøres i vårt «jeg», i vårt fysiske legeme. Om jeg fryder meg i min ånd så virkeliggjøres det også i mitt følelsesliv!

Gud vil ha tilbedelse. 

 

«Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

‭‭Johannes‬ ‭4‬:‭23‬-‭24‬. 

All tilbedelse utgår fra vår ånd. «Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,»

‭‭Lukas‬ ‭1‬:‭41‬, ‭44‬, ‭46‬-‭47‬. 

Døperen Johannes responderte på Marias hilsen da han fremdeles lå Odin mors mage.

Det som et født av Guds responderer på det som er fylt av Gud.

Som bibelen sier; vanndyp kaller på vanndyp…

Derfor merker man tydelig på lovsangen om det bare synges eller om de også har et tilbedelsesalter hjemme…

Fra mitt lille hjørne om menighetens tre sider!

 Menigheten har et treenig oppdrag. Ingen av dem kan utelates.

For det første er den en foredlingsplass for «fisken». Plassen for det sosiale vennskap, for oppbyggelse og opplæring og en plass for beskyttelse og hvile.

Kom avsides og hvil dere litt sa Jesus til disiplene. Når Jesus setter seg er det dumt å gå videre. Jesus stresser ikke sine lam…

O skjønne hvilested ved Jesu hjerte!

For det andre er menigheten utganspunktet eller utskytingsrampen for misjon og sjelevinning. Hvordan kan de forkynne om de ikke blir utsendt? Det være på nærmeste torg eller til Langtbortistan. 

Og denne oppgaven spenner det over hele spekteret fra det Reinhard Boonke gjorde til å være lys og salt hjemme i egen stue. Som apostelen Peter sier; «for at også de menn som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved konens livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt.»

‭‭1 Peter‬ ‭3‬:‭1‬-‭2‬.

Og dette prinsippet gjelder egentlig i alle sammenhenger, skole og arbeidsplass…

Er man ikke godt likt blir det vanskelig å vitne!

For det tredje er det menigheten som skal nedkjempe satans gjerninger.

Dette gjøres ved ordets og bønnens tjeneste.

«Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.»

‭‭Kolosserne‬ ‭4‬:‭12‬.

Vi behøver mange bønnekrigere som Epafras.   «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»

‭‭Efeserne‬ ‭6‬:‭12‬. 

Bønn er ikke bare å be fram ting vi behøver, eller bønn for hverandre og alle de hellige.

Det er også i bønn, som Jesus gjorde når han ble fristet, å kjempe mot satan med Guds ord ettersom Ånden leder. 

«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen...»

‭‭1 Peter‬ ‭5‬:‭8‬-‭9‬. 

Dette siste er vel kanskje det mest forsømte, hører sjelden eller aldri noen som snakker om å be seg igjennom!

 I dag avsluttet jeg min Facebook konto. Kommer til å skrive her, og kanskje mer utfyllende!

Messi

Messi er ikke Messias, likevel - unnet ham seieren i dag!

Når likeverdige topp-idrettsmenn møtes er det likevel forskjell på seiersfjeset og taperfjeset, naturlig nok.

Og jeg kan ikke dy meg etter en neglebitende kamp…

Tenker på den kristnes kamp og seier, vi seirer til slutt, men vi kan også seire hele tiden gjennom livets kamper.

«Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»

‭‭Romerne‬ ‭8‬:‭37‬.

Men i verset foran står det om en kamp der man gir sine liv…

Og som sagt, den seirende menighets uttrykksform er glede!

Vil du profetere?

 Jeg skriver på bloggen når jeg finner noe av interesse…

Og når jeg finner ting interresant, så deler jeg noen tanker. For eksempel; er det interresant å profetere? Og, kan man bestemmer seg for å profetere? Neppe, men man kan jo alltid la sitt inn være vendt mot Den Hellige Ånd og mot himmelen. Bibelen oppfordrer jo oss til å; «vandre i Ånden!»

Å vandre i «kjøttet går jo av seg selv, som vi alle sikkert har erfart. 

I 1. Korinter 14:1 kan vi lese; «Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk».

Med iver menes å gjøre noe ut over de vanlige, og enda mer ut over det vanlige - tale profetisk. Og i samme kapitlet sår det at vi alle kan tale profetisk, en utfordring her ja.

Men det grunnleggende her er vel først og fremst å være fylt med Ånden, at Gudsnærværet allerede er der, ikke som noe teoretisk - ikke et holde for sant nærvær, men et manifestert og «håndgripelig» nærvær. Slik som vi leser i Efesrerbrevet; - «Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter,»

‭‭Efeserne‬ ‭5‬:‭18‬-‭19‬.

Og hvorfor kan ikke enhver menighet ha en praktisk utformet nådegaveskole og profetskole, det er jo ganske så bibelsk . ACTA bibelskole i Stavanger har en profetlinje kan vi lese i Korsets Seier, og linjen har mellom seks og ni studenter årlig (men det er for lite?).

Og det er ikke farlig med «profetiøvelser» for mennesker som lever i renhet nær Jesu hjerte, for bibelen sier at profetisk tale skal prøves.

Ofte gis profetier til enkeltmennesker gjennom besøkende tjenestegaver, og dette kan jo sikre ektheten da ikke underliggende kunnskap leggers til grunn for det som uttales.

Men når en profetskole overvåkes av pastor eller leder,  og vi gjør som bibelen sier, prøver det - da er ektheten sikret.

Bibelen forteller at det er to forskjellige profettjenester, de som er en tjenestegave, altså er en profet, og de som har profetisk gave - slik som de fire døtrene til evangelisten Filip.

Hva gjør vi så med all vår bibelkunnskap? Det er hvert fall ikke ment at vi skal leve i teoretiske kunnskaper, selv om det kan være første trinnet til opplevelser.

Èn ting er å evangelisere eller drive med menneskefiske, en annen ting er å foredle fisken, de som vi vinner - å føre den inn i de åndelige livsstrømmene - det er jo èn av hensiktene med menighetslivet.

Derfor behøver i ofte, kanskje ukentlig, ha samlinger der vi fryder oss sammen i Den Hellige Ånd og lar Ånden føre oss dit Han vil. Det er farligere å utelater dette en å være opptatt med det…

Og jeg tror på opplæring, for det gjør Jesus. Han sier at vi skal (fortsatt) forkynne evangeliet, døpe, håndspåleggelse med Åndsdåp, drive ut demoner og lære - lære og lære. Lære alle disipler hva det nye livet innebære på alle områder.

Hvorfor ikke begynne med en profetskole?

«La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!»

‭‭Kolosserne‬ ‭3‬:‭16‬-‭17‬.

Og til slutt, det er ikke farlig med for mye Ånd, for Ånden (det ekte) fører alltid inn i Ordet som Smith Wigglesworth sa en gang!

Jesu røst i vår røst…

Folk vil være der Jesus er, ikke der man sier at han er. Det var Jesu tale og røst som samlet folkeskarene, ikke bare miraklene. Men miraklene kom først, deretter hans røst.

Ingen talte som Jesus, folket lyttet og lyttet og glemte å spise, lange møter er ikke noe problem når det er Jesu røst som samler.

De to Emmausvandrerne visste ikke at det var Jesus som sluttet seg til dem der de vandret nedbøyd og bedrøvet.

Men det var noe med røsten og det røsten meddelte som var annerledes, de opplevde en underlig varme i hjertene mens de lyttet.

Men det falt dem ikke inn at røsten de hørte var røsten til Jesus, enda de hadde hørt det hundrevis av ganger tidligere. Men budskapet er jo viktigere enn selve røsten…

Maria kjente igjen røsten.

Når hun i sin sorg så den tomme graven hørte hun en røst som uttalte hennes navn, Maria! Hun kjente igjen denne røsten, det var Ham som hadde gitt henne det nye livet.

Ingen kan formidle det man ikke har. Om noen taler, han tale som Guds ord sier bibelen. Men de riktige tingene kan sies, men ektheten er borte.

Når Jesus gikk omkring i det lille landet Israel etter sin dåp så formidlet han seg selv, ingen har talt som denne mannen ble det sagt av hans samtidige.

Nå er Jesus i himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd. Likevel er han her fremdeles, i og gjennom oss - sin menighet.

Og oppdraget er klart, vi er sendebud i Kristi sted som Bibelen sier. Nå er tiden hvor den samme Jesu røst formidles gjennom tusener, ja millioner av stemmer.

Likevel kan stemmer ha forskjellig varme. Man kan tro rett og forstå det meste og det er alt, deres tale er som å oppleve et kaldt måltid. 

Paulus skriver at han tjener Gud i sin ånd, men han tjente også med sin sjel og sin kropp. For alt som i meg er skal love Herren…

Paulus fikk et dypt, dramatisk og skjellsettende møte med Gud, hans ånd fikk den dypeste relasjon med Guds Ånd. På samme måten behøver vi alle det samme møte med Gud, ånd mot Ånd.

Dette var noe de gamle pinsevenner levde i og forsto. Det var en eldre kristen her på østlandet som blir syk og sengeliggende. Og som seg hør og bør ville mange besøke ham, men ikke alle slapp inn. Når noen banket på døren hans kom det ikke et umiddelbart, kom inn! Derimot en forbausende kommando; be!

Og mens det ble bedt lyttet mannen, bare de med «røsten» av Jesus slapp inn.

Hvorfor dro tusener ut i ødemarken for å høre døperen Johannes forkynne at de var syndere som trengte omvendelse? Mulig fordi han var fylt med Den Hellige Ånd like fra fosterstadiet, som Bibelen forteller oss.

Våre kirker og bedehus vil bli for små når Jesu røst igjen kan fornemmes…

 

Fortapelsen…

 Det skjer mye nå, også på fortapelsesfronten…

Det skrives nå mye om fortapelsen og om den egentlig finnes. For i nye bibeloversettelser raderes dette ordet ut og erstattes med «tyggegummi og godis».

For når fortapelsen er avskaffet kan vi puste lettet ut. Eller kan vi det…?

Nå har superutdannede teologer jobbet på overtid for «bevise» at homofilt samliv er på bibelsk grunn, bare man er trofast.

Disse teologen har «seiret» så det  monner i kirkelige kretser, ja langt ut over dette. 

Føler meg fristet til å kalle disse teologene for villologer.

Nå skal også fortapelsen avskaffes og når de har «klart» dette så står Gud igjen som neste avskaffelse.

Følgende blir da at vi kan leve som vi vil, vår livsførsel får ingen konsekvenser. Når vi dør er vi borte vekk - og dett var dett - rett og slett…

Og selvfølgelig vil de som ikke tror at Gud er til ikke bli det minste urolige av det jeg skriver.

Men så enkelt er det ikke. Alle har fått evigheten lagt ned i sitt hjerte.

”Mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos Gud,” skrev kirkefader Augustin.

Denne uro bærer alle mennesker på, derfor det så mange religioner. Alle mennesker har en søken.

Hva er vel livet, et puste i sivet, 

som synker ned.

Et spill av krefter, som higer etter, 

evigheten her.

Dette skriver dikteren Adam Oehlenschläger.

Og Guds ord sier dette; - «Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.»

‭‭Forkynneren‬ ‭3‬:‭11‬.

Og en dag, når hvert enkelt menneske står foran Gud, så vil alle - også ateisten si - vi visste om deg Gud, at du var til.

Hvorfor skal fortapelsen utelates i nye bibelutgaver? Den folkevonde hunden blir ikke snill om man fjerner skiltet; VOKT DEM FOR HUNDEN!

Er det for å gjøre evangeliet og Bibelen mer spiselig at ordet fortapelse raderes ut? Men da har det jo blitt slik at når fortapelsen annulleres så annulleres også Jesu lidelse og død på korset. Hvorfor sendte Gud sin enbårne sønn til jorden om det var helt unødevendig?

Og da behøver vi heller ikke feire julen, for Jesu fødsel som var forspillet til hans død og han døde for at ingen skulle gå fortapt.

Profeten Jesaja beskriver Jesu lidelse slik: - «Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy. Likesom mange var forundret over deg - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn -»

«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.»

‭‭Jesaja‬ ‭52:13-14 & 53‬:‭5‬-‭6‬.

Men det verste er at bibelutgiverne tukler slik med bibelen at de gjør den om til en andaktsbok, og andaktsbøker, uansett hvor bra de er, bare reflekterer forfatterens oppfatninger…

Mere blogg nå

 Hei venner!

Føler at Facebook har blitt litt tynnslitt… Det er vel ikke rette forumet for tyngre tanker og langer innlegg. Derfor vil jeg bevege meg tilbake til Bloggen og gi et lite tips når jeg har skrevet noe.

Men kommer det noen små innfall så blir nok disser på Facebook 

Her blir det mindre «liker» og det liker jeg bedre. 

Hadde forresten en god avslutning på Cafê12 i formiddag med Grethe og Alex. Det blir felles avslutning for Formiddagstreff og Cafè12 torsdag 15.

Em ellers finner du meg etterheve her, altså: www.bymarka.blogspot.com

Så får vi se hvordan det fungerer.

Jeg fortsetter da å skrive om det som hører Guds rike til og ting og tang i tiden.

Mvh

Johan

Strøtanker om det kristne mangfold, enfold og homofilidebatten...

 Strøtanker om kristent enfold og mangfold.

Guds barn fremviser en mangesidig variasjon. Uttrykksformene kan være så forskjellige, er ofte også tilsynelatende uenige om mangt og meget, men er likevel ett - i Kristus.

Tross ulikheter står noe fast - troskapen mot Guds ord.

Bibelen taler om å stride for den tro som en gang er overgitt de hellige.

Så selv  om det er litt uenighet i utkantene så er det en felles enighet i sentrum - det er Jesu forsoning og som frukt ved Guds nåde et liv i hellighet og renhet. Det finnes ikke seksuelle alternativer - som Guds ord sier: - «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.» Hebreerne 13:4. Uansett kristen utrykksform har dette vært fellesnevneren for det kristen livet gjennom 2000 år.

En kristen forkynner sa en gang at om det kommer en ny «åpenbaring» du aldri har hørt før så fly for ditt bare liv.

Ganske nylig har det kommet en ny «åpenbaring» fra en professor som kaller seg teolog. Men hvorfor skulle Gud ha gjemt denne åpenbaringen til nå?

Har Gud ombestemt seg når det gjelder utfoldelsen av sex og samliv?

Apostlene og Paulus staket ut kursen for kristent liv og lære, avvik er vranglære.

«Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor. Brødre, vær mine etterfølgere! Og akt på dem som vandrer etter det forbildet dere har i oss.»

Filipperne 3:16-17.

Det kristne enfold er å hode seg på sporet, eller som det ble sunget en gang - ordet holder deg på sporet.

Å holde seg på sporet er å forbli i det som kristendommen har lært i 2000 år.

«Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av,» 2 Timoteus 3:14.

I Vårt Land i dag fant jeg følgende formulering: - «Er man for homofilt samliv, bryter man det klassiske bibelsynet. Man man bli sett på som en som ikke tar Guds ord på alvor, en som har latt seg påvirke av tidsånden og trender i samfunnet».

Men egentlig dreier det seg ikke om å få en benkeplass i kirken, men heller å få sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob og alle de frelste i himmelen!

En annen side er at perspektivet viser mye mer en homofili. Vi mennesker er syndere av natur og blir frelst uforskyldt av nåde ved forsoningen i Kristus Jesus. Men i nåden er ordet omvendelse innebygd, homofilt praktiserende har ikke et omvendelsesunntak!

I det ligger det at sann kjærlighet er ikke å si - kom som du er og forbli som du er! Det er som den klassiske kristendommen alltid har lært - omvendelse. Eller som jeg hørte en forkynner si: - Gud elsker deg slik som du er, men han elsker deg for mye til å la deg forbli som du er!

Og til slutt fra et intervju med Terje Hegertun i Vårt Land 11/6: - «Men eg er nokså sikker på at den tilnærminga eg har jobba med, er teologisk berekraftig...»

Til dette utsagnet falt følgende tanke ned i meg - ingen teologisk bro er bærekraftig når teologen har fjernet bærebjelkene. Her tenker jeg på de kjente skriftstedene i Rom. 1:24-27 og 1. Kor. 6:9.

Ja, ja - her slutter mine strøtanker.

Det kommer snart en ny bok fra Sverige om dette temaet - ser fram mot den.

Mindfulness

Fant denne artikkelen i Världen idag, et litt interessant skråblikk på denne moderne «redningsveSten» for for det hvilesøkende mOderne menneskeT!

Avslappningsteknik. Metoden borde kallas ”mind-emptiness”

Mindfulness finns för allt mellan himmel och jord

Må-bra-vad-du-än-tänker-kännergör-metoden mindfulness uppmärksammas stort i dag. Vi uppmanas att släppa vår inre oro och uppnå en djupare medvetenhet om … ja, you name it.

Vi lär oss att vara mer medvetet närvarande i nuet. Tidigare var det gränser; nu ska man vara värde- och känsloneutral. Man ska följa sin andning och stilla sina sinnen. Det konstanta är man livrädd för. Vår inre kameleont gläds. Zygmunt Bauman beskriver nutidsmänniskan som en ”flytande modernitet”. Och Albert Camus anmärkte: ”När man inte har någon karaktär så får man lov att skaffa sig en metod.”

En mindfulnessmetod är Russinet, som lär oss att känna hur det smakar. Dess textur ska bli sinnlig. Jon Kabat-Zinn har beskrivit tillståndet som ett ”icke-görande”. Man ställer in sitt medvetande på ögonblickets kanal, och med en mjuk ansträngning ska man vara uppmärksam i nuet. Då tränar man på medveten närvaro, mindfulnesss. Som anspelar på vårt ”utan ansträngning-samhälle”.

Mindfulness anses bota mycket som stressar oss. Många försvarar dess terapeutiska verkan och betonar dess tanke- och känsloneutraliserande effekt. Acceptans är dess signum.

Viktigt är även att vara i nuet. Carpe diem! Och du, glöm inte andningen! Även den ska metodliggöras.

Reglerar inte andhämtningen sig själv bäst om man inte funderar på den? Kan självförglömmelse leda till bot och bättring?

Med andra ord: Tror vi att tillvarons ofrånkomliga ofullkomligheter blir lättare att acceptera med hjälp av en meditationsteknik? Är inte en sådan illusion vilseledande?

Tänk om man mår sämre av att inåtvänd ställa in sig på ögonblickets kanal? Och om kanalen inte har något intressant att erbjuda? Tänk om omgivningen önskar att man är mindre självcentrerat ”vaken” och ”uppmärksam” i nuet och mer fast och tydlig i sin karaktär? Det finns faktiskt en värld utanför som, hur nu-närvarouppmärksam man än är, är oantastbar. Hur kan man över huvud taget ha anspråk på nuet?

Vore det inte mer korrekt att kalla metoden för ”mind-emptiness”? Töm dig själv på kritiskt tänkande avseende skillnader, livets ovillkorliga begränsningar, tillfälligheter och överraskningar.

Och varför inbilla sig att man är mer närvarande i nuet genom att upplevelsen av olika smaker stärks? Har vi helt klibbat fast i det orala stadiet? Lever vi i en tid som uppmuntrar den egna njutningen som varande det mest eftersträvansvärda tillståndet? Likt oralstadiets magiska upplevelse hos det lilla barnet.

Spela liksom bara upp din inre ”acceptansrulle” som ”buffertzonsmanus” mellan den ibland så brutala och faktiska verkligheten, och din egen illusion om att du styr och kontrollerar dig själv och det som händer omkring dig.

Mindfulnessmetoden har här blivit den trollstav med vilken du kan vifta bort eller bemästra det svåra genom att invagga dig själv i tron att det inte existerar. Är inte denna förespegling snarare ett uttryck för en både uppseendeväckande och osund, narcissistisk fantasi?

Thomas Silfving

psykolog och författare, Lidingö

Ukeblogg!

Én uke er tilbakelagt. Onsdag var det strålende vær og det endte med en familiebåltur (ikke båttur) til Brevik, nærmere bestemt Drakentangen.

Det smakte med brente pølser.

Ellers har jeg jobbet med å utbedre vannskader i veggene på badet i leiligheten. Årsaken var kondensvann fra kloakkutluftningen som ikke var ført gjennom taket. Lite å klage over.

Og verden går sin gang og den overser lille meg fullstendig. 

Jeg har fått tildelt oppgaven å dele Guds ord i Kom og se i Filadelfia i Fredrikstad et par ganger i måneden. En herlig flokk å dele fellesskapet med. Jeg er verken predikant eller andaktsholder så jeg bare forteller ting fra Ordet slik jeg ser det. Og Den Hellige Ånd må hjelpe meg. Siste samling der jeg delte mine tanker kom et herlig Gudsnærvær over oss alle og våre munner fyltes med latter.

Men ingen kan produsere Gudsnærvær.

Noen kan nok klare seg uten Gudsnærværet, men ikke jeg....

Eller er det slik at avhengigheten av Den Hellige Ånd er omvendt proporsjonal med taleevnen...

Og noe jeg har tenkt mye på, hvorfor vele rundt i egne tanker og idéer når vi kan ledes av Huds Ånd? Våre gjerninger er jo på forhånd lagt ferdige!

Og den utopiske tanken, om alle Guds barn, meg inklusive, til enhver tid alltid var ledet av Gud og alltid gjorde det Gud ville - hvordan ville da verden ha vært?

Men nå er det jo slik da, at det meste av Guds vilje står nedskrevet i Bibelen, for eksempel de fattige har dere alltid hos dere...

I flokken til Jesus var det rutine å gi midler til fattige. Så når Judas forlot nattverdsbordet før korsfestelsen trodde disiplene at han skulle dele ut til de fattige...

«Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.»

‭‭Jesaja‬ ‭58:11‬. 

Og Gud ledere også uten at vi vet det, som Ruth for eksempel, «det traff seg slik» kan vi lese:

«Så gikk hun av sted, og hun kom og sanket aks på åkeren etter høstfolkene. Nå traff det seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.»

‭‭Rut‬ ‭2:3‬. 

Ruths tanke var å forsørge sin svigermor, Guds tanke var å gjøre henne til Jesu stammor...

Terapiforbud

Bedrifter ansetter ledere etter hva de vet og kan.
Vi "ansetter" våre politikere etter hva de sier.
Etterhvert kommer smerten når vi oppdager hva de egentlig kan.
Som å lese og forstå viktige (NAV) dokumenter.
Bedriftsledere vil ha resultater, politikere vil velges på nytt.
Da bruker de ørene først for å finne ut hva som sies, så står de fram og sier at det er nettopp disse ønskene de vil oppfylle.
Før var politikk å lede penger hit og dit.
Nå vil politikerene kontrollere hva vi skal tenke, mene si og gjøre.
Som for eksempel i den islamske verden der det er forbundet med dødsstraff å bistå en muslim med å konvertere fra Islam til Kristendommen.
Når det eventuelt blir formet en lov med "homoterapiforbud" så kan jo muslimene kreve en lignende ordlyd om "islamterapi"?
Likhet for loven vet du...
Snart blir man straffet om det kan påvises at en homo blir hetero ved muntlig bistand.
Men mye vil ha mer, hva blir neste tenkeforbud?
Men om en homo omvender en hetero til å bli homo - blir det forbudt også?

Glede og mørketid...

Dagen i dag. Mørkt, regn og koselig inne.
Var innom IKEA på Uddevalla og kjøpte et sko-skap, stell heter det nok på svensk.
Men sol i hjertet, sol i sinnet, sol bare solskinn. For gleden kommer fra innsiden, uansett vær og vind.
Paulus og Silas sang lovsanger i Filippi fengsel med hender og føtter fastlenket og sønderpiskede rygger.
Jeg har lite å klage over.
Husker en kald januardag, tyve minus og nordasno, for sikkert femti år siden. Da var FGBMFI på sitt beste i Fredrikstad og det var mye glede og jubel og hente der.
Jeg var på vei til jobben og på Moum krasjet det ene forhjulslageret. Da hørte jeg en ekkel røst innom innom meg; hvor er gleden din nå?
Men gleden var der, den var på innsiden og strømmet fram. Satan lusket vekk for min tankeverden.
Jeg var tross alt heldig, uhellet skjedde like ved basestasjonen til Moumbussene, så jeg rygget tilbake dit og gikk inn på verkstedet. Der fikk jeg låne en lageravtrekker, demonterte det ødelagte hjullageret, noterte lagernummeret, tok bussen til Fredrikstad, gikk inn til Fossum & Ingerø, kjøpte nytt lager, tok bussen tilbake, monterte det nye lageret og kjørte videre til jobben.
Ikke for å sammenligne meg med Paulus og Silas, men på alle nivåer av problemer, trengsel og smerte kan vi ha en glede i Herren - ja, også i sorgen. For gleden i Herren er ikke av denne verden.

Svinesund & Kalnes

Ikke mye spennende i dag, vært på Nordby og gjort litt julehandel.
Morsomt å se på alle menneskene på Max i Mat. De fleste var lik oss.
Hvithårede parhester med madamen svinsende først og gubben som behendig
manøvrerer kundevogna.
Så var det litt slalom over den "nye" Svinesundbrua som allerede behøver vedlikehold fordi det ble spart på pengene når den ble bygd.
Det ble "spart" mye når det nye sykehuset på Kalnes ble bygd, lett å spare seg til fant.

Yoga i skolens gymtimer?

Om yoga og yoga i skolen og retten til fritak.

Yoga er ingen nøytral og ufarlig sak selv om den markedsføres som det. Det er ikke bare avslapping og pusteøvelser eller en metode for å komme ut av stress og press selv om mage opplever det slik. Yoga er en viktig del av «alternativmedisinverdenen» og med de hundervis av terapier som tilbys på alternativ.no kan yogas i skolen være etter mitt syn veien inn til noe usunt og farlig.

Selv om mange kanskje mener at yoga er ufarlig så gir lovverket adgang for skoleelever som opplever dette som fremmed eller motstridene mot deres tro, overbevisning eller filosofi full adgang til å bli fritatt for yoga i for eksempel gymnastikkunderviningen.

Fra boka Grunnleggende yoga av Vimla Lalvani leses for eksempel følgende:
Sanskritordene ASANA, PRANA og PRANAYAMA benyttes i boka for å beskrive klassiske begreper. Asanaer er de anerkjente yogastillingene; chakraer er kroppens sju energisentre (?); prana er livsenergi, og solar plexus er som et batteri som forsyner hele kroppen med prana.

(som du forstår – ren okkultisme, forby det i skolene)

Boken YOGAPUST av Swami Saradanande er ren HINDUISTISK. Skal dette snik-innføres i våre skoler?
Boken innledes litt «medisinsk» for å gjøre den spiselig, men så kommer alle yogabegrepene… Men unødvendig å sitere noe fra dette her….

Og den tredje boken (det er massevis av slike bøker) Yoga for glede og energi av Bente Helene Schei formidler de syv chakraene og plasserer yoga rett inn i den hinduistiske okkulte verden. Bare disse tre bøkene burde gjennomleses av samtlige rektorer i Norge før de slipper yoga løs på intetanende elever.
Men da regner jeg med at yogaprasis i skolene vil opphøre.

Men det er lov å få fritak.

Nedenfor ser du lenken til Lovdata med informasjon om eleven/foreldres rettigheter. Nedenfor utdraget fra Lovdata vil jeg kortfattet skrive litt om yoga og dens bakgrunn.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=opplæringsloven#KAPITTEL_2

§ 2-3 a.Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa

Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.

Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.

Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i andre ledd.

Så langt LOVDATA...

Synkretisme betyr religionsblanding. For kristne bekjennere betyr da å praktisere yoga også betyr å ha et forhold til hinduismen og derved blande hinduisme med kristendom. Så yoga er en viktig faktor i New age bevegelsen med alle dens fasetter. Når skolen legaliserer yoga så åpnes også døren til andre New age rariteter og aktiviteter som alterntiv.no tilbyr – les selv.

Jeg skal ikke gå inn på å informere om alle yogaformene på alternativmarkedet. Men nevner et par. For eksempel Latteryoga – hva er det?  Eller Kundaliniyoga da, det er yoga med tro på kundalinikraften eller slangekraften. Det fører videre til fullmånemeditasjon (?), mantramusikk m.m. Kundalini kronechakra er (som de lærer) er en energi som for de fleste er ubevisst, instinktiv og libidenal * (libidenal fra libido som betyr energien av livsinstinktene, også kalt Eros). Det er en kraft lokalisert nederst i ryggraden. Den blir forestilt enten som en gudinne Shakti, eller som en sovende slange tre og en halv gang omslynget korsbenet. Se northernlightyoga.no. Kundalini er symbolet på en sammenrullet slange eller kroppens livskraft.

Det er også pusteøvelser i yogautøvelsen og den forsøkes fremstilt som medisinsk (pust er viktig), men den tillegges ofte åndelig verdi.

Etter å ha lest i mange år om denne og parallelle praksiser finner jeg dette synonymt med okkultisme.

Fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon har jeg sakset følgende: Spiren til yoga (av sskr. ´anspenning, beslektet med åk) finnes også i Upanishadene (skrifter). Yoga kom til å betegne tallrike former for fordypelse, disiplin, askese og MEDITASJON: felles for dem var overbevisningen om at mennesket kn nå moksha (friheten innen hinduismen) ved egen kraft gjennom disiplinering av legemet og sansene, og i særdeleshet gjennom kontroll av alle mentale prosesser.

Tantrisme er også et yogabegrep. Karakteristisk for tantrismen er tanken om at  hele tilværelsen utgjør en guddommelig enhet, og at denne enheten kan oppnås av tilbederen gjennom yoga OG bruken av kraftfylte stavelser  og formler (mantraer) som er hentet fra tantraene.

Så langt leksikonet.

Bare dette jeg har sitert og skrevet her er grunn nok til å holde barna langt borte fra yoga-utøvelse i skolen og privat. Yoga er basert på religion og ikke medisin. La deg ikke lure.

Den glemte pastortjenesten?

Den glemte pastortjenesten.
Å være pastor kan i noens øyne være synonymt med å være sjefen for en flokk. Men det er noe mye, mye mer. Det er å være omsorgs, forpleinings og forsyningssjef. Pastoren vandrer i fotsporene til den gode hyrde, han/hun legger ned sitt liv for saueflokken. Og så har jeg sakset litt:
«Pastoral kommer fra latinske pāstōrālis, igjen avledet fra greske pāstor = hyrde. Ordet går igjen i den kristne betegnelsen pastor som er den som gjeter menigheten».
Å være gjetergutt eller gjeterjente er den mest ansvarsfulle stillingen i Guds menighet. Vi er takknemlige for evangelistene, men de som tar hånd om barna på en slik måte at de følger Jesus resten av livet er muligens de som får størst lønn.
I gamle dager hadde vi søndagsskolebestyrer, nå har de blitt barnepastorer.
Så hadde vi ungdomslederen, nå er han ungdomspastor.
Før hadde vi dirigenten, nå har vi lovsangspastoren.
Vi har altså barnepastorer, ungdomspastorer, pastorer for voksne unge eller omvendt og selve førstepastoren da, men da finner vi ofte en andrepastor også. Og i noen tilfeller har også noen tittelen distriktspastor.
Og slik er det, i våre velsmurte menighetsmaskinerier må jo alle vite hvem som er hvem.
Eldrepastor da?
Når jeg søkte på ungdomspastor fikk jeg plenty med treff, når jeg søkte på eldrepastor ble det null. Har forøvrig aldri hørt om det selv heller.
Ungdomspastorer er ofte førstepastorens høyre hånd og hjelper ham til å ta hånd om ungdommen, de som sliter, vingler, vil gå med Gud, de som skal konfirmeres og de som har fått fast følge.
Men hvem tenker på de eldre, de gamle?
Det er ikke lett for gamle å søke råd fra sine barn, de som de har oppdratt. Det blir likesom noe feil da. Men alle behøver noen å åpne seg for. På samme måten kan de som er langt oppe i årene å ha en skulder å lene seg mot. Mange av de gamle har ikke alltid vært overvinnere i livet, men ingen tenker på det.
Vi må heller ikke glemme at det med overgrep eller mobbing bare er noen nymotens greier. Jeg vet (virkelig vet) at mange av de eldre og eldste har mange sår på sine sjeler, selv om de for omgivelsene fremstod så glade og sterke...
De opplevde også overgrep, voldtekter, incest, mobbing og forkastelse. Og så gikk de der stille ut og inn av våre lokaler med sine smerter.
Husker for mange år siden hvor jeg var engasjert som forbeder og sjelesørger på et arrangement ett sted.
Jeg fikk samtale med en eldre, pensjonert pastor. Så fortalte han sin historie, det handlet ikke om synd. Dette har jeg ikke fortalt noen før sa han. Først på sine gamle dager øynet han hjelp og fikk løftet vekk noen steiner....
Og noen tar med seg steinene i graven.
Og glem ikke du 40 åring som leser dette, like plutselig som du ble 40 blir du 80.
En annen side er at som oftest blir en alene. Ingen arm å ligge på, ingen godnattklem eller en pust å lytte til. Og ingen å prate med.
Og når kroppen sender ut foruroligende signaler, er det slutt snart? Ikke alle flagrer rundt med englevinger og lengter hjem til himmelen. Alle vil leve litt til.
Og så vil de ikke belaste forstanderen, mase på ham - han har jo såååå mye å gjøre!
Sertifikatet har gått ut, nå blir det hjemmesitting.
Ingen vennegjeng som kjører opp foran døra og tuter med bilhornet.
Da blir det Kanal 10 da, men vanskelig å prate med en kanal.
Menigheten er ingen klubb, forening eller interessegruppe. Den er en kropp med lemmer som har omsorg fir hverandre - om den er en kropp da.
Mulig jeg ikke har fulgt med i timen, men jeg har aldri hørt om noen menighet som har en eldrepastor. En person, gjerne en kvinne, med møterett til alle ledermøter og innsatt til tjeneste.
Det er lett å glemme de som er satt til siden. Virksomheten krever.
Det er ikke alltid godt å bli gammel som kristen, få det salige smilet og lengte hjem til Jesus. Å bli født kan ta timer, å dø kan ta mange år og uten bistand av jordmor.
När du går över floden går du ensam synger Pelle Karlsson. Ja, vi er ensomme helt til vi slår øynene opp og tar Jesu utstrakte hånd.

En liten fattig människa
du föddes av din mor
för att leva några korta dagar här.
Men snart är tiden mogen
och du lämnar denna jord.
Du går bort och kommer aldrig mer igen.

När du går över floden går du ensam.
När du går över floden lämnas allt.
Inga vänner följer dig,
rikedomen räknas ej.
När du går över floden lämnas allt.

De korta åren går så snabbt,
Snart lider det mot höst.
Men din stund på jorden ville du så väl.
Men vad hjälper det en människa
om hon vinner världen först
men ändå till sist förlorar sin själ.

När du går över floden går du ensam.
När du går över floden lämnas allt.
Inga vänner följer dig,
rikedomen räknas ej.
När du går över floden lämnas allt.

Guds menighet behøver eldrepastorer....

Bønnemøter eller stønnemøter?

Bønnemøter - over og ut eller fremover og opp?
Bønnens vesen.
Litt om min erfaring, eller rettere sagt mangel på det.
Som nykristen tenåring havnet jeg snart på menighetens bønnemøter. Disse ble avhold i bønnekjelleren. Der lå vi på kne og ba hver våre bønner - etter tur. Ofte ble det bare de enkeltes private ønsker og begjæringer som kom frem. Så gikk vi hjem...
Hørte ofte at vi skulle be mer, men lite om hvordan...
Selvfølgelig kan jeg ha gått glipp av en del, men ingen har noensinne  (i mine første tyve år som kristen) lært meg noe om bønn.
Det eneste jeg lærte var at en av lederne hadde fått klage på meg, jeg ba for mye slik at de andre ikke slapp til! Dette ble en klamp om foten for meg senere og gjorde meg tilbakeholde og usikker, men korrigeringen var kanskje på sin plass?
Dette var faktisk det eneste jeg lærte om bønn i denne sammenhengen...
Nå er jeg glad for at jeg har fått friheten tilbake!
I løpet av noen dager kommer jeg til å skrive om mine erfaringer fra bønnemøter, litt av hvert og mye og lære.
Jeg er fremdeles en læregutt ...