Donald Trump - brev 47

Donald Trump, Amerikas nye president.

Om det blir som forventet eller ikke som forventet så er det det jeg forventer.

Det som forundrer meg er at så mange predikanter ser "gull og grønne skoger" i Trumps politikk. Det er greit å være troende, men jeg tror ikke på en man som jeg tror er troende til litt av hvert.

Om han holder det han lover får det konsekvenser for mange, men å holde det man lover har vel ingen politikere gjort tidligere heller - så hvorfor frykte?

Om han ikke holder det han lover får det også konsekvenser for halve Amerika - man kan gå konkurs når man satser alt på feil hest. Men ingen blir vel overrasket over brutte løfter fra politikernes munn. Vi glemmer heldigvis lett og manns minne sies å være ett år. Mannen som lovet vann i alle landets badebasseng styrer nå NATO. Og hvorfor gråte over spilt melk (les vann)?

Trump sa mye som var mindre pent, men der betyr jo ingen ting. For hvis det man sier ikke betyr no, hvorfor tror man på det som blir sagt?

I Will do Amerika Great Again sier Trump, den som lever får se sier jeg!

Så har jeg notert meg i min 7. sans noen personlige oppfatninger om den reelle verdenssituasjon slik jeg tror den er den 31/12 2017 når vi igjen ønsker hverandre Godt Nytt År. Men som jeg tidligere har skrevet: Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden.

Brev 46 - pastorer, vanlig virksomhet og vekkelse

Vekkelse & vanlig virksomhet.

"En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes....". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭6, 10‬

Det er ofte Gud gjør det slik, salver, utruster og sender ut enkeltpersoner. Hele kirkehistorien viser det. Når jeg var ung hørte jeg ofte at "vekkelsen" kom når ilden falt. 

Men det var jo for nesten 2000 år siden....

Derimot kan vi svært ofte føre vekkelser tilbake til enkeltpersoner som har fått et spesielt møte med Gud. For eksempel Hans Nielsen Hauge, T.B.Barratt, Marie Woodworth-Etter og Evan Roberts for å nevne noen. Det finnes vel egentlig ikke oppskrifter, men jeg syns tendensen er klar. Gud salver enkeltmennesker som igjen når ut til folket.

Vekkelser preges ofte syndenød, synderkjennelse og omvendelse. Menighetene er bygd på mennesker som har sett sin synd eller som har vokst opp i sin barnetro. Ingen melder seg inn i en menighet, man omvender seg inn i Guds rike.

I historiens løp har mange vekkelser foregått som beskrevet nedenfor, det er slik vi vil ha det!

"En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger." (‭2 Korinter‬ ‭12‬:‭12‬ NB)

Jesus kaller oss til å bli menneskefiskere, noen fanger én og én og noen bruker trålen eller garnet som for eksempel Reinhard Boonke. Men hva gjøres med den oppfiskede fisken? Den må forédles - bli salgbar - eller på et mer bibels språk - bli Kristuslik.

Her kommer forstanderne, pastorene og lærer- og omsorgstjenesten inn. Dette er også salvede tjenester med et enda større ansvar enn det apostlene og evangelistene har. De skal gjøre regnskap for hver eneste sjel de blir betrodd. De skal ta vare på fangsten.

Bibeltimer, formaning, oppfølging, påminnelser, oppmuntring, skuffelser, oppfølging, sjelesorg er den en daglige jobben disse sliterne får etter en "vekkelse"! 

Og så er det enkelte da som kun vil leve videre i vekkelsesrusen og ikke forstår at de nye barna må ha sunn mat - vi nærer oss nemlig ikke bare med vekkelsesluft, men med troens ord.

Vekkelsesmøtene må derfor videreføres en annen måte - en Paulinsk pastoral metode slik Paulus selv beskriver det:

"Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus". (‭Kolosserne‬ ‭1‬:‭28‬ NB)

Det er en utfordrende og livslang oppgave som ofte bringer med seg mer blod, svette og tårer enn jubel og halleluja. Det er ikke så lett å få mennesker til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ting tar tid.

Vi behøver absolutt enerne Moody, Spurgeon og Boonke, men desto mer disse standfugler av pastorer som aldri kommer i Vekkelsesnytt. Vi behøver alle gavene, for kommer det ikke sauer til fårefolden behøves heller ikke hyrdene, det er en symbiose her.

Likevel kan enhver menighet leve i en kontinuerlig vekst, det er bibelsk!

Brev 45 - nattverd

Nattverden - noen tanker.
Ble oppfordret av en Facebook-venn  (utfordret) til å skrive litt om hvordan jeg oppfatter nattverdsfeiringen, altså den rituelle delen. Denne broderen opplevde at i hans kirke var den blitt litt pompøst og omstendelig og som han selv skriver - Jeg opplever at det legger seg et slags melankolsk "filter" over forsamlingen under opplesingen av nattverdsliturgien, men straks folk begynner å prise Gud i lovsangen etterpå strømmer det av liv igjen er hans kommentar.
Og vi skal jo ta hverandres opplevelser seriøst - livet er jo en endeløs rekke av opplevelser.
Det teologiske aspektet vedrørende nattverden  vil jeg så langt som mulig unngå, selv tror jeg at Gud er nær enten vi forstår nattverden  eller ikke. Det jeg vil sette lys på her er min egen subjektive opplevelse av dette hellige måltid.
Mitt første møte med nattverden var i menigheten Sion på Sellebakk. Der ble  det benytter felleskalk som alle drakk av og et brød eller hvetekake som ble brutt opp i biter. Som nyfrelst fattet jeg fort at dette var viktig. Og bruken av felleskalk var basert på ordet - drikk alle derav. Og vi brukte naturlig nok ordet brødsbrytelse da det jo var det som ble praktisert. Men hvor lenge var Adam i paradis?
Men som jeg da etterhvert oppfattet situasjonen hadde noen i menigheten fått betenkeligheter med hygienen og smittefaren ved bruk av felleskalk under nattverden. Det ble da en menighetsmøtesak der det ble vedtatt å gå over til nattverdsglass som hver enkelt kunne drikke av. Nå ble det klirring i glass på nattverdsmøtene. Men dette ble også for tungt for daværende forstander som på grunn av dette valgte å si opp sin stilling. Som seg hør og bør ble jo  dette med ny nattverdsordning besluttet v/ avstemning på menighetsmøte etter debatt og samtale.
Jeg husker fra menighetsmøtet en broder som mente at den gamle ordningen (felleskalk) var det riktige og han brukte følgende argument - før jeg ble frelst sto vi gutta og drakk av samme brennevinsflaske, vi kan vel da som frelste drikke vinen av samme beger!
Under nattverdsfeiringen ble selvfølgelig relaterte skriftsteder lest og tilhørende sanger fra sangbøkene sunget og det var fri bønn. For meg var det ikke bare et "minnemåltid", det var stunder med gudsnærvær. Det var for meg et dypt alvor å prøve seg selv... Vi hadde vår "liturgi" og når jeg tenker tilbake synes jeg den var berikende og fin. Og det jeg savner litt i dag er å bryte et ordentlig brød...
Oblater er ikke det samme synes jeg.
Men på veien videre kom jeg bort i en annen praksis (som flere fremdeles benytter der det er felleskalk) hvor alle fikk utdelt en kjeks/oblat, vinbegeret ble sendt rundt og alle dypper oblaten i vinen. Husker hvordan jeg opplevde det litt "tamt" å ikke få drikke.
Jeg har aldri vært med på nattverd med både oblater og nattverdsglass, men i sammenhengen jeg er med i nå praktiseres felleskalk og oblater. Det er mange måter å feire nattverd på ja.
Min oppfatning av hvordan nattverdsfeiringen skal praktiseres er at den så langt som mulig skal ligne på et måltidsfellesskap, og uten for mange andre innslag. Blir seremonien og utførelsen hovedpunktet mistes etter min oppfatning selve hovedinnholdet - nemlig det å minnes Jesu død inntil han kommer. Jeg tenker alltid på dette under nattverden. I min menighet har vi en høytidelig og vakker nattverdsfeiring med opplesning, bønner, trosbekjennelsen og fadervår. Det er alltid godt å feire nattverd på Troens Ord i Sarpsborg.

Men om jeg skal filosofere litt over nattverdsstundene jeg har vært med på i mine 55 kristenår så har det vært mye alvor.
Men som en liten gledesfull avslutning vil jeg sitere Justo L. González i hans bok The Story of Christianity fra side 108 der han beskriver kirken i de første tre århundrene:

"From that time and throughout most of the history, the Christian church has seen in communion its normal and highest act of worship. Only after the Protestant Reformation in the sixtenth century - and in many cases much later - did it become common practise in many Protestant churches to focus their worship on preaching rather than communion...."
Altså i tidligere tider var fokus lagt mer på nattverden enn på forkynnelsen. Muligens fordi nattverden var mere en gledesfest da - man feiret Jesu oppstandelse.

For González skriver slik om nettopp dette:
"The most remarkable characterestic of those early communion services was that they were celebrations. The tone was one of Joy and gratitude, rather than sorrow and repentance....

Noe å tenke på?

Brev 44 - åndsfylt etter Filipmetoden?

Å få mennesker Åndsfylt er enkelt - bruk Filipmetoden!

T.L.Osborne skrev en gang en bok som het "Hensikten med pinsekraften". Til meg kommer da uvegerlig spørsmålet, hva var Guds tanke og hva er vår tanke om dette? Er pinseopplevelsen kun målet, eller er det middelet til noe mer?

I disse moderne miljøverntider regulerer vi innsjøene og temmer fossene for å få kraft og varme, prisen for dette er ødeleggende inngrep i vår vakre natur. I vår moderne kristenverden tenderer det til det motsatte, vi "regulerer" ofte kraften for å få en penere natur (møtestil).

Lewi Pethrus sa en gang at det er bedre at gryta koker over enn at den aldri koker.

Men hva er pinse nå og for 100 år siden? Vil vi ha reprise....? Når ilden spredte seg over kloden for 111 år siden var nok ikke pinsemøtene særlig attraktive for hverken kultureliten eller høykirkireligheten. I min ungdom ble det ofte sunget følgende strofe: "Ubunden av form og ramme, fremveller den himmelske flod". 

Nå tror ikke jeg at en omlegging av rammene og stilen fører til sterkere vannføring (manifestert Åndsnærvær), men heller det at de himmelske strømmer vil feie alle unødige former og rammer bort. Det er jo noe slikt man ser fra dagens reportasjer om de økende nedbørmengdene, ingen ting stopper vannet!

Lengselen etter "mer" av Gud gjelder vel fleste kristne og derfor arrangeres det konferanser, møter og seminarer med forskjellige titler på samme tema - mer, bli fylt, lengsel, kraft, nådegaver. Dypere liv, Gud har mer å gi, Kom Hellig Ånd m.m. Dette er bra og forteller at det er en seriøs og ekte lengsel. Men går det an å få "mer" av Gud, han gir jo ikke Ånden etter mål. 

Egentlig er det snakk om å gi Gud mer plass. Utvid deres hjerter skriver Paulus.

Men kan Den Hellige Ånd inviteres på mitt forgodtbefinnende? Kom når det passer meg om det ikke forstyrrer min livsstil da. Jeg er ikke så sikker på at vi selv kan bestemme tiden og stunden alltid - om noen hører min røst sier Jesus - det er Han som inviterer oss inn i sin nærhet. Det er Jesus som dekker bordet. Selvfølgelig kan og skal vi be om den Hellige Ånd - det sier jo Jesus: "Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham". (‭Lukas‬ ‭11‬:‭13‬ NB)

Finnes det da metoder, prinsipper og beskrivelser på hvordan Ånden formidles og deles ut? Jeg vet ikke, men grunnleggende er det vel flere ting man ofte finner igjen. Det er tørst (lengsel), tro, bønn, forkynnelse og håndspåleggelse. 

"Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?" (‭Galaterne‬ ‭3‬:‭5‬ NB)

"Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse", (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭8‬:‭18‬ NB)

Skal ikke utdype dette nærmere, men etter mitt syn må vi ikke glemme et grunnleggende prinsipp når det gjelder håndspåleggelse - det er kontakten og overføringen. Man kan bare videreformidle det man har. Det er som med elektrisitet, strøm kan bare videreformidles fra en strømførende kilde. Men det hjelper heller ikke med en strømførende kilde om det ikke koples på.

Da forstår vi det begrepet som sier - kraft til kraft og fra lys til lys.

Det var det kvinnen opplevde som rørte ved Jesus kjortel eller de som ble helbredet når de kom under Peters skygge.

Når Jesus befalte å legge hendene på de syke er det vel underforstått at håndspåleggerne er fylt med kraften!

Har dessverre alt for ofte sett mennesker haler og drar i en rullestolbruker eller gått gjennom lydmuren for å få folk åndsdøpt - hensikten var nok god, men gode ønsker rekker i Guds rike.

"Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, og still ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øyne. Legg noe av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham"! (‭4 Mosebok‬ ‭27‬:‭18-20‬ NB)

Salvelse videreformidles av de som har salvelsen.

 Det viser også vekkelseshistorien oss uten at jeg utdyper dette nærmere nå. 

Og når vi kommer til det avgjørende punkt kan vi ikke ri på prinsipper. Salvelsen er håndfaste greier!

"Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler", (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭3‬:‭6-7‬ NB)

Vi kan bare gi det vi har, likevel handler Gud suverent med mennesker slik han gjorde med Paulus som fnyste av vrede mot de kristne. Det er ordninger i Guds rike som vi må kjenne og underordne oss, men samtidig er Herrens veier usporlige...

Så overføring og meddelelse av salvelsen skjer av og til også ved direkte henvendelser fra himmelen til bønnerommet, i bilen og hvor som helst et menneske er. Men dette vil jeg kalle en håndspåleggelse fra himmelens Gud!

En romersk høvedsmann forstod de himmelske ordningene og innrettet seg etter disse. Det kalte Jesus for stor TRO!

Til slutt, hva er konklusjonen? Jeg har ingen konklusjon - dette er bare noen tanker, tanker som du må fullføre.

Om jeg vil oppnå noe så er det som regel kriterier for oppnåelsen. Skal jeg hente vann, da bør jeg ha en beholder. Skal jeg reise må jeg ha et framkomstmiddel og skal jeg gi noe bør jeg ha et forråd osv.

Og så til menighetslivet og temaet, vil vi at folket skal tale i tunger og profetere så må vi få tak i én eller fler tjenestegaver som kan formidle og overføre dette til hver enkelt...

En pastors oppgave blant mange andre er å sørge for at hvert enkelt medlem lever i sitt fulle potensiale av Åndens fylde. Klarer han ikke det betyr ikke det at han er en dårlig hyrde, det betyr bare at han behøver hjelp.

Av og til må hjelpen hentes fra andre siden av kloden - hva gjør det?

Evangelisten Filip gjorde det - det var visdom.

Han ringte til Jerusalem og ba om apostoliske assistanse...

En himmelsk telefon i ny og ne skader ikke enten vi ringer til Kina eller Danmark..

Guds bekk er alltid full av vann - spreng demningene, de sitter som oftest i våre hoder...

Brev 43 - Et litt uhøytidelig tilbakeblikk

Tilbakeblikk 2016.

Egentlig ikke så mye å se tilbake på, 2016 har vært et sabbatsår, men sabattsår kan også være litt slitsomme. Det kan være slitsomt å samle krefter. Jeg ser ikke tilbake i kronologisk rekkefølge, bare ser. Linnekleppe, endelig kom jeg dit. Det paradoksale var at vi måtte få hjelp fra Danmark, Birte og Bernt for å komme dit.  Og jeg er ikke 18 år lengre, pådro meg strekk i leggen. 

Båten vår Lina ble solgt til Sverige, ble for mye jobb. Nå seiler hun med sine 27 fot på Vänern. Ferskvann er best for en båt. Men vi klarte ikke å være båtløse så valget falt på en mindre utgave av arten - Skibsplast 20 fot med 115 hk Suzuki. Så får vi se åssen det går. 

Ellers har min aktivitet i kirkelivet begrenset seg til bibel/husgruppa, men det har til gjengjeld vært veldig givende for egen del.

Men olde- og barnebarna gir livet mening. Er glad for at jeg har familiene rundt hjørnet. 

Har også syslet videre med maleriene, blir mer og mer nybegynner, men holder ut. Har prøvd meg litt på portretter, men det er ikke mitt område. Forøvrig feiret Sarpsborg tusen års jubileum tidligere i år og i den forbindelsen hadde vi elever hos Atelier Gyllensten & Stahl utstilling om Sarpsborgs historie på Solli Bruk. Bildet mitt ble faktisk solgt for i mine øyne et ganske anselig beløp. 

Nå skal det males litt Fredrikstad historie, vet ikke om jeg aktes verdig til å bli med der, det er så mange supertalenter på malekurset.

Og så har jeg gitaren da, min beste tilhører er meg selv og det blir det fortsatt. 

Har også fått med meg at det har vært valg i Amerika, vinneren heter Donald. Ikke alle bifaller at jeg ikke sympatiserer med denne mannen, men for noen er det slik at målet helliger midlet. I ettertid påstås det at Putin har fingret litt med presidentvalget. Obama er så sikker på det at han utviste 35 russiske diplomater.

Men om denne nye presidenten får noen innflytelse på mitt privatliv tviler jeg på, om det ikke blir krig da.

Julefeiringa foregikk i sømmelige former. Det var invasjon fra Sverige og Torp samt at min herlige svigermor på 94 orket å være med på julekvelden i hele fire timer.

Jeg blir alltid et barn i julen.

Ellers har året vært preget av flyktningkrise og terror - hva blir neste? Putin vil vist ha flere atombomber, han føler seg nok litt utrygg.

Og du som leser dette vet at jeg sysler litt med skriving, på Facebook og Blogg. Noen misliker der jeg skriver og noen oppmuntrer meg. Jeg morer meg ofte over alle kommentarene på mine Facebook-ytringer. Det gir litt farge på livet.

Uansett hendelser, tiden nærmer seg for Jesu gjenkomst. Det tror jeg på, men det kan overdrives også.  I min ungdom sa en kjent forkynner i sin endetidsundervisning noe slikt som: «dere ungdommer behøver ikke ta utdannelse, for Jesus kommer snart!» Nå har pipen heldigvis en annen lyd.

Så nå er snart 2017 her, og jeg vil avslutte med følgende utsagn - det er vanskelig å spå, særlig om framtiden.

Godt Nytt År!

Brev 42 - Juleminner

Brev 42 - Juleminner!!

Mens jeg holder fram som privatsjåfør og potetskreller strømmer juletankene på. Det sies at manns minne er ett år, men jeg mimrer lengre tilbake - til den gangen jeg var ung. Jeg har nemlig vært ung, kanskje yngre enn de fleste. Men jeg går tilbake til det gyldne 70 tallet da jeg jobbet på Lisleby. Var fergeavhengig og det var ikke så greit om vinteren, for elva frøs igjen. Jeg var med på siste turen før ismassene i Glomma overtok og fergemannen (Thøgersen) beordret oss til å vugge ferga. Vi kom med nød og neppe fram til Sellebakk. Etterpå var det å busse til jobben og vente på våren. Den gangen pratet man om at nå gikk vi inn i en ny istid - sikkert på grunn av luftforurensningen ble det ment. Ja, det var eksperter den gangen også.

Ellers var samtaleemnet i spiserommet på Betongverket isfiskingen mellom Gansrød og Hvalerøyene. Jeg fattet ikke at noen gadd å fryse ihjel hver weekend. Men de fikk jo flyndre og torsk da.

Nå jeg var guttunge og bodde på bondegården var julen appelsintid. Da var det om å gjøre å skaffe nok av denne gule c-vitaminkilden, det var nemlig ikke nok til alle. Så engang ble jeg sendt til by'n (vestsiden), måtte ta ferga, og jeg gikk fra butikk til butikk og hamstret. Det var lettere for sjauerne på Oslokaia kunne det fortelles. De hadde nemlig en uskreven avtale med kranføreren at et "hiv" med appelsiner skulle "mistes" på kaikanten. Dette tilfalt da disse sjauerne. Sikkert velfortjent. Det var ikke roll on - roll off båter og konteinere den gangen.

En annen ting som mange syns var morsomt var å titte på juleutstillingene i butikkvinduene, da var julegatene fylt med julemennesker. Husker vinduet til Bustgaard AS i Gamlebyen, der gikk det et ordentlig Märklin modelltog. 

Uoppnåelig for en fattig bondegutt det....

Brev 41 - jul og statistikk,

Det er ikke lett å være menneske, prøv den som vil.

Så prøver vi å feire jul da, prøver å glemme alt det onde rundt oss. En trailer i Hamburg og krig i Mosul og Aleppo. Men for noen er det et eget «Aleppo» og «Mosul» eller et «Hamburg»! Det er ikke lett å være menneske, prøv...

Det er noe som heter statistikk, det er tall uten ansikter. 

Statens Institutt for Rusmiddelforskning anslår at rundt 200.000 barn opplever en mindre hyggelig jul på grunn av alkoholen. Når det så er omlag én million barn under 18 år i Norge betyr det at hele tyve prosent av den norske barneflokken lider denne julen.

Denne julen er det altså om lag 200.000 barn som opplever alkoholens forbannelser på julaften, opplever foreldre og foresatte med underlig oppførsel. Eller som statistikken forteller oss at femten prosent av befolkningen har vært utsatt for overgrep - hvor mange feirer jul med slike sviende sår i sjelen? Eller hvor mange nye ofre "debuterer" nettopp denne julen. Og så er det skilsmissebarna da, statistikken forteller at vel førti prosent av ekteskapene oppløses. Hvem skal ha barna i år? Og barna som lurer på hvem mann eller dame skal julen feires sammen med? Det er ikke lett å være barn, prøv....

Hørte på radioen et råd til skilte foreldre om barnas julefeiring, ikke la barnet velge hvor og med hvem det skal feire jula. Da kommer det i samvittighetskonflikt - barna er like glade i både mamma og pappa.

Noen, ja ganske mange er alene julaften, det er 894126 aleneboende i Norge.  Hvor mange av disse som også sitter alene julekvelden sier SSB ingen ting om. Mange av disse har jo falt  mellom to stoler eller som rett og slett ikke har kommet innenfor de sosiale sirkler. Ikke lett å prate med julekalkunen.

Jorden er deilig, men ikke for alle.

Mange er på sykehus, gamlehjem eller andre institusjoner, vi burde være takknemlig for disse institusjonene og de som arbeider der. 

Det er mat nok i Norge og Frelsesarmeen formidler dette til de som får del i denne selvfølgelighet, alle kirker og forsamlinger burde i så henseende være en Frelsesarmé, vi bør takke Gud for denne organisasjonen. De fattige har dere alltid hos dere sier Guds ord. 

Men videre i statistikken og elendigheten, det er 90.000 fattige barn i Norge. Er det 90.000 som ikke får julepresanger også. Hvor mange kan egentlig synge Glade Jul?

Og så er er det også mange som har det godt på alle måter også, som har klart seg i stridene og lever i solskinnet. SSB har ingen statistikk på lykke, for hva er kriteriet for dette. Er kriteriet for lykke fravær av ulykke?

Fra mitt hjørne ser jeg det slik at lykken er noe som siver ut fra innsiden, den uforklarlige sitringen av velvære som kommer fra en annen kilde. Det som Paulus og Silas opplevde når de satt lenket med oppflerrede rygger i Filippi fengsel - de var så fulle av lykke og glede at de sang lovsanger og priste Gud. For å si det enkelt - svaret er Jesus. Eller som et vers jeg leste - når Jesus er gjesten og taler innenfor vesten, da begynner festen!

Og til slutt, når presten ser ut over forsamlingen i sin kirke på julaften - hva er det han ikke ser?

Brev 40 - Jul og krigen for freden!

Om å stride for fred, en selvmotsigelse?

Hvorfor kommer de gode tankene bare ved juletider...

Englene sang om fred på jorden... Jesus slår fast at:

"Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd". (‭Matteus‬ ‭10‬:‭34-37‬ NB)

Englene sang om fred, men det var en profetisk sang, en sang om fremtiden - når Jesus åpenbarer seg og trår fram på arenaen. Han er fredsfyrsten nå, men menneskeheten har valgt en annen fyrste, satan. Jesus titulerer ham som denne verdens fyrste.

Englene sang om fred, men alle guttebarn i Betlehem ble drept, verden ligger i det onde. Satan regjerer gjennom mennesker som gjør hans vilje. Tid til annen har han regjert gjennom meg også...

Men seieren tilhører Guds menighet, de som vender det andre kinnet til,  de som mange ser på med forakt. 

"Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". (‭Matteus‬ ‭5‬:‭5-6, 9-10‬ NB)

Erik Bye ante noe om syndefallet når han skrev:

"Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg

Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt."

Erik Bye ante noe, men han ser ikke Guds frelsesplan.

Så kan vi ikke helt forstå syndefallet og universets tragedie, bare konstatere at det er et faktum. Jesus sier at han så Satan falle ned fra himmelen som er lyn. Det har vært et før og etter i himmelen også.

Så vil noen sikkert spørre, kunne ikke Gud ha forhindret alt det onde. Jo, det kunne han sikkert, men da hadde han også kneblet den frie vilje og gjort mennesker lik dyr som lever etter sine instinkter. Det er bare totalitære stater som knebler den frie vilje, slik er ikke Gud.

Velg idag hvem dere vil tjene sier Guds ord, dette valget møter alle alltid og frukten av valgene våre ser vi i dag. 

Om Jesu inntreden i denne verden skriver Johannes:

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭1, 3-5, 9-12‬ NB)

Og Lukas skriver om Jesus:

"Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt", (‭Lukas‬ ‭2‬:‭34‬ NB)

Julen forteller oss at når Jesus kom begynte krigen for freden!

Bli med på vinnerlaget.

Brev 39 - førjulstanker...

Førjulstanker fjerde søndag i advent. Det er mye å tenke på, alt for mye. Akkurat nå er jeg opptatt med været, hvorfor er det så høye temperaturer - på Svalbard også. Noen mener at dette er forutsagt i bibelen og i Guds plan. Slike tanker minner litt om Islam, alt er Allahs vilje. Husker når de bygde et nytt palass til Saddam Hussein hadde noen uheldige håndverkere satt inn de gullbelagte dørhåndtakene feil vei. Det ble besluttet at det måtte bli sånn sto det å lese, for det var Allahs vilje. 

Så da kan jeg vel med god samvittighet kjøre min gamle, velbrukte dieselbil.

Men jul er snø, dompaper, nek, dombjeller og ribbe. Uten snø, ingen jul - slik var det før i hvert fall. I min barndom kom det "alltid" snø i ukene før jul. Så kom den berømte kakelinna som fjernet snøen uken før jul, men så kom snøen igjen på selve julaften og alle hjerter gledet seg. Morsomt å prøve nye ski og akebrett første juledag.

Nå er det kakelinne fra september til mars. Unødvendig med piggdekk og snøfreseren har husarrest.

Men like sikkert som mildværet er alle julekonsertene, mulig en god inntektskilde for enkelte utøvere. Ellers burde alt som foregår i kirker og bedehus være gratis. For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det sa Jesus. Men å bruke julen til å samle inn midler til behøvende er en annen sak. De fattige har dere alltid hos dere sier Bibelen.

En litt mindre hyggelig side (for noen få) ved julefeiringen er førjulsfeiringen, altså julebordene. Jeg har vært på mange hyggelige julebord som alle har foregått i sømmelige former. Men en av landets riksaviser kaller desember for utroskapsmåneden, hva mener de med det? For et par år siden skrev en psykolog at det var ekstra pågang etter jul nettop på grunn av dette, men der fikk han motbør - slik sier man ikke. 

Hvordan blir været i morgen montro, for da setter jeg fot på juletreet.

Satte forresten ny rekord i år, juletreet ble plukket ut på tre sekunder og betalt i løpet av tre minutter!

Mulig jeg skriver mer i morgen....

Brev 38 - kom vismennene julenatten?

Nå er det snart julekveld igjen og de fleste har vel sine betraktninger. Men når kom vismennene til denne lille familien?

Når familien våknet opp første juledag er jeg overbevist om at Josef søkte en bedre plass for mor og barn. Tror ingen ansvarsfull pappa ville etablere en fôringsplass for dyr som permanent plass for kone og barn. Mulig Josef kjøpte seg et hus i Betlehem for det var jo til Judea Josef tenkte å reise til når han reiste tilbake til Israel. Det står jo også tydelig at stjernen som ledet vismennene stoppet over HUSET der familien bodde...

Men kom vismennene med sine gaver på julenatten? Jeg tror vi må skyve deres adkomst litt lenge fram i tid.

For vi kan lese i Matteus følgende: 

"Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt. Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. Han sto da opp, tok barnet og dets mor om natten, og dro av sted til Egypt." (‭Matteus‬ ‭2‬:‭9-14‬ NB)

Maria, Josef og Jesus rømte altså på direkten til Egypt etter vismannsbesøket, men før dette hadde det jo hendt en del andre saker. For det første ble Jesus omskåret, det var på den åttende dagen etter fødselen. Deretter ble han vist fram i templet, det var 33 dager etter omskjærelsen til guttebarnet - altså tok det minst 41 dager etter Jesu fødsel...

Renselsesskikken ifølge Moses foreskrev dette.

"Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: Når en kvinne får barn og føder en gutt, da skal hun være uren i sju dager. Hun skal være uren likeså lenge som hun er uren i sin månedlige svakhet. Den åttende dagen skal hans forhud omskjæres. Deretter skal hun holde seg inne i trettitre dager under sitt blods renselse. Hun skal ikke røre ved noe hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselsesdager er til ende." (‭3 Mosebok‬ ‭12‬:‭1-4‬ NB)

Men behold vismennene i julekrybben du, de hører jo med.

Brev 37 - Hvor mange overgepsoffer har vi i våre menigheter?

Ser på dokumentaren – ”Mann. Utsatt”  på  NRK1 akkurat nå.

Har lest om dette tidligere hvor de pedofile tenker meget langsiktig for å få tak i sine offer. En av deltagerne i kveldens program fortalte at en av hans overgripere endog meldt seg inn i menigheten for å få tak i sitt offer. De innynder seg hos slekt, venner, menighetsledere, blir aktive ledere i barnearbeide, speider og idrett med én hensikt – å få tak i guttungen.

Selvfølgelig bør alle som arbeider med barn fremvise politiattest, men de fleste pedofile har vel et liv i det skjulte. Det vi vet er vel bare toppen av isfjellet, det er nok mange mørke hemmeligheter, men det foregår helt sikkert vonde ting akkurat nå i miljøer der barn befinner seg.

Ut fra det de fleste av oss vet nå så vær obs når gutter er på turer med snille og hyggelige menn, da bør den røde lampen lyse!!! Turer kan være så mye mer.

En til tre prosent av menn kjenner en seksuell tiltrekning mot barn kan man lese i Dagbladet. Alle disse er selvfølgelig ikke overgripere, men noen hundre kan vel til enhver tid være aktive. Dette er jo skremmende.

Fra tid til annen dukker en og annen nyhet opp om ledere som har misbrukt sin posisjon og stilling. Selv vet jeg at det dreier seg om gode skuespillere.  De har sjarm og kan manipulere.

En annen side er ofrene som ferdes i  våre kirker og bedehus, noen ganger kan vi se at mennesker sliter uten å direkte forstå hvorfor. Og når vi gir trøstende skriftsteder som  - du er rettferdiggjort, du er fri, det er ingen fordømmelse osv så Kan de oppleve det motsatte, skammen, skyldfølelsen og minnene som henger på som blodigler. Og de har ”lovet” å holde ting hemmelig

Hva kan vi i våre forsamlinger stille opp med for å møte disse ofrene, for de er der. Har vi som kristne nok kunnskap, evne og ikke minst villighet til å stille opp og lytte på disse. De gode samtalene over lang tid er nok den beste løsningen. Men det kan være tungt å bære andres byrder….
Bær  hverandres byrder og oppfyll på denne måten Kristi lov sier Guds ord.

Men litt mer statistikk, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kan opplyse at

15 % av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Jenter er langt oftere utsatt enn gutter. De helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen kan være svært alvorlige.

Dette vil si at en menighet på 100 medlemmer har minst 15 som har vært utsatt for overgrep. Men tallet er sikkert høyere da overgripere har en forkjærlighet for å søke sine ofre i nettopp kristne miljøer. Kjære menigheter, sover vi i timen?

Brev 36 - TidforTro, Settigang!

Nå er det tid for å tale tro til hverandre!

Vi har alt vi behøver, ingen tvil om det.

"Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft," (‭2 Peter‬ ‭1‬:‭3‬ NB)

I Guds rike er det bare å forsyne seg på øverste hylle. Alt er tilgjengelig for alle.

Guds bekk er full av vann, det er bare å drikke. 

Og nådegavene har vi i rikelig mål for å oppbygge hverandre. Her er det bare å hive innpå. "For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse". (‭1 Korinter‬ ‭1‬:‭5-7‬ NB)

Og det er dumt å være tom når man kan være fylt. "For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭16‬ NB)

Her er det bare muligheter og ikke umuligheter. Og i våre fotspor vokser og gror det.

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet". (‭Markus‬ ‭16‬:‭17-18‬ NB)

Guds menighet beveger seg, vokser og inntar nytt land fordi den vandrer i Guds kraft og kjærlighet. Alt er mulig for den som tror, og det er nettopp vår tro som er nøkkelen til seier.

 "For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?" (‭1 Johannes‬ ‭5‬:‭4-5‬ NB)

Om vi taper kan vi bare skylde på oss selv.

"Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro." (‭Hebreerne‬ ‭11‬:‭6-7‬ NB)

Derfor må vi formane og oppmuntre hverandre til å tro.

"Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet". (‭Hebreerne‬ ‭3‬:‭12-14‬ NB)

Og Gud har også sørget for at menigheten alltid er der den skal være ved å sørge for at vi alltid har de femfoldige tjenestegavene.

"Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme," (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭11-12‬ NB)

Og ingen behøver å lure på hva man skal gjøre i Guds rikes tjeneste, det ligger klart og forberedt. "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem". (‭Efeserne‬ ‭2‬:‭10‬ NB)

Vi har Ordet, vi har Ånden, vi har menigheten - vi har alt vi behøver til liv å tjeneste. Og gleden i Herren er vår styrke. Det er ingen mangler i Guds rike, ei heller på glede og ekte, himmelsk "beruselse"!

"Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter," (‭Efeserne‬ ‭5‬:‭18-19‬ NB)

Og om noen skulle føle på at noe mangler så ta en titt i løfteskartoteket - fritt valg i alle hyller! 

"For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." (‭2 Korinter‬ ‭1‬:‭20‬ NB)

Så setter vi i gang!!!

Brev 35 - ikke alle valg var kloke....

Ikke alle valg var kloke selv om de var velment!
Noen ganger kommer vettet forsent...
Ungdommens valg og dumheter. Når man velger så gjør man det oftest etter beste overbevisning. Det gjorde jeg også en gang for lenge, lenge siden, men i ettertid ser jeg at det var helt sprøtt. Entusiasmen kan noen ganger overstyre fornuften. Jeg var ung, frelst og glad den gangen (nå er jeg bare frelst og glad)! Og jeg var veldig glad i å spille gitar også. Hadde tatt gitartimer hos en av byens kjente musikere som også skrev noter til  meg av kjente melodier og jeg øvde og spilte ganske mye. Så fikk jeg den idé at gitaren tok for mye plass med det resultat at jeg kastet hele notebunken inn i flammene. Hvor dum kan man bli? Har av og til angret på det, men det plager meg ikke.
Ingen hadde bedt meg  det, men jeg synes da at Guds rike måtte få bedre plass. Jeg gav forsamlingen det meste av min tid uten derved at Guds rike fikk mer plass i meg. Slik ble det bare.
Gitarspillet døde (heldigvis) ikke helt, men da jeg ble involvert i en trafikkulykke for tretti år siden ble gitaren knust. Da ble det totalt "spillestille".
Med årene fikk Gud satt meg på plass i nådestolen og nå nyter jeg livet, samfunnet med Gud, gitaren og alt annet jeg er velsignet med.
Hva hjelper det å gi Gud all min tid om han ikke får hele mitt hjerte?
Vi er jo skapt med ånd, sjel og legeme og sjelen har også en viktig plass i et harmonisk liv. Nå maler jeg også...
Fall til ro og kjenn jeg er din Herre, fall til ro og kjenn jeg er din Gud.

Ja, dette var noen tanker og minner som ramlet inn i hodet mitt i dag...

Brev 34 - Abort, menneskeverd og mammaverd.

Abort, menneskeverd og mammaverd.
Om jeg står foran en forsamling og taler varmt og engasjert mot selvbestemt abort og budskapet vinner gehør - da vil jeg ha følelse av å ha lykkes. Men om det så kommer fram en kvinne og sier til meg - jeg tror på det du sier, abort er feil og jeg har bestemt meg for å bære fram det liv jeg bærer under mitt hjerte. Men jeg er i en fortvilet situasjon, vil du ta hånd om barnet og meg når det kommer?
Hmmm, jeg biter negler - boomerangen jeg har kastet treffer meg i rett i magen.

Sånn grovt regnet er det da 73059 unnfangelser i Norge hvert år når vi legger sammen antall fødte og antall aborter. Av dette kan det da meget sannsynlig fastslås at det hver dag høres høres 161 glade utrop - elskling, jeg er gravid, jeg har en baby i magen (ingen sier da at jeg har fått en celleklump). Så kan det samtidig hver dag høres 38 sukk - hjelp, jeg er gravid, hva skal jeg gjøre nå!
Noen ønsker seg en baby, men lykkes ikke. Ofte kan disse føle seg mobbet når de får spørsmålet - vil dere ikke ha barn? Andre lykkes etter mye strev, lengting og venting, må de vente til uke 12 for å si at noe er på gang? Norsk lovgivning har jo erklært at påbegynt liv ikke er mennesker før etter uke 12.
Men når uønsket graviditete er et faktum, hva så?
Det er flere steder ufrivillig gravide kan søke råd, det er bla.a. Stiftelsen Alternativ til abort i Norge (AAN). I andre land er det gitt muligheter for de som har valgt å føde barnet, men ikke makter ta hånd om det, for eksempel i Tyskland. Der er det opprettet 200 steder hvor mødre kan anonymt levere sine spedbarn i et såkalt Baby fenster. Fra 2000 til 2012 er over 1000 barn blitt reddet på denne måten. Årsaken til denne ordningen var at det ble funnet flere døde spedbarn i Hamburg. Alt som redder liv er bra.
Men her i landet da, hva kan vi tilby? Tenker først og fremst på våre kirker og menigheter. Når vi likevel er imot selvbestemt abort og vil bekjempe dette, hva kan vi møte disse ufrivillig gravide med? Ingen menigheter kan gjøre alt, men alle kan bidra med noe. For eksempel samtale, rådgivning og en åpen favn. I alle menigheter har vi mange fine, kloke, erfarne og omsorgsfulle søstre som kunne organiseres i omsorgs- og samtalegrupper.
Men da må slike tiltak opprettes og synliggjøres.
Vi vinner ikke bare ved å peke på det onde, bibelen sier at vi skal overvinne det onde med det gode. Derfor er det ikke tilstrekkelig bare å be om at antall aborter skal gå ned, men vi må også selv bli en del av bønnesvaret. Støtte disse kvinnene og fortsette med å stille oss til disposisjon som fosterhjem og besøkshjem.
Og til slutt, er ordet selvbestemt abort et skalkeskjul? Bestemmer egentlig kvinnen helt selv. Har ikke den gravide kvinnen en far til barnet, en mamma, en pappa en familie, et sosialt nettverk eller mangel på dette, altså mennesker omkring som egentlig bidrar til å styre hennes valg. Er da aborten egentlig så selvbestemt? Og hva med tiden etterpå, datoen. Den lille kunne nå, han eller hun vært 19 år, 20 år .....
Kvinner har hukommelse.
Litt statistikk:
14001 aborter i 2015.
59058 levendefødte i 2015
Grovt sett er det altså 73000 graviditeter hvert år.
Det betyr at en tredjedel av unnfangelsene ender i abort.
Vi har også Fosterreduksjon eller selektiv abort av friske fostre eller "mynt og kron" abort som man kan kalle det. Om den "overlevende" får vite det kommer vel uvegerlig tanken - de drepte broren min og sparte meg...
Leger tiden alle sår?
Helsenorge.no skriver følgende etter en inngående informasjon om abort:
"Reaksjoner på å ta abort".
Kvinner reagerer ulikt på det å ta abort. De fleste vil føle seg lettet etter inngrepet, men samtidig er det ikke uvanlig å føle vemod. En blanding av ulike følelser er også en vanlig reaksjon. For de fleste vil det være en hjelp å snakke med sine nærmeste."
Så langt Helsenorge.
Her føler jeg at noe mangler. Hva med tankene som kommer hos kvinnen i den påfølgende tiden? Etter ett år, to år, ti år? Her er det noen vesentlige mangler i argumentasjonen.
Skal noen dømmes til døden uten rettsak bare fordi de har et annet kromosontall?
La oss støtte alle mammaene så de bærer fram sine barn - det er kvinnefrigjøring!
Så vil vi som tror på livets ukrenkelighet kjempe for at abortene opphører uten å glemme mammaene.... Mammaverd er også viktig!

Brev 33 - Sinnasnekkerpastoren, behøves han?

Bygg menigheten på oppbygde familier.
De fleste av oss er ikke apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Vi er bare "meger" eller vanlige mennesker. Gud har forordnet menigheten slik at den er et trygt, varmt og godt sted å være, i hvert fall burde det være slik. Derfor plasserte Gud
de fem tjenestegavene i sin(e) menighet(er) for at alle skulle leve et optimalt liv. Den normale lærefunksjonen er at de eldre skal undervise de yngre. Ikke nødvendigvis om de åndelige nådegavene, men rett og slett å lære den unge mann å elske sin hustru som seg selv og å ta hånd om sine barn og familie.
Når pappa får være det gode forbilde veier det tyngre for den unges veivalg enn tusen herlige vekkelsesmøter. Det trygge er bedre enn det sterke. Og når vi etterhvert oppdager at det sterke, heftige, erobrende og trossterke ikke alltid er like glimrende på innsiden så gjelder det å bygge riktig, på relasjoner og en sunn levemåte. Da havner vi i familien. Når gudstjenesten er over og kirkedøra lukker seg bak oss, da havner vi hos oss selv, i familien, med våre tanker og følelser.
"Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spotte"t. (‭Titus‬ ‭2‬:‭3-5‬ NB)
Dette bibelavsnittet gjelder ikke minst de unge menn. Når den unge mannen lærer å leve ut sitt kristenliv først og fremst i familien og ovenfor sin hustru tror jeg dette kan bli det største bidraget til menighetsvekst her på berget.
Når jeg stiftet familie i unge år hadde jeg aldri hørt om hvordan man skal fungere som ektemann og far. Det jeg derimot hadde oppfattet var at kirken hadde forkjørsrett. Søndagene gikk med til søndaggsskole, formiddagsgudstjeneste, ettermiddagsandakt på gamlehjemmet og deretter vekkelsesmøte på kvelden. Ellers i uken var det bønnemøter, sangøvelser, ledersamling og det obligatoriske onsdagsmøtet - puhhhh.
Men jeg hørte aldri noen si - ta vare på familien din. For meg gikk det heldigvis bra, men det skyldes ikke meg.
Er Sinnasnekkern modellen for den gode forstander? Han møter mennesker som sliter med sitt "problemhus" og som nærmest har gitt opp. Han hjelper dem med det de ikke kan, og "betaler" hva det koster, han setter dem i sving med å utføre det de selv klarer og bidrar med eksperter der de selv ikke mestrer oppgaven. Han utfordrer også deres holdninger og oppførsel. Vel har vel programmer et "sosialpornografisk" tilsnitt, men likevel..... Sikkert mislykkede prosjekter der også, men likevel...
Vi bygger Guds rike ved først og fremst å bygge familiene. Derfor skal vi ikke måle menigheter etter størrelse og gudstjenestelivet, men hvordan står det til i de enkelte familier!

Brev 32 - Inn/ut av en(som)heten!

Kristen enhet og kristen en(som)het.
Kall det dagdrømmeri, men de gamle menn skal jo ha drømmer. Drømme videre om det de selv ikke alltid oppnådde. Og så skal man dele drømmene med de yngre, kanskje finner de at drømmen har livets rett? Og når de griper de gamles drømmer vil Herren utgyte sin Ånd over dette og gi syner og åpenbaringer. Som Paulus sier - derfor ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn....
"Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner". (‭Joel‬ ‭3‬:‭1‬ NB)
Nå dagdrømmer jeg om at ensomhet kan gå over til enhet og innadvendthet til mangfold og utadvendthet.
For man man kan være ensom i vennekretsen og føle seg inkludert i ensomheten. Et vers jeg husker kan illustrere noe av dette: Jeg synes så glad, i vennenes rad. Men hjertet var nær ved å briste, men det var det ingen som visste.
Julen er jo  for mange ensomhetens høytid, det er fordi de fleste av oss kanskje assosierer julen med lukter, matretter og en stooooor familie som fryder seg sammen med en flott julegran i bakgrunnen. Det fortelles at det er hele 70.000 ensomme mennesker i Norge og at rundt én million bor alene.
Det er faktisk fullt mulig å være ganske så ensom i midt i en velfungerende menighet også. Én form for ensomhet er å ikke bli forstått, man kan faktisk være ensom midt i familiekretsen. En annen form kan være egen  eksklusivitet, ingen andre når opp til meg....
Når to eller fler ensomme finner hverandre går ensomheten over til fellesskap. Og i fellesskapet kan ting deles og det går over til synergi (synergi = medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig).

Men hva når menigheter blir ensomme og lever i sin egen rettroenhet eller eksklusivitet? Når man lever i sitt eget trossamfunns opphøyethet og har nok med å bøte egne fiskegarn blir det en antisynergi....
I et utvidet perspektiv så kan vi vel si at kristne forsamlinger og kirkesamfunn lever i en form for(kollektiv) ensomhet. Man ser bare seg/oss selv og deler egne/våre opplevelser med likesinnede innenfor egne grenser. Er det egentlig ønske om kristen enhet?
Og er vår kristne enhet dette å titte over gjerdene til hverandre og sier halleluja - nå er vi ett!!!
Som vanlig menighetsmedlem vet jeg kanskje mer om kirkehistorien en om nåtidens menigheter i mitt distrikt. En fellessamling i ny og ne utdyper heller ikke dette. Jeg vet ingenting om metodistene, kirkene, frikirkene, pinsevennene og alle andre venner i mitt geografiske område, jeg er fortsatt ensom i alt enhetsstrevet - om det finnes noe sådant da?
Man kan jo ikke bare komme sammen for å se på stjernene. Det er jo først når noe gjøres sammen, et langsiktig fellesoppdrag, at enheten kommer.

En av samtidens enhetsbestrebere bærer navnet Peter Halldorf, hans engasjement virker livsnært og ekte, men vil det fungere for meg? Peter Halldorf kan jo gjøre hva han vil, reise hvor han vil og som skribent kan han kommunisere hva han vil. Jeg er bundet til min egen forsamling og det som forgår der. Og om distriktets pastorer møtes i ny og ne kunne de like godt hatt sine samlinger på planeten Mars, deres "enhet" berører meg lite.
Kristen enhet på lederplan berører ikke meg, de vil ha sine egne får i sin egen fold.
En gang årlig avholdes fellesmøter, enkelte kaller det fellesferie, selv om fellesmøter i seg selv er et prisverdig tiltak. Bedre noe en ingenting og mange er faktisk blitt frelst i disse fellesarrangementene. Men gjennom alle de år jeg har benket meg i disse aktivitetene har disse ikke gitt meg noe nærhet til mine åndelige slektninger. Det samme fortalte en prest i Den norske kirke meg, i de tverrkirkelig arrangementer han var med på klumpet de enkelte samfunnsmedlemmer seg sammen i hver sin gruppe. Den nærmeste form for felleskap er kanskje å høre en forkynner fra nabomenigheten.
Kan man ha enhet uten samordning eller samhandling? Neppe!
Det optimale for kristen enhet finner vi i Apostlenes gjerninger, men dit vil vel ingen. Der er farlig å bli alt for bibelsk (men alt kan jo selvfølgelig ikke overføres med blåpapir til vår tid). "Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭2‬:‭44‬ NB)
Så jeg ser det slik at om enheten er målløs er den også verdiløs, det er ikke noe mål i seg selv å være ett. Enhet må være det første delmålet i et felles arbeide og metodikk for å vinne verden for Gud.
Jesus sier at denne verdens barn er klokere enn lysets barn, men der burde jo være omvendt!
"Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn". (‭Lukas‬ ‭16‬:‭8‬ NB)
Er det egoismen som hindrer Guds rike å vokse, for vi kristne er bare kloke mot vår egen "sekt" og ikke mot hele den kristne slekt.
Om vi ser til hverandre og krysser konfesjonsgrensene én eller to ganger i året kan vi av den grunn ikke kalle det enhet. Tenk etter de berømte ordene i det kommunistiske manifest - arbeidere i alle land foren dere.... Dette manifest lyder som et ekko fra oldtidens Babylon hvor folket ville bygge et tårn. Til og med Gud erkjenner enhetens kraft og må stoppe dette tiltaket.
"Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre". (‭1 Mosebok‬ ‭11‬:‭6‬ NB)
Nå må vi virkelig rope og be - kristne i alle leire, foren dere....
Det var utviklet en dødens synergi i gamle Babylon, kan Guds folk utvikle en livets synergi? Vi har alle muligheter rett foran våre neser - hvem griper den!
Når alt er mulig for mørkets barn, hva kan ikke da lysets barn utrette?
Kristen enhet begynner med Ånden, ikke motsatt. Guds Ånd kommer ikke fordi vi klarer å konstruere en økumenisk enhet, men Ånden skaper enhet der den kommer til som en levende vannstrøm.
Vet du forresten hvorfor Muhammed klarte å erobre hele den Arabiske halvøya? Ikke fordi han var en spesielt dyktig kriger og strateg, men fordi de omliggende stammene aldri klarte å bli enige - tragisk...
Enheten for Guds folk er ikke bare et mål, den må også være et middel. Det gir mulighet til å utføre noe, for skal det gjøres noe sammen må man være sammen.
Å være mange som samvirker kan sammenlignes med å betjene en rambukk. Jo soliditet porter jo tyngre rambukk som igjen behøver flere bærere. Billy Graham kan vel kalles en Herrens rambukk. Men uten et organisasjonsapparat rundt seg ville hans tjeneste utrette svært lite.  40.000 mennesker møtte fram på Ullevål stadion i Oslo 3. juli i 1955 for å lytte til denne  amerikanske vekkelsespredikanten.
Han besøkte Norge i 1978 også og det var vel da at disse møtene ble overført til storskjermer rundt omkring i Norge. Jeg var i hvert fall med som rådgiver under et felleskristelig arrangement med nevnte predikant på storskjerm i Fredrikstad.
Fellesskap med felles mål må vel være det optimale.
Enhet som ikke gir praktisk uttelling vil i grunnen oppheve seg selv...
WWJD om han dukket opp i en by og sammenkalte til et fellesmøte?

Brev 31 - Teologi & Ledarskap og bibelen

Teologi & Ledarskap - slik jeg ser det.
Siste nummer var veldig spennende lesning, et skikkelig PE tidsskrift (leste om en dame som skrev PE i margen på bibelvers hun hadde praktisk erfaring med "prøvd og erfart). Spennende og lærerik å lese de forskjellige innleggene. Noen har gått foran og og deler dette slik at andre kan betrakte deres erfaringer og få mot til å gå videre. For meg er dette nummeret et fragment av moderne kirkehistorie. Som eksempel Mats-Ola Ishoels betraktning over sitt liv som menighetsbygger i Moskva, Joakim Lundqvists beretning om sitt og kall veien han måtte gå i lydighet, og ikke minst den kronglete, men målbevisste reisen til Stefan Sward. Dette siste nummeret (3 - Bryta ny mark) ble gjennomlest på direkten.
Hva som jeg har fått ut av dette og tidligere nummer blir for meg læring av høyeste kvalitet. Her er det konsentrasjon i temaene som belyses fra forskjellige vinkler av forskjellige personer.
Det blir vel for drøyt å si at alle skribentene har et lærerembete, det kan ikke jeg dømme i, men for meg virker det så. Men summa summarum så har dette skriftet i seg selv blitt et slags lærerembete (kun min påstand).
Paulus brukte det skrevne ord i sitt lærerembete og da er det ikke feil å fortsette denne tradisjonen.
Bibelen sier oss også at sammen med alle de hellige skal vi forstå, det betyr at noen av de hellige må ordlegge det som skal forstås - altså forkynnerene og lærerne:
"...at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er," (Efeserne‬ ‭3‬:‭17-18‬ NB)

...og Gud satte i menigheten lærere. På en måte er det en selvmotsigelse å hevde at det rekker med bibelen alene. Det blir som å drive en restaurant uten kelnere og servitører, lærertjenesten er en tjeneste som Gud satte i menigheten. Om jeg ignorere dette setter jeg meg selv over ordet. Og lærertjenesten er ikke bare muntlig, den er også skriftlig. For det som forkynnes muntlig er like viktig og sant om det skrives ned, eller? For å si det på en annen måte, det holder med Bibelen alene når den læres ut av gudgitte embeter. Men ikke mange bli lærere....
Når det så gjelder lærertjenesten sier skriften at vi skal prøve alt og holde fast på det gode og videre at "summen av ditt ord er sannhet". En annen og litt alvorligere  side er når skriften taler  om de siste tider, for da skal man ta seg lærere i hopetall ettersom det klør dem i øret....
Vi må selvfølgelig prøve alt og holde fast på det gode!
Altså det grunnleggende at det som alltid har vært lært over alt i alle menigheter må være fundamentet for den sunde lære - det som også var en av kriteriene for bibelens kanonisering.
Videre sier Bibelen - til ordet og vitnesbyrdet. Vitnesbyrdet er det som bekrefter at Ordet er rett, sant og holdbart. Nevnte nummer er et slikt vitnesbyrd.
En kjent forkynner sa en gang at om du hører noe nytt (ny åpenbaring) du aldri har hørt før så fly for ditt liv, det er garantert vranglære! Det er noe i dette utsagnet.
Det må derfor læres i rett teologi, om riktige holdninger og rett livsførsel.o
Så i lærertjenesten inngår ikke bare teologi og rettroenhet, for det som er minst like viktig er å lære ut hvordan leve som kristen, familiemenneske eller rett og slett som medmenneske i samfunnet. Å "bare" lese skriften holder ikke og de som påstår det beviser ved sin påstand at de også behøver undervisning.
Tyven stjeler det ordet vi ikke forstår. "Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd.." (‭Matteus‬ ‭13‬:‭19‬ NB)
Lære den unge den vei han skal vandre - og de eldre kvinner skal lære de yngre forteller bibelen oss.
Troen på Jesus gjør oss salige, undervisningen holder oss på salighetens vei.
Derfor vil jeg slutte dette mitt litt upresise innlegg med at Teologi & Ledarskap er en nødvendighet for forkynnerene og en motivator for alle i en eller annen lederposisjon og en inspirator for alle oss andre vanlige...
Håper du har forstått hva jeg mener?

Brev 30 - Ekte vare eller plagiat?

Jeg vet at mine innspill ikke forandrer noe. Hvorfor skriver jeg da? Lurer på det selv, og som menigmann og politikere flest er det lettere å påpeke enn å bidra.
I så måte er jeg ingen bidragsyter, men heller en drømmer.
Og mitt liv kan vel fanges inn i ett gruk av Piet Heine - Han synes født til bagateller, og noe stort han blev ei heller.
Så drømmer jeg og skriver drømmene ned. Selv ei blind høne kan finne korn sies det. Om du finner et korn i mitt lille innlegg så smil - jeg trenger det så sårt...
Ekte varer trenger ikke plagierende innslag, er Jesus nok?
Er Jesus nok? Gi ham din sjel og la det din forlystelse være synges det i julesangen.
Men er det nok med bare Jesus? Absolutt, men da man jo ha funnet ham.
Når man kjenner igjen det man har flyktet fra, da blir man redd! Kristendommen og Jesus har i seg selv et innebygd alternativ, men er det blekere og i mer dårlig forfatning enn hva denne verden kan tilby? Det er jo ikke ukjent at det i enkelt kristne miljøer benyttes "krykker" for å beholde ungdommen. For noen år siden hørte jeg om en menighet på andre siden av fjorden. Menighetsbarna der samlet seg som vanlig til lørdagskos med pølser og Cola og det er greit nok. Men så ble de invadert av noen nyfrelste ungdommer som ikke helt forsto at det bare skulle være pølser og kos - de hadde møtt Jesus og ville heller ha bibeltimer. Og mitt spørsmål er - er Jesus tilstrekkelig til å fylle behovene i et kristelig miljø. Bibelen benytter et ord - forsakelse. Er det noe som må slippes for å gripe det evige liv? Moses ville heller lide med Guds folk fremfor å ha en kortvarig nytelse av synden!
I dette ligger to ord gjemt - forlystelse eller forsakelse. Hva betyr det for eksempel å ta sitt kors opp og følge Jesus?
I ordet forlystelse kan man skimte det bibelske begrepet øynenes lyst.
"For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid". (‭1 Johannes‬ ‭2‬:‭16-17‬ NB)
"...og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten", (‭2 Peter‬ ‭1‬:‭4‬ NB)
Mørkemannstale er vel din konklusjon så langt. Helt riktig, slik jeg har sett det gjennom årene har har vi nok mistet mange fordi Jesus ikke var hjemme. På en måte kan vi si det slik at det har blitt en annen type erstatningsteologi, gudsnærværet er byttet ut med kultur, underholdning og annen stedfortredende virksomhet. Dette kan vi ane også i disse julekonserttider hvor syngende julemennesker som ikke ellers får betrå våre plattformer nå  inntar våre førjulsgudshus.
Er ikke det ikke slik at alt som serveres i våre bedehus skal komme fra hellige kar?
Tenker på sangen til Åge Samuelsen - O Jesus du som fyller alt i alle.... Åge hadde forstått det, hans sanger lever videre, også i Norsk Salmebok. Men Åge som ville ha Jesus inn ble holdt utenfor.,.. (det er så mye bråk med Jesus!).
Er det da et enten eller? Abosolutt Ikke etter min mening. Vi skal og må ha sosiale samvær med innhold i våre kirker og bedehus. Vi har alle behov for fellesskap, lek og glede, mennesket består nemlig av ånd, sjel og legeme. De unge behøver å leke sammen og vi gamle å mimre sammen.
Men la ikke våre sosiale aktiviteter være en erstatning for Guds manifesterte nærvær, for det er i Ham vi lever, rører oss og er til...

Brev 29 - gift og/eller vitaminer?

Gift og vitaminer...
Politikk er ved lovregulering og budsjettering å sørge for folkets vel. Så kommer prioritering som infrastruktur kontra helse og verdisettingen av oppfatninger, for eksempel det ufødte barnets rett til å leve kontra foreldrenes ønske. Og skal det tildeles penger til noe man opplever som usmakelig? Det kan jo komme ønske om multiekteskap, altså fler enn to som har lovfestet samlivsrett (jeg vet jeg har gått over streken her)?
Selv om vi ikke er amerikanere så er også spørsmålet snublende nær for oss kristne, må vi svelge kamelen Trump for å sikre der ufødte barnets rettigheter? Presidenten peker jo som kjent ut høyesterettsdommere og to av disse ni er 80 år og Trump kan da peke ut tre slike. I mine øyne bra for det ufødte barnet....
Og så dette med "rettighetene" til homofile og lesbiske par...
Det siste kan være litt problematisk da vi ikke kan lovfeste at det er forbudt å synde. En annen side er at jeg ikke vil støtte slikt med mine skattepenger heller, og videre er det rettighetene til det ufødte liv...
Men fra en annen vinkel - den moral og oppfatning vi (kristne) tidligere opprettholdt ved vår ferd, bønner og bekjennelse prøver vi nå å opprettholde ved lovverket. Da er det bare et tidsspørsmål.
Det er vekkelser som endrer nasjoner, lovverket er bare en refleks av den egentlige tilstanden (som i Norge).
Må vi altså svelge giftpillen Trump for få å inn noen kristne vitaminer inn i det amerikanske samfunnet?
Den eneste vinner ved valget er muligens det ufødte barnet?

Brev 28 - Human (U)etisk forbund og julegudstjenestene..

Human-Etisk Forbund (HEF), forbundet med et forpliktende navn.
Hva er etikk? Ett sted skrives det at Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg». Etikk er den norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger.
Med andre ord så kan vi si at undertonen i etikk er det som fører til det gode - selvfølgelig for alle.
De handlinger og ord som fremmer det gode til noen på bekostning av andre må defineres som uetisk - riktig?
Og så har vi ordet uetisk da, hva er det? Vi kan si det slik at
en Ulovlig er en handling i strid med loven, mens uetisk er imot moral og vanlig god oppførsel. Et eksempel på dette er at om jeg påstår at Human Etisk forbund burde kalles Human-Uetisk Forbund så er jeg uetisk og bør derfor ikke skrive det, selv når Human-Etisk Forbund angriper det jeg er glad i og føler ubehag ved dette. Derfor må vi være mere etiske enn HEF og overvinne det onde med det gode.
For jeg opplever det ikke godt når HEF går imot julegudstjenester i våre skoler og alt annet av kristen virksomhet for den saks skyld.
"Ved å bli medlem hos oss bidrar du til en sterkere stemme for et samfunn som har plass til alle, uavhengig av livssyn." skriver HEF så kjekt om seg selv, men i ærlighetens navn burde de heller avsluttet setningen med: ...plass til alle, unntatt kristendommen." Liv og lære bør jo henge sammen?
Hvordan kan man ha moral uten Gud? spør  HEF på sin hjemmside. Svaret på dette er enkelt -de beviser det selv med sine aktivistiske, kristendomsfiendlige handlinger.
Hva har deres agitasjon utrett i Voss? Jo, ingen skolegudstjenester i år i disse traktene.
Pressesjef Jens Brun-Pedersen reagerte positivt på nyheten:
– Vi som i mange år har arbeidet for et klart skille mellom kunnskapsformidling om religion og deltakelse i religiøse handlinger, synes rektorene på Voss viser vei. Det er en klok beslutning å overlate dette til foreldrene, og bevare skolen som en kunnskapsformidler.
Men er ikke kunnskapsformidling å gi elevene innføring i alt som skjer i deres samtid. Om HF har rett så burde jo teaterbesøk, film, kino og idrett også trekkes ut av undervisningen.

SKOLEGUDSTJENESTE: Kan ikke humanetikere, muslimer og andre ikke-kristne bare holde sine egne barn borte spør Vebjørn Selbekk på lederplass i dagen. Og det er et godt spørsmål.
 Human Etikk er å være human på en etisk måte - også mot de vi ikke liker. Det er faktisk kristelig!!!!

Brev 27 - Donal Trumpseier - best for Norge?

Er Trumpseier best for norsk økonomi - jeg tror det....

Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden er det blitt hevdet. Dette fikk sveitsisk klokkeindustri smertelig erfare på 70-80 tallet. De hadde "klokkertro" på sine fjærdrevne, mekaniske urverk og fornektet troen på nykommerne - de batteridrevne quartz-urene. Det kostet. Henry Ford "parkerte"  også sin utvikling etter sine vellykkede T og A-Forder. Noen fremsynte medarbeider ville gjøre bilene mer attraktive ved å lakkere disse i nye farger, men etter sigende hadde Henry Ford svart: "Bruk hvilken som helst  farge, bare den er svart"!
Kodak er et glimrende eksempel på dette å sove i timen, de fattet ikke at digitalkameraene banket på døren. Dagens barn vet ikke engang hva film er...
Og så er det el-bilene da, er de kommet for å bli. De bruker i alle fall lite bensin. Og el.skipene kommer. Den første el-fiskeskøyta har sett dagen lys og nå melder også et el-cruiseskip sin ankomst. Lydløse fjordsafarier må være optimalt. Nå kan man også kjøpe solcelletakstein. Solcellepaneler dukker nå opp over alt, på biler, båter og hytter. Det neste blir vel solcellevegger på husets sør-vestvegger? Ifølge Hillary Clinton så skal det i løpet av hennes presidentperiode monteres en halv milliard solcellepaneler, nok til å gi strøm til alle husholdninger i USA. Og hun vil kutte USAs oljekonsum med en tredjedel.
Men vil det få noen virkning her på berget? Mulig vi vil få Kodakeffekten her også. Ingen vil ha oljen vår. Det betyr at vi må finne på andre ting og sutte på restene etter oljefondet så lenge det finns.
Om USAs oljebehov minker så dramatisk som en tredjedel, da blir ikke Midtøstens oljeressurser så viktige for denne supermakten og med det til følge at de oljeproduserende araberstatene blir fattigere - hva vil skje med disse etter hvert?
Mulig at presset fra de grønne for å få fjernet bruken av fossilt brennstoff blir så stort at det "oljeløse" samfunnet kommer fortere enn vi aner?
Og så kommer oppdagelsen, det er jo deiligere å leve uten alle disse bilene. Hvorfor skal vi haste hit og dit. Hver mann sin hest eller esel. Alle roer ned og alle koser seg.
Og da vil valget i USA til uken avgjøre vår framtid. Den gode Donald Trump tror at hysteriet rundt den globale oppvarmingen er oppfunnet av kineserne - så det blir bra for norsk oljeproduksjon om han vinner valget. Det er jo pengene som teller her i livet.
Om Hillary Clinton vinner må vi suge på labben, ingen behøver olja vår.
Men om vi er framsynte så har vi nok fjell her i landet - og vi har kvarts. Av kvarts kan man lage solceller så vidt jeg vet - det er bare å kjenne sin besøkelsestid å omstille seg i tide...
Da går det bra med Hillary også.....

Brev 26 - Hva pavens bønn viste meg....

Tirsdag 1. november kl. 09.30 feiret pave Frans katolsk messe på Swedbank stadion i Malmö. Jeg fikk del i denne messen via NRK og dette gav meg helt nye inntrykk av Den Romersk Katolske kirken. En ting er å lese om deres spesielle teologi, en annen ting er å høre det proklameres. At Maria har tatt plassen til Jesus oppleves som innlysende. Det er Jesus som er våre sjelers hyrde og tilsynsmann, ikke Maria!
Her er utdrag fra bønnen til Maria som pave Frans ba ved messens avslutning:

"Vi är inte ensamma i livet - vi har alltid jungfru Marias hjälp och sällskap. Idag tänker vi på att hon är den första bland helgonen, Herrens första lärjunge. Vi överlämnar oss åt hennes beskydd - och anförtror henne våra sorger och glädjeämnen, våra farhågor och drömmar. Alt anförtror vi åt henne - i visshet om at hon ser oss och tar hand om oss med en moders kärlek. Kära bröder och systrar, jag ber er att glömma att be för mig. Var hälsad Maria, full av nåd, Herren är med dig. Velsignes är du bland kvinnor och välsignad er din livsfrukt, Jesus. Heliga Maria, Guds moder - Må det ske med mig som du har sagt..
Heliga Maria, Guds moder, bed for oss syndere nu och i vår dödsstund. Amen."

Videre ble det sagt:
"Må ni på alla helgons förbön gå fria från allt ont i denna tid - "
Maria blir også kalt dronning i pavens bønn:
"Åt vår himmelska moder, alla helgons drotning anförtror vi våre böneämnen -"

Også kom en hilsen til paven fra biskopen:
"Takk vare dig, vår elskade helige fader - När vi fick veta att den heliga fadern ville komma hit..."
"Tack, helige fader, för att du visat oss din faderskärlek - med dig som hans ställföreträdare och Petri efterträdare."

Er på en måte glad for at jeg fikk overvære denne messen. Min personlige opplevelse er at dette er persondyrkelse og ikke gudsdyrkelse. Hvorfor forlike meg med noe som vil skille meg fra den enfoldige troskapen mot Kristus....

Mariadyrkelsen står sentralt og sterkt i RKK, og for meg grenser det til avgudsdyrkelse. For meg oppleves hun også som den fjerde personen i guddommen og etter min oppfatning tar hun plassen til Jesus. Så får katolikken leve sitt eget liv for min del, jeg holder meg bare til min enfoldige troskap mot Kristus så langt jeg evner. Helgener, relikvier, Maria, dronningen for helgenene, skjærsilden, messeoffer og paven som Peters etterfølger,:
Successor Petri, Vicarius Iesu Christi (Jesu Kristi vikar). Paven omtales og tiltales også offisielt som Den Hellige Far, med tiltaleformen Hellighet. Ja, ja - dem om det.
Dette er ikke min verden. Men likevel er vi ett med alle som har tatt i mot Jesus og har Ånden som innsegl, uansett unødvendig ballast. Det er Gud som dømmer hjertene.
Jesus er veien, sannheten og livet - fjern alle religiøse hindringer!
Slik er det for meg - og jeg er mer overbevist.....

Brev 25 - messen på Swedbank stadion

Tirsdag 1. november kl. 09.30 feiret pave Frans katolsk messe på Swedbank stadion i Malmö. Jeg fikk del i denne messen via NRK og fikk selvfølgelig noe å tenke på, er det enhet som kom fram ved dette besøket eller ble det strøket kalk over det hele? Håper det var det første. Det er tross alt 1.2 milliarder katolikker (RKK) på denne kloden og det er jo mange gjenfødte der som er mine søstre og brødre tross ulikhetene. Men de anerkjenner jo ikke min tro, nattverden holder de for seg selv.
En ting man kunne iaktta under denne messen var at bare prestene drakk vinene og folket fikk bare brødet (Hostien).

Katolsk nattverd
Det var flott og tankevekkende å se den katolske messen i dag. Velredigert og vakkert, og vi kunne bare konstatere en dyp overgivelse og gudsfrykt. Det er sikkert noe å lære der. Katolikkene ønsker forlik og forsoning med protestantene, men hvorfor? De seiler sin egen dogmatiske sjø og har etter hva jeg forstår ingen hensikt til å endre dette. De slipper jo ikke oss evangeliske kristne inn til sitt nattverdbord og da er vi ikke i deres øyne "ordentlige" kristne, selv om de har sin forklaring på dette. (se mer om dette nedenfor).
Jeg har bare klipt ut enkelt ting fra deres hjemmeside for å belyse hva de selv tror, og synes du jeg har klipt og redigert for mye så gå inn og les selv.

1. BLIR VINEN OG BRØDET FORVANDLET TIL JESU VIRKELIGE BLOD OG LEGEME?
Katolsk.no sier: "På Golgata ofret Jesus seg selv, d.v.s. sitt legeme og blod. Det samme gjør han i nattverden, derved at brødet og vinen blandet med vann «forvandles»30 til Jesu legeme og blod31. For den troende innebærer det vissheten om et svært nært møte med Gud i nattverden".
(*Jesus ofret seg én gang - ikke fler- min bemerkning)
"RKK bekjenner/tror at brødet og vinen forvandles til det virkelige Jesu legeme og blod. Derfor er de nøye med (selvfølgelig som en konsekvens) at tiloversblevne smuler og vinen tas spesielt vare på. Og katolsk.no forklarer det slik:
"Nattverden er det allerhelligste og største sakrament. Selve det vigslede nattverdbrød (Kristi Legeme) som vi hilser med knefall, kalles hostie (A), og ordet betyr det som er ofret. Vigslingen skjer på alteret (B), idet brødet befinner seg på patenen (C) og vinen blandet med vann i kalken (D). Hostien kan stilles ut for menigheten til tilbedelse eller velsignelse ved hjelp av monstransen (E), og blir oppbevaret i ciboriet (F) som plasseres i tabernakelet (G). Det blir markert med den røde evighetslampe (H)".

2. ER IKKE JESU FORSONINGSVERK TILSTREKKELIG FOR Å MØTE DØDEN?

Fra den katolske katekismen kan følgende leses: " 1371. (958, 1689, 1032) Det eukaristiske offer frembæres også for avdøde troende "som er døde i Kristus, men ennå ikke renset fullt ut", for at de må få gå inn til Kristi lys og fred:" (?)

3. SKAL FYSISKE GJENSTANDER TILBEDES?
Dette (HOSTIEN) som er omtalt ovenfor minner meg litt om kobberslangen som Moses hengte opp i ørkenen og som senere ble gjort til en avgud som de kalte Nehustan. De skriver jo selv at Hostien kan stilles ut til tilbedelse....
Transubstansiasjonslæren kalles læren som sier at brødet og vinen forvandles.

Om innvielsen av brødet og vinen forklarer katolsk.no:
"Forvandlingen markeres ved at hostien og kalken løftes. Menigheten kneler. Det kan ringes med en messeklokke, og Kristi legeme og blod kan incenseres med røkelse".

4. ER SANN NATTVERD BARE FOR MEDLEMMER I DEN ROMERSK KATOLSKE KIRKEN?
5. ER PRESTER SOM IKKE ER KATOLSK VIGSLET FALSKE HYRDE?
Hvorfor holdes andre kristne utenfor nattverden til RKK? De svarer selv slik:

 "På samme måte som nattverden forbinder kristne i et verdensvidt fellesskap,
synliggjør den i praksis dessverre også skillelinjer. Katolikkene vil kunne si at Kristus mottas av troende som deltar i et luthersk nattverdmåltid, men de vil ha vanskeligheter med å akseptere dette som et helt og fullt sakrament. Dette skyldes blant annet synet på det kirkelige embete: Hvis ikke nattverden forvaltes av en prest som er ordinert med en ordinasjon som godkjennes av den katolske kirke, har den ifølge katolsk syn ikke bevart sitt opprinnelige og hele innhold. (Jfr. «Herrens måltid», §§ 66 og 72 f.) De ser seg heller heller ikke på det nåværende tidspunkt i stand til å gi ikke-katolske troende generell adgang til sitt nattverdbord". (?)

Så kan det sikkert sies mer om likheter og forskjeller. For min del tar jeg Paulus ord til meg: Bli i det du har lært....