Det lukter hvor jeg har vært.

Det lukter av meg…

Her lukter det kristenmannsblod, dette sa trollet i eventyrene samlet av Asbjørnsen og Moe slik jeg husker det fra barndommen. Husker også fra min barndom at jeg ofte kunne lukte hvem som hadde vært i fjøset. Bibelen taler om Kristi vellukt, det er noe helt annet. Kom på disse tankene når jeg leste et innlegg av David André Østby i ukens Korsets Seier. Han skriver om vårt tilbedelsesproblem. Eller for å føre mine tanker videre, det ”lukter” av meg hva jeg tilber. Eller overført hva som underholder meg, hvilke TV programmer jeg slår på eller hva, hvilke vitser jeg ler av osv. Har grøsset mange ganger når jeg har hørt hvilke vitser som predikater forteller hverandre. Det blir pinlig når ingen andre ler, eller som min far sa engang – hvorfor er de ”dårlige” vitsene de beste? Det verste jeg hører er når man legger andre meninger inn i Guds ord. Da lurer man jo på om disse predikantene (sikkert ganske få) noen gang er inne i helligdommen. Helligdommen ja. Eller fordommer. For en del år tilbake fikk forsamlingen jeg var med i besøk av et team..

I dette team som besøkte oss var det en kvinne som skulle vitne. Hun så i mine øyne grå og kjedelig ut, men hun ”måtte” jo vitne ettersom hun var med i teamet. Men jeg fikk ganske fort hakeslepp. Guds Ånd manifesterte seg umiddelbart når hun åpnet sin munn og vitnet om Guds gjerninger i sin hverdag. Den dama brukte helt tydelig sin tid i helligdommen, eller som herr Østby skriver i sin artikkel, ”Du blir det du tilber!”

Jeg satt i dette møtet med de samme fordommer som dommertrioen i programmet Idol for noen år tilbake. En litt tykkfallen mann med uregulerte tenner skulle synge Nessum Dorma. De megetsigende blikkene til dommerne endret seg fort når han åpnet sin munn. Dette var noe annet! http://www.youtube.com/watch?v=1k08yxu57NA

Det merkes også fort om vi er tilbedere!

Men vi kan vel fastslå ganske fort at tilbedelse er noe vi gjør i en eller annen form hele livet. Elsk ikke verden eller de ting som er i verden, sier Paulus. Det betyr ikke at vi slutter å leve, det betyr bare at vår Gudstilbedelse flyter gjennom det vi gjør. Om vi bygger hus, går i fjellet, er musiker eller for den saks skyld har bilen som hobby – når vi polerer bilen så stråler Gud fram. Gud gav Adam ordre om å vokte og dyrke jorden – med andre ord, gjøre den fruktbringende og vakker. Det var en del av hans gudsdyrkelse. Vi mennesker er (og kristne) også kalt til å fullføre dette oppdraget fra Gud. Vår tilbedelse vil da merkes av vårt vesen, våre ord, våre gjerninger og det vi omgir oss med.

Men alt dette springer ut fra våre stunder i vårt lønnkammer sammen med Faderen, sønnen og den Hellige Ånd. Ellers som den lille jenta sa til sin mor som hadde hatt en stund på loftet og bedt; mamma, har du vært oppe og hentet glede igjen.

Det lukter kristenmannsblod av den som tilber Gud i Ånd og Sannhet. Ønsker Guds velsignelse over din tilbedelse….

Norge behøver kristenledere som tør...

Jeg vil ha en leder som tør…

Det er ikke mulig med framgang der ingen vil forandre seg. Det er jo slik at forandring kan gjør vondt. Hvorfor skal vi gjør noe vi ikke har gjort før? Derfor sider Jesus at vi må fylle ny vin i nye skinnsekker. Det er sjelden ledere forandrer seg, og om de gjør det blir de ofte vraket eller kastet ut. Derfor tør heller ikke mange politikere stå på det de innerst inne mener. Hva er vitsen med å mene noe om det ikke er noen å mene det til?

Et eksempel på en leder som forandret seg og ble kastet ut er pastor John Osteen. Han var grunnleggeren av Lakewood Church i Houston, Texas. Det var da han begynte å forkynne tro på Guds ord at det ble for mye for menigheten han pastorerte. Han valgte da å trekke seg ut med fred og av den grunn kom Lakewood Church til verden. En velsignelse for begge parter. Men dette er også et eksempel på at Jesus har rett i sin lignelse om skinnsekkene, det ble for mye ny vin i den ”gamle skinnsekken” som pastor Osteen betjente.

Hans Nielsen Hauge kom med mye ”ny vin” til vårt land. Han bløtla det meste av det med Guds ord. Men dette passet ikke det daværende presteskapet, hos disse var ikke skinnsekken tørre, de var forstenet. Hans Nielsen Hauge kompromisset ikke.

Paulus var en ubøyelig leder. Han skriver at ”alle forlot meg” og videre sier han til Galaterne: ”Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!” Samtidig skriver han at han formante alle med tårer. Virkelige ledere tør stå for sin overbevisning selv om de må stå alene.

Vil også dere gå bort, sa Jesus til de tolv når folkemengden hadde forlatt ham. Den største av alle ledere viser oss hvordan ledere skal oppføre seg. Gode ledere viker nemlig ikke når det blir trøbbel.

Hva om Hans Nielsen Hauge dukket opp i dag. Ville han igjen ble hengt ut og forkastet av den etablerte kristenheten? Og hva ville han ha sagt til biskopene og presteskapet i Den Norske Kirke i homofilispørsmålet, han ville vel ha blitt fengslet etter norsk lov i dag.

I de siste årene har vi spilt ping-pong med loviskhet kontra nåde. Noen ganger har nåden blitt så påtrengende at den har blitt lovisk, du MÅ leve i nåden. Og hva mente nådeforkynnerne med den loviskheten de kjempet imot? Hvem levde lovisk? Jeg har ikke truffet mange av disse som det sies om at strever med loven. Har møtt flere som har strevet med kristusfravær enn med nådefravær i sitt liv. Men kom den såkalte nådeforkynnelsen som et svar på ledere som ikke tør stå for klassisk kristendom, nemlig å ta et oppgjør med svakheter og syndige tilbøyeligheter? For omvendelse er nemlig ordet som kommer foran nåden, og bekjennelsen er ordet som kommer foran forlatelsen.

Det er Jesus som er alle kristenlederes forbilde, han er nåden og sannheten. Han er begge deler i fullt monn. Når den rike unge mannen kom til Jesus fikk Jesus ham kjær står det. Men når mannen nektet å gjøre som mesteren bad ham og gikk bedrøvet bort, så ropte Jesus ikke etter ham. Det er slike ledere vi behøver, de er fulle av kjærlighet, men viker ikke en millimeter.

Egentlig så vil jeg ikke ha en pastor som gir meg et behagelig og opplevelsesrikt kristenliv. Jeg vil ha en pastor som hjelper meg til full lønn i himmelen. På lønningsdagen er slitet glemt…

Herre, gi oss på nytt ledere etter ditt hjerte, amen.

En dyp stund med Jesus

Bønnemeditasjon?

Ettertanke, overveielse – nei ikke grubling, men å gå seg selv eller livet man levere etter i sømmene. Vi kan også si at det er å søke stillheten for å høre i den åndelige verden.  Hva er det jeg mener og hvor vil jeg? Kan vel med et enkelt ord kalle det meditasjon. Nei, bli ikke redd, det er ikke new agwe eller reiki-meditasjon jeg mener. Ikke meditasjon fra Østens religioner. Det jeg mener er den meditasjonen bibelen omtaler i Salme 1, salig er den som…..grunner på hans lov dag og natt! ”

Det te er faktisk veien til fremgang, utfrielse og velstand, de stille stunder med Gud. Den som ar seg tid får tid. Og løftet i denne første salmen er at alt man gjør skal lykkes. Det står i 1. Mosebok at Isak gikk ut ved aftenstid for å ha en stille stund. Isak hadde forstått dette åndelige prinsipp. Bibelen forteller videre mens det var hungersnød i landet sådde Isak og han fikk hundre fold. Den gangen var ikke engang kunstgjødsel oppfunnet. Det lønner seg å ta seg personlig tid med Gud.

Jeg vil også sitere noen setninger fra boken Veider til glede av Richard Foster.

”Overflatiskhet er vår tids forbannelse. Kravet om øyeblikkelig tilfredsstillelse er først og fremst et åndelig problem. Det vi trenger i dag er ikke flere intelligent mennesker, eller flere begavede mennesker, men flere mennesker med dybde.” Videre skrives det i boken ”I vår tid har fienden spesialisert seg på tre ting: støy, hastverk og menneskemengder. Hvis han greier å holde oss opptatt med ”mye” og ”mange” , er han fornøyd. Psykiateren Carl Jung bemerket en gan flgende: Hasverk  er ikke fra djevelen; det er djevelen!” Så langt Richard Foster i sin velskrevne bok.

Så tilbake til dybden. Efeserbrevet nevner også dybden i kapittel tre. Og helt til slutt, det er i dypet man finner røttene!

 

Hvorfor ikke en liten stund med Jesus? Klikk deg inn på lenken og lytt deg inn i Jesu hjerte!!!!!

 http://www.youtube.com/watch?v=_2egC7imCOg

Bønneinnfall....

Å nevne i våre bønner!

Hvilken bønn gjelder? Hva skal vi si og hvor mye skal vi uttale når vi ber. Jesus sier at vi ikke skal ramse opp mange ord som hedningene. Det betyr at vi kan rekke over desto større område når vi ber, altså ber med få ord om mange ting istedenfor med mange ord om færre ting. Paulus skriver om å ”nevne” i sine bønner. Da navngir han forskjellige personer som kommer inn i hans tanke mens han ber. Han skriver også ”når jeg husker dere i mine bønner.” Altså bønneemner som dukket opp når han ba.

Norge

Jeg er overbevist om at det konkrete er viktig, selv i våre generelle bønner for Norge. Det er jo enkelt å be bønnen: ”Å, la hele Norge bli frelst!” Eller enda mer volumiøst: ”Frels hele verden!” Det er i grunnen mer troverdig og sterkere å la bønnene bli spesifikke. Husker når en gruppe nyfrelste narkomane fra Ten Center i Totengata var på Sion og vitnet. De manglet kjøleskap og begynte å be om dette. Da kom en på tanken om hvordan vet vi at det er bønnesvaret? De konkretiserte bønnen til et grønt kjøleskap, og det grønne kjøleskapet kom. I dag tenkte jeg faktisk på Norge og tankene mine gikk til de 428 kommunene i landet vårt. Hvordan be for Norge? Mange ber for Norge og det bes sikkert på like mange måter som det er forbedere. Mens jeg i dag ba for landet vårt fikk jeg tanken om å gå inn på nettet og finne en liste over alle kommunenavnene. Det gjorde jeg og jeg kunne nevne hver enkelt kommune med navns mens jeg bad. For meg ble dette en ”nerve” i bønnen. Mens jeg bad tenkte jeg på hva er situasjonen i den enkelte kommune, er det åndelige ledere der, hvordan har innbyggerne det osv.

Det jeg tenker på med dette innlegget er det jeg skrev innledningsvis, å nevne eller huske i våre bønner. Vi bør være mer åpne for ”innfall” i våre tanker og være hjerter når vi ber. Så når tankene går til byen du bor i så finn ut hvilke menigheter som er der hvilke pastorer, navn på bystyrets medlemmer osv.

Når Moses skulle lede Israel inn i Kanaan sendte han først ut speidere for å utforske landet. Det samme gjør vi når vi skal innta vårt eget land – la Den Hellige Ånd lede oss til å be om det som til enhver tid er viktig! Kanskje du kommer noen i hu i morgen? God bønn….

Alle løftene?

Valget er over og nå skal løftene oppfylles. Ja, vi har mange løfter, også i bibelen, noen står vi på og noen overser vi totalt. For eksempel dette at den som vi leve gudfryktig i Jesus Kristus skal bli forfulgt. Har hørt veldig lite forkynnelse om dette. Bibelen taler om at vi går inn i Guds rike gjennom mange trengsler, det er lite å lokke den store hopen med. Evangeliet skal jo være relevant, tidstilpasset og noen ganger kult. Men det merkelige er at denne agnen er det få som biter på. Tenk om alle nyfrelste fikk samme budskap som det Paulus fikk av Jesus – for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for min skyld!

Jeg har ikke undgått å legge merke til at evangeliets fremgang ikke på noen måte står i forhold til alle oppskriftene på framgang. I de første årene av mitt kristenliv hørte jeg ofte dette – når ilden faller, da kommer det. Og det har ofte hendt at når ”ilden” kom, da var det ikke akkurat den ilden man ville ha. For eksempel når Livets Ord gjorde sin entre på 80 tallet ble denne ilden kastet ut. Det merkelige (og flotte) var at mannen som kom med denne ilden ble invitert til Hedmarktoppen noen år senere. Det er jo dessverre slik at vekkelsens barn forkaster den samme ild som deres forfedre opplevde.

Men tilbake til løftene. Har de blitt for oss som godbiter i godisbutikken? Nå er det vel på tide at Guds menighet tar hele pakka, det er løftene om helbredelse, utfrielse og velstand, men også siden med forbønn, offer og anstrengelse.

Vi har også løfte om at Herrens Ånd farer over hele jorden for kraftig å støtte de som har hjertene helt med Gud. Og tilbake til Paulus, han sier vår trengsel er kortvarig og lett og ingen ting å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.

Og vi må ikke glemme det største løftet, nemlig løftet om en evig herlighet i himmelen. Det er vel verdt all vår anstrengelse her?

Hva kan vel jeg som er en alminnelig sau gjøre sa en kvinne til meg en gang. Hun lengtet etter at Guds rike skulle åpenbare seg. Hun var temmelig trøtt av alt pratet hun hadde hørt om vekkelser.  Men det er jo slik at alle løfter har betingelser. Åndelige ledere må først finne veien til  de levende vannkilder, så kan de føre andre dit. Og det er vel der det har sviktet. Derfor har jeg mer tro på buskap lik det Winston Churchill leverte under den 2. verdenskrig – jeg kan ikke love dere annet enn blod, svette og tårer. Jesus sier at den som vil bygge et tårn bør først sette seg ned og regne ut om han har råd til å bygge det.

Det Paulus forkynte var Kristus og ham korsfestet – der ligger Guds kraft.

”For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja, derfor får de også sitt amen, Gud til ære ved oss!”

Vi inntar løftene – og betaler prisen, det betaler seg!!!!

Vinner debatten, men taper valget eller omvendt.

En gang for lenge siden når jeg solgte livspoliser for Norske Folk måtte jeg som representant innom et salgskurs. Der lærte vi at du kan vinne en diskusjon med den følge at du taper salget. Er det slik med våre TV-stjerne politikere også? Jeg opplever at tv debattene ofte er mer lik en selskapslek der en god replikk gir påfølgende applaus. VG scorer f.eks. debattvinnerne, men sier det noe om politikken? Hørte om en person en gang som fikk følgende beskrivelse - han vinner diskusjonene selv når han tar feil-!
Jeg er veldig lite interessert i å høre politikere påpeker motstandernes ugjennomførte løfter eller hvor dumme og ugjennomførbare de andre partienes politikk er. Det finner jeg ut selv. Derimot vil jeg gjerne høre (i en debatt) hvordan de enkelte partier/politikere vil gjennomføre dette og hint uten å bli avbrutt av tv-kanalens showleder eller en politisk motstander.

En god måte å få gode politiske ledere på må være belønning eller straff, slik som i næringslivet. Om Jens lover så og så mange sykehjemsplasser og ikke klarer å gjennomføre dette så får han trekk i lønna for hver enkelt ugjennomført etablering han har lovet. Er det for mange minuser får han/hun ikke stille til neste valg. Dette vil nok virke!

I næringslivet får jo udugelige toppsjefer sparken (og dessverre fallskjerm)!
For noen politikere er politikk veldig enkelt, de bruker en såkalt politisk syntese. Man blander sammen en viss mengde penger med en viss mengde mennesker sortert etter behov, og rører så det hele kraftig sammen i departementsmikseren. Hvis produktet likevel ikke blir som ønsket er det ofte kommuneviruset som har ødelagt syntesen.
Jeg egner meg dårlig som TV politiker, jeg vil tape debattene. Det fordi jeg ønsker å tenke før jeg svarer. Har forresten aldr hørt en politisk debattant si "det vet jeg ikke!" Fint med allvitende politikere.
For meg er den politiske kursen ganske lik det å navigere en båt. Jeg vet hvor jeg vil og styrer dit, men av og til må jeg styre unna grunner og skjær. Mitt valg er fremdeles Krf.....

Det er lurt å hvile også...

Stressets lov og hvilens nødvendighet.

Fra den mekaniske verden er egentlig alt bygd på naturens (Guds) lover. Energi forspilles egentlig ikke, men den går over i en annen form. For eksempel den energien som kreves for å bremse en bil gjør at bremseskivene blir varme. Eller presses for mye olje gjennom slangene i en gravemaskin blir oljen overopphetet. Det siste eksemplet kan kalles for stress eller overbelastning. Varer det for lenge kan vitale komponenter bryte sammen.  Kjører man ned  Trollstigen med utelukkende bremsepedalen som fartsregulator vil bremsevæsken koke  og bremseevnen forsvinne.

Ofte vet vi mennesker mer om tekniske funksjoner enn vårt eget sjelsliv og sinn. Kom avsides og hvil dere litt sa Jesus til sine trofaste disipler, han vet hvordan vi mennesker er skrudd sammen. For eksempel dette med bremsing,  oppgaver trykker på og vi prøver å holde igjen. Vi føler at bremsevæsken koker, men klarer ikke å begrense farten. Hva gjør man da? Ett ord er selvinnsikt. Har man det forstår man situasjonen før det blir kritisk. Det går an å styre unna før farten blir for stor. Drivkraften bak ”stressfarten” kan enten være egen ambisjon (vanskelig å håndtere) eller andres ønsker og forventning. Men på samme måten som en må kjenne kapasiteten til bilens bremser, så er det helt nødvendig å kjenne sin egen kapasitet. Det er få som får medalje av å kollapse. Nå har den og den møtt veggen sier vi og prøver å finne ut hvorfor. Alle forstår at med alt som hender er det årsak og virkning.

Minner meg om den stressede mannen som plutselig fikk gjort mye mer med mindre anstrengelse. Vanligvis fløy han fra kollega til kollega med sak etter sak, livet krevde fullinnsats følte han, helt til han en dag til sin store forskrekkelse opplevde at buksebaken hadde sprukket. Flau over hendelsen ”limte” han seg fast til kontorstolen og når han måtte konferere brukte han ”callingen” eller hadde møte på sitt eget kontor. Den dagen lærte han noe, han fikk bort ”unødvendigheter” og brukte mindre energi  på å få gjort mer. Det er jo heller ikke ukjent at en forstuet ankel har gitt et kjærkomment pusterom uten dårlig samvittighet.

Prisen for å være velfungerende (avpasse farten etter forholdene) er å møte krav og kritikk, det Maria fikk Maria fullt monn fra sin søster Marta. Maria har valgt den gode del sa Jesus da Marta ble sur på sin henne. Det står ingen ting i bibelen om at Maria var lat, men hun forstod hva som var viktig for stunden(og for henne selv).

Jesus taler om å elske sin neste som seg selv, et underlig ord – skal man elske seg selv? Det er vanskelig det når en føler at en ikke strekker til. Kom til meg alle dere som strever og jeg vil gi dere hvile, sa Jesus. Å komme til Jesus betyr å ta seg tid sammen med ham, be – lese – meditere – gå en tur med hjertet i himmelen. Da hører man fra Gud, som jeg skrev i et tidligere innlegg.  Tenk etter, om det skulle bli vekkelse og du måtte ta hånd om nye himmelborgere. Kunne du (eller jeg) med hånden på hjertet si – bli som meg? Å elske seg selv kan man først gjøre når man lar seg elske av Gud. Og da kan man elske sin neste..

 

Vi kristne har fremdeles mye å lære, det har tatt meg nesten femti år å forstå det.  Tenk, bare det å  ha gudstjenester hvor vi bare nyter gudsnærværet – helt programfritt? . Ikke lovsang så og så lenge. Informasjon så og så lenge, bønn så og så lenge, men bare nyyyyyte den himmelske hvilen med alle disse nødvendige møteingrediensene i riktige porsjoner. Lovsangsgudstjenesten med Harald i Borge Kirke sist onsdag gav en pekepinn om det.

Gud har kalt oss til hvile. Det står noe vakkert om hvile i 1. Mosebok 48;14 ”Jissakar er et velbygd esel som ligger mellom to kløvkurver. Han så at det var godt å hvile, og at landet var vakkert. Da bøyde han nakken underbyrden og ble en ufri slave.”

Hvilen kommer først, for først da blir vi effektive arbeidere for vår herre Jesus. Har du forresten hørt om Taize? http://www.youtube.com/watch?v=TQZgOLSiVjY

Ha Gud som forbilde sier bibelen, han hvilte! Ønsker deg en god hvile også, for det er mye å gjøre!

Klart du hører - bare hør etter!

For mye ørevoks?

Om noen har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten. Jeg tror at alle Guds barn Kan høre hva Gud sier til den enkelte, men mulig er det slik at de fleste (eller noen) av oss ikke alltid hører etter. Og det behøver ikke alltid være saker som gjelder liv eller død. Ofte kan det være at Gud gjerne vil ha med et ord i laget når det gjelder bagateller og de små trivielle ting. Min mamma var en slik kvinne som ofte hørte Guds stille stemme. En gang fortalte hun meg om en gang hun var på veg til Filadelfiamenigheten i Fredrikstad. Det var fest der og hun hadde tatt med seg boller til serveringen. Mens hun var på veg hørte hun en stemme som sa: ”gå hjem og hent flere boller!” Og riktignok, det var blitt en glipp og de ekstra bollene reddet situasjonen.

Spørsmålet er ikke om Gud taler, men om jeg lytter. Ofte handler vitnesbyrdene om Guds hjelp i krisesituasjoner, men det er jo også kjekt å høre fra vår far i det rutinemessige daglige livet .  "Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; "

Kan vi be om alt ting vil også Gud hjelpe oss med alle ting. Jeg vil bli en flinkere lytter…

Til slutt en kjent historie blant mange fra livet til den kjente kristenprofilen Einar Lundby.

Legen Einar Lundby var en særpreget mann som levde sitt liv nært Gud.  Om ham går det mange fantastiske historier.  Han fortalte at ”Herren ofte ga meg ordrer om handling.”  En dag fikk han en beskjed: ”Gå ut i skogen, - du finner stedet.”  Lundby så gjorde.  Da han hadde stått der ute i skogen en stund, følte han på seg at han ville synge, og stemte i med Gerhardts kjente salme ”Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg”.  Lundby fortalte at Gud ville at han skulle gjøre dette.  Samme kveld fikk han besøk av en mann som sa: ”Du har reddet mitt liv!  Jeg hadde tauet ferdig og ville henge meg, men klarte ikke å gjøre det.  Jeg hørte Dem synge min mors salme ’Velt alle dine veier….’” 

Den som hører og handler kan redde en søstermisjonsfest eller et liv….

Minneverdige minner fra min umodne fortid....

Forkynnelse, fornyelse, forlatelse og fordypelse.

Dette handler om liv eller død. Der det ikke er åpenbaring er det død sa Spurgeon.

I min ungdom hørte jeg prekener om Moses og David og kong Salomo og apostlene og vekkelsen og 1907 og Barratt og at Jesus kom snart så vi behøvde ikke utdannelse og at når ilden som falt på pinsedag faller igjen da kommer vekkelsen og da vil folk strømme inn i lokalet og alt blir herlig. Og så hadde vi fellesmøtene da. Når det var vår menighet som hadde tur til å velge predikant så valgt vi den aller beste vi hadde i bevegelsen. I den tiden følte at vi var best og bedre enn de andre litt tørrere menighetene, slik en umoden ungdom kunne mene etter å ha tatt til seg meningene som lå i luften omkring. Så kom fellesmøtestarten og jeg gledet meg til den. Da ble hovedtaleren syk og det måtte skaffes en ”stand in.” Det ordnet en annen pastor som kjente en frikirkepastor som kunne være en god erstatning. Jeg ble litt bekymret, frikirkepastor? Han gikk i svart dress fikk jeg vite, hadde tversoversløyfe og etter min mening hadde han nesa litt for mye oppover også – med andre ord en skuffelse.  Men mannen hadde fått et møte med Gud, det viste seg etter hvert. Det var Åndens åpenbaring i forkynnelsen og mye skjult ble åpenbart når han etter fellesmøtenes slutt fortsatte i vår egen forsamling. Mannen brukte ofte uttrykket ”tørr som en tresko;” da pratet han om seg selv og hvordan det var før han fikk et møte med vår herre Jesus Kristus. Denne mannen hadde et dyp, en kraft og en åpenbaring som var ukjent for de fleste av oss. Mange i menigheten kom i syndenød, det lå så mye uforløst skrammel på hjertebunnene. Lokalet hadde et bønnerom i kjelleren. Innenfor bønnerommet var pastorkontoret.  Mange hadde mye på hjertet som gudsnærværet i møtene hadde avslørt, nå måtte det fram i lyset. Jeg glemmer ikke køen foran døren til dette kontoret. Noe slikt hadde aldri hendt før i dette lokalet tidligere. Husker spesielt ett møte, husker atmosfæren der. Det var likesom noe som ikke stemte. Det er en person her som… og så beskrev denne frikirkepastoren med tversoversløyfe. Intet skjedde og møtet ble avsluttet. Dagen etter kom en person og bekjente, det var meg dette gjaldt. Han fikk gjøre opp. Jeg lærte da at Den Hellige Ånds gjerning er mye mer enn tungetale og tydning.

Etter dette dukket et nytt spørsmål opp i meg, hvorfor fantes det ikke et fnugg av åpenbaring hos oss som mente å ha monopol på den Hellige Ånds gjerninger?

I min lille, umodne hjerne registrerte jeg at Ingen av våre ”stevne- og stortalere” klarte annet enn å preke bra. De prekte om tidens alvor, Jesu gjenkomst, olje på lampene, eller som en annen kjent forkynner doserte, det kommer ikke flere vekkelser og begrunnet det med det Jesus sa at mon tro jeg finner troen på jorden når jeg kommer igjen.

Det er sjelden kost å høre om predikanter som personlig har hatt et møte med Jesus, stort sett går det ut på hvordan andre skal få et møte med Jesus.

Etter hvert har jeg forstått at bare forkynnere med dyp kan føre andre ut på dypet, bare forkynnere som har møtt Jesus kan føre andre til et møte med Jesus. Bare de som tørster vet veien til kilden.

Jeg er fremdeles på leting, leting etter det personlige møtet med den oppstandne frelseren min. Ikke det at jeg er nedtrykt, deprimert eller følte meg utenfor – tvert i mot. Jeg vet at når en dype, sterke, varme, hellige Guds Ånd som har berørt meg så mange ganger får innta meg helt – først da kan jeg medvirke til at andre blir berørt av himmelen.

Om noen tørster, han komme til meg å drikke……

Ensom blandt de hellige?

Jeg er jo bare meg. Det er de fleste av oss. Ofte er "jæiet" ensom midt blandt andre "jæier." Mange går på jobben, sitter og prater med kollegaer, men er likevel ensomme og venneløse? En god venn kan man prate med og åpne seg for. En virkelig nær venn kan man tie sammen med, men likevel forstå hverandre. Der man kjenner dypet på hverandre behøves ikke mange ord. Min pappa fortalte meg en historie han hadde hørt om min farfar. Min farfar Johan gikk engang sammen med en nær venn på vollene i Gamlebyen. De var begge kristne, men den andre hadde det tungt. "Nå tror jeg at jeg gir opp" sukket han. Han klarte ikke å mestre sitt kristenliv. "Sier du det" kommenterte min farfar, det var alt han sa. Senere fortalte denne mannen at måten min farfar sa dette på reddet hans tro. Hjerter som elsker og forstår behøver ikke si så mye. Alle mennesker behøver nærhet. Ikke minst behøves det i våre menigheter.  Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll, den er Jesus åpenbart i kjøtt og blod gjennom oss vanlige mennesker. Den modne (kristus-like) kristne søker ikke etter venner, kjente og kompiser i og etter våre gudstjenester, deres blikk er alltid ute etter sau nr. 100, det bortkomne lammet. Om vi har Kristi sinn tenker vi som Jesus, han som sa at det ikke er de friske som trenger lege, men de som har det ondt!
I en fungerende menighet er det umulig å gjemme seg med sin ensomhet og sitt problem. For den elskende kristne ser.
La oss ikke elske med ord og tunge, men i gjerning og sannhet sier Bibelen. Gjerning og sannhet er gjerningen til den barmhjertige samaritan, han elsket og handlet.
Utfordringen i dag er ikke god lovsang, sterke prekener, salvede møter og fine arrangementer. Min utfordring er at jeg må lære å elske andre mer enn meg selv, spre det i mine omgivelser slik at Kristi vellukt blir vår standard.
Pastorenes oppgave i denne sammenheng er ikke bare å fylle meg (oss) med kunnskap i Ordet, men også ved sin forkynnelse og undervisning få meg mer lik Jesus. Jeg formante hver og en av dere med tårer for å fremstille hver enkelt av dere fullkommen i Kristus var det som lå på Paulus hjerte. For om jeg har all tro og all kunnskap, men ikke har kjærlighet - da er jeg intet. Og det er bare menigheter som elsker som vokser.

Men om det er mulig å være glemt og ensom midt i en "fungerende" kirke, så er det faktisk noen som er virkelig ensomme, det er de syke, de funksjonshemmede, de som ikke makter å ta seg ut. de som er i fengsel. Det dere ikke har gjort mot en av disse mine minste små har dere heller ikke gjort mot meg sa.......... (?)

Hva er så medisinen? Kan vi ta oss sammen for å bli gode mot hverandre? Vel, noe kan vi vel bidra med, men hvor lenge varer det? Jeg er overbevist om at en sann åndsfylde, en åndelig rotbløyte, det som gjennomsyrer og gjennomtrenger er det som må til. Da vil menneskene omkring oss med forundring si; se hvor de elsker hverandre.

Om meg selv vil jeg si at jeg ikke har grepet det eller er fullkommen, men jeg strekker meg etter det.

Og vi har mange gode Herrens tjenere blant oss som virkelig bryr seg om andre.

Må Herren hjelpe oss til å bli bedre hjelpere. Vi belønnes ikke i himmelen for de åndelige opplevelsene, de sterke møtene, bønnesvarene vi har hatt. Men etter hva vi har gjort for andre. Glem ikke enkens skjerv....

Min bønn. la ingen være ensomme i blant oss...

 

 

Ledertrening og lederskap

Her kommer noen tilfeldige strøtanker om lederkurs, lederskap og ledere.

Ta det som det er og kommenter gjerne!

Ledertrening, kurs og skole.

Jeg er absolutt for ledertrening, gode ledere gjør bra saker bedre. Har også hørt mye bra om lederskolen i Filadelfia, Oslo. Mitt innlegg er derfor ikke kritikk av denne, men etter å ha lest en annonse om lederskolen i KS kom noen strøtanker. For noe har en jo opplevd her i livet og en har jo gjort seg visse tanker om foreteelser både i kristelige og profane miljøer.

Det har lenge vært et sterkt fokus på ledertrening, og det er vel og bra. Og det annonseres stadig om ledertrening, personlig utvikling og coaching. For en god leder må jo kunne kommunisere, oppmuntre, si ifra, ta ansvar, delegere og en hel masse annet for å fungere, det er jo det man lærer på disse kursene.

Men kan den indre tryggheten læres? Det er jo mange eksempler på at ledere, skuespillere og programledere som utvendig har sett ut som tryggheten selv, har innvendig har levd i et kaos som ofte har endt med et krasj. Mange av disse er også kurset. 

Så en side ved dette er at når lederen mangler den indre tryggheten kan kompetansen bli lederskapets felle. Når man ikke tør lede kontrollerer man isteden. Jeg gjør ting riktig, hvorfor fungerer det ikke, og så kan skylden bli lagt på "underståttene".

For mange år siden sukket en mann oppgitt til meg, - nå har jeg lest denne boka om kjærlighet og ekteskap, men det fungerer likevel ikke-! Så også med skolering i lederskap, uten gode relasjoner og indre trygghet forliser alle gode prinsipper.

Aftenposten hadde en artikkel om lederseminarer for toppledere...

Der kom det fram at deltagerne var mer interessert i å vise seg fram enn å endre holdninger. Med ande ord, kurs er innspirerende, men man fortsetter ofte som før i det trygge sporet. 

Har selv deltatt på div. kurser både i bedrifts- og i kristen sammenheng. Mye god mat har det blitt, men hva har de betydd? Om man skal sjekke betydningen av et kurs er det jo enkelt å sondere litt blandt medarbeiderne/underståttene og lekfolket, synes de at det fungerer bedre nå etter at sjefen(e) har vært på kurs?

Det er to viktige faktorer ved godt lederskap. Den ene ar at lederen vet hvor han vil og vet veien dit. Den andre er at han kjenner sine medarbeidere og deres kapasitet. 

Mange ledere er som fjellklatrere, de vil inta topp ettere topp. Det kjedelig er at de ikke alltid kjenner folkets tilstand og kondisjon. Slik var ikke patriarken Jakob. Når han flyktet fra Laban holdt han en fart som passet de minste og de svake, men han kom også lykkelig fram sier bibelen.

Man kan heller ikke lede et folk dit de ikke vil. Her er John Osteen et eksempel. Han fikk et handikappet barn, men bønn og tro førte til at barnet ble helbredet. På grunn av dette begynte Osteen med trosforkynnelse, men dette var noe nytt for menigheten han betjente. Det ble protester og han valgte å gå.

Av toppledere kreves det mye, en god leder gir økonomisk uttelling. Et headhunterfirma som skulle hente en spesiell leder hadde som krav at han skulle ha et harmonisk familieliv. Man taklet ikke et stresset lederliv med et konfliktfylt familieliv. Det samme sier bibelen, ledere skal styre sitt eget hus på en god måte og ha lydige barn. Med andre ord, alt vi besitter av kvaliteter, egenskaper, lederevner og omsorg avsløres i familie- og privatlivet. Min kjære mor siterte et landsens ordtak for meg - sau ute og stut hjemme. Angående pastorskvaliteter ble Derek Prince spurt om hva han mente om NN pastor. Vet ikke, svarte han, jeg har ikke pratet med kona hans ennå. Visdom i dette svaret

Ikke alle er bygd til å være ledere, det selv om de er dyktige i sin profesjon. Da er vi tilbake til det jeg skrev innledningsvis, den indre trygghet. Det er noe som heter å bli forfremmet til sitt "inkompetansenivå." Om en dyktig medarbeider blir forfremmet til formann kan detnbli hans ulykke, for han takler ikke den nye situasjonen. Mange evangelister har blitt pastorer - noen av dem lykkes.

Vi har Kick Off kurser, motivasjonskurser og det begynte vel med smilekurset fra Janne Carlzons sjefstid i SAS, da han «brushet opp» både personellet og flyene ... SAS personalet ble visstnok slitne i kjevene etter hvert.

Så langt min lederkurs/skap/stilfilosofi. Om jeg vet alt om lederskap, coaching, teamwork og motivering, men ikke er fylt med Guds kjærlighet og den Hellige Ånds kraft er all min kunnskap om lederskap bare en belastning for Guds menighet.

Om å tro Bibelen

Gud er fri og gir frihet. Han gav oss sitt ord bibelen og vi får gjøre hva vi vil med den. Moder Theresa fikk kraft fra bibelen til å hjelpe tusener av fatige. Andre har brukt den som påskudd til å slavebinde. Millioner har trodd og tror den og opplever løftenes virkelighet. Andre tviler og forkaster den og får også hva de "tror." Egentlig finner man ikke Jesus ved først å forstå bibelen, derimot vil den som har funnet Jesus forstå bibelen. Jeg behøver jo ikke være elektroingeniør for å tenne lyset eller kjenne aerodynamikkens lover før jeg kjøper en flybilett? 

Eller som Jesus sier, - dersom du tror skal du se Guds herlighet....

My Corner: Innta Europa

My Corner: Innta Europa

Innta Europa

I hemmelighet trenet nazistene de 100.000 mennene tillatt under Versailles-traktaten - for intern sikkerhet - til et høyt utdannet offiserskorps. Hitler forstod betydningen av ledere som kunne sine saker. Dette lureriet fra Hitler er i historisk sammenheng noe spesielt, men det forteller også om langsiktighet. Den som har velutdannede ledere vinner, enten det gjelder politiske partier eller for den saks skyld forretningslivet.
I bibelen finner vi historien om Gideon. Hans håndplukkede menn vant en kjempeseier for Israel. Paulus ba Timoteus utse unge menn som var dyktige til å lære andre. Paulus holdt bibelskole i Tyrranus skole i Efesus i to år og dette førte til at hele Asia fikk høre Guds ord. Bare av dette ser vi at systematikk, trening og motivasjon gir resultater. Vi kan ikke ”produsere” noen form for vekkelse. Derimot tror jeg at Gud betror sjeler til de som forbereder seg, til de som elsker Jesus. Enkelt oppfatter at det å leve i Ånden er å leve etter tilfeldighetene. Egentlig er det heller det motsatte. Mange har Paulus som forbilde unntatt dette å være korsfestet med Kristus. Men det å være korsfestet med Kristus betyr bare å være helt overlatt til Ham og gjære det han ber oss å gjøre. For de fleste betyr vel det å fortsette med jobb, familie og de nære ting.
Det Gud vil ha av meg er hjertet mitt, kroppen min og tiden min. Først da er jeg kvalifisert som offiserskandidat.
Det jeg ser på som neste skritt er at Guds menighet (altså jeg) lar meg mobilisere for det neste store framstøtet. Det betyr at jeg må by (tilby) mine lemmer, meg selv til tjeneste for evangeliet.
Så må jeg la meg trenes og utrustes for nettopp denne oppgaven Gud vil at nettopp jeg skal gå inn i. Bli en tjener for rettferdigheten.
Nå skal vi begynne å trene offiserer som skal innta Europa på en helt annen måte enn Hitler gjorde. Er du en av dem? Snart er det bibelskoler over hele landet.

(kom på disse tankene etter en tale hvor predikanten sa at det kommer en vekkelse i Norge hvor 2.000.000 bkir frelst og at det deretter skal spre seg til Europa. Svulstige tanker, men vi kan ikke avfeie det heller?)

Takknemlighet

Har hatt to fine år i Filadelfiakirken i Sarpsborg. Ble vel mottatt av Anne-Jorid, lederskapet og senere av David som hadde vært i Afrika. I denne tiden har jeg fått være med på menighetens bønnearbeide og ikke minst ”I Guds Nærhet” på tirsdagene. Uforglemmelige møter! Men veien går videre. Remi flyttet til Sarpsborg og startet menigheten Troens Ord og kveldsbibelskolen. I sistnevnte har jeg fått være med å administrere. I starten var vi godt over 150 elever. Samtidig med dette har jeg fått være med å undervise og også lede bønnen i Filadelfiakirken diverse tirsdager.
Men hvor skal jeg satse? Etter lengre tid i tenke- og bønneboksen kom jeg til denne slutningen at det riktige for meg blir Troens Ord. Har pratet med pastor David om dette og han forstod min beslutning.
Men jeg må innrømme det var noe smertefullt. Ikke bare på grunn av de venner jeg har fått, men også på grunn av det åndelige fellesskapet. Noe slikt er ikke menneskeskapt. Så jeg er veldig takknemlig for disse to årene. Tror faktisk våre menigheter kan få et intimt og godt samarbeide i framtiden.
Nå er jeg veldig glad for min beslutning, samtidig føler at det gjør litt vondt dypt der inne.
Ønsker bare framgang og velsignelse for alle Guds menigheter i Sarpsborg!!!!

Akupunktur og kristenliv!

Nedenfor finner du noen tilfeldige klipp om akupunktur, men for den som vil vite mer er det bare å goggle ivei. Som du sikkert vil lese er akupunktur basert på Taoismen. Så kan man mene hva man vil, men jeg holder meg langt fra dette. Om det virker? Helt sikkert. Men som bibelen sier; "med hvilken kraft og med hvilken makt gjorde du dette?" Det er krefter som ikke er gode selv om de virker.. Kristne tar ikke akupunktur, de har evangeliets løfter. Men les og døm selv.

Tradisjonell kinesisk medisin

Hva er akupunktur?
Her kan du finne mer informasjon om hva som skjer i en akupunkturbehandling. Dessuten også informasjon om akupunkturens historie og tradisjonell kinesisk medisin. Vi har også lagt ut en informasjonsfilm om akupunktur som kan være nyttig å se for deg som ønsker å prøve akupunktur for første gang
Ordet akupunktur kommer av de latinske ordene acus, som betyr nål/spiss, og punktur, som betyr punktere/stikke. Kineserne kaller det Zhen Jiu som betyr nåling og varming. Akupunktur har eksistert som behandlingsmetode i over 2000 år.
I tillegg til akupunktur er det innenfor tradisjonell kinesisk medisin (TKM) flere behandlingsformer; blant annet kinesisk urtemedisin, kostholdsterapi, kopping og ulike massasje- og treningsformer.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) bygger på teorien om yin, yang og Qi. Teorien om yin-yang er sentral, og er nedtegnet så langt tilbake som 700 år f.Kr.
Yin og yang er to motsatte, polære kvaliteter som er avhengig av og utfyller hverandre. I kinesisk medisin ser en på kropp og sjel som en integrert enhet bestående av en rekke vitale organer og energibaner (meridianer) som binder organene sammen. I dette kretsløpet skal Qi (vital energi) strømme fritt og harmonisk. Dette er en forutsetning for god helse.
Det er forskjellige faktorer som kan påvirke gjennomstrømningen av Qi. Eksempelvis vil en ubalanse mellom hvile og aktivitet, varme og kulde, feil kosthold, langvarig ubearbeidede følelser, emosjonelle sjokk osv., kunne føre til at Qi enten stopper opp eller "løper løpsk", og sykdom og smerter er et faktum.
Hensikten med bruk av nåler og andre verktøy akupunktører benytter seg av, som for eksempel kopping og brennende moxa, er å gjenopprette energibalansen hos pasienten. Få Qi til å flyte gjennom kretsløpet igjen, slik at den kan utføre sine funksjoner, blant annet gi næring til de vitale organene, og beskytte kroppen mot ytre helseskadelige faktorer. Akupunktur stimulerer kroppens egne helbredelsesprosesser.
Det finnes en forenklet form for akupunktur, hvor man bruker ulike standard punkt-kombinasjoner ved ulike lidelser. En slik “kokebok-akupunktur” er fremdeles dominerende i Vesten. Den er lett å lære og kan også være effektiv, men man mister den muligheten man har i TKM til å individualisere behandlingen, og dermed også muligheten til å kunne oppnå bedre resultat.

Qi (eller ch'i i Wade-Giles translitterasjon, qì på pinyin, fra japansk gjerne translitterert som ki, med de kinesiske skrifttegn 气 eller 氣) er et sentralt begrep i det kinesiske taoistiske filosofisk-religiøse system, og generelt viktig i kinesisk medisin, filosofi og kunst. Ordet Qi kan bety luft, vann, damp eller ånde. Qi var sentralt allerede i den tradisjonelle kinesiske medisinens tidligste kilder, blant annet hos den mytologiske Huang Di (Den Gule Keiser).
Qi er en rytmisk energi som gjennomstrømmer og konstituerer ethvert levende vesen. I taoismen er energi og materie i virkeligheten av det samme - slik er alle mennesker qi.
Qi er en viktig del av den kinesiske kosmologi, og opptrer både materielt og immaterielt. Noe forenklet kan man si at qi er kinesernes kosmologi som "the big bang" er astronomenes kosmologi som "Gud" er de kristnes kosmologiske opphav.
Begrepet fant en renessanse under Song-dynastiets nykonfucianisme, og skulle deretter i perioder til å prege det kinesiske verdensbilde som del av det filosofiske begrepspar li og qi.
Qi er samtidig et grunnleggende begrep i kinesisk og medisin. Kraften strømmer gjennom alt som finnes, både organisk og uorganisk materiale. Den konstante luftstrømmen gjennom menneskekroppen når vi puster, oppfattes som en tydelig manifestasjon av qi. Så forbindes da også qi ofte med luft og pust. Det kinesiske skrifttegnet for qi gjengir egentlig et kombinasjonsbilde som betyr «damp fra kokende ris».
Videre er ideen om qi sentral innen kinesisk og japansk kampkunst.



Finn din akupunktør
Akupunkturforeningens medlemmer har grundig utdanning i både akupunktur og medisin.Kjenner du navnet på en akupunktør, men ikke hvor vedkommende holder til, søker du bare på navn. Kommer ikke navnet opp, betyr det at vedkommende ikke er medlem av Akupunkturforeningen.
Hva brukes akupunktur for?
I Vesten er akupunktur mest kjent for sin smertedempende effekt, men har i virkeligheten et langt bredere behandlingsfelt enn dette. Akupunkturforeningens medlemmer tilbyr både klassisk og medisinsk akupunktur.

Flere saker
Leger gir akupunkturbehandling - men hvordan står det til med kvalifikasjonene deres? -
Akupunktur og lungepunktering - 21.09.2011
Vektreduksjon og akupunktur - 19.09.2011
Akupunktur mot bivirkninger av prostatakreftbehandling - 02.05.2011
Mange norske sykehus tilbyr akupunktur - 25.01.2011
deQi

I deQi ønsker vi å fremme forståelse for akupunkturens innhold og virkemåte, stimulere til og informere om klinisk praksis, vitenskapelig virksomhet,forskning og fagutvikling. Akupunkturforeningen ønsker gjennom deQi å bidra til en høy faglig og yrkesetisk standard for akupunktører, og bidra til å fremme helsepolitisk debatt.

Norges Helsehøyskole tilbyr undervisning i dette emne, pussig. Det er noe som heter bivirkninger...

En liten spørrende betraktning om Märtha Louises englefjær

Om engler, kjeruber, vinger og fjær. Og ikke minst predikanter og en prinsesse.
Bibelen taler faktisk om fjær. Jesus ville samle Jerusalem som en høne samler sine kyllinger. Men av den grunn kan vi ikke mene at Jesu har vinger og fjær. Når bibelen taler om at Gud dekker oss med sine vingefjær så er også dette bare et bilde på Guds omsorg for sine. Har aldri hørt noen som virkelig mener at Gud har vinger og fjær. Når bibelen skriver: ”Med sine vingefjærer dekker han deg, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern,”(Salme 91;4) da er dette et beskrivelse av Guds uendelige omsorg.
Vi finner ikke noe sted i bibelen at engler har vinger, de omtales bare som tjenende ånder for de som skal arve frelsen.
Men bibelen taler også om, som alle bibellesere vet, bevingede skapninger med vinger – nemlig kjerubene. Disse flotte himmelske vesener kan vi lese om mange steder i bibelen.
Men det som er interessant her beskrivelsen av en spesiell kjerub i Esekiel kap. 28 og vers 14; Denne kjeruben er satan, djevelen eller denne verdens fyrste.
” Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte dig på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blandt skinnende stener*. Og vers 17 forteller om skjebnen til denne kjeruben…”jeg kastet deg til jorden!” Dette ordet kastet til jorden finner vi igjen i Lukas 10;18 Da sa han(Jesus) til dem: ”Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.” Ut fra dette ser vi (som de fleste bibellesere vet) at satan nå befinner seg her på jorden, han er nemlig kastet ned fra himmelen. For ytterligere å befeste dette står det i Jobs bok at satan flakker omkring på jorden og i Peters brev står det at djevelen går omkring… Han som var en salvet kjerub i himmelen er nå på jorden.
Når vi så vet at satan engang var en salvet kjerub med vinger og at han nå befinner seg på jorden, hvorfra kan vi da tenke oss at fjærene til prinsesse Märtha kommer fra? Det er i hvert fall noe å tenke på. Om vår prinsesse virkelig opplever fjær kommer de ikke fra vår Himmelske fjær, for hos ham er det ikke forandring og skiftende skygge. Ei heller ikke fra engler, for de har IKKE vinger. Alternativet er da? Tenk selv, selve den himmelske overkjeruben som nå er satan har sikker noen "avherliggjorte" og falmede vingefjær. Det ligger snublende nær å tro at det er disse fjærene enkelte tror på.
For det står jo virkelig i NT at satan skaper seg om til en lysets engel!
Nå tror jeg at demoniske krefter ofte forfelger hederlige kristne personer. Paulus ble forfulgt av en spåkvinne med en pytonånd. Hun fortalte faktisk hele sannheten om Paulus og følget hans; ”dette er de høyeste Guds tjeneres som forkynner dere frelsens vei!” Den kvinnen, drevet av en demon, kom med smigrende sannheter. Men Paulus lot seg ikke smigre, men kastet i stedet ut demonen av kvinnen.
Jeg heller til den oppfatning at om vi opplever lignende ”fjær og gullseanser” i våre møter skal vi ikke la oss smigre, men heller prøve åndene om de er av Gud. Jesus og Paulus lot seg ikke lure. Har noen sett disse fjærene?

En kristendiagnose?

Fra sin bok Thruth Aflame siterer forfatteren en interessant tanke fra William H. Willimon, studentprest ved Duke University:
All evidence to the contrary, we continue to sin against Pentecost, Continue to attempt to explain away the disruptive descent of the Spirit. And you know why. The Acts 2 threat that on Sunday we might all gather here in our bolted down pews, with our smug reasonableness, our bourgeois respectability, only to be grabbed by our collective collar, shaken up, thrown into confusion, intoxicated, is not a suggestion we welcome. Most of us come in here to be confirmed in what we think we already know; not to be dislodged, led by the Spirit into terra incognita we do not know. But be careful. As you come to the table today, with open hands, maybe even minds open, be careful. The wind blows where it will (John 3), Gods spirit will not be housebroken by us, and your soul might catch fire, even yet, even here.
I will hate to see nice, respectable people like you with mortgages go out of here drunk. No I wouldn´t.
Til denne kraftsatsen kommenterer L.D.Hart;
Willimon´s delightful, yet disconcerting, diagnosis is disturbingly accurate.
Boken jeg siterer fra har rystet meg positivt mange ganger. Den er på 500 sider og har overgått de fleste karismatiske bøker jeg har lest. Den er ydmyk i sin grunntone samtidig som den forteller at slik er det i Guds rike – ikke at dette burde vi ha!
Tittel: Truth Aflame, A balanced Theology for Evangelicals and Charismatics.
Forfatter:Larry D. Hart. (lett å kjøpe på Amazon)

Frelse i Sölvesborg

Den Hellige Ånd i Sölvesborg.
Den Hellige Ånd, vårt liv og vår enest mulighet. Den Hellige Ånd er ikke et teoretisk begrep som tilhører vår kristne bekjennelse, Ånden er vårt liv. Det er sagt at om Den Hellige Ånd plutselig forsvant ville mange menigheter ikke merke noen ting. Mulig litt overdrevent, men i Johannes Åpenbaring står det om en lysestake som flyttes fra en menighet. Men hvorfor leve ut kristenlivet med programmer, artister og menneskelige påfunn. Når det mangler liv i menigheten kommer ikke framgangen av å endre agendaen. Eller som forslaget en kristenleder kom med en gang - ta en tur til naboen med en flaske vin. Det med en tur til naboen er vel og, det med vinen var heller dårlig. For det vi behøver er Den Hellige Ånds vin, det rekker lengre, det er det vi må by naboen på!
Derfor er det virkelig oppmuntrende det som hender i Sölvesborg i Sverige. Åndsfattigdom erstattes ikke av kjipe innfall og såkalt trendy menighetsliv. Åndsfattigdom erstattes bare av Guds Ånd. Så jeg ble virkelig glad når jeg leste en artikkel i Världen Idag (7. desember). Der beskrives en vekkelse som berører på dypet.
En ny våg av Gudsnärvaro har sedan ett halvår berört Folkykrkan i Sölvesborg. Pastor Tommy Lilja beskriver skeendet som en andelig explosion. Dette kan man lese i overnevnte avis.
Videre vil jeg ta med flere sitater fra Världen I dag; När människor ute i samhället börjar längta efter Gud så söker de inte efter en välfungerande fösamling, de söker Gudsnärvaron./ - Det var som en explosion av andelig kraft och folk var alldeles druckna av den helige Ande. Till och med utanför kyrkan, på trottoaren, föll manniskor av Guds kraft. Efter detta har Guds närvaro fortsatt att vara väldigt stark vid våra gudstjänester…./ - På lördagkvällen var det nästan ingen som inte låg utslagen av Gud på golvet eller som grät, skrattade eller eller stod og darrade under Guds kraft…/ Pastor Tommy berättar att den ökande Gudsnarvaron är noget man har bett om och sökt länge… (Så langt Världen I dag).

Denne menigheten som er en pinsemenighet og nå heter Folkkyrkan het tidligere Filadelfiaförsamlingen. Og etter hva jeg erfarer fra artikkelen har det blitt en virkelig folkekirke. Halvparten av medlemmene er førstegenerasjonskristne – det sier ikke lite.
Så løsningen er egentlig enkel der vi synes er vanskelig, svaret er Den Hellige Ånd. Jeg sier til meg selv og jeg sier til andre – slipp det du har i hendene og slipp Den Hellige Ånd til. Som en person sa en gang; Når har jeg prøv alt, nå er det bare deg igjen Gud. Hvorfor ikke prøve Gud først…
Egentlig kan jeg vel ikke anbefale noe jeg vet veldig lite om, jeg kjenner jo ikke denne forsamlingen og hva den står for. Men ut fra det jeg leste i denne korte reportasjen kan det tenkes jeg har havnet i kategorien til Maria og Josef som trodde at Jesus var i reisefølget…. Ransak meg Gud!

Mulla Krekar går videre

(VG Nett) Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, sier til den finske avisen Turun Sanomat at «jihad er nødvendig i Danmark». Det har ikke gått PST hus forbi.
Karikaturtegningene av profeten Muhammed er ikke glemt, og skal hevnes gjennom nye attentat i Danmark, sier Krekar til den finske avisen Turun Sanomat.

Er det likheter mellom Krekar og Breivik? Begge hater og begge har attentater som virkemiddel. Ja, vi lever i en merkelig verden. Nylig ble noen karer fra tidligere Sovjetunionen arrestert og det ble funnet tappeustyr for dieseltyverier i bilen deres. Selv om saken var innlysende var det ikke bevis for at de virkelig stjal diesel, så de ble løslatt. Det samme er det med utsyr for skimming av kort i bankterminaler. Arresterte banditter fikk utsyret tilbake. Montro om Breivik virkelig hadde blitt arrestert pga. sitt kjempelager av kunstgjødsel?
Men i vårt demokratiske samfunn er det slik at ingen kan arresteres på ren misstanke. Og prisen kan for enkelte da bli høy, tenk på utøya. Likevek er det ingen hemmelighet at militane muslimer gjennomfører det de prater om. Krekar vil nok desverres muligens lykkes med sine hevnplaner. For det er vel en høyere pris for demokratiet å arrestere folk på grunn av misstanke om et mulig attentat enn å la de gå fri og heller la det smelle. Men truslene fra ytterliggående Islamister og andre "mister" kan nok føre oss nærmere et KGB samfunn.
Egentlig så er vel de fleste av oss allerede festet til en eller overvåkningstape!!!

Prayerlessness

Brenner det i meg?
Kom på denne forunderlige tanken når jeg leste boken Truth A Flame av Larry D. Hart. Denne mannen skriver mye fint og tankevekkende.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Her kommet ”jeg” inn ganske tidlig. Det er ikke om ”de andre” har kjærlighet. Personlig har jeg hatt det privilegiet å lytte til ganske mange sterke og salvede Herrens vitner. Har koset meg med sannheter, salvelse og ”trøkk!” Så kommer sannhetens øyeblikk, har det virket på meg? Føler meg som en tilskuer på en landskamp hvor Norge vant. Jeg føler meg som vinneren, men har ikke bidratt med noe som helst. Mer enn én gang har jeg konkludert etter endt gudstjeneste – dette var et bra møte! Men hjertets dyp er ikke berørt. Men når jeg ser meg om kring så gjelder det ikke bare meg, men det gjelder hele menigheter. Når det kan utbasuneres ”ikke bønnemøter i desember” samtidig som vi feirer universets største mirakel – inkarnasjonen – Jesus fødsel. Vår bønn forteller om vårt liv – eller mangel på liv. Det jeg gjør forteller hvem jeg er. Og, betyr bønn noe som helst. Er det bare noe vi gjør!
Bønnen forteller om vår tro eller mangel på tro. Hvorfor be når vi IKKE får. I hvert fall vil vi ikke ha bønnesvar i julen, da får vi så mye annet å glede oss over.
Julen er en gledens høytid og vi behøver den uten derved å utelukke det andre. Det paradoksale er at i julehøytiden så lider flere barn enn ellers i året. Skal vi bruke julen til å be for disse barna.
Hva skre så denne forfatteren jeg innledet med? Perhaps the greatest sin of the church today is prayerlessness?

Pensjonist

Man må være ung og sterk for å bli pensjonist. En mann som plutselig får flere fridager i uken blir jo ettertraktet! Selv har jeg aldri hatt det så travelt som nå. Jobbber fortsatt to dager i uken på Økonomi-deler AS. I tillegg er det full dag hver torsdag med Troens Ords kvledbibelskole. Da er det bare mandag og fredag igjen. Hva gjør jeg da? Jo, har har jeg gjort et lenge etterlengtet inngrep i stua, fjernet en vegg. Men når man fjerner en vegg må dette tilstøtende rommet få samme utseende som den eksisterende stuen. Men nå er det ferdig og jeg er støl i rygg, hofter og skuldre. Og så kan jeg begynne med det jeg alltid har drømt om, spille gitar, male og fotogrefere.
Har egentlig ikke begynt Trøster meg med at Winston Churchill begynte å male i 70 årsalderen og en misjonær som het Osvald Orlien læret seg å spille fiolin som pensjonist. Og når pensjonistlivet er slutt...

Anders Behring Breivik

Skal eventuell dom markere noe overfor den tiltalte, eller skal den bare tilfredstille omgivelsene.
Kan en sinnsyk person dømmes?

Slutt på Facebook

Nå er det over, men det var morsomt. Satte vel ikke verdensrekord i venner, men noen hang seg på. Enkelte ville bruke min konto for å fremme egen interesser m.m. Men Facebook er fin den, som tidsfordiv. Jeg har ingen tid som skal drivers bort, derfor går jeg tilbake til bloggen. Gubber i min alder tror de skjønner det meste og det er stor sett det jeg skjønner. Jeg liker å skrive for min egen del og elsker å sette ord på mine funderinger. Det morsomstge jeg vet er å få en eller annen Høidahlreplikk til mine grublerier. Da har jeg truffet blinken selv om replikkene jeg får ofte forteller det motsatte.
Nå er det jul i stua. Julehormonene har forlengst inntatt fruen og det er kjempekoselig. Selv er jeg ferdig med "slå ut vegg" prosjektet. Parketten min føtter hviler på ble lagt i dag. Veggene er tapetsert og taket malt i hvitt. Nå gjenstår bare et vindusbrette... Og så kan julen komme.

Trekant utenfor kanten!

Nå kan vi ikke ha barn hjemme så lenge NRK har sending på TV. Helt enkelt er det på grunn av reklameinnslagene som NRK3 har for sitt sexprogram, trekant. Disse unødvendige innslagene har ingen ting på Norges offentlige TV kanal å gjøre. For å ha TV på lovlig vis MÅ man betale NRK lisens. Betaler man ikke den blir fjernsynsapparatet hentet. Men det paradoksale er at på denne ”tvangskanalen” sendes programmer som selv garvede voksne blir kvalme av å se på. Det er nå engang slik at vi velger frivillige alt vi vil være opptatt med. Det betyr at om noen ønsker å se porno så vet de hvor dette er å hente. Den slags foreteelser finner man i kiosker, på TV eller på internett. Og de som ønsker å bivåne (se på) slikt lar helt sikker være å ”klikke” inn på dette slags programmer når det er barn tilstede. De fleste av oss besitter jo en normal form for anstendighet. NRK har ikke anstendighet og bryter disse anstendighetsgrensene. Når det er barn tilstede må man rett og slett velge andre kanaler av frykt for ufrivillig å havne i programannonseringens pornoakter. Programmet trekant er etter min direkte fornedrende, det er absolutt ikke opplysende.
Slik jeg ser det er vel ikke pornografiproduksjonen noe nytt og sensasjonelt, dette har jo foregått helt fra filmens spede begynnelse, de har bare stort sett holdt seg i skyggen. Nå har pornografien kommet ut av skapet og presenterer seg som finkultur. Men etter min oppfatning er dette trekantprogrammet en voldtekt mot norsk ungdom. Det utgir seg for å være belærende, men det er jo rett og slett vannærende. Dette med menneskehandel er stadig oppe i media, men her gjelder det menneskeforførelse eller bedrageri. Disse stakkars ungdommene har blitt blir lurt av NRK til å tro at de er i opplysningstjenesten, men de er egentlig i fornedringstjenesten. Det kan vel muligens også bli en liten bismak for aktørene i disse programmene når de står som brud eller brudgom! Når talerne kremter og henvender seg til brudeparet så tipper jeg at de behendig unngår NRKablegøyne i sine taler. Tror du at mamma eller pappa glad for at datteren …. på åpen scene? Ifølge NRK er dette å ligge med hvem som helst, når som helst o.k. bare det gjøres ”riktig”. Slik har NRK opphøyd seg til å være umoralens trendskaper?
Når vi kan snakke om overgrep så er NRK overgriperen, aktørene offrene og alle vi andre stilletiende tilskuere.
I gamle Sovjetsamveldet hadde kommunistpartiet enerett på all publisering gjennom det skrevne ord, radio og fjernsyn. Den som mente noe annet fikk et vennlig besøk av K.G.B. Vi slipper heldigvis besøk av P.S.T., men likevel påtvinges vi NRKs sexpropaganda. Og vi tier. Den russiske forfatteren Aleksandr Solzenitsyn beskriver i sin bok GULag-arkipelet om hvordan alle visste om KGBs arrestasjonsmaskineri, men ingen reagerte. Det gjaldt jo ikke meg. Er det slik her i Norge også? Vi tier, for det er så ubehagelig å reagere. Jeg er egentlig forbauset over den fraværende reaksjonen fra kristenlederne i vårt land. Men om disse tier skal steinen rope.
Aktørene i dette trekantprogrammet er egentlig voldtatt av NRK. Hva skal en ungdom stille opp med mot denne forførelsen. De tror at de er med på nor stort, men de er egentlig lurt. Lurt til gjennomføre sine aktiviteter for åpen scene.
Gjennom et langt liv har min kone og hatt samtaler med mennesker som sliter med sin fortid. Man ønsket å leve rent, hengi seg til den ene elskede, men drømmen brast. Omgivelsenes krav ble for sterke. Kroppen gjorde én ting, hjertet ville noe annet. Jeg har leste, og det stemmer med hva jeg erfarer, at disse ”burde ikke ha gjort” traumene kommer opp til overflaten omkring 40 årsalderen. Men hva med disse trekantaktørene når 40årene kommer. Vil de takke NRK eller…..

Vi behøver en Nok Er Nok aksjon mot NRK3.
For det første, få bort alle reklameinnslag. For det andre, få bort selve programmet.
Når alt dette er sagt så er sex noe vakkert og vidunderlig, noe av det vakreste Gud har skapt. Men det hører hjemme i ekteskapet, mellom mann og kvinne. To som elsker hverandre har et helt liv til å utforske hverandre – i kjærlighet. Det er lite spennende å være utbrukt før man er kommet i gang.
Kanskje noen som behersker ordet bedre enn meg kan starte en aksjon???

Siste kapitlet først?

Det siste kapitlet…
Trekant er bare et speilbilde av rikets tilstand, eller er det det? Tror heller det er et speilbilde av NRKs tilstand. Lurer på hva som egentlig foregår i dette kringkastningshuset. Og hvorfor fikk programmet applaus av kringkastningsrådet i dag – jeg lurer fælt på det. Hva opplever egentlig en ungdom som har prøvd alle orgasmefremmende teknikker som NRK doserer og så sitter alene uten noe annet enn minner om tilfeldige ekstaser? En ting er at alle velger sitt eget liv og livsform. En annen sak er når det offentlige talerør betalt av våre avgiftskroner gir godkjennelse for en løssluppen livsform hvor valgfriheten (til å vente med sex) blir omgjort til et direktiv. Er det demokrati når en superegoistisk gruppe uten kontroll slipper hva di vil løs på den norske befolkningen. Har NRK egentlig lov til å slippe støtende programmer løs på Norges befolkning? Én ting er vel å ha en sexkanal for sexinteresserte som den enkelte må ta et bevisst velg for å gå inn på. Det er etter sigene mer enn nok å finne av den slags på internett. En annen sak er at vi som regner oss for vanlige mennesker med en gjennomsnittelig moral er tvunget til å slå av NRK1 når det er barn og mindreårige i huset av frykt for programannonseringen. Bare ordet ”å bli kåt på” som jeg overhørte forteller at selve annonseringen er et skritt langt utenfor det NRK bør praktisere. En annen sak er spørsmålet om menneskeverd. Har NRK gjort våre ungdommer til ”parringsindivider?” Den man er kåt på ligger man med. Og hva sitter jentene igjen med – han ville ha skrittet mitt, men ikke meg. For gutta kan det vel synes være greit med en utblåsing i ny og ne, men hva med jentene? De som vet noe om samliv vet at kvinnen elsker først med hjertet – deretter med kroppen. Det betyr at hvert tilfeldig samleie uten annet formål enn en orgasme for stunden skaper sår istedenfor et godt minne.
Uansett såkalt ”frigjøring” og frihet fra moralismens såkalte ”klamme” bånd, så prater få om ”frihetsofrenes” innerste tanker. Vi vet at mange kvinner som har opplevd overgrep i barndommen gjenopplever smertene fra dette når de har kommet inn i førtiårene. Barna er på veg ut av hjemmet og man er alene tilbake sammen med ektefellen. Da kommer tankene. Men hva med tanken til alle disse som har blitt lovet ”frihet og trekantnytelse” av NRK? De som trodde det var legalt å ligge med hvem som helst fordi det var ”offentlig godkjent?” Er ikke det et overgrep mot hele den norske ungdommen. Og når traumene kommer stiller ikke NRK opp og hjelper. De mener da at traumene kommer av den kristne mørkemannsmoralen. Men den som har noe erfaring med sjelesorg vet noe om hva som rører seg i et menneskes indre. Også ungpikedrømmen om å være jomfru for sin mann.
En annen tanke som dukker opp er ordet sexpress. Det har faktisk vært rettssaker om dette.
Og i sakens natur så dreier det seg om menn, ofte ledere, som sikler etter sine kvinnelige ansatte. Det ser samfunnet på som ufint og utilbørlig, så noe ridderlighet finnes faktisk igjen. Men hvor er NRKs ridderlighet ovenfor våre norske unge kvinner (og menn for den saks skyld)?
Jeg ser det derfor slik at NRK som grunnleggende skal være det norske folks informator har blitt det norske folkets ”deformator”, de er katalysatoren som får den norske folkesjelen til å gå i oppløsning.
Seksuallivet er skapt av Gud. Det er skapt for å leves ut i ekteskapet mellom mann og kvinne. Og det er noe av det vakreste som finns. Å elske med kroppen det menneske man har valgt å dele hele livet sammen med er en av de dyrebareste gaver Gud har gitt oss. Tilfeldige møter med ”riktig” teknikk erstatter ikke de gode ord og den gode følelsen etterpå som bare et kjærlighetsfullt og stabilt parforhold kan gi. Det er noe mer enn ”dett var dett” som en kjent skuespiller pleide å si.
Ingen litteraturelsker leser siste kapitlet i en roman først, da er hensikten med boken borte. Det å lære, fundere, forske er noe av meningen med livet. Det samme er det med ekteskapet. Vi behøver et helt liv for å utforske hverandre. Når alt er oppbrukt før vi begynner – hva skal vi gjøre da?
Trekant stjeler framtiden fra ungdommen. Vi mennesker tar gjerne desserten tilslutt. Jeg vokste opp på en bondegård – kuene våre tok det beste først. NRK har gjort oss til kuer…

Hanne Nabintu Herland

Dette er bare et noen linjer fra boken til Hanne Nabintu Herland. Hun er en hardtslående forfatter som etter min mening på en vitenskapelig måte setter skapet der det skal stå. Når jeg leser boken så forstår jeg at jeg har sovet i timen. Bare les disse linjene fra side 110 i boken Alarm.

Forsøket på å strippe språket for de såkalte nedverdigende kvinnekarakteristikkene slik som femininitet, skjønnhet og omsorgsrollen i hjemmet, fratok dermed kvinnen stoltheten av hennes særtrekk. Det kulturradikale likestillingsidealets evige aggresjon har dermed utilsiktet medvirket til en kvinnefiendtlig utvikling. Kravet om at hun skal bli lik mannen har gjort henne til dobbeltarbeidende både ute og hjemme. Hvor er hennes fritid? På 1950-tallet kunne hun i det minste tilrettelegge dagen sin og lese en avis med en kopp kaffe. Hun mister ikke samfunnets respekt av den grunn. I dag har hun liten tid til seg selv, begrenset tid til sin mann, barn eller gamle foreldre. Konsekvensen er haltende ekteskap, overarbeidede kvinner og misfornøyde menn.

Hjernevasket av NRK

Fredag nådde T130-boret gruvegangen og de 33 innesperrede gruvearbeideren i San Jose-gruva i Chile kunne våre nyhetsmedier melde. Det var også en reportasje om dette i NRK 1 etter at alle var reddet. Men reportasjen var kjemisk fri for Gud og kristendom i denne kanalen. At det var en pastor blant de innestengte gruvearbeiderne og at det var en menighet som bad for dem, ble det ikke opplyst om. Dette ble fortalt meg av en Chilensk kvinne som hadde familie i hjemlandet sitt. I kveld bekreftet Discovery dette. En jentunge ropte til sin pappa via den provisoriske tv/telefonlinjen
”Alle i menigheten ber for deg pappa”! Men NRK var taus om dette, som vanlig. Her var kristne mennesker som bad for de innesperrede samlet og ”hele verden” ble innformert om dette, bare ikke vi NRK hjernevaskede nordmenn. På tide å få Gud og Jesus på dagsordenen i Norge igjen.

Pelsdyr eller pensjonister..

– Vi skal ha en god og forsvarlig eldreomsorg sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som har sendt brev til landets fylkesmenn og ber dem vurdere tilstanden i omsorgstjenesten i kommunene. Lengre kommer hun ikke, men skyver saken over på kommunene. Når hun blir konfrontert med tingenes tilstand viser hun seg å ha (sammen med Jens) særdeles gode evner med årene (som roer).
Men de tragiske avsløringene i pelsdyrnæringen skaper imidlertid sterkere reaksjoner på tinget. Merkelig hva disse lidende og sårbefengte dyrene får flere av våre folkevalgte til å reagere. Det var mer stille når TV2 tok opp situasjonen til våre sårt pleietrengende gamle. Begge deler, dyretragedier og eldretragedier er tragisk, men hva veier mest – mennesker eller dyr?
Det merkelig er at dyrene har talsmenn og organisasjoner i ryggen. Hva hadde hendt om vår eldregenerasjon hadde hatt like sterke støttegrupper. En undersøkelse viste nylig at Norge er verdens beste land å bo i. Gjelder dette for de over 70- eller det ufødte barn også?
Hvorfor ikke innføre en ny valgordning. Hvert parti setter opp ett 10 punktsprogram som de går til valg på. Ved neste valg evalueres så om valgløftene er innfridd. Om da for eksempel ett av løftene var sykehjemsplass til alle og dette løftet ikke er innfridd, så får partiet 10% dekort i valgresultatet. Dette vil gjøre partiene mer realistiske i sine programmer og mer nøye med gjennomføringen. Vel, dette er utopi, men i næringslivet er det jo slik at de som ikke klarer å oppfylle kontraktene får dagsbøter eller mister hele leveransen. Burde vi kreve noe mindre av våre folevalgte?
I alle fall så kan vi enkelt legge ned hele pelsdyrnæringen, men våre gamle hederskvinner og menn må vi verne om!

Rosenterapi eller kristenhavari?

Lia Gård tilbyr stillhet, meditasjon og hvile for kropp og sjel. Ikke dumt med et meditasjonstilbud i vår stressede hverdag. Innholdet i den gamle sangen ”jeg er bleven alene med Jesus” er vel noe alle kristne føler de trenger i ny og ne. Så når jeg for en tid tilbake hørte om overnevnte retreatplass klikket jeg meg inn… Noe for meg?
Mye bra der, men… hvorfor rosenterapi?
Lia Gård annonserer selv at et av tilbudene er: ”RETREAT med tilbud om behandling med Rosenmetoden.
I tillegg blander de Guds ord inn i kunngjøringen følgende bibelsitat: Og han sa til dem: ”Kom med meg til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!” For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise."
En kjent person som driver med rosenterapi er Märtha Louises svigermor, Marianne Behn.
Og hun uttaler bl.a. Ja, vi tror på åndene! Hun tror også på et liv etter døden, men uten Jesus.
Er det slike krefter som også får slippe til på dette retreatsenteret?

Men jeg linket meg videre fra Lia Gårdens hjemmeside og fant følgende om oppslag om rosenterapi:
(dette er en direkte kopi)

FOR WHO?
All students, therapists and schools in the fields of:
• Body oriented psychotherapy
• Massage
• Rosen Method
• Gestalt therapy
• Psychosynthesis
• Bioenergetic analysis
• Yoga
• Feldenkrais, Alexander
• All people interested in bodymind connection
The poster will not supply you with cold facts, but with a simple way of looking at the
body-mind connections. It’s a tool for understanding your/the client’s symptoms and to
deepen any therapeutic process and dialogue.
And… it’s beautiful…

Ser du koblingen?
Så den som vet litt om alternativ medisin, healing og new age vet hva jeg mener.
(jeg tror heller ikke på ”kristen Yoga”, bare på Den Hellige Ånds kraft)
Det er selvføglelig bra å bli knadd på, men la ingen skade din sjel… Men kan kristenledere hoppe på noe slikt?

La meditasjonen missLy(n)ches

Våk og be står det. Det betyr at vi våker og derved ser hva vi skal be om. Bibelen taler om vektere på muren, det er det Gud ser etter. Det er de som våker gjennom natten for å beskytte byen og landet. Men hvem er vekter for Norge i dag? Fienden er listig, det er ikke bravour og her kommer jeg. Til Eva sa han ”har Gud virkelig sagt!” I dag har han valgt det fine ordet verdinøytralitet. Vi skal ha verdinøytrale (les kristendomsfri) skoler og ingen skal utsettes for ”utilbørlig” kristen påvirkning. Men det er jo umulig å være nøytral, for da blir jo nøytraliteten i seg selv en faktor og i seg selv et livssyn som konkurrer med andre livssyn. Beviset for denne påstanden er besøket som justisministeren og kunnskapsministeren får denne uken (tirsdag 19/10). At disse to prominensene i det hele tatt ønsker en slik person velkommen forteller noe om deres ”verdinøytrale” livssyn. Det er nemlig filmskaperen David Lynch våre to ministere står som vertskap for. Og det er en mann som absolutt er bevisst sin agenda. Han vil at norske skoler skal innføre og praktisere transcendental meditasjon. Og denne meditasjonsformen er som kjent en mantrameditasjon. Her ligger det åpent for å slippe Indias demoner inn i norsk skole. Det neste blir vel at landbruksminister Lars Peder Brekk henter en heksedoktor fra Kongo som kan danse regndanser om det skulle bli tørke neste sommer. Mulighetenes dør er åpen for våre ”kreative” ministere. Men tilbake til våk og be. Mens Chamberlain sa ”fred i vår tid” etter deklarasjonen med Hitler i september 1930 var den en annen mer våken ingeniør som så Hitlers slagskygge og konstruerte det legendariske kampflyet Spitfire, nemlig R.J.Mitchell. Det var faktisk det flyet som avgjorde 2. verdenskrig eller i hvert fall forkortet den. Er det for mange ”Chamberlainer” i blant oss og for få ”Mitcheller” i dag? Jeg søkte blant dem etter en mann som ville mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen sier bibelen. Det er ofte sitert om viktigheten av munnens bekjennelse. Men hva med gjerningens bekjennelse? Det er det jeg gjør som forteller om hva jeg tror på. Om det forkynnes om bønnens viktighet, men samtidig holdes bønnesamling én gang i uken eller hver fjortende dag. Da forteller dette mer om den egentlige troen på en allmektig Gud enn alle bibeltimer om bønn! Om det er vanskelig å samle våre ”aktive” menigheter til regelmessig bønn til vern for byen og landet så kan i hvert fall hver enkelt av oss be. For et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og utretter mye sier bibelen. Oppfordrer alle som leser denne bloggen til å be om at denne David Lynchs ærende skal misslykkes totalt og at våre ministere Kristin Halvorsen og Knut Storberget forstår at det viktigste for vårt land er troen på Gud som bibelen taler om. Be om at Lynchs agenda mislykkes!

Satan prøver jo å være smart. Først fjerner han kristendommen, så erklærer han området for nøytralt og så innfører han hedenskap. Men vi skal stoppe ham i Jesu navn!

Lederkurs eller kursendring?

I Aftenposten den 3. oktober stod følgende å lese; ”Lederkurs ikke til nytte for bedriftene, kan være bra for lederne, men skaper sjelden endring i organisasjonen!” Ja, det samme kan vel sies om våre menigheter. Stadige ledertreff, lederkonferanser, sommerkonferanser med vellykkede ledere som hovedtalere har vel skapt lite forandring. Og hva hjelper inspirasjon hvis retningen forblir den samme kjedelige når konferansen er over? Nå underslår ikke jeg at den daglige, ovenfor nevnte ”kjedelige” virksomheten også kan være nyttig. Men hvorfor er da kristendommen på revers i Skandinavia og Europa. Jeg minnes at etter Pensacolavekkelsen ble det i noen uker arrangert spesielle ”helligåndsmøter ” et sted, men denne ”Pensacolaflommen” ebbet fort ut. Snart var vi tilbake på trygg grunn!
Fornyelse kan ikke arrangeres eller planlegges. Den må bes fram. Og når den kommer hender det ofte at den ikke er velkommen. Jesus taler om ny vin i nye skinnsekker, eller med andre ord Den Hellige Ånd i uprogrammerte sinn. ”Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekken ødelegges, men ny vin skal fylles i nye skinnsekker!”
(Lukas 5; 37-39)
Enkelte personer har klart å fornye skinnsekken. Det fortelles om Wynne Lewis i Kensington Temple at når han begynte der som ny pastor så virket forandring umulig. Den gamle grunnleggeren av menigheten formlig oste fram fra veggene – her blir alt som før. Men den gode Wynne visste råd, en dag han var alene i kirkebygget ommøblerte han hele inventaret. Ingen fant igjen sine ”trygge” posisjoner. Denne geniale idé ble støtet til en revolusjon som fremdeles kjennetegner denne menigheten. Det var i 1980 at Wynne Lewis slo inn i Kensington Temple som en virvelvind. Wynne kom som en mann full av visjon, lidenskap og iver, og i løpet av noen korte år førte han KT til en utrolig vekst. Under en tjeneste som varte i ti år vokste menigheten til over 5000 mennesker og mange nye områder av London ble nådd gjennom planting av nye menigheter. Og så kommer det ufravikelige spørsmålet, kan vi gå på ”lederkurs” og lære broder Wynnes metoder? Svaret er vel gitt, det nytter ikke å ommøblere kirken og derved få vekkelse og tilvekst. Vi må få Wynnes ild og tro.

På mange måter minner menighetsliv mye om det vanlige forretningsliv. Der det er dyktige og kreative ledere blir det framgang og vekst. Men når tredje generasjon tar over blir det ofte bråstopp. De fortrekker ”kosen” framfor ”korset”! I noen tilfeller overføres metoden istedenfor ilden. Gjennom min fartstid som kristen har jeg vært på utallige ledermøter, lederkonferanser og hørt på vellykkede ledere vitne om sin framgang. Men i de miljøer jeg kjenner til har jeg aldri sett at slike konferanser har ført fram til noen påviselige resultater.
Har så våre kristne lederkonferanser samme effekt som lederkursene i forretningsverdenen? Tilbake til Aftenposten og artikkelen til Ingunn Hybertsen Lysø. Hun har nylig skrevet en doktoravhandling om hvordan det å delta i lederutvikling bidrar til ledelseslæring. Og jeg siterer fra Aftenposten – ”Lite endret. Eksterne programmer i lederutvikling bidrar i liten grad til å skape endring i den organisasjonen som lederen kommer fra – og skal tilbake til. –Fungerer det? –I liten grad. Faktisk kan det motsatte komme til å skje. Ved at deltagerne styrker sin lederidentitet og utvikler et eget lederspråk, øker avstanden til deres praktiske hverdag og de oppgaver som de skal utføre i sin egen organisasjon.” Så langt Aftenposten.
Hva er så medisinen? Jo, som bibelen sier – evangeliet består ikke i ord (metoder), men i kraft. T.B.Barrats gjennomslagskraft bestod ikke bare i at han ble fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger.
Han betalte en pris gjennom hele sitt liv med dyptgående bønn, renselse, innvielse og overgivelse til Kristus. Jeg tror ikke det finnes andre veier.
Dette minner meg om de to damene som var på et Indisk teppemarked. Den ene var en erfaren turist og begynte straks å akkordere og prute med en teppehandler. Etter mye prat og gestikulering fikk hun teppet til en brøkdel av prisen. Den andre damen bivånet det hele med store øyer og stotret fram til teppeselgeren – jeg tar et teppe jeg også, til samme prisen. Nei, den går ikke – sa teppeselgeren, du må begynne forfra igjen!
Får vi vekkelsens kraft ved et kurs – eller må vi begynne forfra?
(jeg tror mer på bønnekurs enn lederkurs - derfor tror jeg på kursendring)