søndag, februar 19, 2012

En liten spørrende betraktning om Märtha Louises englefjær

Om engler, kjeruber, vinger og fjær. Og ikke minst predikanter og en prinsesse.
Bibelen taler faktisk om fjær. Jesus ville samle Jerusalem som en høne samler sine kyllinger. Men av den grunn kan vi ikke mene at Jesu har vinger og fjær. Når bibelen taler om at Gud dekker oss med sine vingefjær så er også dette bare et bilde på Guds omsorg for sine. Har aldri hørt noen som virkelig mener at Gud har vinger og fjær. Når bibelen skriver: ”Med sine vingefjærer dekker han deg, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern,”(Salme 91;4) da er dette et beskrivelse av Guds uendelige omsorg.
Vi finner ikke noe sted i bibelen at engler har vinger, de omtales bare som tjenende ånder for de som skal arve frelsen.
Men bibelen taler også om, som alle bibellesere vet, bevingede skapninger med vinger – nemlig kjerubene. Disse flotte himmelske vesener kan vi lese om mange steder i bibelen.
Men det som er interessant her beskrivelsen av en spesiell kjerub i Esekiel kap. 28 og vers 14; Denne kjeruben er satan, djevelen eller denne verdens fyrste.
” Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte dig på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blandt skinnende stener*. Og vers 17 forteller om skjebnen til denne kjeruben…”jeg kastet deg til jorden!” Dette ordet kastet til jorden finner vi igjen i Lukas 10;18 Da sa han(Jesus) til dem: ”Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.” Ut fra dette ser vi (som de fleste bibellesere vet) at satan nå befinner seg her på jorden, han er nemlig kastet ned fra himmelen. For ytterligere å befeste dette står det i Jobs bok at satan flakker omkring på jorden og i Peters brev står det at djevelen går omkring… Han som var en salvet kjerub i himmelen er nå på jorden.
Når vi så vet at satan engang var en salvet kjerub med vinger og at han nå befinner seg på jorden, hvorfra kan vi da tenke oss at fjærene til prinsesse Märtha kommer fra? Det er i hvert fall noe å tenke på. Om vår prinsesse virkelig opplever fjær kommer de ikke fra vår Himmelske fjær, for hos ham er det ikke forandring og skiftende skygge. Ei heller ikke fra engler, for de har IKKE vinger. Alternativet er da? Tenk selv, selve den himmelske overkjeruben som nå er satan har sikker noen "avherliggjorte" og falmede vingefjær. Det ligger snublende nær å tro at det er disse fjærene enkelte tror på.
For det står jo virkelig i NT at satan skaper seg om til en lysets engel!
Nå tror jeg at demoniske krefter ofte forfelger hederlige kristne personer. Paulus ble forfulgt av en spåkvinne med en pytonånd. Hun fortalte faktisk hele sannheten om Paulus og følget hans; ”dette er de høyeste Guds tjeneres som forkynner dere frelsens vei!” Den kvinnen, drevet av en demon, kom med smigrende sannheter. Men Paulus lot seg ikke smigre, men kastet i stedet ut demonen av kvinnen.
Jeg heller til den oppfatning at om vi opplever lignende ”fjær og gullseanser” i våre møter skal vi ikke la oss smigre, men heller prøve åndene om de er av Gud. Jesus og Paulus lot seg ikke lure. Har noen sett disse fjærene?

torsdag, desember 15, 2011

En kristendiagnose?

Fra sin bok Thruth Aflame siterer forfatteren en interessant tanke fra William H. Willimon, studentprest ved Duke University:
All evidence to the contrary, we continue to sin against Pentecost, Continue to attempt to explain away the disruptive descent of the Spirit. And you know why. The Acts 2 threat that on Sunday we might all gather here in our bolted down pews, with our smug reasonableness, our bourgeois respectability, only to be grabbed by our collective collar, shaken up, thrown into confusion, intoxicated, is not a suggestion we welcome. Most of us come in here to be confirmed in what we think we already know; not to be dislodged, led by the Spirit into terra incognita we do not know. But be careful. As you come to the table today, with open hands, maybe even minds open, be careful. The wind blows where it will (John 3), Gods spirit will not be housebroken by us, and your soul might catch fire, even yet, even here.
I will hate to see nice, respectable people like you with mortgages go out of here drunk. No I wouldn´t.
Til denne kraftsatsen kommenterer L.D.Hart;
Willimon´s delightful, yet disconcerting, diagnosis is disturbingly accurate.
Boken jeg siterer fra har rystet meg positivt mange ganger. Den er på 500 sider og har overgått de fleste karismatiske bøker jeg har lest. Den er ydmyk i sin grunntone samtidig som den forteller at slik er det i Guds rike – ikke at dette burde vi ha!
Tittel: Truth Aflame, A balanced Theology for Evangelicals and Charismatics.
Forfatter:Larry D. Hart. (lett å kjøpe på Amazon)

fredag, desember 09, 2011

Frelse i Sölvesborg

Den Hellige Ånd i Sölvesborg.
FetDen Hellige Ånd, vårt liv og vår enest mulighet. Den Hellige Ånd er ikke et teoretisk begrep som tilhører vår kristne bekjennelse, Ånden er vårt liv. Det er sagt at om Den Hellige Ånd plutselig forsvant ville mange menigheter ikke merke noen ting. Mulig litt overdrevent, men i Johannes Åpenbaring står det om en lysestake som flyttes fra en menighet. Men hvorfor leve ut kristenlivet med programmer, artister og menneskelige påfunn. Når det mangler liv i menigheten kommer ikke framgangen av å endre agendaen. Eller som forslaget en kristenleder kom med en gang - ta en tur til naboen med en flaske vin. Det med en tur til naboen er vel og, det med vinen var heller dårlig. For det vi behøver er Den Hellige Ånds vin, det rekker lengre, det er det vi må by naboen på!
Derfor er det virkelig oppmuntrende det som hender i Sölvesborg i Sverige. Åndsfattigdom erstattes ikke av kjipe innfall og såkalt trendy menighetsliv. Åndsfattigdom erstattes bare av Guds Ånd. Så jeg ble virkelig glad når jeg leste en artikkel i Världen Idag (7. desember). Der beskrives en vekkelse som berører på dypet.
En ny våg av Gudsnärvaro har sedan ett halvår berört Folkykrkan i Sölvesborg. Pastor Tommy Lilja beskriver skeendet som en andelig explosion. Dette kan man lese i overnevnte avis.
Videre vil jeg ta med flere sitater fra Världen I dag; När människor ute i samhället börjar längta efter Gud så söker de inte efter en välfungerande fösamling, de söker Gudsnärvaron./ - Det var som en explosion av andelig kraft och folk var alldeles druckna av den helige Ande. Till och med utanför kyrkan, på trottoaren, föll manniskor av Guds kraft. Efter detta har Guds närvaro fortsatt att vara väldigt stark vid våra gudstjänester…./ - På lördagkvällen var det nästan ingen som inte låg utslagen av Gud på golvet eller som grät, skrattade eller eller stod og darrade under Guds kraft…/ Pastor Tommy berättar att den ökande Gudsnarvaron är noget man har bett om och sökt länge… (Så langt Världen I dag).

Denne menigheten som er en pinsemenighet og nå heter Folkkyrkan het tidligere Filadelfiaförsamlingen. Og etter hva jeg erfarer fra artikkelen har det blitt en virkelig folkekirke. Halvparten av medlemmene er førstegenerasjonskristne – det sier ikke lite.
Så løsningen er egentlig enkel der vi synes er vanskelig, svaret er Den Hellige Ånd. Jeg sier til meg selv og jeg sier til andre – slipp det du har i hendene og slipp Den Hellige Ånd til. Som en person sa en gang; Når har jeg prøv alt, nå er det bare deg igjen Gud. Hvorfor ikke prøve Gud først…
Egentlig kan jeg vel ikke anbefale noe jeg vet veldig lite om, jeg kjenner jo ikke denne forsamlingen og hva den står for. Men ut fra det jeg leste i denne korte reportasjen kan det tenkes jeg har havnet i kategorien til Maria og Josef som trodde at Jesus var i reisefølget…. Ransak meg Gud!

torsdag, desember 08, 2011

Mulla Krekar går videre

(VG Nett) Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, sier til den finske avisen Turun Sanomat at «jihad er nødvendig i Danmark». Det har ikke gått PST hus forbi.
Karikaturtegningene av profeten Muhammed er ikke glemt, og skal hevnes gjennom nye attentat i Danmark, sier Krekar til den finske avisen Turun Sanomat.

Er det likheter mellom Krekar og Breivik? Begge hater og begge har attentater som virkemiddel. Ja, vi lever i en merkelig verden. Nylig ble noen karer fra tidligere Sovjetunionen arrestert og det ble funnet tappeustyr for dieseltyverier i bilen deres. Selv om saken var innlysende var det ikke bevis for at de virkelig stjal diesel, så de ble løslatt. Det samme er det med utsyr for skimming av kort i bankterminaler. Arresterte banditter fikk utsyret tilbake. Montro om Breivik virkelig hadde blitt arrestert pga. sitt kjempelager av kunstgjødsel?
Men i vårt demokratiske samfunn er det slik at ingen kan arresteres på ren misstanke. Og prisen kan for enkelte da bli høy, tenk på utøya. Likevek er det ingen hemmelighet at militane muslimer gjennomfører det de prater om. Krekar vil nok desverres muligens lykkes med sine hevnplaner. For det er vel en høyere pris for demokratiet å arrestere folk på grunn av misstanke om et mulig attentat enn å la de gå fri og heller la det smelle. Men truslene fra ytterliggående Islamister og andre "mister" kan nok føre oss nærmere et KGB samfunn.
Egentlig så er vel de fleste av oss allerede festet til en eller overvåkningstape!!!

tirsdag, desember 06, 2011

Prayerlessness

Brenner det i meg?
Kom på denne forunderlige tanken når jeg leste boken Truth A Flame av Larry D. Hart. Denne mannen skriver mye fint og tankevekkende.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Her kommet ”jeg” inn ganske tidlig. Det er ikke om ”de andre” har kjærlighet. Personlig har jeg hatt det privilegiet å lytte til ganske mange sterke og salvede Herrens vitner. Har koset meg med sannheter, salvelse og ”trøkk!” Så kommer sannhetens øyeblikk, har det virket på meg? Føler meg som en tilskuer på en landskamp hvor Norge vant. Jeg føler meg som vinneren, men har ikke bidratt med noe som helst. Mer enn én gang har jeg konkludert etter endt gudstjeneste – dette var et bra møte! Men hjertets dyp er ikke berørt. Men når jeg ser meg om kring så gjelder det ikke bare meg, men det gjelder hele menigheter. Når det kan utbasuneres ”ikke bønnemøter i desember” samtidig som vi feirer universets største mirakel – inkarnasjonen – Jesus fødsel. Vår bønn forteller om vårt liv – eller mangel på liv. Det jeg gjør forteller hvem jeg er. Og, betyr bønn noe som helst. Er det bare noe vi gjør!
Bønnen forteller om vår tro eller mangel på tro. Hvorfor be når vi IKKE får. I hvert fall vil vi ikke ha bønnesvar i julen, da får vi så mye annet å glede oss over.
Julen er en gledens høytid og vi behøver den uten derved å utelukke det andre. Det paradoksale er at i julehøytiden så lider flere barn enn ellers i året. Skal vi bruke julen til å be for disse barna.
Hva skre så denne forfatteren jeg innledet med? Perhaps the greatest sin of the church today is prayerlessness?

lørdag, desember 03, 2011

Pensjonist

Man må være ung og sterk for å bli pensjonist. En mann som plutselig får flere fridager i uken blir jo ettertraktet! Selv har jeg aldri hatt det så travelt som nå. Jobbber fortsatt to dager i uken på Økonomi-deler AS. I tillegg er det full dag hver torsdag med Troens Ords kvledbibelskole. Da er det bare mandag og fredag igjen. Hva gjør jeg da? Jo, har har jeg gjort et lenge etterlengtet inngrep i stua, fjernet en vegg. Men når man fjerner en vegg må dette tilstøtende rommet få samme utseende som den eksisterende stuen. Men nå er det ferdig og jeg er støl i rygg, hofter og skuldre. Og så kan jeg begynne med det jeg alltid har drømt om, spille gitar, male og fotogrefere.
Har egentlig ikke begynt Trøster meg med at Winston Churchill begynte å male i 70 årsalderen og en misjonær som het Osvald Orlien læret seg å spille fiolin som pensjonist. Og når pensjonistlivet er slutt...

tirsdag, november 29, 2011

Anders Behring Breivik

Skal eventuell dom markere noe overfor den tiltalte, eller skal den bare tilfredstille omgivelsene.
Kan en sinnsyk person dømmes?

mandag, november 28, 2011

Slutt på Facebook

Nå er det over, men det var morsomt. Satte vel ikke verdensrekord i venner, men noen hang seg på. Enkelte ville bruke min konto for å fremme egen interesser m.m. Men Facebook er fin den, som tidsfordiv. Jeg har ingen tid som skal drivers bort, derfor går jeg tilbake til bloggen. Gubber i min alder tror de skjønner det meste og det er stor sett det jeg skjønner. Jeg liker å skrive for min egen del og elsker å sette ord på mine funderinger. Det morsomstge jeg vet er å få en eller annen Høidahlreplikk til mine grublerier. Da har jeg truffet blinken selv om replikkene jeg får ofte forteller det motsatte.
Nå er det jul i stua. Julehormonene har forlengst inntatt fruen og det er kjempekoselig. Selv er jeg ferdig med "slå ut vegg" prosjektet. Parketten min føtter hviler på ble lagt i dag. Veggene er tapetsert og taket malt i hvitt. Nå gjenstår bare et vindusbrette... Og så kan julen komme.

onsdag, november 09, 2011

Trekant utenfor kanten!

Nå kan vi ikke ha barn hjemme så lenge NRK har sending på TV. Helt enkelt er det på grunn av reklameinnslagene som NRK3 har for sitt sexprogram, trekant. Disse unødvendige innslagene har ingen ting på Norges offentlige TV kanal å gjøre. For å ha TV på lovlig vis MÅ man betale NRK lisens. Betaler man ikke den blir fjernsynsapparatet hentet. Men det paradoksale er at på denne ”tvangskanalen” sendes programmer som selv garvede voksne blir kvalme av å se på. Det er nå engang slik at vi velger frivillige alt vi vil være opptatt med. Det betyr at om noen ønsker å se porno så vet de hvor dette er å hente. Den slags foreteelser finner man i kiosker, på TV eller på internett. Og de som ønsker å bivåne (se på) slikt lar helt sikker være å ”klikke” inn på dette slags programmer når det er barn tilstede. De fleste av oss besitter jo en normal form for anstendighet. NRK har ikke anstendighet og bryter disse anstendighetsgrensene. Når det er barn tilstede må man rett og slett velge andre kanaler av frykt for ufrivillig å havne i programannonseringens pornoakter. Programmet trekant er etter min direkte fornedrende, det er absolutt ikke opplysende.
Slik jeg ser det er vel ikke pornografiproduksjonen noe nytt og sensasjonelt, dette har jo foregått helt fra filmens spede begynnelse, de har bare stort sett holdt seg i skyggen. Nå har pornografien kommet ut av skapet og presenterer seg som finkultur. Men etter min oppfatning er dette trekantprogrammet en voldtekt mot norsk ungdom. Det utgir seg for å være belærende, men det er jo rett og slett vannærende. Dette med menneskehandel er stadig oppe i media, men her gjelder det menneskeforførelse eller bedrageri. Disse stakkars ungdommene har blitt blir lurt av NRK til å tro at de er i opplysningstjenesten, men de er egentlig i fornedringstjenesten. Det kan vel muligens også bli en liten bismak for aktørene i disse programmene når de står som brud eller brudgom! Når talerne kremter og henvender seg til brudeparet så tipper jeg at de behendig unngår NRKablegøyne i sine taler. Tror du at mamma eller pappa glad for at datteren …. på åpen scene? Ifølge NRK er dette å ligge med hvem som helst, når som helst o.k. bare det gjøres ”riktig”. Slik har NRK opphøyd seg til å være umoralens trendskaper?
Når vi kan snakke om overgrep så er NRK overgriperen, aktørene offrene og alle vi andre stilletiende tilskuere.
I gamle Sovjetsamveldet hadde kommunistpartiet enerett på all publisering gjennom det skrevne ord, radio og fjernsyn. Den som mente noe annet fikk et vennlig besøk av K.G.B. Vi slipper heldigvis besøk av P.S.T., men likevel påtvinges vi NRKs sexpropaganda. Og vi tier. Den russiske forfatteren Aleksandr Solzenitsyn beskriver i sin bok GULag-arkipelet om hvordan alle visste om KGBs arrestasjonsmaskineri, men ingen reagerte. Det gjaldt jo ikke meg. Er det slik her i Norge også? Vi tier, for det er så ubehagelig å reagere. Jeg er egentlig forbauset over den fraværende reaksjonen fra kristenlederne i vårt land. Men om disse tier skal steinen rope.
Aktørene i dette trekantprogrammet er egentlig voldtatt av NRK. Hva skal en ungdom stille opp med mot denne forførelsen. De tror at de er med på nor stort, men de er egentlig lurt. Lurt til gjennomføre sine aktiviteter for åpen scene.
Gjennom et langt liv har min kone og hatt samtaler med mennesker som sliter med sin fortid. Man ønsket å leve rent, hengi seg til den ene elskede, men drømmen brast. Omgivelsenes krav ble for sterke. Kroppen gjorde én ting, hjertet ville noe annet. Jeg har leste, og det stemmer med hva jeg erfarer, at disse ”burde ikke ha gjort” traumene kommer opp til overflaten omkring 40 årsalderen. Men hva med disse trekantaktørene når 40årene kommer. Vil de takke NRK eller…..

Vi behøver en Nok Er Nok aksjon mot NRK3.
For det første, få bort alle reklameinnslag. For det andre, få bort selve programmet.
Når alt dette er sagt så er sex noe vakkert og vidunderlig, noe av det vakreste Gud har skapt. Men det hører hjemme i ekteskapet, mellom mann og kvinne. To som elsker hverandre har et helt liv til å utforske hverandre – i kjærlighet. Det er lite spennende å være utbrukt før man er kommet i gang.
Kanskje noen som behersker ordet bedre enn meg kan starte en aksjon???

torsdag, desember 02, 2010

Siste kapitlet først?

Det siste kapitlet…
Trekant er bare et speilbilde av rikets tilstand, eller er det det? Tror heller det er et speilbilde av NRKs tilstand. Lurer på hva som egentlig foregår i dette kringkastningshuset. Og hvorfor fikk programmet applaus av kringkastningsrådet i dag – jeg lurer fælt på det. Hva opplever egentlig en ungdom som har prøvd alle orgasmefremmende teknikker som NRK doserer og så sitter alene uten noe annet enn minner om tilfeldige ekstaser? En ting er at alle velger sitt eget liv og livsform. En annen sak er når det offentlige talerør betalt av våre avgiftskroner gir godkjennelse for en løssluppen livsform hvor valgfriheten (til å vente med sex) blir omgjort til et direktiv. Er det demokrati når en superegoistisk gruppe uten kontroll slipper hva di vil løs på den norske befolkningen. Har NRK egentlig lov til å slippe støtende programmer løs på Norges befolkning? Én ting er vel å ha en sexkanal for sexinteresserte som den enkelte må ta et bevisst velg for å gå inn på. Det er etter sigene mer enn nok å finne av den slags på internett. En annen sak er at vi som regner oss for vanlige mennesker med en gjennomsnittelig moral er tvunget til å slå av NRK1 når det er barn og mindreårige i huset av frykt for programannonseringen. Bare ordet ”å bli kåt på” som jeg overhørte forteller at selve annonseringen er et skritt langt utenfor det NRK bør praktisere. En annen sak er spørsmålet om menneskeverd. Har NRK gjort våre ungdommer til ”parringsindivider?” Den man er kåt på ligger man med. Og hva sitter jentene igjen med – han ville ha skrittet mitt, men ikke meg. For gutta kan det vel synes være greit med en utblåsing i ny og ne, men hva med jentene? De som vet noe om samliv vet at kvinnen elsker først med hjertet – deretter med kroppen. Det betyr at hvert tilfeldig samleie uten annet formål enn en orgasme for stunden skaper sår istedenfor et godt minne.
Uansett såkalt ”frigjøring” og frihet fra moralismens såkalte ”klamme” bånd, så prater få om ”frihetsofrenes” innerste tanker. Vi vet at mange kvinner som har opplevd overgrep i barndommen gjenopplever smertene fra dette når de har kommet inn i førtiårene. Barna er på veg ut av hjemmet og man er alene tilbake sammen med ektefellen. Da kommer tankene. Men hva med tanken til alle disse som har blitt lovet ”frihet og trekantnytelse” av NRK? De som trodde det var legalt å ligge med hvem som helst fordi det var ”offentlig godkjent?” Er ikke det et overgrep mot hele den norske ungdommen. Og når traumene kommer stiller ikke NRK opp og hjelper. De mener da at traumene kommer av den kristne mørkemannsmoralen. Men den som har noe erfaring med sjelesorg vet noe om hva som rører seg i et menneskes indre. Også ungpikedrømmen om å være jomfru for sin mann.
En annen tanke som dukker opp er ordet sexpress. Det har faktisk vært rettssaker om dette.
Og i sakens natur så dreier det seg om menn, ofte ledere, som sikler etter sine kvinnelige ansatte. Det ser samfunnet på som ufint og utilbørlig, så noe ridderlighet finnes faktisk igjen. Men hvor er NRKs ridderlighet ovenfor våre norske unge kvinner (og menn for den saks skyld)?
Jeg ser det derfor slik at NRK som grunnleggende skal være det norske folks informator har blitt det norske folkets ”deformator”, de er katalysatoren som får den norske folkesjelen til å gå i oppløsning.
Seksuallivet er skapt av Gud. Det er skapt for å leves ut i ekteskapet mellom mann og kvinne. Og det er noe av det vakreste som finns. Å elske med kroppen det menneske man har valgt å dele hele livet sammen med er en av de dyrebareste gaver Gud har gitt oss. Tilfeldige møter med ”riktig” teknikk erstatter ikke de gode ord og den gode følelsen etterpå som bare et kjærlighetsfullt og stabilt parforhold kan gi. Det er noe mer enn ”dett var dett” som en kjent skuespiller pleide å si.
Ingen litteraturelsker leser siste kapitlet i en roman først, da er hensikten med boken borte. Det å lære, fundere, forske er noe av meningen med livet. Det samme er det med ekteskapet. Vi behøver et helt liv for å utforske hverandre. Når alt er oppbrukt før vi begynner – hva skal vi gjøre da?
Trekant stjeler framtiden fra ungdommen. Vi mennesker tar gjerne desserten tilslutt. Jeg vokste opp på en bondegård – kuene våre tok det beste først. NRK har gjort oss til kuer…

onsdag, november 17, 2010

Hanne Nabintu Herland


Dette er bare et noen linjer fra boken til Hanne Nabintu Herland. Hun er en hardtslående forfatter som etter min mening på en vitenskapelig måte setter skapet der det skal stå. Når jeg leser boken så forstår jeg at jeg har sovet i timen. Bare les disse linjene fra side 110 i boken Alarm.
Forsøket på å strippe språket for de såkalte nedverdigende kvinnekarakteristikkene slik som femininitet, skjønnhet og omsorgsrollen i hjemmet, fratok dermed kvinnen stoltheten av hennes særtrekk. Det kulturradikale likestillingsidealets evige aggresjon har dermed utilsiktet medvirket til en kvinnefiendtlig utvikling. Kravet om at hun skal bli lik mannen har gjort henne til dobbeltarbeidende både ute og hjemme. Hvor er hennes fritid? På 1950-tallet kunne hun i det minste tilrettelegge dagen sin og lese en avis med en kopp kaffe. Hun mister ikke samfunnets respekt av den grunn. I dag har hun liten tid til seg selv, begrenset tid til sin mann, barn eller gamle foreldre. Konsekvensen er haltende ekteskap, overarbeidede kvinner og misfornøyde menn.

søndag, november 14, 2010

Hjernevasket av NRK

Fredag nådde T130-boret gruvegangen og de 33 innesperrede gruvearbeideren i San Jose-gruva i Chile kunne våre nyhetsmedier melde. Det var også en reportasje om dette i NRK 1 etter at alle var reddet. Men reportasjen var kjemisk fri for Gud og kristendom i denne kanalen. At det var en pastor blant de innestengte gruvearbeiderne og at det var en menighet som bad for dem, ble det ikke opplyst om. Dette ble fortalt meg av en Chilensk kvinne som hadde familie i hjemlandet sitt. I kveld bekreftet Discovery dette. En jentunge ropte til sin pappa via den provisoriske tv/telefonlinjen
”Alle i menigheten ber for deg pappa”! Men NRK var taus om dette, som vanlig. Her var kristne mennesker som bad for de innesperrede samlet og ”hele verden” ble innformert om dette, bare ikke vi NRK hjernevaskede nordmenn. På tide å få Gud og Jesus på dagsordenen i Norge igjen.

mandag, november 01, 2010

Pelsdyr eller pensjonister..

– Vi skal ha en god og forsvarlig eldreomsorg sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som har sendt brev til landets fylkesmenn og ber dem vurdere tilstanden i omsorgstjenesten i kommunene. Lengre kommer hun ikke, men skyver saken over på kommunene. Når hun blir konfrontert med tingenes tilstand viser hun seg å ha (sammen med Jens) særdeles gode evner med årene (som roer).
Men de tragiske avsløringene i pelsdyrnæringen skaper imidlertid sterkere reaksjoner på tinget. Merkelig hva disse lidende og sårbefengte dyrene får flere av våre folkevalgte til å reagere. Det var mer stille når TV2 tok opp situasjonen til våre sårt pleietrengende gamle. Begge deler, dyretragedier og eldretragedier er tragisk, men hva veier mest – mennesker eller dyr?
Det merkelig er at dyrene har talsmenn og organisasjoner i ryggen. Hva hadde hendt om vår eldregenerasjon hadde hatt like sterke støttegrupper. En undersøkelse viste nylig at Norge er verdens beste land å bo i. Gjelder dette for de over 70- eller det ufødte barn også?
Hvorfor ikke innføre en ny valgordning. Hvert parti setter opp ett 10 punktsprogram som de går til valg på. Ved neste valg evalueres så om valgløftene er innfridd. Om da for eksempel ett av løftene var sykehjemsplass til alle og dette løftet ikke er innfridd, så får partiet 10% dekort i valgresultatet. Dette vil gjøre partiene mer realistiske i sine programmer og mer nøye med gjennomføringen. Vel, dette er utopi, men i næringslivet er det jo slik at de som ikke klarer å oppfylle kontraktene får dagsbøter eller mister hele leveransen. Burde vi kreve noe mindre av våre folevalgte?
I alle fall så kan vi enkelt legge ned hele pelsdyrnæringen, men våre gamle hederskvinner og menn må vi verne om!

søndag, oktober 31, 2010

Rosenterapi eller kristenhavari?

Lia Gård tilbyr stillhet, meditasjon og hvile for kropp og sjel. Ikke dumt med et meditasjonstilbud i vår stressede hverdag. Innholdet i den gamle sangen ”jeg er bleven alene med Jesus” er vel noe alle kristne føler de trenger i ny og ne. Så når jeg for en tid tilbake hørte om overnevnte retreatplass klikket jeg meg inn… Noe for meg?
Mye bra der, men… hvorfor rosenterapi?
Lia Gård annonserer selv at et av tilbudene er: ”RETREAT med tilbud om behandling med Rosenmetoden.
I tillegg blander de Guds ord inn i kunngjøringen følgende bibelsitat: Og han sa til dem: ”Kom med meg til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!” For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise."
En kjent person som driver med rosenterapi er Märtha Louises svigermor, Marianne Behn.
Og hun uttaler bl.a. Ja, vi tror på åndene! Hun tror også på et liv etter døden, men uten Jesus.
Er det slike krefter som også får slippe til på dette retreatsenteret?

Men jeg linket meg videre fra Lia Gårdens hjemmeside og fant følgende om oppslag om rosenterapi:
(dette er en direkte kopi)

FOR WHO?
All students, therapists and schools in the fields of:
• Body oriented psychotherapy
• Massage
• Rosen Method
• Gestalt therapy
• Psychosynthesis
• Bioenergetic analysis
• Yoga
• Feldenkrais, Alexander
• All people interested in bodymind connection
The poster will not supply you with cold facts, but with a simple way of looking at the
body-mind connections. It’s a tool for understanding your/the client’s symptoms and to
deepen any therapeutic process and dialogue.
And… it’s beautiful…

Ser du koblingen?
Så den som vet litt om alternativ medisin, healing og new age vet hva jeg mener.
(jeg tror heller ikke på ”kristen Yoga”, bare på Den Hellige Ånds kraft)
Det er selvføglelig bra å bli knadd på, men la ingen skade din sjel… Men kan kristenledere hoppe på noe slikt?

mandag, oktober 18, 2010

La meditasjonen missLy(n)ches

Våk og be står det. Det betyr at vi våker og derved ser hva vi skal be om. Bibelen taler om vektere på muren, det er det Gud ser etter. Det er de som våker gjennom natten for å beskytte byen og landet. Men hvem er vekter for Norge i dag? Fienden er listig, det er ikke bravour og her kommer jeg. Til Eva sa han ”har Gud virkelig sagt!” I dag har han valgt det fine ordet verdinøytralitet. Vi skal ha verdinøytrale (les kristendomsfri) skoler og ingen skal utsettes for ”utilbørlig” kristen påvirkning. Men det er jo umulig å være nøytral, for da blir jo nøytraliteten i seg selv en faktor og i seg selv et livssyn som konkurrer med andre livssyn. Beviset for denne påstanden er besøket som justisministeren og kunnskapsministeren får denne uken (tirsdag 19/10). At disse to prominensene i det hele tatt ønsker en slik person velkommen forteller noe om deres ”verdinøytrale” livssyn. Det er nemlig filmskaperen David Lynch våre to ministere står som vertskap for. Og det er en mann som absolutt er bevisst sin agenda. Han vil at norske skoler skal innføre og praktisere transcendental meditasjon. Og denne meditasjonsformen er som kjent en mantrameditasjon. Her ligger det åpent for å slippe Indias demoner inn i norsk skole. Det neste blir vel at landbruksminister Lars Peder Brekk henter en heksedoktor fra Kongo som kan danse regndanser om det skulle bli tørke neste sommer. Mulighetenes dør er åpen for våre ”kreative” ministere. Men tilbake til våk og be. Mens Chamberlain sa ”fred i vår tid” etter deklarasjonen med Hitler i september 1930 var den en annen mer våken ingeniør som så Hitlers slagskygge og konstruerte det legendariske kampflyet Spitfire, nemlig R.J.Mitchell. Det var faktisk det flyet som avgjorde 2. verdenskrig eller i hvert fall forkortet den. Er det for mange ”Chamberlainer” i blant oss og for få ”Mitcheller” i dag? Jeg søkte blant dem etter en mann som ville mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen sier bibelen. Det er ofte sitert om viktigheten av munnens bekjennelse. Men hva med gjerningens bekjennelse? Det er det jeg gjør som forteller om hva jeg tror på. Om det forkynnes om bønnens viktighet, men samtidig holdes bønnesamling én gang i uken eller hver fjortende dag. Da forteller dette mer om den egentlige troen på en allmektig Gud enn alle bibeltimer om bønn! Om det er vanskelig å samle våre ”aktive” menigheter til regelmessig bønn til vern for byen og landet så kan i hvert fall hver enkelt av oss be. For et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og utretter mye sier bibelen. Oppfordrer alle som leser denne bloggen til å be om at denne David Lynchs ærende skal misslykkes totalt og at våre ministere Kristin Halvorsen og Knut Storberget forstår at det viktigste for vårt land er troen på Gud som bibelen taler om. Be om at Lynchs agenda mislykkes!

Satan prøver jo å være smart. Først fjerner han kristendommen, så erklærer han området for nøytralt og så innfører han hedenskap. Men vi skal stoppe ham i Jesu navn!

mandag, oktober 04, 2010

Lederkurs eller kursendring?

I Aftenposten den 3. oktober stod følgende å lese; ”Lederkurs ikke til nytte for bedriftene, kan være bra for lederne, men skaper sjelden endring i organisasjonen!” Ja, det samme kan vel sies om våre menigheter. Stadige ledertreff, lederkonferanser, sommerkonferanser med vellykkede ledere som hovedtalere har vel skapt lite forandring. Og hva hjelper inspirasjon hvis retningen forblir den samme kjedelige når konferansen er over? Nå underslår ikke jeg at den daglige, ovenfor nevnte ”kjedelige” virksomheten også kan være nyttig. Men hvorfor er da kristendommen på revers i Skandinavia og Europa. Jeg minnes at etter Pensacolavekkelsen ble det i noen uker arrangert spesielle ”helligåndsmøter ” et sted, men denne ”Pensacolaflommen” ebbet fort ut. Snart var vi tilbake på trygg grunn!
Fornyelse kan ikke arrangeres eller planlegges. Den må bes fram. Og når den kommer hender det ofte at den ikke er velkommen. Jesus taler om ny vin i nye skinnsekker, eller med andre ord Den Hellige Ånd i uprogrammerte sinn. ”Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekken ødelegges, men ny vin skal fylles i nye skinnsekker!”
(Lukas 5; 37-39)
Enkelte personer har klart å fornye skinnsekken. Det fortelles om Wynne Lewis i Kensington Temple at når han begynte der som ny pastor så virket forandring umulig. Den gamle grunnleggeren av menigheten formlig oste fram fra veggene – her blir alt som før. Men den gode Wynne visste råd, en dag han var alene i kirkebygget ommøblerte han hele inventaret. Ingen fant igjen sine ”trygge” posisjoner. Denne geniale idé ble støtet til en revolusjon som fremdeles kjennetegner denne menigheten. Det var i 1980 at Wynne Lewis slo inn i Kensington Temple som en virvelvind. Wynne kom som en mann full av visjon, lidenskap og iver, og i løpet av noen korte år førte han KT til en utrolig vekst. Under en tjeneste som varte i ti år vokste menigheten til over 5000 mennesker og mange nye områder av London ble nådd gjennom planting av nye menigheter. Og så kommer det ufravikelige spørsmålet, kan vi gå på ”lederkurs” og lære broder Wynnes metoder? Svaret er vel gitt, det nytter ikke å ommøblere kirken og derved få vekkelse og tilvekst. Vi må få Wynnes ild og tro.

På mange måter minner menighetsliv mye om det vanlige forretningsliv. Der det er dyktige og kreative ledere blir det framgang og vekst. Men når tredje generasjon tar over blir det ofte bråstopp. De fortrekker ”kosen” framfor ”korset”! I noen tilfeller overføres metoden istedenfor ilden. Gjennom min fartstid som kristen har jeg vært på utallige ledermøter, lederkonferanser og hørt på vellykkede ledere vitne om sin framgang. Men i de miljøer jeg kjenner til har jeg aldri sett at slike konferanser har ført fram til noen påviselige resultater.
Har så våre kristne lederkonferanser samme effekt som lederkursene i forretningsverdenen? Tilbake til Aftenposten og artikkelen til Ingunn Hybertsen Lysø. Hun har nylig skrevet en doktoravhandling om hvordan det å delta i lederutvikling bidrar til ledelseslæring. Og jeg siterer fra Aftenposten – Lite endret. Eksterne programmer i lederutvikling bidrar i liten grad til å skape endring i den organisasjonen som lederen kommer fra – og skal tilbake til. –Fungerer det? –I liten grad. Faktisk kan det motsatte komme til å skje. Ved at deltagerne styrker sin lederidentitet og utvikler et eget lederspråk, øker avstanden til deres praktiske hverdag og de oppgaver som de skal utføre i sin egen organisasjon.” Så langt Aftenposten.
Hva er så medisinen? Jo, som bibelen sier – evangeliet består ikke i ord (metoder), men i kraft. T.B.Barrats gjennomslagskraft bestod ikke bare i at han ble fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger.
Han betalte en pris gjennom hele sitt liv med dyptgående bønn, renselse, innvielse og overgivelse til Kristus. Jeg tror ikke det finnes andre veier.
Dette minner meg om de to damene som var på et Indisk teppemarked. Den ene var en erfaren turist og begynte straks å akkordere og prute med en teppehandler. Etter mye prat og gestikulering fikk hun teppet til en brøkdel av prisen. Den andre damen bivånet det hele med store øyer og stotret fram til teppeselgeren – jeg tar et teppe jeg også, til samme prisen. Nei, den går ikke – sa teppeselgeren, du må begynne forfra igjen!
Får vi vekkelsens kraft ved et kurs – eller må vi begynne forfra?
(jeg tror mer på bønnekurs enn lederkurs - derfor tror jeg på kursendring)

tirsdag, september 14, 2010

Märtha Louise og de "dødes" tale...

Prinsesse Märtha Louises siste utspill!
Om å prate med døde. Dette har jo blitt veldig aktualisert i disse dager gjennom en ikke ukjent norsk prinsesse. Hun begynte med hester, nå er de døde. Dette er jo ganske merkelig for mennesker som verken tror på Gud eller åndelige fenomener. For disse virker det jo bare dumt. Men bibelen taler jo ganske klar om åndskrefter. I Lukas kap. 8 kan vi lese om demoner som kommuniserte gjennom en stakkars mann. Og vi leser om dette i vers 27; Da ha (jesus) var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene. Bibelen forteller at denne mannen var besatt av demoner, og disse demonene som hadde inntatt denne mannen hadde både historie- og lokalkunnskap. Noe lignende kan vi lese om i Apostlenes gjerninger der Skevas sønner prøvde å drive ut en demon i egen kraft. De mislykkedes fullstendig. Men denne demonen kjente både Jesus og Paulus. Denne beretningen om Skevas sju sønner kan du lese om i Apostlenes Gjerninger kapittel 19.
Men andre har også forundret seg over dette merkelige og uforklarlige med ”hinsideskommunikasjon”. En av dem er den kjente psykiateren Harald Schjeldrup som ble Norges første professor i psykologi i 1928. Han skrev en bok som jeg så vidt husker (leste den for mange år siden) og jeg tror boken tittel var; Det Skjulte Menneske. I denne boken leter han etter svar på livets gåter og svar på uforklarlige hendelser med sine pasienter. Husker spesielt ett tilfelle hvor han beskriver en kvinne som kunne fortelle om en oldtidsby med mennesker, hus og båter. Og Schjeldrup konkluderer med at denne kvinnen var enkel, uten noen form for utdannelse og derfor umulig kunne ha ervervet seg en slik historiekunnskap. Vi som tror på bibelen og en levende Gud ser jo dette i et annet lys enn det Schjeldrup gjorde. Tilbake til prinsessen, hun tror hun har evner.Men hun er rett og slett lurt. Så det hun opplever er vel det som kan kalles forførende ånder. La prinsees Märtha Louise bli vårt bønneemne…. En herlig frelst og fri Jesusbekjennede prinseese er virkelig hva Norge behøver!

mandag, mai 31, 2010

which church is yours?

Different types of churches – which is yours?

1. Resistant Church.
This Church is not open to change. It may have moral, biblical, or institutional reasons for resisting change.

2. Yesterdays Church.
This church keeps hoping for yesterday to return tomorrow. Members of this church live in the present during the week and in the past during the weekend.

3. Try harder church.
This church does what it did yesterday with more effort today. Members of this church do not wish to change yesterdays´s methods to meet today´s challenges; they believe that yesterday´s methods will work if more people get involved in them.

4. Surrender Church.
This is the church that has lost its purpose for existence. Realizing that it is unable to change, this church chooses to maintain itself until death.

5. Entrepreneurial Church.
An entrepreneurial leader who is willing to take risks starts this type of church. It is not tied to the past or to tradition, which can be its greatest weakness. It has a marketing and consumer orientation. As retention of members is its main focus, this church Can end up in biblical compromise and heresy.

6. Renewing church.
This church sees value in both tradition and progress. It remains true to both revelation and social relevance. This church considers both theology and sociology in its concern for the world around it and has a strategy to reach that world with the good news. The renewing church is also willing to modify its methods to reach its goals.

Mathew K. Thomson in Spirit-Led Ministry In the 21st Century.

onsdag, april 14, 2010

Levi Høidahl




Her er siste skudd på Høidahlstammen, nemlig Levi. Martina og Simon kan glede seg over en velskapt og vakker gutt! Her har han besøkt sin oldemor bare 2 dager gammel.

mandag, april 12, 2010

Trosfokynnelse

Det er nødvendig å bli foret med saftig, skikkelig trosforkynnelse. Og én jeg har virkelig utbytte av å høre på er Colin Dye. Av og til kommer han med saftige eksempler som setter tingene på plass. Som for eksempel denne storyen om predikanten som synes det gikk for tregt. Han entret nærmeste sykehus og la hendene på pasientene inntil han ble kastet ut. I frustrasjon ropte han ut; "Hvor er Elias´Gud?" Svaret kom omgående; "Og hvor er Guds Elias?"
Og det er vel slik at om man skal gjøre Guds gjerninger så må man leve Guds liv! Men ta deg
50 minutter og lytt selv...
http://www.kt.org/_lib/playerv2/archive.php?service_id=1787&type=video&page=archive

søndag, mars 28, 2010

Englefjær og Bill Johnson

Engler daler ned i skjul – eller englefjær?

Når det drysser ”englefjær” i møtene, skal vi tro på disse som hevder dette. Og hva er forførelse? Når de sier at Gud kommer med tilleggsåpenbaringer som vi ikke finner i skriften, er da ikke nødvendig med et ”varsko her!”
Nå skal jeg ta med noen sitater fra boken NÅR HIMMELEN INNTAR JORDEN av Bill Johnson, så kan den enkelte vurdere selv. Sitatene er hentet fra kapitlet ”Når Gud farger utenfor linjene".
”Gullstøv dekker noen ganger mennesker ansikter, hender eller klær under lovsangen eller forbønnstiden. Noen ganger kommer det olje på hendene til hans folk og det skjer spesielt blant barn (s.164). Jeg har sett små edelsteiner som plutselig har kommet til syne i folks hender mens de har tilbedt Gud. Siden tidlig i 1998 har vi hatt fjær som har dalt ned i møtene våre (s.165).
Vel, om det er bare dette så kan vel noen leve med å få noen fjær i håret. Men når disse ”tegnene” blir grunnlaget for å føre oss ut over eller forbi skriften, da er det absolutt på tide med ettertanke. Les bare følgende sitater:
”Vår nåværende forståelse av skriften kan bare ta oss til et visst punkt. Husk at tegnene er hendelser som peker mot en bedre virkelighet (s.166)!”

Fra disse sitatene lukter det umisskjennelig litt gnostisisme eller skjult kunnskap. Det finnes jo ingen bedre virkelighet enn det åpenbarte Kristi ord.
Boken begynte så fint, men etter hvert som jeg leste ble jeg litt engstelig, på andres vegne de som tar dette for god fisk – som for eksempel mange gjorde med den såkalte Lakelandvekkelsen. Men vi får tro at Guds menighet i Norge har sunne ledere som fremmer og forkynner Kristi ord med tegn, under og mirakler uten ekstra krydderier av gullstøv og englefjær.

lørdag, mars 13, 2010

Katolsk rettferdighet av tro

Linjene nedenfor er sakset fra katolsk.no, men er det feil å omvende seg. Og hva vil du velge om du bare hadde to valg - en kirke med jomfrumariavedheng eller en kirke som ledes av en kvinnelig lesbisk samboende biskop. Selvfølgelig ingen av delene?
Jeg bare løfter fram saken - tenk selv - for det gjør du vel?


Vatikanet/Genève (KI/KAP/CWN/VIS) - Den katolsk-lutherske felleserklæringen om Rettferdiggjørelseslæren kan nå undertegnes av Det lutherske Verdensforbund og Vatikanet. Dette ble meddelt den 27. mai fra Vatikanet av kardinal Edward Cassidy, president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet, og fra Genève av dr. Ishmael Noko, generalsekretær for Det lutherske Verdensforbund.
En kommisjon av teologer utnevnt av Vatikanet og Det lutherske Verdensforbund kom i juni 1997 med en 44-punkts erklæring om Rettferdiggjørelsen. Verdensforbundets råd godkjente Felleserklæringen den 16. juni i fjor. Den 25. juni 1998 tok Den katolske kirke stilling til Felleserklæringen, og der ble det signalisert enighet, men også reservasjoner. Vatikanet ba om klargjøring på noen punkter, og undertegningen av erklæringen, som var fastsatt til høsten 1998, ble utsatt.
En felles undertegning forutsetter at begge sider er enige om betydningen av dokumentet. Katolske og lutherske representanter har derfor hatt møter for å klargjøre forutsetningene for en felles undertegning, understreker Noko. Resultatet av diskusjonene ble slått fast i en "Offisiell felles stillingstaken". Den hellige Stol godkjenner nå denne stillingstaken og åpner derfor muligheten til undertegning av Felleserklæringen. Teksten er den samme som ble lagt frem i juni 1997.
Detaljene om tid og sted for undertegningsseremonien blir gjort kjent den 11. juni i Genève på en felles pressekonferanse med Ishmael Noko og kardinal Cassidy.
Striden om "Rettferdiggjørelsen" - hvordan mennesker gjøres rettferdige for Guds øyne - førte på 1500-tallet til kirkesplittelse. Luthers "bare av nåde" ble fordømt av konsilet i Trient (Tridentinerkonsilet), mens det katolske "også gjennom gjerninger" ble fordømt av Luther fordi de la alt for stor vekt på menneskelige gjerningers rolle. Dette til tross for at Trient-konsilet uttrykkelig avviste det synet at mennesket kan frelses gjennom sine egne gjerninger. Disse fordømmelsene står fortsatt ved lag.
I 1967, da katolikker og lutheranere begynte en økumenisk dialog etter Vatikankonsilet, kom spørsmålet om rettferdiggjørelse raskt i forgrunnen. Felleserklæringen, som er kommet i stand etter årelangt teologisk arbeid, slår fast at de gjensidige fordømmelsene fra reformasjonstiden ikke lenger rammer kirkene av i dag. Teologene har funnet ut at kirkenes tro på dette området ikke er motstridende, og at den ulike utviklingen i spørsmålet i de to kirkene ikke fremprovoserer læremessige fordømmelser.
Felleserklæringen slår fast at synderen rettferdiggjøres ved troen i Guds frelsesverk i Kristus, men at troen er aktiv i kjærlighet, og at en kristen ikke kan være en passiv troende, men må vise sin tro i barmhjertig arbeid.
Felleserklæringen betraktes som en vesentlig milestein på veien til kristen enhet.

Den glemte fiolin

En gammel historie.
Det var auksjon et sted i gamle Amerika. Blandt sakene var en gammel fiolin som ble budt fram. Men budene gikk tregt, 1 dollar? 2 dollar? 3 dollar. 3 dollar! Den er din, auksjonarius pekte på en gammel mann. Mannen tok fiolinen, så på den og blåste så av støvet. Auksjonen gikk videre. Den gamle mannen glemte auksjonen, han stryker fiolinen varsom over strengene og begynte å stemme. Han liker det han hører og stemmer videre. Så strammer han buen og stryker varsom over strengene – svakt. Han lukker øynene og begynner å spille. Folk glemmer auksjonarius og begynner å lytte – etter hvert blir det helt stille. De vakre tonene smyger seg inn i hjertene og noen tårer renner. Så stopper mannen plutselig og roper ut, hvem vi by på fiolinen? 1000 dollar ropes det, nei, 2000 dollar roper en annen. Jeg tar´n for 3000. Fiolinen er din sa mannen. Fiolinen hadde vært i en mesters hånd, nå var verdien en annen.

Minner meg om sangen;

”Dypt i hvert hjerte finnes det strenger,
slappet av synden dog stemmes de kan.
Rør dem med vennlighet, snart vil du finne.
Kjærlighets hånd kan slå tonene an.”

Det er mange glemte og støvete ”fioliner” omkring oss. Mesteren Jesus er ekspert på å få liv i i det som andre vraker. Glem ikke at Jesus stemte deg engang også!

lørdag, februar 13, 2010

Nye revir...

Dagbladet, karikaturer og demonstrasjoner de siste dagene i Oslo har fremkalt følgende tanker.
Muslimene markerer revir. Det betyr at nå har de sagt klart fra – hit og ikke lenger. De fremstår som sårede, fornærmede og bitre. En kvinne uttalte at de krenket religionsfriheten... En annen har uttalt at jeg kan ikke ta ansvar for det som kommer til å hende. Men før jeg skriver videre vil jeg skynde meg å nevne at jeg som kristen er absolutt imot å håne annerledes tenkende og andre religioner. På den annen side er jeg for avisenes rett til å opplyse meg om hva som faktisk hender. Ytrings- og trykkefriheten må vi slå ring om. Dagbladet viste fram et bilde som var ukjent for meg og på den grunnen kan jeg ta den avgjørelsen at å avbilde Muhammed som er gris er rett og slett avskyelig. Om Dagbladet har jeg bare å si at de tidligere også har karikert kristne representanter i mindre flatterende posisjoner uten at kristenfolket derved har gått ut av sine støvleskaft med demonstrasjoner og ambassadebrenning. Så Dagbladets journalistpraksis har jeg ikke alltid hatt sansen for. Det er et dypt skille mellom Islam og kristendommen – ikke minst det å tåle lidelse. I verden HAR dere trengsel sa Jesus.... så på grunn av Jesu ord har kristenheten valgt å lide i stillhet når den blir forfulgt, mens Islam med godkjennelse av sine ledere brenner flagg og ambassader. I en tale i forbindelse med demonstrasjonen sist uke i Oslo ble også 11. september nevnt. Skremmende.
Jeg lurer på om/når det blir konfrontasjoner i NORGE når vi offentlig sier at Jesus er Guds sønn og Herre og at Allah ikke er Gud fordi Islam lærer at Gud har ingen sønn – eller som det står skrevet et sted; «Forbannet er den som sier at Gud har en sønn!» og videre fra http://www.koranen.no/:
«Da må vi merke oss noen sannheter, slik de påpekes i Koranen:
- Bibelen i sin opprinnelige form var en Åpenbaring fra Gud. Men det skjedde endringer i den. Bibelen i dag er ikke som den var fra Gud. Vi kan si det slik at vi elsker det Muslimske folket og vi vil vinne dem for Jesus!
- Jesus døde ikke for "menneskehetens synder". For det første døde han ikke. Videre avviser Islam troen på "arvesynd".
- Islam avviser treenigheten, at Gud skulle bestå av tre personer. "Si ikke at Gud er tre! Det var bedre om dere sluttet med det. Gud er èn Gud." (4,171)
- Og videre: "Vantro er de som sier: Kristus, Marias sønn er Gud." (5,72).
Så langt koranen.no
Hva vil jeg så med denne lille artikkel, oppfordra til kamp mot Islam? Nei, det er helt feil. Bibelen lærer at vi skal overvinne det onde med det gode. Istedenfor å frykte skal vi tro Gud for vekkelser i den Islamske verden – tro for gjennombrudd og forandring, også der Jesunavnet er forbudt og kristne fengsler for sin tro. Eller er det slik at misjonsbefalingen gjelder hele verden uten den Islamske?

onsdag, februar 10, 2010

Trygge barn er glade barn!

Trygge barn er glade barn. Det gjelder også barna i Guds rike. Men hva er det som gir trygghet? For de flest er trygghet rett og slett en frukt av trygge omgivelser. Den som er trygg drømmer, planlegger og ser framover.
Selv om de heldigvis ikke er i flertall, så er det altfor mange utrygge mennesker i Guds menighet. Til tross for troen på en god Gud og syndenes forlatelse går mange omkring med en istapp i hjertet. Det er like mange årsaker til det som det er mennesker med slike istapper. Og det er liten hjelp å si til slike noe sånt som; opp med motet, glede deg i Herren osv.
Hva kan vi da gjøre? Samtaler, forbønn, rådgivning – ja, alt dette er nødvendig. Men det som til syvende og sist hjelper er en god, grunnleggende undervisning med dype røtter i tradisjonell bibelsk lærdom. Vår moderne kamp mot loviskhet har gitt utslag i en feilaktig gjerningsfrihet. Dette har samme virkning på en kristen som en normløs barneoppdragelse. Slike barn blir urolig, ukonsentrerte og utrygge. Skal ikke gå inn på lovvisket her, det har jeg skrevet om tidligere. Men det er faktisk ting som hører med til kristenlivet og som kristne skal utføre. Problemet opstår når dette blir en form for helliggjørelsesstrev og ikke en frukt av samfunnet med Jesus. Så før vi kommer inn i ”det kristne arbeidslivet” må ordet inn og gjøre sin gjerning i oss. Det er læren om Jesu forsoning, syndenes forlatelse, helliggjørelse og sinnets fornyelse som MÅ inn i hver enkelt av oss før vi begynner på noe som helst annet. Å være grunnfestet i Kristus er et ”must!”
Når så vår Himmelske Far blir Abba Far for den enkelte, da er grunnen lagt for den videre vandring.
Og det er det som er en forkynners oppgave, som Paulus skriver, å fremstille hver enkelt fullkommen i Jesus Kristus. Derfor er jeg tilhenger av god bibelsk ”jesusundervisning” framfor det enkelte kaller ”helligåndsmøter”. Opplevelser har aldri skapt kristenkarakter. Når vi fokuserer for mye på Den Hellige Ånd, da blir paradoksalt nok Jesus borte selv om vi kan høre; ”dette var sterkt!” Men hva var det som var så sterkt? Ikke vet jeg. Men når vi fokuserer på Jesus og hans seier på Golgata, da gir vi den Hellige Ånd arbeidsrom og materiale å arbeide med, og da blir det virkelig sterkt.
Min fred gir jeg dere, sa Jesus. Hvordan får han gitt det? Jo, gjennom ordet! Finn deg en plass ved Jesu hjerte og la ordet trenge dypt inn i deg – der finner du freden og gleden. Trygge barn er glade barn.

tirsdag, februar 09, 2010

Kanskje noe vi har glemt...

Jeg tenker stadig på Guds rike og hvordan det fungerer i vårt norske verdenshjørne i dag.
Helt fra jeg ble frelst (tok imot Jesus som frelser og herre) har jeg hørt om vekkelser, vekkelser som har vært og vekkelsen som kommer. Etter hvert har min konklusjon blitt den at der det ikke er vekkelse taler man om vekkelser og der det er (har vært) vekkelser taler (talte) man om Jesu blod, omvendelse og syndenes forlatelse. Jeg er selvfølgelig ikke allstedsnærværende og vet heller ikke alt om hva som forkynnes rundt det ganske land, men når man leser referater fra forskjellige konferanser og landsmøter får man jo et ganske klart inntrykk av hva norsk kristenliv er opptatt med. Det er litt mer ditt og mer vekt på datt, lederstruktur, takhøyde og modernisering.
Men det er ordet om korset som er Guds kraft til frelse. Ordet om korset innebefatter også ordet om Jesu sår, han som ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, hvis straff han bar for oss og ved hvis sår jeg har helbredelse.
Paulus forkynte Kristus og ham korsfestet. Korset befrir fra loviskhet og lovløshet. Korset befrir fra depresivitet og mismot.
Jeg tror på sjelesorg, barmhjertighet, forbønn og befrielse. Men jeg har liten tro på bare å praktisere håndspåleggelse som hjelp for indre problemer, slik som det ofte praktiseres i våre ettermøter.
Dette er selvfølgelig nødvendig og vi skal også fortsette med det, vår barmhjertighet må få utløp i alle tenkelige situasjoner.
Men det ordet om korset er nøkkelen til all framgang. Til og med Den Hellige Ånd får lite virkerom der ordet om korset ”glemmes”. Det rekker ikke bare å ha kunnskap om korset, det må også basuneres ut. Djevelen frykter ikke det jeg vet, han frykter det jeg sier. De stod ham (djevelen) i kraft av JESU BLOD og det ORD de vitnet sier Johannes Åpenbaring.
Det høres nesten ingenting om Jesu blod i dag, lite om Jesu smerte og korset nevnes i forbifarten. Åndens sverd er Guds ord. Tilbake til ordet om korset for
ingen har lykkes med å importere vekkelser fra Pensacola eller Lakeland for den saks skyld.

søndag, februar 07, 2010

Etter din ord...

Er bekjennelsen, altså hva som uttales fra våre prekestoler, viktig?
I en tidligere sammenheng sang vi ofte denne sangstrofen: ”Gå meg ei forbi o Jesus, hør din bønn til meg. Når de andre du velsigner, glem da ikke meg”! Jeg lukket tidlig øra for denne sangen, for det jo er ikke ja- og nei i ham, men JA.. (Jesus). Det er jo slik at sangene vi synger er ”essensen” av den teologi og bekjennelse en menighet står på. Den kjente sangen til den svenske pinseapostelen og grunnleggeren av den svenske Pingstkyrkan Lewi Pethrus understreker dette. I en periode hvor det stod om liv og død for hans hustru skrev han den kjente sangen Løftene kan ikke svikte, og et vers lyder så: ”Tro under alt som du møter….. Den mannen forstod de åndelige lovene og han praktiserte dem.
En annen sang jeg elsket i min ungdom, men etter hvert fikk litt problemer med var denne: ” Prövningar vi möta få och vi ofta ej förstå, Herrens vägar när han önskar att vi himlen skola nå. Sina barn han leder här genom sorger och besvär... (den fungerte bra til min trekkspillmusikk) I en sjelesorgsamtale kan i alle fall ikke denne sangen siteres, for alt vi møter er ikke planlagt og iverksatt av Gud.
Hva som leveres fra vår prekestoler i legger også grunnen for kristenlivet og vekkelsen i Norge, troen kommer som kjent av hørelsen og hørelsen av Kristi ord. Jesus sier frykt ikke, bare tro. Vi skal ikke preke våre erfaringer, men den som taler – han tale som Guds ord.
Har også hørt et annet sangvers som lyder slik: ”Vi taler om tro når vi er på høyden, det er så lett når allting går med, men nede i dalen blir vi fristet og prøvet…”.
Dette sangverset henspeiler tydelig på et kristenliv i sjelen, vår tro er koblet til det vi føler. Men Hebreerbrevet 11 taler om et helt galleri av personligheter som trodde under helt umulige forhold. Et annet spørsmål er, hva er å være på høyden? Jeg vet ikke. Mulig det er å være mannen i Salme 1.
Jeg tror det må sorteres litt i sangutvalget som synges… Vi kan jo ikke ha høyre- og venstrekjøring samtidig på våre veier.
Tilbake til trosforkynnelsen!!!!!!!

mandag, februar 01, 2010

Kristelig Folkeparti igjen

Politikk og rot på kammerset. Knut Arild Hareide er enig med Kristelig Folkepartis nestleder Inger Lise Hansens utspill. Han sier det vil åpne døra for flere velgere, men har han tenkt på at alle de gamle velgerne går ut av partiet gjennom den samme døra? Hansen har en framtid i FRP!

søndag, januar 31, 2010

Farvel Krf?????????????

Synker Kristelig Folkrparti?
I dag trakk Krf´s nestleder Inger Lise Hansen bunnpluggen ut av Krf. skuta. Det hun hevder er som å fylle vann på melkekartonger og håpe på at melkesalget øker! Så hvorfor være stor når man er lykkelig (troverdig) som liten. Krf. vinner uten Hansen.http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3494278.ece

torsdag, januar 14, 2010

Mod att vara kyrka

Det er nå engang slik at det som blir gjort er gjort av noen. Veldrevne gårder forteller om gårdbrukeren og sotre fiskefangster forteller om fiskeren. Men avlinger kan slå feil og fisken kan utebli tross dyktig håndverk. Sånn er det bare. Men jeg leste følgende engang i en lærebok for landbruket: «Uhell og mangel på viten går hånd i hånd!» Sikkert noe i dette. Dr. Folke T. Olofsson sa en gang at den svenske frikirkeligheten har hatt sin sjangse. Med vekkelser og fritt fram har det bare gått tilbake. Har vekkelsesfolket klart å treffe «folkesjelen»? Til syvende og sist er det den pastorale del av kristenheten som må ta ansvaret. Troen kommer av hørelsen/forkynnelsen og det gjør vantroen også. Våre menigheter i Norge og Sverige er rett og slett blåkopier av forkynnelsen de blir utsatt for. Og dette er det ømme punktet. En historie forteller om en dyktig nybrottsbonde som fikk besøk av sognepresten. De gikk sammen rundt på eiendommen og bonden viste stolt fram åkrene, engene, kyrne og bygningene. Ja, Gud har vært god mot deg ettersom han har gitt deg en slik fin eiendom sa presten fromt. Tja, svarte bonden tørt, du skulle bare sett når Vårherre hadde disse områdene alene! Så vil jeg gjenta noen linjer fra en bok av Göran Skytte (skrevet i en tidligere blogg).
«Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da jeg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort».
Dette skriver Skytte og kommenterer hvorfor denne framgangen. Det var renspikka Kristusforkynnelse uten underholdningselementer. Det er jo slik at Jesus alltid har hatt drag på folket. Og dette i Småland kan skje hvor som helst – skal vi reise ditt å lære?
Jeg tror på fremgang for Guds rike. Men skal vi oppleve noe som er annerledes da må vi gjøre noe som er annerledes, som Bill Wilson i Metro Ministries sier. Skal vi få Jesus tilbake til folket må Jesus tilbake til menighetene. Eller som bibelen sier om Jesus: Ingen har talt som denne mann! Det har blitt for nedlagt for mange bedehus i Norge og Sverige – det går virkelig an å gjøre noe med det!
http://faderjonatan.blogspot.com/2006/08/fredrik-modus-mod-att-vara-kyrka.html

mandag, januar 11, 2010

Katolsk Livets Ord?

Det er ikke likegyldig hva man tror og mener. Feil teologi forandrer ikke Gud, men det kan gjøre at jeg tar feil av veien og går vill. Jesus sier ved en anledning: «Det står atter skrevet...»
Han sier også at dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. Begge deler er viktig. Jeg tror at Livets Ord er reist opp av Gud for dette. Vi behøver teologisk dybde, en fungerende Hellig Ånds strøm, ekspanderende misjon og sjelevinning og ikke minst – enhet i Kristi Legeme. På det siste området har Livets Ord blitt mistenkeliggjort av noen. De tror at Livets Ord er i ferd med å bli «smugkatolisert». Men Ulf Ekman har bare "strekt" sitt hjerte mot søsken i den Romersk Katolske, den ordtodokse verden og også andre trossamfunn for den saks skyld. Dette har ført til nervøsitet hos enkelte mennesker. Men man blir ikke dansk om man hilser på en danske? Så jeg takker Gud for at det finnes en bibelskole og et kristent uiversitet i Uppsala som er fundamentert på solid evangelisk grunn!!! Vi behøver det virkelig, det er en garanti for sunn og bibelsk kristendom. Og til slutt, jeg tror at når Jesus kommer igjen så er det én menighet i enhet han henter. Er det feil å ha det som mål?

fredag, januar 08, 2010

Karikaturtegningene av Muhammed

Jeg er egentlig imot sjikane av annerledes tenkende. Også sjikane av muslimer og hinduer eller hvilke de nå er. Som kristne skal vi ikke håne de som skal vinnes for Gud.
Samtidig er det viktig å håndheve vår tros- og ytringsfrihet som er en frukt av tusenårig kristen innflytelse. Derfor er det viktig å vise militante muslimer at vi vikke bøyer oss for deres terror og trusler.
Kristne har til alle tider tålt og utholdt sjikane og forfølgelser uten å sette seg til motverge. Det som har forundret meg i "muhammedbildesaken" er avisenes åpenbare feighet. Men i dag har Aftenposten ”dristet” seg til en avbildning. Den ”tøffe” avisa VG sitter på gjerdet, stor i kjeften, men…
Tidsskriftet Minerva har gjort det….
Og det er jo et paradoks dette at her i vårt frie Europa har muslimene full frihet til å vinne oss for sin tro, men når en muslim i den arabiske verden velger Jesus som Herre, da blir han drept.
Også tegneren Kurt Westergaard kunne endt sine dager...

mandag, januar 04, 2010

Ulf Ekman behøves i Norge

Biskopløse menigheter.
Det som etter min mening kjennetegner norsk trosbevegelse er at enhver pastor er konge på egen haug. For min del tror jeg at alle menigheter bør ha et åndelig oversyn. Selv pinsebevegelsen i Norge, som består av selvstendige menigheter, har en form for tilsynsråd. Jeg tror tiden er inne for at Norske trosmenigheter underordner seg en biskop, det er også eldgammel kristen tradisjon for dette. Og gjennom mine briller er det bare én som peker seg ut – Ulf Ekman. Noen andre seg jeg ikke – og det holder ikke bare å være god predikant for et sådant embede. Menigheter i Norges land - forén dere!!!!

fredag, januar 01, 2010

Teologi

Teologi..
Jeg vil ha en teologi som gjør at jeg møter utfordringene.
Jeg vil ha en teologi som ikke bare trøster, men gjør meg til en overvinner.
Jeg vil ha en teologi som gir meg full lønn i himmelen.
Jeg vil ha en teologi som gir meg en uskadd samvittighet.
Jeg vil ha en teologi som gir meg karakter.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en tjener.
Jeg vil ha en teologi som gjør meg til en Jesu etterfølger.
Jeg vil ha en teologi som fremmer oppofrelser framfor opplevelser.
Jeg vil ha en teologi som viser meg hvem Jesus er!
Jeg vil ha en teologi som lar meg kjenne Ham og kraften av hans oppstandelse.
Jeg vil ha en teologi som fører meg til Jesus!

Jesus - sentrum i 2010


Å vektlegge bibelkunnskapen, teologien og læren om Jesus i 2010 er noe av hva Ulf Ekman poengterte i sin nyttårstale på Livets Ord. Til dette vil jeg anbefale å begynne året med å lese Joseph Ratzingers bok JESUS FRA NASARET. For den bibelelskende og skrifthungrige er dette en gullgruve. Om boken hadde blitt ”servert” anonym hadde det vært nesten umulig å å mistenke paven som bokens forfatter. Hans behandling av Herrens bønn og lignelsene må fremheves, også hans behandling av GT og om Jesu profetiske bakgrunn.
Boken oser av tro, bibeltroskap og kjærlighet til skriften.
Dette er en bok med dyp og den kan med fordel leses flere ganger.
La 2010 bli ditt ”teologiske” år!

torsdag, desember 31, 2009

Godt Nytt År!


Sender en nyttårshilen til alle som er innom min blogg og til

alle kjære i India. Spesiellt sendes en hilsen fra Nora til Alfred.

Her er Nora i full fart på sparken til mamma.

Og hun behersket sparken med én gang - hun er dyktig..

fredag, desember 25, 2009

Nu går alt så meget bedre! Eller?

Dere som kjenner meg vet jeg alltid har vært opptatt med menighetsliv, hvordan det fungere og hva som gir framgang eller stagnasjon. Gjennom årene har jeg sett et gjennomgående mønster, noe som også stemmer med litteraturen jeg har lest. Alt avhenger av pastoren og lederne og hva som blir forkynt. Troen kommer som kjent av å høre Guds ord (Rom.10;17).
Dette ble ytterligere bekreftet for meg i en bok jeg fikk til jul. Den er skrevet av Göran Skytte og har tittelen OMVENDT. For å omskrive Paulus her er det ikke Lutheraner eller Pinsevenn (jøde og greker)…
Eller fra sangen: ”Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv, och sett människor komma och gå”,.. som kan omskrives; og sett menigheter komme og gå. Jeg tror nemlig at menigheter bare skal komme, ikke gå!!!! . I følge Jesus skal vi ikke gjøre i disipler i alle folkeslag, men gjøre ALLE FOLKESLAG TIL DISIPLER.
Så tilbake til boken…
Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da keg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort.
Så langt Göran Skytte.
Boken beskriver videre hva som er hemmeligheten til at folk fyller en kirke midt i varmeste ferietiden… Løp og kjøp boken. Spesielt alle ledere som synes alt er bra, bra!

Som konklusjon vil jeg si at Skytte er skremmende ærlig og setter fingeren på mange ømme punkter…

fredag, desember 11, 2009

Krigsherren Barak Obama på tokt i Norge!

Obama har reist hjem igjen, men ”fotavtrykket” sitter igjen i sinnene. Det må ha vært en kjempeopplevelse for den muligens litt blaserte presidenten å se en slik folkemengde fra et så lite land som hyllet ham. Alle faklene forsterket opplevelsen ytterligere. De som var litt skuffet var nok deltagerne i protesttoget som ikke fikk fremført sine ytringer. !0000 mennesker på Eidsvolls plass i Oslo tilsvarer noe sånt som 650.000 i U.S.A. I protesttoget ble Obama kalt for krigsherre. Og det er vel ingen i seg selv som liker krig. Men disse folka hadde vel gått i protesttog mot Invasjonen i Normandie på D-dagen også. Og en kan jo undres, var også Winston en sånn krigsherre. Han som var statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig og er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid.
Etter min mening holder ikke argumentene til de som vil ha Nato og USA ut av Afghanistan vann. Hva vil fylle dette tomrommet? Jo, Terroristgruppen Al-Qaida, som også er et viktig symbol for militante muslimer i mange andre land. Gruppen har som kjent målsettingen å etablere et religiøst styre der den får makten. I Afghanistgan vil det si at kvinner ikke får utdanne seg. Derved blir det bare mannlige leger. Det betyr igjen at kvinner står uten legehjelp, da kvinnene under denne styreformen kun har lov til å besøke leger av eget kjønn.
Har SV og den røde fløy tenk på dette!

tirsdag, desember 08, 2009

fredag, desember 04, 2009

Ut av KRF?

Landsmøtet i Kristelig Folkepartis Ungdom valgte tidligere i høst to homofile inn i som vararepresentanter i sentralstyret. Den ene er sågar gift med en av samme kjønn.I et intervju med det homofile nettstedet Gaysir, sier KrFUs generalsekretær, Julian Farner-Calvert, at det er flott at organisasjonen kan vise at man tar på alvor at homofile er velkommen i partiet.
Dette sakset jeg idag. Ikke noe nytt, men mitt medlemskap i KRF henger nå i en tynn tråd.
At folk velger å leve i samkjønnet eksteskap kan vel ikke jeg gjøre noe med. Men jeg tror fremdeles at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Jeg vil ta homofile på alvor på denne måten at jeg fraråder samkjønnet ekteskap. Om mennesker har dragning i en eller annen retning så er det bare ekteskapet som er "rommet" for seksualt samliv.
Kanskje Kristelig Folkeparti burde bytte navn til Folkepartiet.

søndag, november 29, 2009

Det edle og det uedle

Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» (Jer 15:19)
Dette bibelsitatet er vel svaret på et spørsmål jeg fikk på Facebook. Jeg tror faktisk at Jesus er tilstrekkelig i alle livets situasjoner og behov. Dette betyr ikke at jeg flykter fra alt jordelivet har å by på - jeg lar bare Jesus sette farge på alt jeg gleder meg over. Og innerst inne vet vel alle hvor grensene går...
Jesus er livet for meg, lyset han er på min veg. Alt jeg behøver det har jeg i Ham, Jesus er livet for meg! Dette synger Aage Samuelsen.
Finns det noe som er bedre enn Jesus?

fredag, november 27, 2009

Finanskrise

Finanskrise.
I gang igjen – i Dubai. Verden vakler videre på sine skjøre finansielle føtter.
Og for å gjenta historien jeg hørte. En reisende kom til et landsens hotell. Han var usikker på standarden så han la en hundredollarseddel på resepsjonsdisken og spurte hotelleiren om han kunne ta en titt på rommenes beskaffenhet. Så fort mannen var forsvunnet inn heisdøren tok hotelleieren hundrelappen og løp ned til bakeren og betalte gjelden sin for noen kaker han hadde kjøpt. Bakeren ble glad og løp ned til stedets kornmølle og betalte sin gjeld for hvetemelet han hadde fått levert. Mølleren ble kjempeglad, tok hundrelappen og strøk på dør ned til bilverkstedet og fikk slettet sin gjeld der. Verkstedeieren dro så til hotellet og betalte noe han skyldte hotelleieren. Hotelleieren rakk akkurat å legge hundrelappen på disken da gjesten kom ned og sa at han vill reise videre. Han tok hundrelappen og strøk på dør!
Alle hadde fått betalt sin gjeld. Er det slik vi kan løse finanskrisen??

fredag, november 20, 2009

Treenigheten

Jeg tror på en allmektig Gud. Men også en Gud som er far. Men min Gud er også treenig. Jeg tror på Faderen, Sønnen og Den Hellig Ånd. Alle er Gud, alle er tre forskjellige pesonligheter og alle er én. Én sann Gud fra evighet til evighet.
Ulf Ekman skriver slik om de tre personene i guddommen i sin bok doktriner: ” Vi har allerede nevnt at Gud er én og tre, tre og én. Gud er én Gud, men i tre personer. Disse personene er alle tre Gud, men allikevel én Gud. Disse tre personene er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Til alle tider har vranglærere angrepet denne læren. En har hevdet at de tre personene egentlig bare er den samme, med tre forskjellige navn. Det gjorde ”sabellianistene” på 100 tallet, og det gjør ”Jesus only” – læren i dag. Andre hevder at det bare er Gud som er personlig, Jesus er ikke Gud, og Den Hellige Ånd er bare en kraft, ingen personlighet”.
Så langt Ulf Ekmans bok.
I Johannes 1;14 skriver Johannes om et far/sønn forhold. Ingen er vel far til seg selv?
Og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Eller som Den athanasianske trosbekjennelsen sier:
Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.
Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,
idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.
For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.
Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.
Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.
Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.
Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.
Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.
Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,
likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.
På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,
og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,
og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,
og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.
Å tro på en treenig Gud er kristent arvegods.

I innledningsordene på hjemmesiden til en Jesus Only menighet her i landet kan vi lese følgende:”Gud er vred på dem som ikke taler rett om ham: "Min vrede er opptent mot deg og dine to venner; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job." Job.42.7 Millioner av mennesker har gjennom historien pådradd seg denne Guds vrede, ikke minst gjennom treenighetslæren”.
Bibelen sier noe annet. Så at det er et far/sønn forhold kommer klart fram i Matteus kapittel 3 og versene 16 og 17. Der leser vi at Guds Ånd stiger NED fra himmelen og kommer OVER Jesus.
Faderen taler FRA himmelen TIL Jesus. Så her er alle tre personene i treenigheten i funksjon samtidig og hver for seg. Kan det bli noe klarere?

Dette lærer ikke William Branham

onsdag, november 18, 2009

Barn og budsjett

For noen kommer barn uleilig. Da tar de abort. De som er igjen blir for dyre for samfunnet. Da legger vi ned barneskolene, stuer barna sammen på en buss og lar dem slingre av gårde i inntil 2 timer hver dag.
Puhhh, budsjettet er reddet!

søndag, november 15, 2009

Helliget Herren!

Kan et bedehus brukes til hva som helst? Jeg stilte meg dette spørsmålet når jeg forleden dag var på en veledighetskonsert i Filadelfia, Fredrikstad. Aktørene var to meget dyktige barnegrupper som sang og underholdte. Og i tillegg var Fredrikstads store skuespiller Vivi Haug tilstede med et innlegg. At hun er dyktig, slagferdig og morsom var det ingen tvil om. Men innholdet kaller jeg meget upassende i en slik setting. Det burde hun selv ha forstått! Men muligens var det hele hennes reportoar og alt hun hadde på sitt store hjerte, eller som skriften sier ”det hjertet er fylt av, det taler munnen”! Det var mye av det vi selv kalte for ”koffertprat” i vår ungdom, for eksempel at det var bedre med en fisketur når kona trengte damebind og mer i den sjangeren. Forstander Arne Pedersen hadde sikkert blitt ganske blek om han hadde hørt hva som hadde blitt servert fra hans prekestol, det er ikke bare å leie ut et bedehus!
Bibelen sier, la ingen råtten tale gå ut av deres men, men bare det som tjener til oppbyggelse.
Det samme kan vel overføres til våre prekestoler. Når vi driver utleie av våre lokaler, enten det er Fialdelfia eller Zoékirken – slipp ikke hva som helst inn. Våre bedehus er helliget Herren.

onsdag, november 11, 2009

Søsken


Her viser Alfred og Nora fram familiens siste skudd på stammen - Sixten!

Litt familie


Den 8. november var det en stor dag for bosetterne i Hans Pettervei 3. Det var barnevelsignelse. Og barnevelsignelse er også en stor familiebegivenhet. Her er pastor Jan Halvorsen sammen med Harald og Sara og selvfølgelig midtpunktet - Ulrik. Jan har ikke hvite klær pga. barnevelsignelsen, men fordi det også var dåp i samme møte.

mandag, november 09, 2009

Intet nytt under (bispe)kjolen

Det heter vel egentlig intet nytt under solen.
Men det forbauser meg ikke at det er valgt inn en ny ikke-kristen biskop i Stavanger bispedømme. Det sår i Nationen idag at denne biskopen står for sentrale verdier. Er det da de verdiene som er sentralt på menneskekroppen han står for? Det står i artikkelen at en av grunnene til at han er valgt er den at han støtter Kirkemøtets flertallsyn og støtter homofile i vigslede stillinger. Men har Biskop Erling J. Pettersen og hans kirke støtte for dette synet i Guds ord? Det er jo bare å lese de første kapitlene i Romerbrevet så forstår man snart at han har andre kilder enn bibelen som grunnlag for sitt syn. Jesus døde på korset for å frelse meg fra mine synder, hvordan kan da en biskop tillate at vi fortsetter med synder som Jesus mått dø på korset for?
Når vår kjære bibel taler om frelse og nåde så er også betingelsen omvendelse - men dette har vel etterhvert blitt et fremmedord?

onsdag, november 04, 2009

Hvem vinner?

Det skrives at svensken Jonas Gardell er en av Nordens virkelig store kjendiser. Hans show trekker fulle hus heter det, om det er i Malmö eller Oslo. Bøkene selges også i store opplag. Derfor er det utvilsomt en begivenhet når han nå har skrevet en bok.
Men Jonas Gardell angriper bibelens Jesus med kristenfolkets egne termer. Berulfsen er også ute med sine teorier i NRK1. I 8 programmer vil han snakke om konspirasjoner og mener at bibelen ble ”snekret” sammen i år 300 av maktsyke biskoper. Han spør, hva med denne Jesus?
Betyr dette noe for oss kristne? Kan vi bare lukke øynene og la disse ordgyterne levere sine påstander. Hvem er det som tilslutt vinner folkets sjel?
Vi vinner i alle fall ikke ved bare å rendyrke vår kristendom inne i våre stadig finere kirker. Jesus må ut til folket, på mine ben! Derfor må pinsedagen gjenoppleves av hver enkelt kristen. Evangeliet består ikke av ord, men i kraft. Og ordet om korset er en Guds kraft til frelse… Vekkelse er det som hender når Jesu liv i er gjeninnført i hver enkelt kristen og i menigheten. På samme måte som Jesus alltid var i sentrum når han vandret omkring i Israels landskaper, så vil også Guds menighet komme i sentrum når Jesus er sentrum i våre liv! Er det slik?

mandag, november 02, 2009

Sexagogikk

Sexualpedagogikk.
Går det i det hele tatt an å ha et godt seksualliv utenfor ekteskapet? Ja, mener våre myndigheter, og så setter de i gang med nye sexundervisningsprosjekter. Gjør man ting riktig så vil alt ordne seg. Og da slipper man uønskede graviditeter, mobbing, kjønssykdommer og alt som følger med fri og uforplitende sex.
Overhørte nyhetene i dag og ett av temaene var å få en mer moderne og pedagogisk riktig seksualundervisning i skolen for nettop å rette på nevnte problemer.
I seg selv er vel kunnskap bra, uvitenhet fremmer ingenting. Men det jeg hørte i dag gav meg frysninger langt inn i ”the inner man”.
En lege (expert?) mente at den beste læring skjer ved praktisering.(!)
Jeg spisset ører – her lå det mange skjulte sprenglegemer. Et forslag var å la de unge, uvitende ungdommene gå ut på internett for å søke den informasjon som finnes der, for deretter å diskuterer det de fant i timen. Spennende – blir da pornografi en del av sekusualundervisningen?

søndag, november 01, 2009

Sorg

Det er sagt at sorgens dybde er prisen for opplevd lykke, og det er noe i dette utsagnet. Men noen sørger også der det liten glede har vært, for eksempel David som sørget over sin sønn Absalom. Absalom prøvde å stjele kongeriket fra sin far og han hadde
heller ikke blunket ved å ta livet av ham. Men David gråt ut: ”Absalom min sønn, min sønn – o, om jeg var død i ditt sted!” Kjærlighet og sorg skrider over fornuftens grenser. Men det er to typer av sorg, den sorgen den frelste opplever når en kjær går bort, og det som en ufrelst person opplever. Bibelen sier ikke at vi ikke skal sørge, men at vi ikke skal sørge slik som de som ikke har håp.
For den kristne vinker gjensynet i det fjerne, for de andre er døden slutten.
I Georgia er det også en sørgekultur ganske annerledes enn den vi har her i vårt norske miljø. Har sett noen begravelser i Georgia og der ligge den avdøde helt åpen i en kiste uten lokk. På kirkegårdene legger de ned mye kapital og energi for å minnes den avdøde. Det er ikke vanlig å se portretter av avdøde etset inn i gravstøtten. Også tilhørigheter til avdøde er avbildet. Flere ganger har jeg sett biler avbildet på gravstøtten. Et sted så jeg et helfigur bilde av en mann og under på samme støtten var hans Volga (personbil) avbildet.
Enkene kler seg ofte i sort resten av livet. For mange blir de sorte klærne en snare. For en ting er å gjennomleve en sorg, en annen ting er å dyrke den. Dette opplevde vi i en stue i en landsby vi besøkte. Det var en noe tilårskommen kvinne som bar tydelig preg av sorg og bitterhet. En i teamet fikk kontakt med kvinnen og denne kvinnen begynte å fortelle om sin sorg. Hun hadde mistet sin sønn for 7 år siden. Nå hadde hun bildet av sønnen sin under hodeputen og hennes høyeste ønske var å få drømme om ham om natten, noe hun ikke fikk oppleve. Hun ønsket ikke forandring eller noe nytt – hun ville forbli i sorgen og håpe på en drøm. Hun ville ikke
slippe Jesus inn i sin situasjon eller ha forbønn.
En annen kvinne vi møtte hadde mistet sitt barnebarn i en tragisk bilulykke. Tradisjonen tro tok hun på seg sine sorte sørgeklær, og som hun selv fortalte, denne sørgedrakten kunne hun bære i 10 år eller resten av livet. Men etter én måned la hun sørgedrakten av, ikke fordi det ikke var sorg, men fordi sorgen ikke skulle styre hennes liv. Og Gud gav henne ordene i Salme 30; 12: ”Du har vendt min klage til dans for meg. Du løste av meg mine sørgeklær og har ombundet meg med glede!”
Jeg hørte om møte et annet sted hvor det ble gitt en innbydelse til forbønn for sorg, bitterhet m.m. Er det noen her som ønsker forbønn for dette? Taleren ble avbrudt med følgende; ”om det er noen? Dette behøver vi alle sammen!

lørdag, oktober 31, 2009

Kollaps

Hva kan kalles kristent?
For nå kollapser en del av kristenheten i Sverige (som det også skjer i Norge). Men er det et kollaps? Mulig vi nå ser kollapset som allerede har värt tilstede i en årekke. Minner meg om den Russiske ubåten som gikk på et skjär i den skjärgården utenfor Stockholm. Alle fornektet at Russiske ubåter var der inntil den stod der til alles forundring. Men ingen ting er skjult uten at det skal åpenbares. Også kristenhetens "hemmelige" synder.
Jeg tenker nå på dette som skaper sorg i mange svenske kristenhjerter, dette med homovigsler.
Den Svenske Kirken har begynte og Baptistene fölger hakk i hel. Men frafallet har nok värt tilstede i lang tid.
Alt dette skaper bedrövelse, men bedrövelse etter Guds hjerte skaper omvendelse som ingen angrer. Gud, se i nåde til våre land!

Guds rike og barna

Ja, nå er jeg på Kållandsö og besöker siste skudd på stammen, Sixten. Han er barnebarn nr. 11!
I Georgia er det også barn. På et cellegruppemöte på en plass utenfor Gori var det foruten de voksne også samlet også noen ungdommer og noen barn. 6 gutter i 11 årsalderen og et par litt yngre jenter ble frelst denne kvelden. Herlig! Ofte blir barna glemt, de "bare" er med på mötene. Men frelsesdagen er viktig for barna, dagen de selv gjorde et valg. Av og til glemmer man barnas åndelige behov, f.eks. dette med å bli döpt i Den Hellige Ånd. Lär den unge den vei han skal vandre, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel! Jesus sier: "La de små barn komme til meg og hindre dem ikkke, for Guds rike hörer sådanne til!"

onsdag, oktober 28, 2009

En gledelig rapport

Rapport
Har reist rundt i Georgia med et team som bestod av Ann-Kathrine, Anders og meg selv. De to førstnevnte er brennende Jesusvitner og det er ikke vanskelig å være teamleder med slike medspillere.
Vi landet i Tblisi kl. 04.00 om morgenen den 13/10 og etter noen timers søvn bare det videre mot vårt første virkeområde – Kareli. En liten ”by” en times kjøring fra Tblisi. Kareli er en by hvor ordet ”vei” kan betegnes som et fremmedord.
Denne dagen besøkte vi to cellegrupper henholdsvis kl. 17.00 og 19.30.
Før dagen var endt var 8 personer frelst. Det var 6 gutter og 2 jenter i 11 årsalderen.
Dagen etter, den 14/10 var det igjen to møter og begge hadde et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd. (hva kan vi egentlig gjøre om ikke Guds Ånd virker med?)
Første stedet het Kekhijvari og det andre stedet het Nikozi. Sistnevnte ligger helt på grensen til Tshinvali, stedet der det var sterke trefninger i fjor. Det var kulehull i inngangsdøra og bomberester i hagen. Huset vi var i lå bare 20 meter fra grensen til Sør Ossetia og mesteparten av eplehagen som de var så avhengige av, lå på ”fiendtlig” område. Vel, befolkningen på begge sider er ikke fiender, fiendskapet er påført av ”høyere” politiske makter.
Men vi var ikke der for å se på kulehull og krigsmateriell, men for å vitne om Jesus. Etter hvert begynte det å komme noen inn i det enkle rommet som bestod av et par senger, noen stoler og et bord. Nærmest oss satt en kvinne som oste ”ufrelst”. Så vi besluttet å legge våre prekener tilside og bare vitne om vår egen frelse. Etter ikke altfor mange minutter gav vi en frelsesinnbydelse og hun gav tegn til at hun var rede – hun ville bli frelst. Og med tolkens bistand bad hun frelsesbønnen og gikk over fra døden til livet. Det som var så herlig med denne damen var at det lyste fra hennes utside av hva som hadde kommet på innsiden. Samtidig som damen ble frelst pågikk en høylydt argumentasjon mellom pastor Mirza og en mann i 60 årene. Han hadde mange spørsmål om Gud og ”de greiene der”. Men han ble også overbevist og tok imot Jesus som sin personlige frelser. Nå ville han vinne sin mor for Jesus.
Midt i flokken satt også en dame på 84 år – gammel og skrøpelig var hun. Nå ville hun ta imot Jesus også og derved ble det enda en frelsesbønn. Tårene rant.
Ytterligere tre til ble frelst denne kvelden. Blant disse var det en kvinne med ansiktslammelse slik at haken hang opp på den ende siden. To dager senere møtte hun opp på et møte i Gori og der vitnet hun om sin helbredelse – ansiktet var blitt helt normalt! Jesus ordner både kjever og hjerter – halleluja!
En annen kvinne som ble frelst denne kvelden tok med seg datteren sin til møte på samme sted uken etter og også hun ble frelst.(altså uken etter hvor det andre teamet besøkte dette stedet ble til sammen 4 personer frelst).
Vel, dette var en smakebit fra Georgiaturen. Mulig jeg skriver noe mer – vet ikke ennå.

tirsdag, oktober 27, 2009

Georgiatrafikk

Hjemme igjen, og det er godt!
Trafikken i Georgia er noe for seg selv. Grunnleggende er det høyrekjøring, men det gjelder så lenge det er til fordel for den som kjører. Ved forbikjøring gjelde det å tute i hornet først, den som klarer det slipper forbi - om det da ikke er en som ligger lengre bak med en sterkere motor.
Kjørte med en minibuss fra Zugdid til Tiblisi. Det var en meget spesiell opplevelse, lignet mer på et rallycross. Vår sjåfør kjørte forbi alt som var og mer til. På en fjellovergang ville han forbi en tyrkisk trailer. Men denne tyrkiske traileren lå bak en annen trailer. Tyrkeren la ut og ville forbi, det samme ville vår minibussåfør. Han la ut og samtidig som han la seg på hornet. Hverken tyrkeren eller gorgieren ville gi seg. Det ble en heftig konsert med tre biler i bredden. Takk og lov at det ikke kom noen møtende biler. Hedligvis røk et stag i minibussen og siste halvdel av reisen haltet vi i vei i 70 km/t uten forbikjøringer. Det var nok en engel som rørte ved dette staget.
Rundkjøringer er noe for seg. Det virket som om de som befant seg i rundkjøringen hadde vikeplikt og rundkjøringene ble etterhvert ganske fulle av biler. Men miraklene skjedde og plutselig var det fremkommelig igjen.
Lys på bilene er ikke nødvendig. Man kan jo vegen!
Det var plenty av politibiler med veiene med blinkende blå og røde lys. De tok faktiske alkotest
av vår sjåfør to ganger, men at bilen nesten ikke "hang fra hverandre" ble fullstendig ignorert.
Når politiet stoppet noen biler så var disse alltid av nyere dato.
Vegene var et kapittel for seg selv. Selv om det var mye bra i dette henseende, så kan man vel trygt si at det var mere hull i veiene enn vei i hullen.
Så når det kun var en passeringsmulighet mellom kratrene så siktet alle bilene mot dette fra alle retninger. Den som gir seg har som kjent tapt, men når jeg satt i forsetet og lurte på hvem som gav seg først ende det som oftest med en god latter. De er utrolig gode til å kjøre disse Georgierne!
Det er mye kuer i Georgia. Disse kuene vandret langs motorveiene og spiste gress på kantene.
Når de ble mette la de seg i veibanen og tygget drøv. Kuer kan passeres på begge sider.
Det har keg selv sett.
Fartsgrenser er helt teoretiske. Mulig de tenker slik at jo forterer man kjører jo mindre tid er man på dissse farlige veiene og derved blir det færre ulykker.
Utlendinger har ikke lov å kjøre bil i Georgia og det skal man være glad for.
Men det er mye bra i Georgia også - det kan jeg nevne en annen gang.

tirsdag, oktober 20, 2009

SEIER I GEORGIA

Naa er jeg i Batumi. Har vart det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Dame med muskellammelse og skjevt ansikt ble helt normal. STERK UTGYTELSE av Den Hellig Aand.
Ja, det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Reiser til Zugdidi i morgen.

Halleluja

fredag, oktober 16, 2009

Georgia

Hilser alle fra Gori i Georgia. Har det fint og det er mye at gjore.

Na skal vi til en nystartet cellegruppe. Utenfor filmer noen amerikanere fra krigen ifjor/

søndag, oktober 11, 2009

Ole Brum

Mener absolutt at Ole Brum hadde värt en bedre kandidat til fredsprisen.
Hvis man er god og snill, kan man forövrig gjöre som man vil...

torsdag, oktober 08, 2009

Vranglæreren William Branham

Ja, nå gjøres et Jesus Only framstøt i distriktet i disse dager.
Det annonseres med William Branham (han døde 24. desember 1965, så jeg tror det er en film som vises). William Branham er mannen som forkastet den felleskristelige treenighetslæren, Faderen, søsnne og Den Hellige Ånd! Ikke noe å høre på! Og dette lærer Torkil Terkelsen: "Jesus er den evige Gud, den evige far og den evige konge. Alene sitter han på tronen med all makt i himmel og på jord. Hans roller skifter ettersom frelseshistorien skrider frem, men allikevel er han den uforanderlige Gud: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid". Sitat slutt... For Naruds menigheten som er en Brahamavlegger her i landet, er det ikke Fader, Sønn og Hellig Ånd. Men det er enkelt å lese i bibelen om røsten fra himmelen som sa: "Dette er min sønn, i Ham har jeg velbehag!" Og Gud snakker ikke i munnen på seg selv. Derfor er det William Branham markedsførte og Nardus står for er renspikka vranglære. Farlig, ikke rør dette, ikke engang med en pinne!

onsdag, oktober 07, 2009

Kristelig Folkeparti igjen

Kan ikke noe for det, men jeg er opptatt av mitt parti Kristelig Folkeparti.
En gallup viser at Krf. har havnet under sperregrensa (3.8%). Det liker jeg veldig dårlig.
Men da kommer et spørsmål til meg, har velgerne forlatt Krf. eller Krf. velgerne? Når fårene ikke følger hyrden, da er det alvorlig! Mulig at Krf. Lederne burde legge øret til bakken for å høre hvordan ”graset gror?” (og det er de vel i ferd med nå!)
Man stemmer jo på det man er overbevist om, ikke det man ”burde” være overbevist om!
Så hvorfor ikke gjøre som Gideon? Gå inn i ”leiren” for å lytte på folket og bli kjent med folkets tanker.
1. Er agendaen en annen enn hva folket tenker, så må man enten bytte agenda eller gå ut.
2. Er agendaen den samme som folket, så gå til kamp!
I navnet kristelig folkeparti så ligger det innebygd at det er et parti bestående av kristne som samler seg for å frembringe sitt tankegods. Og det er det som er saken. Da er det bedre å være en liten tue som velter et stort politisk lass enn en våt flekk i veien!

mandag, oktober 05, 2009

Formalisme eller Guds kraft...

Formalisme, intellektualisme og Guds kraft.
Er det noen motsetninger her?
En predikant jeg hørte på engang ville heller ha Guds kraft framfor formalisme og intellektualisme. Og det er jeg helt enig i. Men hva legger man i disse ordene da, er formalisme ensbetydende med død? Og hva er intellektualisme – er det ensbetydende med livløshet eller noe i den retning? Det merkelige er at den predikanten jeg hørte på ikke kan betegnes som uintellektuell selv om han ikke hadde noen form for universitetsutdannelse.
Det er lett å skyte seg selv i benet.
Men om vi sier ja takk, begge deler da – det er vel det beste!
Husker Maran Ata fra sekstitallet, der var man ”ubunden av form og ramme” og priste sin ”frihet” mens de sang korene ”hunreogørten” ganger mellom hvert sangvers. Jeg for min del synes de var blitt ganske liturgiske i sin frihet.
Så jeg for min del velger Guds kraft i både intellektualisme, form og ramme. Man må bare være villig til å slippe …ismene når Den Hellige Ånd vil.
Ellers har jeg gjennom årene sett at all frihet lager hjulspor…

søndag, oktober 04, 2009

Tønnestaver


Man kan lage oppskrifter på hvordan man kan oppnå ting.
Det er også gjort undersøkelse på hva som ligger til grunn for at ting er oppnådd.
En undersøkelse som er gjennomført i menigheter verden over viser en klar sammenheng mellom 10 grunnleggende elementer og menighetsvekst. Mangler bare én av disse er det stagnasjon. Om for eksempel det er lite salvelse i møtene så hjelper det ikke å prate om salvelsen. Er det lite vekkelsesluft så hjelper det lite å prate om gamle vekkelser, selv om det kan være ganske underholdende!

MENIGHETER SOM VOKSER HAR:
1. Bøyde, rene hjerter. (ikke nødvendigvis fullkomne)
2. Et lederskap som er overgitt og helliggjort (menigheten blir som lederne).
3. Opptatt av sunnhet i den grunnlegende lære. (ikke først og fremst opptatt med manifestasjoner)
4. Møtene har et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd!
5. Betjening i kjærlighet.
6. Medlemmene har en frimodighet i vitnesbyrdet om Jesus.
7. En klar visjon.
8. En balansert administrasjon.
9. Enhet mellom medarbeidere og menighetsledelse.
10. Cellegrupper som fungerer ut i det ytterste ledd.

For den som ikke vet det er en tønne bygd opp av bord som kalles tønnestaver.
En menighet er som en tønne med 10 staver. Mangler bare én stav vil tønnen bare kunne fylles til høyden på den minste staven!

Og dette er nøye. Hva hjelper det med kraft hvis vi ikke har bøyde og rene hjerter?
Minner meg om storyen jeg hørte om fjellklatrerlaget som skulle bestige Mount Everest. I den forbindelser måtte de skjøte sammen diverse tau. Har du husket å bytte ut tauene spurte lederen yngstemann. Yepp var svaret, alle untatt det midterste.


lørdag, oktober 03, 2009

Helt forferdelig i Zoékirken på Sellebakk

Ja, det var helt forferdelig. Røk, trommer, dans og et lydnivå som blåste ørevoksen ut.
Rytmer og høylydt jubel. Ja, en fryktelig opplevelse i Zoekirken i går kveld. En følte seg nesten fredløs – ikke noe blivende sted!
Ja, slik kan det bli. Og hvem hadde problemer? Selvfølgelig satan. Her var det liten plass for djevelen og hans lakeier.
Jeg derimot, 65 åringen, frydet meg. For en herlig lovsang! Zoeungdommen river himmelens rike til seg for tiden. Her er det kvalitet og gudsfrykt. Mye bedre med ”hard” lovsang og salvelse en ”myk” lovsang og støvskyer. Det er nærværet av Gud som teller.
De fleste ble berørt av Gud i går kveld og det var mange som ”vervet” seg i Herrens armé for resten av livet.
Remi Høidahl holdt en ”ekstrem” sterk preken om å følge Jesus og hadde som utgangspunkt historien om den unge pike på 15 år fra Skottland, Margareth, som led martyrdøden for sin tro på Jesus. Når du engang kommer til himmelen og Margaret forteller deg om sitt liv og sin etterfølgelse av Jesus på jorden, hva vil du fortelle henne om ditt liv?

Det er et høyt åndelig nivå på Zoékirkens ungdomsarbeide. For å si det slik- det er ekstremt bra og Gud er virkelig der!
Neste år må Zoe arrangere en landskonferanse for ungdommer for mange flere må få del i dette.