Kveldsbibelskolen

 Bare sånn høyst personlig som jeg skriver for egen regning.

Man kan ikke si alt til alle samtidig.

Da vil noen synes det er kjedelig repetering, andre spennende informasjon, og noen skjønner lite. Det var spennende når jeg fikk ABC-til førerprøven første gangen. Men tenk om jeg måtte fortsette å lese den hver dag…

Det er en vei videre trinn for trinn, som når en musiker møter større og større utfordringer og presterer bedre og bedre. Hvem ønsker å spill musikkstykket Til Elise resten av livet?

«Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne.»

‭‭1 Korinter‬ ‭2‬:‭6‬.

De fullkomne er de som har gått gradene - som forstår livet i Ånden, men behøver nye utfordringer. 

Man underviser for eksempel ikke om gaven til å prøve ånder på søndagsskolen, men når de blir ungdommer er det på høy tid.

Det er ikke nok bare å være ivrig og brennende slik som Apollos var. Bibelen sier: «Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭18‬:‭26‬.

Her ligger det en viljesak, det er utfordrende å velge det dypere livet i Gud. Ordet holder deg sporet synger Stefan Kristiansen.

Jesus sier: «Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.»

‭‭Matteus‬ ‭22‬:‭29‬.

Hvem vil fare vill?

Å fordype seg i ordet foredler sinnet.

«Og disse i Berøa var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭17‬:‭11‬.

Det er umulig å fordype seg og bli bekvem med et bibelsk emne gjennom en preken på 30-40 minutter hver søndag. Av og til kan man heller ikke delta på gudstjenestene. Å bli virkelig kjent i Guds ord ved bare å gå på gudstjenester er imot alle pedagogiske prinsipper. I gudstjenestene er det mye oppmuntring, trøst og formaning - og det er slik det skal være. Men hvordan bli opplært i ordet da?

I Efeserbrevet kapittel fire og vers elleve står det om de femfoldige tjenestegavene. De tre første er skurtreskerne. De to siste er pleie- og utrustningsavdelingen, hyrdene og lærerne. Hvor har sistnevnte funksjon plass i vårt menighetsliv?

Jesus sier Matteus 28:18 - og lær dem å holde.

I mine første 40 år som kristen hørte jeg massevis av prekener, men ingen lærte meg noen ting. Jeg måtte finne ut ting selv, og det ble ikke alltid riktig. 

Og heldigvis, etter mange år som jeg følte som en ørkenvandring kom en mild røst til meg - gå på bibelskole. Vi samtalte om det og når jeg sa ja kom det et vindpust av bekreftelse. Jeg begynte på Arken i Kungsängen, själens helande - som var grunnlagt av Linda Bergling. Hovedvekten var sjelesorg, forbønn og befrielse. Det var i 1989 og dette året skapte noe helt nytt i meg som jeg fremdeles har nytte av.

Senere, i 1999 sto Livets Ord i Uppsala for tur. Enda flere brikker kom på plass i min ånd. Tro, misjon og kraften i Guds ord var temaene servert og undervist av forkynnere som levde nettopp i dette. Senere ble det trologistudier som ga perspektiv.

Takknemlig for dette.

I gamle dager ble de kristne kalt for lesere. Guds ord var det primære i livene deres. 

Men er det noen løsning på dette jeg har tatt opp?

Ja, det er det nå har vi ukentlig bibelskole med fordypning i mange ulike emner. For eksempel i min menighet Livets Ord - Zoé kirken startet opp en kvelds bibelskole i fjor, 2024. Her er det to timers undervisning som begynner med en halv times bønn hver torsdag. Her er det undervisning som er enkel å ta til seg og samtidig full av åpenbaring og liv, egentlig et must for alle i en menighet. 

Bibelskolen fortsetter til høsten og det er åpent for alle å melde seg på, - kveldsbibelskolen.no er linken du skal trykke på. Det kommer nok etterhvert informasjon om høsten her.

Læring i en menighet skal på alle nivåer. Timoteus skulle plukke ut dyktige unge og lære dem opp. Det må vi også gjøre i våre menigheter, gutter og jenter, alle blir ikke predikanter, men alle kan fungere sterkt i sine miljøer. 

Bibelundervisning har en sterk tradisjon fra kirkens første århundrer. Dåpskandidatene ble undervist fra ett til tre år før de ble døpt. Ubibelsk vil du kanskje innvend, men når du leser om deres frimodighet, tro, utholdenhet og overgivelse den gangen så var det kanskje ikke så dumt?  For eksempel Den hellige Johannes Krysostomos (349-407) som gikk i hele tre år på bibelundervisning før han ble døpt. 

Men så ble han også en kraftforkynner og ble kalt for Gullmunnen. Han ga det rådet for barneoppdragelse at man burde gi barna bibelske navn, og så undervise barna gang på gang om den første bæreren av dette navnet. På den måten ville barna få et ideal å leve opp til og en inspirasjon for livet. Og det er vel nettopp det mange kristne foreldre gjør i dag. 

Når Paulus taler om undervisning taler han om melk og fast føde. Når det kommer nyfrelste voksne «hedninger» inn i våre menigheter glemmer vi ofte at de er babyer og behøver melk. Menigheter som er sunne undervisningsmenigheter vil alltid ha vekst, for Den hellige ånd sender alltid mennesker dit der de får mat.

«…og Paulus holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole. Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭19‬:‭9‬-‭10‬.

Blir det bibelskole til høsten?

Bibelskole er enkelt, for oss enkle som velger den enfoldige troskapen mot Kristus.