KJEDELIG - IKKE LES

Kjedelige juletanker.



Ja, dette innlegget føyer seg vel inn i rekken av utallige, kjedelige juletanker man kan lese i denne førjulstid.
Men med min lille leserkrets så skader vel ikke dette rikets sikkerhet.
Jeg bare kom på disse tankene når jeg tittet på julekrybben hjemme i stua vår.
For det var ikke rom for dem i herberget, står det skrevet i Lukas evangeliet. Jeg var en gang et slikt herberge, hadde ikke plass for Jesus, bare mine egne dårlige interesser. Jeg var som syttenåringer flest, kanskje. Ville ha det moro, eller kult.
Var på diverse ”fester” og lo av ”morsomme” dirty vitser. Var som de andre. En dag slapp jeg Jesus inn i mitt herberge. For meg ble det en radikal forandring. Jesuslivet ble så bra, det ble som å bytte en tråsykkel med en Rolls Royce. Kom ikke med gamle skraggete tråsykler til meg nå. Jeg forakter ikke disse gamle trågjenstandene, vil bare ikke tilbake til det gamle. Jesus er mitt liv nå, min Rolls Royce, om det går an å si det sånn.
Som bibelen sier: ”Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er borte – se alt er blitt nytt. Uforståelig for hjernen for det er met hjertet vi tror. Slipp Jesus inn og ha en forvandlet jul!!

Alexander og biskoper

I går var jeg på firmaets årlige julebord. Det var på City. Først var det show med Alexander Hermansen og team. Alexander er utrolig dyktig, kreativ, morsom, nyskapende og samtidig forankret i lokalmiljøet vi kjenner. Jeg gir ham en sekser. Det var ikke dødpunkter i programmet. For oss dypt religiøse var det også reservert et innslag med sangen ”O, helga natt”. Så der fikk vi også dosen av ”god” samvittighet og julestemning. Ja, showet var etter min mening underholdende og uten dødpunkter. Men akk, likevel så tomt. Alt var bare på utsiden. Det var ingen dybde, og det kan vi jo heller ikke forvente.
Får håpe Alexander får møte den oppstanden Jesus og få tyngde i sangen sin.

Enn annen sak jeg leste på NRK tekst TV i dag var følgende overskrift:
BISKOPER MENER NORGE AVKRISTNES

Ja, den påstanden kan vi ganske langt være enige i. Og muligens en del av biskopenes homofilisyn er en kraftig hjelp til dette?

En liten stund med Jesus

Når jeg lytter på Ulf Christiansson som synger:
”En liten stund med Jesus”, da ”siger” den himmelske freden inn i meg. Frelsens mål er jo
å få samfunn med Jesus. En liten stund med, bibel, bønn, meditasjon
eller bare å lytte på en himmelsk sang.


En liten stund med Jesus -- Lina Sandell

1.En liten stund med Jesus,
o, vad den jämnar allt
och ger åt hela livet
en ny och ljus gestalt.
När jag är trött av vägen
och allt som möter mig,
en liten stund med Jesus,
och allt förändrar sig.

2.En liten stund med Jesus
när synden gör mig ve
och otron vill mig hindra
att blott på ordet se;
en liten stund med Jesus
och bördan lyftes av
och faller från min skuldra
i Kristi öppna grav.

3.En liten stund med Jesus
och hjärtats oro flyr,
och blicken vändes åter
från jordens små bestyr
till livets verkligheter,
de ting som ej förgås
när himlarna och jorden
av sin förvandling nås.

4.En liten stund med Jesus,
vad frid den har med sig,
när kärlekslösa domar
av mänskor sårar mig.
Om missförstådd och sargad
från vänners krets jag går,
en liten stund med Jesus
dock helar alla sår.

5.En liten stund med Jesus,
vad kraft den har med sig,
vad lust den ger att vandra
på Herrens viljas stig,
vad mod den ger att leva
och lida för hans namn,e
n ljuvlig försmak redan
av vilan i hans famn.

6.Så giv mig, käre Herre,
ja, giv mig ofta då
en liten stund med Jesus
i hemmets tysta vrå.
Mitt hjärtas djupa längta
när denna enda blott:
en evighet med Jesus
och allt, ja allt är gott.

Kommer den Iranske atombomben?

- Iran har avsluttet sitt atomvåpenprogram-

Ahmadinejad jubler over «seier» over USA

Amerikansk etterretning konkluderer i en ny rapport med at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003, og slutter seg dermed til konklusjonene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Men Israel har en annen mening:


Israel tror ikke på USAs Iran-rapport
- De har startet opp sitt atomprogram igjen, sier Israels forsvarsminister Ehud Barak.

Ja, hva skal vi tro. Er dette en diplomatisk genistrek fra USA? Er dette et framstøt for å lure Iran ut av hulen? Etter min oppfatning er Israelsk etterretning blant verdens beste, så det kan hende det smeller likevel. Israel tillater ikke at en slik krigersk nabostat rasler med atombombene.
John Hagee har en del interessante synspunkter på dette som han har skrevet ned i sin bok:
”Jerusalem Nedtelling”, utgitt på Agape Forlag AS ( http://www.agape.no/ )

Heia Victoria

Nå er Victoria med i "lenkegjengen", vi gratulerer!

http://victoriaahoidahl.blogspot.com/


Hilsen
bestefar på Begby

KONG JESUS ELLER KONG ALKOHOL

Hvem er konge i jula, Jesus eller kong Alkohol?

I fredagsutgaven av Aftenposte(30/11) stod det om en dramatisk økning av alkoholforbruket i Finland.
(se utklipp nederst)
I lørdagsutgaven av Fredrikstad Blad stod det en helsides artikkel om drikkevaner og drikkepress i ungdomsskolen. I søndagsutgaven (2/12) av Aftenposten ble det skrevet om foreldres alkoholinntak og barns lidelse i julehøytiden. Bak disse artiklene (det har vært skrevet mye om alkoholen og problemene som følger dette i høst) finnes en mengde tragiske enkeltskjebner. I Norge er det omkring 200.000 barn som opplever en heller trist og tragisk jul med berusede foreldre.
Julegaven
Dette fører tankene til et utspill fra en norsk pastor for noe år tilbake. I sitt medlemsblad fremmet han tanken om å ta med en flaske vin til naboen. (selvfølgelig i evangeliseringsøymed, målet helliger midlet!) Se da for deg følgende opptrinn. Alle i denne menigheten synes dette var en utmerket ide og kjøper hver sin vinflaske. De tar den så under armen og entrer naboens dør for et førjulsbesøk. Nå skjer dette merkelige sammentreff at nettopp hjemmene de besøker er disse hjemmene hvor alkoholen har tatt overhånd i julefeiringen.
De ringer på og innenfor møter de et par triste barneøyne.
God kved, god kveld! Vi er kristne og kommer fra Nådekirken, her har vi en presang til mamma og pappa….. (?)

Kanskje et avholdsløfte blir nyttårsløftet for noen kristne?

Og så til dette jeg sakset fra Aftenposten:

Spriten dreper finner
Spriten dreper nesten seks finner hver eneste dag. De alkoholrelaterte dødsfallene i Finland har økt med nesten en tredel siden århundreskiftet, sier forskere.
I fjor døde nesten dobbelt så mange finske kvinner og menn av leverskader forårsaket av alkohol som i år 2000. Og dette er bare toppen av et isfjell: Mange flere er alvorlig syke i årevis som følge av misbruk, sier alkoholforsker Pekka Puska til avisen Helsingin Sanomat.
Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD ligger Finland på tredjeplass blant organisasjonens 30 medlemsland i antall alkoholrelaterte leverskader. På de to øverste plassene ligger Sør-Korea og Ungarn.

Djevelen i flytende form.

Om det skal finnes et alkoholfritt område i denne verden, så må det vel være i Guds menighet!
Dette sa Carl-Gustaf Severin sist han var i Zoe kirken. Til min store forundring har jeg registrert at kristne mer og mer lesker sine struper med de ”edle dråper”. Men vekkelse og vin hører ikke sammen. NTB kan nå opplyse at alkoholforbruket i Norge går mot ny rekord. Nordmenn drikker som aldri før, skriver de. Etter hva jeg forstår blir den kristne andelen i dette større og større. Men Jesus gjorde jo vann til vin!? Ja, det står nok skrevet, men det står også skrevet at Judas gikk bort og hengte seg.
Behøves virkelig en ny kristen avholdsbevegelse?

Drømmer...

Den som ikke har drømmer får heller ikke se oppfyllelsen. Det går jo også an å glede seg over det man lenger etter mens man venter på det. Jeg lengter etter at Guds rike igjen skal komme på dagsorden. Det gir en god følelse å vite at alt bare kan bli bedre.

Og Guds ord hadde framgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.

De sendte Barnabas til Antiokia. Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg. Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren. For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren.

Men saken har også andre sider. Mange av heltene i Apostlenes gjerninger måtte dø for den vekkelsen vi drømmer om. Det har aldri vært vekkelser uten en eller annen form for forfølgelse. Så drøm om vekkelsen med alt den inneholder, for vekkelse er ikke bare kirkebenkkos med terningkast 6.
Tør vi drømme?

Personlighetsvekst

Har hørt mye om menighetsvekst. Det er spennende! Hører mindre om personlighetsvekst.
Det er ikke fullt SÅ spennende.
For dersom vi dør med ham skal vi leve med ham. Og jeg kan heller ikke undervise andre om det jeg ikke behersker selv. Det er lettere å ”be” for de som ikke får det til, enn å undervise om hvordan man ”får det til”. Bibelen taler om å vokse i nåde og kjennskap og å arbeide på sin frelse med frykt og beven.
Så hvordan bli en sterk og sunn kristen som klarer seg selv i det meste og er i stand til å hjelpe andre? For med tiden burde vi jo være lærere alle sammen!

Bli mine etterfølgere likesom jeg har etterfulgt Jesus, sier Paulus. Det er spennende å være kristen, hvis man vil leve kristent.

Nådeforkynnelse og juletanker

Juletanker.
Leste i Lukas kap. 1 og begynte å komme i julestemning. Dagen nærmer seg da vi skal gi hverandre 50 kroner til jul. Men i Lukas, før juleevangeliet, leser vi om Jesu forløper, døperen Johannes tilblivelse. Og her fikk jeg noe å tenke på. Nemlig dette at det ikke er noen konflikt mellom lov, rettferdighet, tro og nåde. Alt dette utfyller hverandre. Det som vi mennesker alltid gjør så komplisert.
Vi leser fra Lukas 1; 5-6: ”I de dager da, da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarias, av Abias skift. Hans hustru var av Arons døtre, og hun hette Elisabeth. Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.”

Hva er spesielt her? Jo, dette ekteparet var rettferdiggjort av tro. Og så vandret de i ALLE Herrens bud og forskrifter. Når loven ikke var noe problem for disse som var under loven, hvorfor har da noen krisemaksimert loven for oss i dag? Elisabeth og Sakarias levde ikke under Sinai, som noen hevder, men under Golgata. Golgata stråler bakover mot Abraham og framover til deg. Loven skaper ikke vrede for de som vandrer i tro. Det er for de ulydige loven skaper vrede. Så loven frelser selvfølgelig ikke, men frelsen gjør av vi "lover" Herren. Det er forskjell på det!

Nye tragikkregler

Å ha to homofilisyn i kirken er det samme som å ha enveiskjøring i begge retninger på samme vei. Når Sverige for mange år siden gikk over til høyrekjøring var det et klokt hode som foreslo at den første uken skulle bare lastebiler og busser kjøre på høyre siden, og de øvrige trafikkantene skulle fortsette med venstrekjøring. Det ville bli en mykere overgang mente han.

Noe lignende er nå vedtatt i Den Norske Kirke. Det er vel kjent for de fleste at en prest skal lede folk til himmelen. Han er hyrde. Men kan han det når han går mot helvete? Jeg mener altså de prester som lever i homofilt partnerskap. De går jo bokstavelig talt nedover, men bibelen sier at vi skal søke det som er der oppe!
Det er med andre ord trafikkaos på himmelvegen.
Jesus er veien, sannheten og livet. Den veien har enveiskjøring – mot himmelen.

TÅRNENE STÅR, MEN KÌRKEN HAR FALT

Kirken i grøften!

Flertall for homofile prester

Kirkemøtet har vedtatt at Kirken må leve med to ulike syn på homofile i partnerskap. Det kan i praksis åpne for flere homofile prester. Det meste tyder på at et flertall av delegatene til Kirkemøtet fredag ettermiddag vil si ja til å gå bort fra homofilivedtakene fra 1995 og 1997. Disse vedtakene sier at det ikke fins tilstrekkelig overbevisende teologiske grunner for at kirken kan åpne for å ansette og vigsle personer som lever i homofilt samliv.
Det er mange kristne i kirken, men er kirken kristen? Å være kristen er grunnleggende å tro at Jesus er Guds sønn som døde på korset og stod opp igjen. Men det står også at djevelen tror og skjelver. Det betyr at den som tror også må ha Jesus til Herre. Men Jesus sier også at det ikke er nok bare å si Herre, Herre. En må også være villig til å gjøre Guds vilje.
Jesus døde for alle. Hetrofile, lesbiske og homolfile. Og Gud vil at alle skal bli frelst.
Den som vil til himmelen gå gjennom døren som er Jesus. Veien til døren heter tro og omvendelse. Alle er velkommen inn, men man må oppgi den praksis som bibelen kaller synd.
Men hvordan kan homofile eller lesbiske prester lede noen til himmelen. Når en blind leder en blind faller de begge i grøften. Nå har hele Den Norske Kirke kjørt i grøften.

Tårnene står, men kirken har falt!

Vi må virkelig be for dem!

HAN BITER SEG FAST I GRUNNFJELLET

Krekar forsvarer drap på australsk journalist i Irak

Det er tillatt for meg å drepe australske soldater i Irak. Ifølge islam er det tillatt for meg å drepe tolken deres, drepe folk som gir dem mat, vann eller medisiner. Alle er med i krigen, sier Krekar til kringkastingsselskapet ABC. ABC skriver i sin synopsis av intervjuet at Krekar over internett oppfordrer sine tilhengere til å drepe australske og amerikanske soldater.

Ja, detter er sakset fra VG. I prinsippet er Norge blitt et fristed for kriminelle og terrorister
hvis hjemland praktiserer dødsstraff. Reis til Norge, der får du bli. Og du får fri rettehjelp.
Ja, vi blir nok aldri kvitt denne krekaren.

Men kristne flyktninger som blir hjemsendt til muslimske land, Shahla Valadi for eksempel?
Hvor er menneskerettighetene her?

DEN ÅTTEDNE DØSSYND!

- Schau tråkker på hele den kristne tro
Kristopher Schau vil ta for seg alle de syv dødssyndene i Bibelen for å finne ut om han dermed havner i helvete. I kveld fråtser han i griselabber, forsøker å bli en pølse og fester med sosseungdom i Bærum.
18.000 underskrifter og boikott i regi av kristne organisasjoner, har ført til at annonsører trekker seg fra Kristopher Schaus program "De syv dødssyndene".

Selbekk trosser Kristen-Norge og støtter Schau
Kristopher Schau og programmet «De syv dødssynder» får uventet støtte fra redaktøren for den kristne avisa Magazinet, Vebjørn Selbekk. For meg er det veldig vanskelig å støtte boikott og sensur, sier han.

- Vanskelig å støtte sensur
Redaktør i den kristne avisa Magazinet, Vegard Selbekk, best kjent som mannen som publiserte karikaturene av profeten Muhammed, går nå ut og gir sin støtte til Schau, melder VG.
- Det er berettiget å drive religionskritikk i ytringsfrihetens navn. Det er et viktig prinsipp. For meg er det veldig vanskelig å støtte boikott og sensur, sier Selbekk til VG.
Redaktøren mener at kristenfolket heller bør se verdien i at de syv dødssyndene nå får bred omtale i mediene.

Ja, slik fremstilles saken i våre store aviser. Jeg mener at Vebjørn Selbekk er en modig mann. Nå tror ikke jeg at Selbekk støtter programmet og innholdet i det. Det er ytringsfriheten han vil verne.
Hvorfor er vi kristne så hårsåre. Vår oppgave er å fokynne evangeliet, ikke fordømme verden. For ordet om korset er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Vi er ikke en liten minoritetsgruppe som må beskyttes og skånes for det som den slemme djevelen finner på. For bønnen er vårt våpen. Hva opplever så verden av dette programmet, de som er utenfor? Jo, ett ekkelt, slibrig og nedverdigende program. Og hva ser de av Guds menighet? En hårsår, kankskje sur og furtende gruppe, lik barn i ei sandkasse som roper på mamma; ”døm er så slemme mot oss – uhhhhhhh”. Bibelen sier det slik; ”Jeg vil sette min bønn imot deres ondskap!” Så overlater vi til verden å boikotte slike simple programmer.
Vi er den levende Guds menighet. Kanskje det nevnte TV programmet blir en øyenåpner for mange om verdien i det å ha en levende Guds Menighet i Norge.
Når saltet mister sin kraft….! Den åttende dødssynd må vel være å dømme de som er utenfor..
(nå har vi feiret 100 års jubileum for pinsen!)

Taliban og SV

HJELP KVINNENE!

Sikkerhetseksperten og professoren i statsvitenskap (Janne Haaland Matlary) mener at SV bør gå ut av regjeringen om de nekter for at denne regjeringen deltar i en krig mot terror.
– Dette er en krig mot terror, verken mer eller mindre. Hvis SV ikke kan vedstå seg de faktiske forhold, bør de forlate regjeringen, mener hun.
Hun mener det er på høy tid at SV sier det som det er.
Men SV har alltid ment at Norge bør slutte å ”krige” i Afghanistan.
My Corner lurer på om dette er så lurt. Vi (NATO) hjelper jo bare
befolkningen mot Talibanregimet. (Taliban betyr ”studen”t eller mer riktig ”elever av Islam”)

Om SV virkelig mener at Norge og Nato skal trekke seg ut viser de seg egentlig
som et kvinneundertykkende parti.

Under talibantiden skulle kvinnene være hjemme og ikke ha arbeide utenfor hjemmet.
Det var også forbud mot kvinnelige leger. De skulle også være hjemme på kvinners vis.
Pga. bluferdigheten måtte kvinner ikke søke gynekologisk behandling hos mannlige leger. Slik behandling må kun utføres av kvinnelige leger som da…

Skal vi trekke oss ut og gi kvinnene en slik hverdag. Heia SV!!!!

La lovsangen lyde over jord

Mye er forskjellig, men inni er vi like.
http://www.youtube.com/watch?v=Ghj7Tgcq5P0

Lytt på dette og finn din plass.

Et sikkert bevis på bevis(t)løshet

I disse digitalmanipuleringstider har jeg nesten ikke hatt tid til å lese aviser engang. Men noe har jeg fått med meg!

Men jeg er tilbake til uken håper jeg.

I mellomtiden kan du beundre to ikke ukjente damer.

Fotobevis er det eneste sikre bevis på at de som bruker fotobevis ikke skjønner at fotobevis bare beviser at de som bruker fotobevis beviser at de ikke skjønner noen ting. Enkelte redaktører har noe å lære her, eller?

Gud i kirkeasyl

Morsomt?

For mange år siden leste jeg en liten historie i Det Beste. Det var fra en fabrikk hvor de hadde en gjennomgang av de enkeltes oppgaver. Kontrolløren kom til en mann som var opptatt med noe i et hjørne. Hva er så din oppgave, spurte han. Jo, jeg passer på denne temperaturmåleren og når temperaturen er riktig åpner jeg kranen og slipper vannet gjennom dette røret. Hvor ender så dette røret? Aner ikke, men jeg har gjort dette i mange år.
Kontrolløren fulgte røret med øynene og så at det gikk gjennom taket. Han gikk da opp på taket og fant røret igjen. Det var kappet tvers over og ut i fri luft strømmet en varm vannstråle. Ja, omtrent slik husker jeg denne anektoden.

Ble minnet om denne historien da jeg leste omtalen av en ny bok, ”Gud i kirkeasyl”.

Hva driver vi med og hvorfor. Eller som bibelen sier; ”Hvorfor veier dere pengene ut for det som ikke kan mette?”
Nå som 100 års jubileet for pinsen er over har vi mye å tenke på. Er pinsen glemt?

Ord for dagen

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting dere begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;
Og Guds fred som overgår all forstand skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Filipperne 4;6-7

Troens dårskap

En filosof skal ha sagt noe sånt som – jeg vil ikke tro på en Gud jeg kan forstå. I alle fall kaller Søren Kierkegaard dette for troens paradoks. Bibelen sier at ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord. Det er ikke for mye Darwinisme som er problemet for Guds menighet, men for lite tro på Guds ord. Det er lurt å ha kunnskap om verdens biologiske mangfold og vi skal møte kunnskap med kunnskap. Men det sterkeste våpen i vår tid er evangeliets dårskap. Hvorfor debatteres darwinismen fremdeles, nesten 150 år etter utgivelsen av "Om Artenes Opprinnelse? Jo, fordi darwinismen også er en tro som må forsvares (av darwinistene). Og deres ”bibelvers” er den påståtte gradvise tilpasning til omgivelsene. Men til og med disse ”bevisene” om tidligere utdødde arter må tolkes. Darwin visste f.eks. ikke noe om DNA molekylet. Her er altså tro mot tro. Da står vi tilbake i samme situasjon som Moses da han møtte de egyptiske trollmennene. De gjorde de samme trolldomskunster som Moses inntil Mose stav, som var blitt til en slange, slukte slangene til de Egyptiske trollmennene. Slik vil også Gud i disse dager latterliggjøre darwinismen gjennom sin menighet.
Alle kan tro hva de vil om hva som helst, men i motsetning til all form for vitenskap, ismer og tro, så er det bare kristendommen som har Den Hellige Ånd. Den som ved tro på Gud kommer til ham gjennom sønnen, Jesus Kristus får Den Hellige Ånd som pant. Derved går også troen opp i en høyere form som er full visshet. Og dette er ikke en forsterket tro, men en åpenbaring av det man trodde på!

Derfor vil heller ikke jeg tro på noe jeg kan forstå, men jeg forstår fordi jeg tror!

ALENE

Jesus var ofte alene, han var på ensomme steder og ba. En dag var han ikke så populær langer, ”vil også dere gå bort?” sa han. De blev hos Jesus da, men en tid senere flyktet de mellom trærne. Jesus var alene igjen sammen med mobben. På korset ropte han – min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg! Han fór alene ned i dødsriket.

Ingen har noensinne vært så alene som Jesus. Derfor bør ingen bror eller søster være ensom i dag. Men tross dette er det mange ensomme i blant oss. Men vi ser dem ikke – eller? Skal vi be for de ensomme da? Nei! Det er vi som lever i et ”vennenettverk” som behøver forbønn. Og vi behøver øyensalve så vi ser – de ensomme. Det tales ofte om Åndens kraft til tegn, under, mirakler, tungtale og profeti. Hører sjelden om Åndens kraft til å løfte en stakkar opp på eslet. Slikt synes jo ikke.
Men om man virkelig er fylt av Ånden – da vil det jo også være synlig frukt. Og Åndens frukt er kjærlighet. Kjærlighet som ser. Å elske sin neste som seg selv er en befaling.
Simon Høidahl synger i en av sine sanger; ”å lose sansene forbi…?”

Ensom II

Bli musikalsk! Kan man virkelig ta seg sammen for å bli det? Umulig! Men bli mer sosial og utadvendt da? Like umulig det. Den sjenerte ungen i klassen får bare mer problemer om han også blir beordret til å være midtpunktet. Vi har ensomme mennesker midt i blant oss i våre herlige forsamlinger. De ønsker kontakt, men klarer ikke å overvinne sin blyghet. De forsvinner før møtet er slutt for å rekke ett eller annet. Men innerst inne ønsker de å bli. I dansemiljøer eller på klassefester blir noen kalt veggpryd. Det er jenta som ingen bød opp til dans. Det finns vel en eller annen ”veggpryd” i våre menigheter.
De mer utadvendte sier; ”de får involvere seg eller så får de ha det så godt”! Men bibelen sier – Vi som er sterke er skyldige å bære de svakes skrøpeligheter.

Hvorfor er menigheter så forskjellige? Jo. Der Guds kjærlighet er utøst blir man som Jesus – blir en tjener for andre. Der Guds kjærlighet ikke er utøst da… tja!!!
Minnes noe jeg leste i en av Frank Mangs bøker. Han stod ved prekestolen i en av sine vekkelsesmøter mens folk søkte Gud og tenkte men han så på forsamligen – Jeg synes synd på disse menneskene som skal leve i dette ishus av en menighet!

Håper denne istiden er over. Vi lever i mulighetenes tid. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd.

Jeg har noe å innta her – bli et (kristent) menneske som gjør det godt for andre å leve.

Ensomhet

Ensomhet med et halleluja!

Det er skrevet om ensomhet i Magazinet i dag. Ensomhet i Kristi legeme, hva er det?
Man går inn i kirken og setter seg. Gudstjenesten begynner. Lovsangen er sterk og herlig og møtelederen finner de rette og velvalgte ordene
. Stemningen er god. Prekenen er inspirerende og oppløftende. Gud er god – han er Din far! Så er det amen. Du ser deg rundt. Alle pater med noen. Men hvem skal prate med meg? Ingen ser meg. Jeg setter meg ved et bord i cafeteria´n.
Bra møte i kveld? Ja, det var herlig! Bra med folk ikveld.
Så er det ikke mer å si.
Det skal bli deilig å komme til himmelen, for der er Jesus.

Russisk Tupolev-fly med krysserrakett identifisert nær Bodø

- Ingen kan vite hva slags stridshoder som er inne i disse krysserrakettene.
Ja, dette skriver Aftenposten i dag og artikkelen går inn i rekken av en hel serie lignende artikler den siste tiden. Samtidig legger vi ned flybase etter flybase. Nå er ikke jeg tilhenger av krig, hvem er vel det? Men jeg ser også at et godt forsvar kan hindre krig. Og det er vel billigere med et godt forsvar i fredstid enn å bli lut fattig i en krigstid!
Litt historikk:

1949: Tyskland delt i 2. Sovjet støttet opprørerne,som vanligvis var kommunister. USA støttet regjeringen, f.eks. Vietnam. Etterhvert ble det økende forskjeller mellom de kapitalistiske og kommunistiske landene. Sovjet klarte ikke svare på USAs opprustnjng under Reagen.

1985: Mikhail Gorbatsjov ble leder i Sovjet. Glasnost (åpenhet) og perestroika (reformere/endre) var hans politikk. Han ga slipp på imperiet i Øst-Europa.

1987: Tok intiativet og inngikk nedrustningsavtalen med Reagen.

1989: George Bush og M.Gorbatsjov erklærer den kalde krigen for over. Sovjetunionen gikk i oppløsning og USA "vant" den kalde krigen.

Ja slik er historikken kort fortalt.

Deretter kom det kloke og velmenende ord fra vår politikere på den sosialistiske siden. Nå er den russiske bjørnen temmet! Men akk ja, den var ikke temmet, den var bare utsultet og så ”snill” ut. Nå har bjørnen fått mat. Den selger oljen sin til Europa og har blitt sterke igjen. Så nå må Europa og Norge både kjøpe olje fra ”bjørnen” og bevæpne seg så ikke de blir spist av den samme bjørnen. Politikk er vanskelig!

Legg hodet på blokka for barna!!

Jeg er stolt av å være med i et alkoholrestriktivt parti, nemlig KRF. Vi blir beskyldt for å være ”mørkemenn”, men hjelper mange, og spesielt barna til et bedre liv. Det er fint med edru foreldre! http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2037321.ece

Jeg vil hevde at en stadig liberalisering av skjenkepolitikken bidrar til et Norge der grisefylla blir det normale. Vi trenger modige politikere som våger å legge hodet på blokken for en god sak.

Ja, det var en saftig uttalelse av barneombudet.. Representanter med et slikt mot som han beskriver i artikkelen har KRF i Fredrikstad. Så min oppfordring er – stå på og vær frimodige! Om vi i denne valgperioden kun klarer å holde skjenketidene nede i Fredrikstad så er det vel verdt et samarbeide med FRP!

Er det sååååå enkelt?

Slipp ham inn.
Denne oppfordringen kan leses i
Kjell Aukrusts erindringer fra forfatterens fødsel i Alvdal i 1920 til lykkelige dager i Italia femti år senere. ... (men i denne forbindelsen mener jeg Den Hellig Ånd, slipp Ham inn eller rett og slett til)
Og for å gjengi et annet kjent sitat: Som Kåre Willoch (H) visstnok aldri sa, men stadig ble sitert på: Nu går alt så meget bedre. (som mine skarpe blogglesere alt har fattet, det går så meget bedre når man slipper Den Hellige Ånd til)
Stort enklere kan det ikke sies.
”Menigheten hadde nå fred over hele Judea, Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp”. Apostlenes Gjerninger 9;31.

Så enkelt er det og stort enklere kan det ikke sies.

La ikke drømmen i deg dø!

Gud gir og satan tar. Fra "Djevelen dypper pennen".

Djevelens mål og Guds mål med mennesket, slik demonen Tommeskrue beskriver det i sitt brev til Malurt. Egentlig en bra beskrivelse. Skulle nesten tro at C.S.Lewis virkelig har kommet over denne ”korrespondansen”. Men dette er ikke teologi, bare tanker til ettertanke. For forförelsene har jo et mål, å forderve oss slik at vi bommer på målet. Og husk Fienden som beskrives i brevet her er vår Far i himmelen og Vår Far i Avgrunnen er satan. (fra kap. VIII)

Min kjäre Malurt!
For oss er et menneske först og fremst föde. Vårt mål er å suge dets vilje opp i vår, å öke livsrommet for vår personlighet på menneskets bekostning. Men den lydighet som Fienden krever av menneskene, er noe helt annet. Vi må se det faktum i öynene at alt snakket om Hans kjärlighet til menneskene og om at tjeneste for Ham betyr fullkommen frihet, ikke er propagande bare (slik som vi gjerne vil tro), men er en forferdelig sannhet. Han önsker oppriktig ä fylle universet med en mengde motbydelige små kopier av seg selv – vesener hvis liv i liten målestokk kommer til å väre som Hans eget i kvalitet, ikke bare fordi han har absorbert dem, men fordi deres vilje frivillig retter seg etter Hans.

Vi önsker vesener som vi tilsutt kan fortäre; Han önsker tjenere som tilslutt kan bli hans barn. Vi önsker å suge i oss, Han önsker å öse ut. Vi er tomme og vil gjerne fylles; Han er full og flyter over. Målet for kampen vår er en verden hvor Vår Far i Avgrunnen har oppslukt alle andre vesener. Fienden önsker en verden full av vesener som er forenet i Ham, men likevel er selvstendige individer.

Din hengivne onkel
Tommeskrue

Harald 30 år idag...

Hele familien gratulerer Harald med 30 årsdagen.
Tenk, nå er yngstemann blitt sååååå gammel.

DASSDÖR(D)EN

Dassdöra ja
Litt vulgär begynnelse, men da leser du vel dette. For det förste jeg möter når jeg besöker en venn er en åpen dör, alltså en dassdör. Hvor? Jo, på et sykehjem et sted i Norge. Når jeg besöker denne slektningen tar jeg heisen til x. etasje, går nedover en lang gusjefarget korridor som er smykket med diverse traller fulle av bleier og andre livsnödvendigheter.
NESTE DÖR
Så går jeg gjennom en dör til, og rett til venstre innfor dören er dagligsstuen, om det kan kalles det. Sparsomt möblert med en TV nederst. Der sitter de gamle og må höre og se TV enten de vil eller ikke. Det er også en veranda rett utenfor denne ”dagligstuen”. Der er ”rökerommet” for ansatte og pasienter. Om det blåser litt fra vest kommer en liflig rökduft inn i dagligstua hver gang skyvedöra åpnes. Om man ikke blir passiv röker kan man iallefall glede seg over litt naturlig duft fra tobakksplanten. Rett til höyre for inngangsdöra er en dassdör. Det er like inntil kjökkenet. Så når en leieboer har gjort sitt slippes duften ut til de som sitter og spiser, for dassadöra ligger like inntil spisebordet. Men det gjör jo ingenting, for de som sitter og spiser er jo så slöve alikevel. Men det er ikke den dassdöra jeg skriver om, nei det er en annen. Litt lenger nede i gangen. (må berömme de ansatte som jobber der og holder ut!)
Så når jeg går videre nedover gangen passerer jeg pånytt traller med diverse nödvendigheter. Alle rom er fulle og hvor skal alt lagres?
NESTE DÖR
Når jeg så har passert disse trallene finner jeg min venn innefor en dör til venstre. Jeg åpner dören - og se, rett til höyre er den – dassen. Utstyrt med alle nödvendigheter og diversiteter som er nödvendig for et sykehjem. Det er det förste jeg ser. Er det noe klage på, sier du, vär glad for at det finnes dasser. Ja da, men vi er ikke i Ukraina nå. Vi er i Norge, verdens rikeste land. Og de som har bygget opp rikdommen får tildelt slike plasser, her skal det väre praktisk. När nöden er störst….

Jeg skriver dette fordi jeg nylig leste en artikke i bladet til de svenske Kristdemokratene.
Overskriften er slik:
PÅ ÄLDREHEMMET LOTTE TROR PERSONALEN PÅ ETT LIV FÖRE DÖDEN.
Videre står fölgende setning i artikkelen: - När man er gammel har man rätt at bli behandlad med repekt. Att bli gammal är ingen sjukdom. Här får våra gäster behålla sina ägondeler även när de är i slutet av sina liv!
Er det ett liv före döden på våre sykehjem i Fredrikstad? De ansatte i helsesektoren gjör hva de kan for å dekke alle behov og å skaffe plasser til de som behöver det. De gjör en kjempeinnsats. Men nå må våre politikere våkne og huske at det er ikke bare barnehageplasser vi behöver. Det er faktisk mange som behöver et verdig liv för döden

KRF i Fredrikstad har nytt sykehjem som en av sine höyprioriterte saker. Vi behöver det snart!
Og ikke bare det – det er sikkert mange eksisterende sykehjem som må bygges om og moderniseres. De eldre er verdt mye mer enn en dassdör (d)!

LÖFTENE KAN IKKE SVIKTE

De som har fortsatt etter at det var umulig, det er deres tro vi skal etterfölge.
F.eks. Moses, Sadrak, Mesak, Abed-Nego, David og Bartimeus. Vi får ikke tro ved å dvele ved vår egen utro. Nei, vi får tro ved så se på troens opphavsmann og fullender, Jesus, og de som etterfugte ham i tro. For uten tro er det umulig å behage Gud, for de som trer fram for Gud MÅ tro at han er til, og at han lönner dem som söker ham.

Hvem sitter i det lille fine buret?

Vi søker det som er der oppe!
Selvfølgelig gjør vi det. Målet er å vinne det evige liv. Derfor løper vi på løpebanen.
Satan har ikke sans for det som hører Guds rike til og når hans tanker får innfiltrert seg i våre tanker, da er han i ferd med å seire. Her forstsetter jeg med å ”avsløre” noen tanker fra Tommeskrues brever til demonnevøen Malurt:

Min kjære Malurt!
Har du endelig greid å gjøre denne verdens ting til målet og troen til et middel, har du nesten fått kloen i mannen, og det spiller svært liten rolle hva slags jordiske mål han strever mot. Dersom møter, flyveskrift, taktikk, bevegelser, saker og kampanjer er viktigere for ham enn saker og sakramenter og kjærlighet til nesten, da er han vår – og jo mer ”religiøs” (i denne forstand)han er, desto sikrere har vi ham. Jeg kunne vise deg et fint lite bur her nede med prektige eksemplarer av arten.

Din hengivne onkel
Tommeskrue

Ja, følg med på denne avslørende serien om demonenes listige renkespill. Har du eller jeg noen gang sittet i dette ”lille fine buret”?

God Bless China

I 1980 ble de olympiske leker avholdt i Moskva. Da var det en KGB stat. Mange kristne vitner brukte denne muligheten til å entre sovjetsamveldet.
Neste år, 0808, arrangeres Olympiaden i Kina, verdens mest folkerike nasjon.
Da har evangeliet sin store mulighet, og kristne over hele verden forbereder seg.
Dette må vel være en av moderne tids største forbønnsprosjekter!?

God bless China!

Drap i India - abort i Norge

Når endene møtes..

Eller når feministene møtes. (eller å møte seg selv i døra!) Jeg oppfatter det slik at ”retten” til selvbestemt abort har sitt utspring i feminismen. Kvinnen skal selv bestemme over sin egen kropp og fosteret blir da betegnet som en del av kvinnekroppen. Eller, først blir jeg ”konge” og så får jeg land. Jeg må jo ha noe å regjere over. Med all respekt for likestilling, så har jo kvinnen blir ”overlikestilt” når saken gjelder selvbestemt fosterdrap. Man er så likestilt at man står alene på toppen. Hvem er fosteret likestilt med? Ja, dette er gamle fraser, men har du giddet å lese så langt, så verst for deg.
Når kvinnen (jentefosteret) diskrimineres i mors liv da er det drap, men når en kvinne velger selvbestemt abort av andre grunner…

Grunnen til at jeg skriver dette er en artikkel av Anne Samuelsen som jeg leste i Aftenposten 26. september. Jeg gjengir innledningen her:
Selvbestemt abort. Det skrives om drap på jentefostre og jentebarn i India. Bruken av ultralyd gjør dette mulig. Omkring 7000 (syv tusen) jentefostre aborteres hver dag i India. Ifølge Vårt Land synes kvinnepolitisk leder i SV, Tina Åsgård, at dette er forferdelig. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, men finner det ”heilt uakseptabelt når denne retten fører til at jenter blir drepne fordi dei er jenter”. Hun sier at dette er noe man må ta opp i bistandsarbeidet.
Så langt Anne Samuelsen.
Altså her møtes endene, eller femnistene. Her sier altså en abortforkjemper at selvbestemt abort er DRAP, men det er ene og alene fordi det er ufødte medsøstre det gjelder.
Det er jo skremmende når man reagerer, ikke på at aborter utføres, men på hvem som blir avlivet.
Samuelsen skriver videre:
Har vi i Norge rett til i det hele tatt å uttale oss om abort i India når vi uten å blunke godtar historiens største systematiske avlivninger av individer basert på helse og økonomisk posisjon?

Djevelen dypper pennen III

Her er fortsettelsen av djevelens korrespondanse og vi er nå i kapittel VII.. Satans store fiende er Gud, og demonene kaller ham Fienden. Her i utdraget nedenfor ser vi demonenes manipulative kraft. Det er bra med en avsløring av deres hensikter. Det er bemerkelsesverdig at boken jeg siterer fra er skrevet i 1942.

Kjære Malurt

Jeg setter store forhåpninger til at vi i sin tid skal lære å gjøre deres vitenskaper til en slags følelsesbetonte myter, slik at det som i virkeligheten er tro på oss (selv om det går under andre navn), sniker seg inn samtidig som menneskesinnet lukker seg mot troen på Fienden. Dyrking av ”livskraften” og av det seksuelle sammen med litt psykoanalyse kan vise seg å være nyttig i denne sammenhengen. Når vi engang greier å skape vårt mesterverk – materialismen som tror på magiske krefter, mannen som ikke bruker, men i sannhet dyrker noe som han med et svevende uttrykk kaller ”kreftene” mens han benekter at ”ånder” eksisterer – når vi har greide det, kan vi ane slutten på kampen.

Din hengivne onkel
Tommeskrue

KLONDYKE

Hva kan jeg gjøre.
Ønske, lengte, sukke, meditere, resignere…
Eller tro, be, oppmuntre, se oppover, tale tro, aldri gi opp!
Jeg velger det siste. Jeg vet det er mulig. Det blir min tur engang, ikke til å bli berømt, men se Guds elv flyte igjen. Gjennom bygder og byer og mennesker.
Våre menigheter er et speilbilde av forkynnelsen de hører, men det er ingen unnskyldning for
min sløvhet. Jeg tok engang et kurs i musikkteori, har glemt det meste, men en ting husker jeg – ”Det finnes ikke dårlige kor, bare dårlige dirigenter.” Jeg legger ikke skylden på dirigentene heller, de gjør hva de kan. Eller som det stod på plakaten på en bar i Texas: ”Skyt ikke på pianisten, han gjør så godt han kan;” Det jeg mener er at vi ikke skal kritisere våre forkynnere eller pastorer, de gjør så godt de kan de også. Men en eller annen gang etter 1907 glapp det. Og når 100 års feiringen for pinsen er vel overstått står jeg spørgende tilbake. Men jeg vet ikke hva jeg skal spørre om. Det er med vekkelse som med bråtebrann, når siste ildtungen er slukket så er det fordi det ikke er mer brennbart materiale igjen. Bare lukten er tilbake, men flammene er fremdeles på netthinnen.
Jo, jeg vet det! Under Klondyketiden, når gullfeberen raste, da fikk de heldige som hadde funnet gull dette spørsmålet – hvor har du vært? Jeg er ikke interresert i andres gull, jeg vil vite hvor de fant det. Bra med fortidens pinse, men jeg vil ha det her og nå! Hva gjorde du, William J. Seymour - jeg vil gjøre som deg.
Nå vet jeg ikke hvem jeg skal spørre engang!
Jo, jeg vet det - min Far i himmelen!
Og jeg vet hva jeg skal spørre om, jeg skal spørre etter de gamle stier - og jeg er en ivrig spørrer.
Er du det?

DJEVELEN DYPPER PENNEN II

Her er et nytt lite avsnitt fra S.C.Levis bok om demoniske korrespondanse med refleksjoner om Gud og kristenfolket. Det demonene omtaler som Fienden er Gud. Her kommer litt om hvordan holde mennesket nede i bekymring og frykt. Det er Tommeskrue som skriver til Malurt. (fra Kap. VI)

Min kjære Malurt!

- Det finnes ikke noe bedre barrikade mot Fienden i et menneskesinn enn uvisshet og engstelse. Han vil at menneskene skal være opptatt med handligene sine; vår oppgave er å få dem til å tenke på det som kanskje kommer til å hende dem.
De gode egenskapene er bare skjebnesvangre for oss i den grad de når inn til viljen og festner seg i vaner

Din hengivne onkel
Tommeskrue

Vel, noe å tenke på? Bibelen gir oss den sterke oppmuntring at den som søker Gud må tro at han ER til og at han LØNNER dem som søker Ham. Videre sier bibelen at vi skal kaste all bekymring på Ham. Ha en velsignet, bekymringsfri og belønnet dag!

Gjennom dørsprekken

Bibeltro eller sekterist?
Hva er forskjellen. Kan man ha fellesmøter med en kirke som velsigner homofilt samliv?
Har Islam og kristendommen samme Gud? Skal vi forsvare evangeliets grunnsannheter?
De som åpner for homofilt samliv på kristen grunn har sikkert heller ikke motforestillinger
mot en KRISTSLAMSK religion. Vi har samme Gud og Jesus er degradert til en profet. Han var jo snill og god!
Leste slike tanker i Magazinet i dag. Åke Bonnier, domprost i domkirkeforsalingen i Stockholm har uttalt noe slikt som at vi har samme Gud som Islam. Nå tror jeg ikke at kristenfolket hopper direkte på dette, heldigvis! Kirkefolket og bispekollegiet her på berget hoppet heller ikke direkte på dette med å tillate homofilt samliv. Likevel krøp dette gjennom dørsprekkene i kirkedøren. ”Gjør døren høy gjør porten vid…..¨”og man kan dikte videre –
for homseprester er det tid!
Så banker en imam på våre kirkedører, slipp ham inn i toleransens og kjærlighetens navn – han fryser.
Og med stor fare for å bli stemplet som intolerant, fundamentalistisk sekterist (og jeg er vel det), vi jeg sitere følgende skriftsted: ”På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede i verden."

Men vår Gud er kjærlighet. "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder!"

DJEVELEN DYPPER PENNEN

Ja, nå har jeg tenkt å publisere noen sitater fra en av den moderne tids störste kristne tenkere, C.S.Lewis.
Först vil jeg dele med dere noen sitater fra hans bok, ”DJEVELEN DYPPER PENNEN.”
Det er en ”omvendt” bok, og vårt religiöse tankemönster må kobles i revers når vi/du leser fra boken. Boken omhandler korrespondanse mellom demoner. En demon ved navn Tommeskrue er brevskriveren, den litt uerfarne og unge demonen heter Malurt. Gud omtales som fienden og djevelen kalles Vår Far. Helvete er Vår Fars Hus. Personene i dramaet er mennesker som trekkes mellom djevelsk forförelse og sann gudsfrykt. Det er seier når en kristen forföres og nederlag når Guds rike går fram. Det er mye å tenke på når boken leses. Men C.S.Lewis avslörer på en genial måte djevelens "listige angrep" og hans taktikk i forsökene på å forföre og forblinde menneskeheten. En får mange "AHA" opplevelser når denne boken leses. Så fölg med,
Original tittel er. The Screwtape Letters og den er utgitt i London i 1942.
ISBN 82-531-9258-4

Lewis skriver selv i bokens innledning:
Jeg akter slett ikke å forklare hvordan jeg fikk tak i denne brevvekslingen jeg herved legger fram for offentligheten.
Når det gjelder djevlene, kan menneskeslekten gjöre to feil som er like store, selv om de er diametralt motsatte. Den ene er at man ikke tror på deres ekistens. Den andre er at man tror på dem og närer en overdreven og usunn interesse for dem. Selv er de like fornöyd over begge feilene og hilser en materialist og en djevlebesverger med samme glede.

Brevene er stilet til Malurt og inneholdet omhandler hvordan mennesket skal holdes nede i forvirring og uvitenhet inntil det er i trygghet hos djevelen (av bresvskriveren omtalt som Vår Far). Teksten fra boken skriver jeg i rödt, slik:

"Hvis ikke dette lykkes, må du gripe til listigere midler for å före ham på villspor. Hver gang de samler sine tanker om Fienden selv, er vi overvunnet, men på forkjellige måter kan vi hindre ham i å gjöre det. Det enkleste er å få dem til å vende blikket fra Ham til seg selv. La dem stadig väre opptatt av sine egne sjelelige tilstander og la dem pröve å fremkalle kjensler ved å anspenne sin egen vilje."

Din hengivne onkel
Tommeskrue

Håper du har forstått metodikken, Fienden, som bekrives her er Vår Far i himmelen.

Så fölg med, det er mye å läre. Vår oppmerksomhet skal ikke väre rettet MOT djevelen, men samtidig skal vi ikke väre uvitende om hans tanker.

ABORT

Inkonsekvente holdninger.
Ja, vi er så flinke og prektige. Er imot dødsstraff. (selvfølgelig)
Det er hele EU verdenene. Men i et klipp fra Aftenposten står det slik:

Polsk nei til protest mot dødsstraff.
Hindrer EU s ønske om å innføre en dag viet motstand mot dødsstraff.

Og så sier Andrezej Duda, polens justisminister:

-Hvorfor skal vi sitte her og diskutere dødsstraff når man i Danmanrk tar 15000 aborter i året?

(ja, denne karen har nok rett perpektiv på sakene)
Nå er det forresten innført "gjør det selv abort." Man tar en pille og det hele hender hjemme...
I trygge omgivelser, for hvem?

En homogenisert kirke

Homogenisering er en prosess der melkefettet finfordeles i små kuler. Dette forhindrer at fettet klumper seg sammen og flyter opp. ... Forteller opplysningkontoret for melkeprodukter.
Med andre ord, det skal bli lettere å svelge melken.
Nå skjer det samme i Den Norske Kirke. Man "homogeniserer" sannheten og under skalkesjulet "kjærlighet" kan nå prester som praktiserer homofilt samliv vigsles. Vår kjære bibel er en frelsesbok. Den forteller om veien til himmelen. Her gjelder tro på evangeliet og omvendelse. Men den taler også om å ikke dømme de som er utenfor. Men i Guds menighet er det ikke plass for mennesker som kaller seg kristne og lever i åpenbare synder. Disse skal formanes, flere ganger, sier Jesus. Og om de ikke omvender seg skal de regnes som ufrelste, eller hedninger. Når de omvender seg står Faderen der og tar imot.... Men bibelen taler også om de som er utenfor.
Når så kirken har "homogenisert" evangeliet har de gjort det slik at ingen vet om de er utenfor eller innenfor. Tragisk. Guds ord taler om kun én form for samliv - ekteskapet. Og ektesengen skal holdes i ære.
Når også regjeringen legger fram forslag til ny ekteskapslov, da må vel "kirkeklokkene" ringe for mange. Kjønnsnøytrale ekteskap???
Når Den Norske Kirke oppfordrer til synd, er den da kristen eller har den blitt et nyhedensk fellesskap med korset som skalkeskjul.
Stakkars velmenende troende søstre og brødre i Den Norske Kirke som ikke lenger vet hvor de skal gå!

Kristelig Folkeparti

Er egentlig VELDIG glad for at KRF kommer i posisjon i FREDRIKSTAD.
Nå er det muligheter å få gjennom en del av det vi synes er viktig. Det er ikke feil å
demme opp for elendigheten (alkoholen) og åpne for omsorg. KRF i Fredrikstad har
bl.a. et nytt sykehjem på programmet. Dette må komme fort!

H og V stabiliserer hverandre, FRP trekker og KRF styrer. En ideell kombinasjon.
Man kan lett rope om bedre veier, flere broer og alt annet som er nødvendig. Men når mennesker en står nær gråter fordi det ikke finnes nødvendig plass på sykehjemmet, da forandres mye av perspektivet.

STÅ PÅ KRF, DET ER MYE LAND SOM SKAL INNTAS!

Visdommen

Visdommen har det fortrinn at den gjør alt på rett måte!
Det gjelder også dette med å bygge sitt hus.
Det er mye klager på husbyggingen i disse dager, slurv og ufaglært arbeidskraft gjør at mange må betale dyrt!
Slik er det ikke med de som bygger Guds menighet.
Vi ser oss bare 100 år tilbake, det var tider det!!!

Politikk og vekkelse

Politikk
er å kunngjøre hva man skal gjøre for å oppnå noe.
Det er også å fortelle at når man ikke har oppnådd det,
så skyldes det representantene
fra forrige valgperiode.

Vekkelse
er noe alle vil ha, men ikke vil betale prisen for.
Det er lettere å feire
100 års pinsejubileet "Pinse for alle",
det er rett og slett koselig!
(men det er absolutt nødvendig å påminnes om hva som er vesentlig!)

Bystyret

Dag Høidahl
er med i bystyret igjen. Det gleder jeg meg over. Har vært på noen KRF møter sammen med Dag og jeg må si at han er dyktig og gjør en god jobb!!!
Til lykke med 4 nye år Dag!!!!!

Og så har det vært valg...

Noen partier sier at de ikke fikk frem det de egentlig mente.
Men hvorfor sa de ikke det da?
Jeg tror folk forstod det meste, den gemene hop er ikke SÅ dum!
SV var tydelige på sitt budskap og folket stemte.
Er det ikke positivt å stå for det en står for selv om de fleste vender deg ryggen?
Stå på SV, ved neste valg er dere kanskje borte.
Det er det som er demokrati

Og så er det valg...

Jens Stoltenberg sa i partilederdebatten at han ikke helt kunne innestå for alt i Arbeiderpartprogrammet. (men han turde ikke si hva det var). Kankje han var redd for partipisken?

Med dette lille partipolitiske innlegg åpner jeg herved Høstbloggen!

Bloggtörke

Bloggtörke, men ikke åndstörke!

Nå er vi på veg til sommerkonferansen på Livets Ord i Uppsala.
Denne konferansen er ikke bare for personlig oppbyggelse, men
den er også retningsgivende for den åndelige kursen i mange land.
En av de mest viktige sakene som tas opp hvert år er dette å stötte Israel.
En annen viktig grunntone er misjon og menighetsbygging.
Livets Ord har med årene utviklet seg til å bli en av de fremste
kristne "påvirkerne" i vår samtid, spesiellt i skandinavia og det som tiligere
var kommunismens höyborger, östblokklandene.
Og jeg har ofte stillt meg spörsmålet;

"Hvor hadde jeg og min familie värt om ikke det hadde värt noen Ulf Ekman og Livets Ord?"
De fleste av mine "blogglesere" er vel renspikka livetsordare, men om du ikke
er det så overvär mötene på internett. Klikk deg inn på http://www.livetsord.se/
Ha en fortsatt velsignet sommer!

SImon og Martinas bryllup

Det var en fantastisk bryllupsfeiring med mange innslag. Selve seremonien i kirken varte en hel time og inneholdt bl.a. brødsbrytelse hvor alle bryllupsgjesten deltok. Etter vïelsen marsjerte hele brudefølget med brudeparet i spissen til festlokalet noen hundre meter unna. Festen varte til to om natten og inneholdt mange festlige og gripende innslag. En herlig feiring!

070707

En stor dag for familien.
Da gifter Simon og Martina seg
I S:t Nicolai Kyrkan i Lidköping, Sverige.
Et vakkert par.
Vi gleder oss og gratulerer!!!!

Paulus ble også frelst!

Levi Fragell til venstre og Jens Brun-Pedersen til høyre.


Det er underlig å tenke på at to av Humanetisk Forbunds mest profilerte personligheter er avlet hos pinsevennene. En av disse, Levi Fragell har selv vært predikant og er også sønn av en pinsepredikant. Jeg har selv pratet med en menighetsleder som ble vunnet for Jesus av Levi Fragell. I sin periode som leder og talsmann for Human Etisk forbund hadde Fragell gjentatte hatske angrep mot kristenheten og særdeles mot pinsevennene. Sakligheten manglet totalt.
Den andre jeg vil nevne er Jens Brun-Pedersen. Oppfatter han som noe mer ”rund” i formene, og han kan derfor bli en vel så effektiv talsmann for Human Etisk forbund.
Men hva har de opplevd, eller rettere sagt, hva har de ikke opplevd?
Hvilken gudsrelasjon har de hatt eller ikke hatt.
Kan man skylde på kristenmiljøet de vokste opp i eller falt de for egne avgjørelser?
Gjorde de de ”rette” tingene, men manglet det livsfovandlende møtet med Jesus. Ja dette blir bare spekulasjoner. Men begge må jo være bønnebarn!
Så la oss stå i tro for deres frelse istedenfor å irritere oss over deres virksomhet.
Vi må ikke glemme at Paulus ble frelst på Damaskusveien mens han var på vei for å fengsle de kristne!

Det er lov å være mamma@home!

Du ska ikkje trø i salaten.

Men det er det jeg gjør nå. I en overskrift i Aftenposten står det slik:
”TAPER PÅ MANN OG BARN”.
Altså det er kvinnen som taper. Men utfra det jeg kaller et ”normalt” familieliv, så samler jo begge ”fuglene strå til redet”. Målet med redet er neste generasjon. Og det står videre i samme artikkel: ”MENS GIFTE MENN TJENER MER ENN UGIFTE, TAPER MØDRE SAMMENLIKNET MED KVINNER UTEN BARN”. Altså barn er ulønnsomme for de som ønsker karriere. (jeg mener selvfølgelig at det skal være lik lønn for likt arbeide). Hvem bestemmer at den av ektefellene som er hjemme og tar seg av barna er en taper? En kvinne taper ikke ved å være hel- eller deltids hjemmeværende en periode. Tvert imot, hun vil alltid ha god samvittighet overfor barna nå hun blir gammel og grå. OG jeg har aldri hørt om noen som i livets avslutning angrer på at de har vært for mye sammen med barna. Jeg skriver ikke om alle som MÅ jobbe for å få endene til å møtes. De fleste på vår klode har det vel slik. Nei, det jeg mener er den offentlige holdningen om at det er et tap å være hjemme. Er likestilling dette å presse 50% av den voksne befolkningen inn i arbeidssituasjon de innerst inne ikke ønsker. Og om det nå er slik at mannen tjener mest, da får jo kvinnen mer til disposisjon! (det håper jeg virkelig)
Og det er ikke bare de ”fattige” som sender barna til barnehaven. Slik jeg ser det ”from My Corner” er Norge et fattig land så lenge vi har en lov som sier at vi må sikre barnehaveplass til alle barn i kongeriket. Min drøm er et land hvor vi utelukkende har barnehaver for at barna våre kan ha et sted hvor de treffer andre barn de kan leke med og at de kan gå hjem når de vil til en uthvilt mamma eller pappa. Skal barnehavtanten se den første tannen, høre det første ordet, se de første skrittene eller bli ropt på når barnet er hjemme hos mor og far og får vondt i magen?

Anbefaler forøvrig å lese boken: Mamma@home Det Moderlösa Samhället av Elise Claeson, svensk sosionom og spaltist i Svenska Dagbladet.
Hun skriver bl.a.: I välfärdslandet Sverige mår kvinnor och barn inte så bra som de borde. Vi pratar ofte om att det beror på könsmaktsordningen och för lite på peronal på dagis. Men vi pratar sällan om kvinnors och barna behov av varandra - om mammande, morderskärlek och mammalust!

Boken burde leses, for de fleste har vært barn, noen har barn, noen skal få barn og noen kjenner noen som har barn.
Finn Kalvik har en sang som belyser noe av dette på en fin måte.

RIDE RANKE (CAT'S IN A CRADLE)
Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke på
Men han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben minMen det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Når renhet er en vederstyggelighet!

Denne artikkelen "sakset" jeg fra Aftenposten idag 23. juni. Det finnes fremdelse modige, bekjennende kristne! Herlig.



Gikk med ring – kastet ut av skolen

Nå tar den 16-årige jenta skolen til høyesterett.
16-årige Lydia Playfoot fikk beskjed om å fjerne en såkalt "purity ring" av skolen sin. Gjorde hun ikke det, ville hun bli kastet ut.
Da hun nektet, ble hun tatt ut fra undervisningen og måtte studere på egenhånd.
Nå har den engelske jenta tatt saken mot skolen til høyesterett (High Court of Justice) for å diskriminere kristne.
Symbol på kyskhet
Ringen som Lydia Playfoot og en annen gruppe jenter ved skolen bærer, symboliserer kyskhet. Den bæres som en del av den kristne bevegelse "Silver Ring Thing" (SRT).
Bevegelsen oppstod i USA i 1995, og har siden da oppfordret tenåringer til å være seksuelt avholdende frem til ekteskapet. Den konservative gruppen er statsfinansiert og bruker blant annet rockekonserter for å nå frem til de unge.
Jenta forteller til BBC Breakfast at hun synes det er en viktig sak.
- I Bibelen heter det at man skal forbli ren, og dette er en måte jeg ønsker å vise min tro på, sier hun.
- Med samfunnet vi i dag lever i, med mange graviditeter og kjønnssykdommer, bør noe som dette være ganske viktig, sier hun.
Ringene er gravert med et vers fra Paulus’ første brev til tessalonikerne: "For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor, enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære".
- Ringen ikke essensiell
Playfoot mener at Storbritannias "Human Rights Act" artikkel 9, garanterer henne frihet til å uttrykke sin tro. Det bør gi beskyttelse til å bære ringen, mener hun.
Skolen sier på sin side at ikke de bryter hennes menneskerettigheter og at ringen ikke er en essensiell del av den kristne tro.
Skolen hevder også at sikher og muslimer får bruke sine religiøse symboler som er en del av religionens helhet, og at det derfor ikke handler om diskriminering. Derfor kan kristne bruke krusifikser på skolen.
Playfoots første henvendelse til høyesterett ble først avslått, men dommerne har nå godtatt anken.
Stor bevegelse
Foreldrene til Lydia Playfoot er med i det frivillige teamet som driver SRT i england. Basen ligger i Horsham-kirken der faren Phil Playfoot er pastor.
SRT vokser kraftig i England, og så langt skal det være 25 000 medlemmer i bevegelsen.
Lydia har nå fullført utdannelsen og er ferdig på skolen, allikevel vil hun ta saken videre, og får støtte av faren.
- Jeg tror det står noe større på spill, uttaler han til BBC.

Seeing IS believing

Seeing IS believing

Fantastisk tale av Colin Dye.

Gå inn på Kensington Temples hjemmeside

http://www.kt.org/

Om du savner skikkelig trosforkynnelse så begynn å ”klikke” deg inn
på Kensington Temple. Vi behøver trosforkynnelse om sommeren også!

Tukte å bære!

– Bibelen blir dessverre brukt av noen som et middel for å legitimere vold mot barn, og det er ganske alvorlig, sier barneombud Reidar Hjermann. Nylig deltok han på Bispemøtet hvor han oppfordret til å fjerne ordet fra Bibelen.

Ja, dette er agurknytt fra sommertørken.
Kanskje vårt ivrige barneombud burde ta et lite blikk mot alkohollovgivningen. Men det tør han ikke, for fjerne man alkoholen tar man jo vekk den lille gleden hvermann har! Det er tryggere å skyte mot de kristne.

Dessuten tror jeg ikke de kristne, som sensurombudsmannen sikter til, mishandler sine barn fordi det står i bibelen. Eller er det barn fra de gudfryktige hjem som er den største utgiftsposten til sosialetaten?

Om noen er voldlige mot sine barn, så hjelper ikke noe lovforbud. Og om det er tilfeller hvor noen som kaller seg kristne misshandler sine barn, da hadde de like fullt gjort det uten å finne støtte for dette i det famøse ordet i bibelen.

Ja, bibelen skaper problemer for mange. Vi har homsedebatten, tuktedebatten, Israeldebatten
og vi har hatt helvetesdebatten. Snart vil nok en glup hjerne finne ut at vi burde fjerne hele bibelen. Og skulle det bli for mye bryderi med de kristne, så fjerner vi.......

Min hemmelige løsning er at vi slipper løs en vekkelse over Norge, så alle blir bibellesere.
Da tror jeg barna får det godt! Og hvordan får vi til det da?

Også mine behov

Jabes bønn, Jobs bønn og din bønn

Jeg har i det siste skrevet om mye om felles-og forsamlingsbønn, men den personlige bønnen er og forblir fundamentet for bønn i menigheten.

Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg og utvide mine landområder og la din hånd være med meg! Om du ville lage det så at det ingen ulykke kom, og at jeg ble fri for smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om. (1.Krøn.4;10)

Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt å være ved god helse, likesom din sjel har det godt. (3.Joh.1;2)

Det er ingen (dypere/høyere) mening bak alt som skjer, og vi bygger ikke våre liv på skjebnetro, for all god og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.

Og Job forstod at velsignelser ikke komme automatisk. Han hadde vel en oppfatning lik den John Wesley uttalte: ”Det synes for meg som om Gud ikke gjør noen ting på jorden før noen har bedt Ham om det!”

Så ofte en slik omgang med gjestebud var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han stod tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem. For Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid. (Job.1;5)

Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. (1.Tim.5;8)

Med andre ord, det er lov å be for egne og nære behov.
Det er ikke egoisme å be for seg selv eller egne behov og ønsker. For når du gjør det blir du sterk og kan engasjere deg på en bedre måte i kampen for andre. Familievelsignelser kommer
ikke ”på ei fjøl”. Det er f.eks generasjoners forbønner som førte meg til Jesus. Og den siste biten sørget mine søsken for!
Bønn er en livsstil, bønn er din livsstil!

Er bønn nødvendig?

Bønn ja!
For jeg tror faktisk at de som leser denne bloggen er bedere.

De fleste religioner har en eller annen form for bønn. Om dette sier Jesus at vi ikke skal ramse opp mange ord som hedningene. De tror at det er bønneanstrengelsen som gir svaret.
Men mange kristne har ubevisst hengt på den greien. Man ber, ber og ber – og for mange intet skjer, og dett var dett. Jesus sier at vi skal be og vi skal få for at vår glede skal bli fullkommen. Det er med bønn som det å drive sportsfiske, hvem fisker et helt liv om man aldri får napp. Derfor er bønnemøtene den mest glisne seansen i menighetslivsutfoldelsen. Den som trer fram for Gud må tro at han er til og at han LØNNER dem som søker Ham. Se der så, det er faktisk bibelsk å vente å få noe fra Gud. Men da må man jo vite hva man vil ha, eller?
Vekkelse. Det er greien. Da skjer det noe med alle andre som behøver det. Enveiskjøring inn kirkedøra.
Men bønn kan også staves relasjon. Faderen vil ha tilbedere i Ånd og sannhet. Trinn én i et fruktbringende bønneliv er å opprette et forhold til Faderen, sønnen og Den Hellige Ånd. Uten dette livsfellesskapet blir alt dødt. Dernest blir det et naturlig fellesskap med andre som også har funnet fram til dette intime livet med Gud. Like barn leker beste, og man har kun samfunn med de som har funnet det samme. Når man har oppnådd dette nivået av vertikal og horisontalt fellesskap, kan man begynne å utrette noe for andre i bønnen. For bønn er egentlig veldig tråkig uten Den Hellige Ånds medvirkning.
Bibelen sier at den som er fulllært blir som sin mester. Dette gjelde også bønnene. Den som vil inn i et rikere og fruktbærende bønneliv, må søke felleskap med de som allerede har det.
Her må menighetslederne gå foran. En menighets bønneliv er rett og slett et speilbilde av hyrdenes bønneliv. Gunnelementet i all bønn er tilbedelse og lovprisning, det åpner himmelens dører. Gud har beredt seg lovprisning. Dernest kommer forbønnen ledet av Den Hellige Ånd, det er lett å be når vi er i tronrommet. Jesus sa til Faderen, jeg vet du alltid hører meg. Det samme gjelder den levende Guds menighet. Gud har gitt oss alt som tjener til liv og Gudsfrykt, og vi får det når vi praktiserer det.
Anbefaler deg å søke opp og lese all litteratur du kan finne om bønn, vel å merke av personer som har resultater å vise til. Videre å praktisere det de skriver. Sett av en gunstig tid hver dag og heng deg ikke opp i hvor lenge du ber. Det viktige er at Gud kan finne deg hver dag. Uansett hva du føler og kjenner så pris ham. Dernest ber du om de nære behov, som det er naturlig å be for. Det er greit å nevne folk ved navn. Paulus bruker selv utrykket, - som jeg nevner i min bønner. 5 minutter hver dag er en utmerket start. For Jesus lønner i det åpenbare. Men bønn er også å lytte. For som regel kommer det et ord eller en instruksjon til den som ber, før eller siden. (men de fleste kristne ber også uavlatelig, men tenker kanskje ikke over det)
Gud velsigne deg med fremgang i bønnen!

Disiplin uten egotripp

Bønnekrigere
Det er aldri tilfeldigheter i Guds rike. Heller ikke når en armé vinner seier. Som regel består en seier av to faktorer, det er en genial general og trenede og motiverte soldater. Som en liten kommentar til mitt siste innlegge så er det flere viktige faktorer vi ser her. For det første bestod seieren i at det var åndelige mennesker som var tilgjengelige for Den Hellige Ånd.
De gjorde det de skulle der og da. Mange angrer nok på sin treghet. Om vi er ulydige så får vi nok tilgivelse, men anledningen er for evig tapt.
Derek Prince fikk en beskjed fra Gud og han reagerte umiddelbart. Han ble tryggere når han fikk dette bekreftet av sin kone. Han tok forsamlingen med i bønnen og Den Hellige Ånd sanksjonerte det hele. Gud åpenbarte hva som hendte for en av sine ”vanlige” barn, nemlig tolken.
Derek Prince tok også advarselen alvorlig slik at forsamling avholdt seg fra en åndelig egotripp.
1. Vi (eller lederne) må ha et personlig forhold til Den Hellige Ånd slik at de lystrer det minste vink.
2. Vi må leve i et fellesskap hvor Den Hellige Ånd trives.
3. Vi må venne oss til utholdende bønn.
4. Vi må være orienterte slik at vi vet når bønnesvaret og gjennombruddet kommer.



Om du ikke lever i et slik felleskap i dag, så må det være det første bønneemne. Ingen vinner en krig alene, heller ikke du eller jeg. Det er én sak som Jesus med tydelig ba oss å be om.
”Be derfor høstens Herre at han driver arbeidere ut til sin høst!”

Bønn for nasjonen(e)

I siste innlegg beskrev jeg litt om foranledningen til dette jeg nå skal referere og denne gangen har jeg oversatt det til norsk. Meditér litt over det du leser, så skal jeg kommentere det senere. Så over til beretningen:

Konferansen sluttet på søndag. På det siste møtet denne kvelden, opplevde vi en oppfyllese av Joel´s profesi, sitert av Peter: Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.
En misjonærkollega fra Kanada holdt den høytidlige avslutningstalen, som også var oversatt til Swahili av en ung mann ved navn Wilson Mamboleo, som nylig hadde fullført eksamen ved vår lærerhøyskole. De første to to timene av møtet fulgte det vanlige mønsteret, men når den høytidelige talen var avsluttet, begynte den Den Hellige Ånd å bevege seg med overveldende kraft og løftet møtet opp til et overnaturlig nivå. I de neste to timene fortsatte de mer en to hundre personene i en spontan bønn og tilbedelse uten noe synlig ledelse eller lederskap.
På et bestemt tidspunkt, kom en visshet til meg, at som en gruppe hadde vi berørt Gud, og at hans kraft var til vår disposisjon. Gud talte til min ånd og sa, ”Ikke la dem gjøre samme feil som Pinsevenner så ofte har gjort i tidligere tider, ved å sløse bort Min kraft i åndelig selvtilfredsstillelse. Be dem å be for Kenyas framtid.”
Jeg begynte å bevege meg mot plattformen med den hensikt å dele med gruppen det jeg følte Den Hellig Ånd hadde gitt meg. På veien ditt passerte jeg Lydia, som satt ved midtgangen. Hun rakte ut hånden og stoppet meg.
”Hva er det du vil?” spurte jeg.
”Fortell dem at de må be for Kenya,” sa hun.
”Det er akkurat det jeg går opp til plattformen for å gjøre,” repliserte jeg. Jeg fikk bekreftet at Gud hadde talt på samme tidspunkt til min kone som han hadde talt til meg, og jeg tok dette som en bekreftelse på hans ledelse.
På plattformen kalte jeg gruppen til stillhet og presenterte Guds utfordring til dem. ”Dere er fremtidens ledere for dere folk, fortalje jeg dem, både det på det utdannelsesmessige og religiøse om bibelen råde. Med Guds ord er i dere og som kristne har dere ansvar for å be for deres land og regjerning. Landet deres står nå innfor den mest kritiske perioden i dets historie. La oss forene oss i bønn for Kenyas framtid.”
Wilson Mamboleo stod ved siden av meg på plattformen og tolket til Swahili. Når tiden kom for å be, knelte han ned ved siden av meg på plattformen. Mens jeg ledet i bønnen deltok praktisk talt alle sammen med meg og bad ut høyt. Den høylydte fellesbønnen minnet meg om ordet i Åpenbaringen 19;6:
Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som lyden av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud er Herren, Den Allmektige regjerer som konge!
Lyden av bønnen vokste til et kresendo, og så opphørte den plutselig. Det var som om en usynlig dirigent hadde senket taktstokken. Etter en kort stund av stillhet stod Wilson opp og talte til forsamlingen. ”Jeg ønsker å fortelle dere hva Herren viste meg mens vi bad.” Jeg forstod da at Gud hadde gitt ham en visjon mens han knelte ved siden av meg i bønn.
Wilson gjenfortalte visjonen han hadde sett, først på Engelsk og så på Swahili. ”Jeg så en rød hest nærme seg Kenya fra øst,” sa han. ”Den var rasende og det var en kullsort mann som red på den. Bak den var det flere andre hester, også de var røde og fulle av raseri. Og mens vi bad, da så jeg hestene snu rundt og bevege seg mot nord.”
Wilson tok et øyeblikks pause, og fortsatte, ”Jeg bad Gud fortelle meg meningen med det jeg hadde sett, og dette er hva Han fortalte meg: ”Bare den overnaturlige kraften i bønnen fra mitt folk kan få vanskelighetene som er på veg mot Kenya til å vike unna!”

Senere i samme kapittel tar Forfatteren tar oss med videre på en beskrivelse av den politiske situasjonen som var i Kenya på 60 tallet. (dette bønnemøtet var i 1960) og hvordan kommunismen innfiltrerte og invaderte forskjellige Afrikanske land. I 1964 kom så den eksakte oppfyllelsen av det syn Wilson hadde sett. En blodig revolusjon brøt ut i Zanzibar, ledet fra Uganda av aktører som var trenet under Castro i Kuba. Dette spredte seg også til den Kenyanske armé, men misslykkes.
I Wilsons syn vendte de røde hestene seg fra Kenya og satte kursen nordover langs den Afrikanske kysten. Der ligger Somaila!
Et par år senere, mens Prince mediterte over dette, kunne han fornemme i sin ånd følgende kommentar fra Den Hellige Ånd: ”Dette er hva jeg kan gjøre når kristne ber med tro for regjeringen i sitt land!”

Dette var et langt innlegg, vil kommentere det i neste utgivelse.

Lær krig av krigerne!

Åndelig krigføring!
Skal man lære om krig må man lære av noen som har vært i krigen. Det er mange ”skrivebordsgeneraler” (les pastorer) som selvsikkert uttaler seg om åndelig krigføring og mener at dette i grunnen er spilt møye, Jesus har jo vunnet, mener de. For så vidt riktig. Man kan jo også si at aller frelst og at vi derved ikke behøver å forkynne evangeliet.
En av mine favoritter er Derek Prince. Han ble født i 1915 og døde i 2003, samme året som Kenneth Hagin. Som bibellærer var Derek Prince holdt for å være av samme format som Kenneth Hagin, selv om de opererte på forskjellige områder. Et område Prince var kjent for var demonologi og befrielse. Ikke det at han var så opptatt med demoner, men heller det at han hadde en mektig styrke og åpenbaring i dette å sette folk fri. En annen side av hans virksomhet gjaldt Israel, også på dette området var hans kunnskap og undervisning uovertruffen. Likevel var han som bibellærer en ”allrounder”. I forbindelse med mine ”kålindaiske” utleggelser om bønn og åndelige krigføring vil jeg nå gi ordet til Derek Prince.
Og jeg vil i første omgang referere noen fra et bønnemøte som ifølge Derek Prince gav internasjonale resultater. Boken jeg siterer fra heter; ”DEREK PRINCE ON EXPERIENCING GOD´S POWER”.
Og her kommer det fra et avsnitt som heter:
KENYA´S BIRTH PANGS
From 1957 to 1961, Lydia and I served as educational missionaries in Kenya, East Africa. I was the principal of a teacher training college in western Kenya. During this period, Kenya was still painfully struggling to recover from the bloody agonies of the Mau Mau movement, which had created bitter mistrust and hatred, not only between Africans and Europeans, but also among many of the various African tribes.
Against this background, the forecasts of the political experts for the future of Kenya were dark indeed. It was generally predicted that Kenya would follow the unhappy course of the Congo, but with problems made even more serious by the internal antagonisms that were the legacy of Mau Mau.
In August 1960, I was one of a number of missionaries ministering at a week-long convention for African young people held in western Kenya. There were about two hundred young Africans in attendance, most of whom were either teachers or students.
Så langt Prince. Dette var bare innledningen til selve “bønneseansen” som jeg vil referere i neste utgave. Dette blir interessant, så følg med!!!

BØNNEPRAKSIS

Bønnenetter ja!
Her kommer det jeg lovet deg, hva Colin Dye skriver om bønnenetter. Jeg har lest mye om bønn, men det er Colin Dyes bok som virkelig fikk meg i gang. Boken BØNNE-EKSPLOSJON burde vært strandardlesning og pensum i alle ledergrupper. Og ikke bare det, den burde også praktiseres. Men over til boken hvor jeg begynner på side 105;

BØNNENETTER

I de fleste menigheter vil du finne folk som er mer motiverte for forbønn enn andre. Det er mennesker som tar imot et sterke kall til å be. De utgjør kjernetroppene i bønnenettene, og selvsagt er det jo slik at jo større menigheten er, jo flere bør det være av disse innvidde bønnekrigerne.

I bønnenettene må du alltid huske på at folk blir trette. De trenger av og til en hvilepause. Vi deler natten opp. Bønneseksjonene avløses av undervisning, lovprisning, tilbedelse, vitnesbyrd, og kan du fange Åndens vind, kan du seile fra bønn til lovprisning til forbønn og til takksigelse, på det ene eller andre området, og så kan du kjempe.
Det er variasjon som gjør at folk holdes oppe.
Det er klokt å variere stilling. Alt avhengig av hva Den Hellige Ånd vil oppnå, kan vi ligge på kne for Gud og vente i stillhet på ham, eller vi kan rydde unna stolene og marsjere rundt i salen.

Kanskje vi trenger å minne oss om at det ikke er slik at Gud ikke hører oss hvis vi ikke bruker sterke stemme. Gud ser til hjertet og til troen på Jesus. La oss se på to skriftsteder:

”Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båre fram bønner til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin Gudsfrykt” (Heb.5;7)

”Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Da bad jeg til himmelens Gud, og så sa jeg til kongen….” (Neh.2;4-5)


Når vi ber sammen i store grupper, må vi være forberedt på stunder med taushet og ventetid for Gud. Vi må også være forberedt på Åndens strøm, når han gjør sin gjerning i blant oss. Det kan til tider føre oss inn i kolossal bønnejubel. La oss føye oss etter Åndens program. La oss være oppriktige overfor Gud og hverandre.

Så langt for denne gangen, Colin Dye. Det er mye å lære av disse avsnittene. Men det sitter ikke før vi praktiserer. Om du ikke opplever slike bønnefelleskap i din menighet, så finn noen bønnepartnere som elsker samfunnet med Jesus. Og som Egon Falk sa om sine møtekampanjer i Tanzania; ”Det er bare sterk bønn som gir disse resultatene!”

Bønnenetter - et herlig våpen!

Bønnenetter ja!

Bønnenetter kan lett bli trette bønner. Men det kan også være spenst og framgang. Det viktige
er å vite hva man gjør og hvorfor. Tro og utholdende bønn kan forvandle land og riker. Jesus sa at vi skulle be og ikke bli trette!
Jesus gikk avsides for å be, og han ba ofte om natten. Men hva er så enestående med bønnenetter? For når vi ber om natta her i Norge så er det jo dag på den andre siden av kloden. Og i Guds himmel er det jo alltid dag.
Svaret er vel så enkelt at da har vi ro i våre sinn. Vi kan konsentrere oss om Gud uten å tenke på å rekke dette og hint. Bønn er jo like mye å kommunisere med Gud som å rope våre behov til Gud. Da styrer ikke lenger klokka, men Den Hellige Ånd (om vi har ledere som er sensitive for Åndens røst da). Selvfølgelig kan vi ha bønnedager også, men det må bare være en prosess og en kontinuitet i det hele. Vi ber ikke for å be, Jesus sa at vi skulle be for å få. Og da må vi jo vite hva vi vil ha. Om menighetsledere oppfordrer til bønn og det hele flakker hit og dit, hvordan vet vi da at vi er kommet til målet?
Jesus sa at fullkommen glede er knyttet sammen med bønnesvaret. En menighet som vil en sak, ber gjennom en sak og blir bønnhørt i denne saken vil også uunngåelig ekspandere.
En annen sak ved bønn er det åndelige fellesskapet. Vi får ikke bare oppleve Guds nærhet og velsignelse, vi opplever også velsignelsen av å være sammen med andre troende. Opplever det som biblene sier; ”Se hvor de elsker hverandre!” Et godt bønnefellesskap
gir også indre menighetsvekst. Det blir ikke noe offer å gå på bønnemøte eller bønnenatt. Det blir heller et offer å gå hjem fra slike møter.
Det normale kristenliv består av kjærlighet, glede og fred i Den Hellige Ånd. Det er slik Guds menighet er skapt! Jeg mener å huske at det var Spurgeon som sa noe slikt som at; ”Der det ikke er åpenbaring, der er det død!”

Ulf Christiansson synger en gammel salme; ”En liten stund med Jesus!” Det å be er å være sammen med Jesus, en liten stund eller lenge. Det viktige er å være sammen MED ham, at mitt hjerte og Guds hjerte forenes – det er det som er bønn!
Lovet å sitere med fra Colin Dye, det kommer i neste nummer!

En liten utfordring