Vindstille?
Når man er 80 og ser framover…
Jeg nyter livet så langt det går og er ikke frustrert. Livet har vært og er meningsfylt - hele tiden.
Har sett og opplevd Gud og Guds Ånd på mange måter og på mange steder. Men det er nok stort sett vindstille i vårt land nå. En og annen båt får nok litt bris i seilene, men de fleste båter ligger nok og driver med slappe seil.
Jeg føler at jeg bare bruker årene, har ikke seil engang.
Kanskje det blir sagt om meg; han gjorde så godt han kunne og dett var dett!
De fleste av oss gjør så godt vi kan.
Jeg har jo to bibelskoler og ett teologistudium på min merittliste, jeg har ledet juniorkor og menighetsmusikk, har traktert piano, gitar og trekkspill.
Prekt litt har jeg også, men det gjør jo de fleste…
Men det er nok noe jeg ikke har, eller er det mye jeg burde ha hatt kanskje? Det er nok der det er.
Det er nok noe jeg ikke har forstått, hjelper det å skyve i gang en fossildrevet bil om tenningen er av?
Likevel, jeg klorer meg fast til håpet. Om jeg ikke har Samsons merittliste så velger jeg hans siste ord;
«Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Herre! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gangen…!
Dommerne 16:28-30.
Det må være for rundt 55-56 år siden. Det var den gang menighetsmusikkene reiste rundt og besøkte hverandre. Og det hendte da at Sionmusikken på Dellebakk som jeg var med i besøkte Salen, Ullerøy. Taleren var høvdingen Sverre Kornmo og møtet ble ganske så salig. Etter møtet kommenterte jeg til taleren, her blåser det friskt!
Da gjelder det å få opp seila svarte han!
(og det var vel det ømme punktet!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar