Å markedsføre Gud…
Utdrag fra boken Høyst
personlig II av Frank Mangs, utgitt på Filadelfiaforlaget i 1979.
Fra side 90 hvor Frank Mangs forteller:
Trondheim
Etter det som ble meg fortalt,
hadde pastor Nesbakken i Trondheim reklamert kraftig før jeg kom til hans
forsamling på vårparten 1934. Som naturlig var. Han hadde nemlig i yngre
dager vært i Amerika, gått på Moodys Bibelinstitutt
og vært med på både Billy Sundays og Gipsy Smiths vekkelsesmøter. Og der forsto
man seg på reklame. Og derfor hadde
avisene i Trondheim i ukevis en annonse – hver dag – om det som var i vente.
Ingen stor annonse, bare en enkel setning på to ord:
-
Mangs kommer.
Selv om jeg hadde vært i Oslo en
god stund, så fantes det jo masse mennesker i Trondheim som ikke visste om
Mangs var fugl eller fisk, en vekkelsespredikant eller kabaretsanger. Men det
stadige dryppet av de to ordene i den korte annonsen vakte naturligvis folks
nysgjerrighet. Og da jeg endelig kom og vi begynte møtene i Arbeiderforeningen
i byens sentrum, var nyfikenheten på kokepunktet. Folk holdt nesten på å tråkke
hverandre ned.
Jeg hadde ingen anelse om den saftige reklamen som hadde vært på
forhånd. Jeg bare så resultatet av den og opplevde at atmosfæren var ladd med
noe usunt. Min intuisjon sa meg at de store forventningene mer var rettet mot
det menneskelige redskapet enn mot den levende Gud og hans Hellige Ånd. Mot min
vilje kom jeg til å stå i veien for Gud. Og ut av den situasjonen fantes det
bare én vei. Jeg måtte preke så dårlig at hele massen ble så grundig skuffet at
den kom ned på jorden igjen – og så langt det var mulig, lærte seg å regne med Gud.
Denne veien valgte jeg så. Skjønt
det ikke var så morsomt å gå den. Men etter hvert virket kuren. De som kunne
be, fikk en ny tone i sine bønner: «Hjelp den stakkars evangelisten!» Og de som
ikke kunne be, sluttet med å vente undre og mirakler av et menneske.
De første kom ned på kne og de
andre kom ned på jorden. Og begge deler var veldig bra.
(det som så hendte videre er en
sak for seg selv. Frank Mangs ladet kanonen, han prekte som han pleide og
åndskampen var i gang – nå på Guds premisser. Forløpet videre er en historie
for seg selv. En dag ble lokalet fylt av hatske mannfolk med egg og tomater i
hendene. På et gitt signal fra lederen skulle så Mangs bombarderes med denne ammunisjonen.
Men akk, man leker ikke med Gud. Denne mannen som skulle starte slaget ble selv
slått ned av Guds kraft og stupte framover fra plassen sin bakerst på galleriet.
Tomater og egg forble i lommene og vekkelsen var i gang! Men det er en historie
for seg selv som jeg gjerne skulle ha delt med deg også!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar