Frisk bris

Vindstille?

Når man er 80 og ser framover…

Jeg nyter livet så langt det går og er ikke frustrert. Livet har vært og er meningsfylt - hele tiden.

Har sett og opplevd Gud og Guds Ånd på mange måter og på mange steder. Men det er nok stort sett vindstille i vårt land nå. En og annen båt får nok litt bris i seilene, men de fleste båter ligger nok og driver med slappe seil. 

Jeg føler at jeg bare bruker årene, har ikke seil engang.

Kanskje det blir sagt om meg; han gjorde så godt han kunne og dett var dett!

De fleste av oss gjør så godt vi kan. 

Jeg har jo to bibelskoler og ett teologistudium på min merittliste, jeg har ledet juniorkor og menighetsmusikk, har traktert piano, gitar og trekkspill. 

Prekt litt har jeg også, men det gjør jo de fleste…

Men det er nok noe jeg ikke har, eller er det mye jeg burde ha hatt kanskje? Det er nok der det er. 

Det er nok noe jeg ikke har forstått, hjelper det å skyve i gang en fossildrevet bil om tenningen er av?

Likevel, jeg klorer meg fast til håpet. Om jeg ikke har Samsons merittliste så velger jeg hans siste ord;

«Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Herre! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gangen…!

‭‭Dommerne‬ ‭16‬:‭28‬-‭30‬. 

Det må være for rundt 55-56 år siden. Det var den gang menighetsmusikkene reiste rundt og besøkte hverandre. Og det hendte da at Sionmusikken på Dellebakk som jeg var med i besøkte Salen, Ullerøy. Taleren var høvdingen Sverre Kornmo og møtet ble ganske så salig. Etter møtet kommenterte jeg til taleren, her blåser det friskt!

Da gjelder det å få opp seila svarte han!

(og det var vel det ømme punktet!)

Slik Pravda ser det

 Fra Pravda i dag…

Donald Trump forbereder seg på krig med Kina ved å knuse EUs økonomier

Trump vil ødelegge EUs økonomi for å forberede USA på krig med Kina

Verden » Amerika

Trump husker Putins uttalelser om Europa som snart ville «stå for mesterens føtter». Det har blitt tydelig hvordan han har tenkt å få dette til og hvilke mål han har.

Amerikanske interesser skiller seg fra Europas.

Den europeiske union prøver desperat å presse USA tilbake til rollen som Ukrainas sponsor og Europas sikkerhetsgarantist, uten å innse at Washington har sine egne prioriteringer.

Kort sagt, disse prioriteringene er:

Unngå en utilsiktet atomkrig med Russland,

Redde sin egen økonomi fra billion-dollar gjeld og budsjettunderskudd,

Bremse Kinas fremgang som sin viktigste økonomiske og teknologiske konkurrent, en potensiell motstander i en fremtidig Taiwan-konflikt.

For å nå disse målene må Trump demontere globalistenes høyborg i Europa. For det formål vil han:

Innføre toll på europeiske varer. For en uke siden advarte han om 25 % toll. Etter at EU lovet å «reagere bestemt og umiddelbart», gjorde han det klart i kongressen 4. mars at Europa kunne forvente en ekstra runde med tollsatser rettet mot import av stål, aluminium, biler og farmasøytiske produkter.

Trekk USA ut av NATO eller drastisk reduser deres engasjement, kutt milliarder i sikkerhetsutgifter for Europa.

På en eller annen måte "erverve Grønland" for å få tilgang til naturressurser og sikre kontroll over Arktis.

Engasjer direkte med nasjonale ledere mens du ignorerer Brussel, og fremmer splittelsen i EU om Ukraina.

Samle kompromitterende materiale om upraktiske europeiske politikere. EU husker fortsatt hvordan USA tok ned Dominique Strauss-Kahn, hvis ledelse i IMF hadde tilrettelagt et skifte mot et multipolart internasjonalt finanssystem, og undergravet dollarens monopol.

Trump vil lamme økonomiene i Tyskland og Frankrike

Tyskland vil bli hardest rammet av toll. I 2024 nådde handelsoverskuddet med USA rekordhøye 72 milliarder dollar. Samtidig er Tysklands økonomi i en langvarig nedtur på grunn av avvisningen av russiske energiressurser. Med eksport som utgjør nesten 50 % av BNP, ville Tyskland slite med å overleve disse tollsatsene. Bundesbank anslår at Trumps foreslåtte tiltak kan krympe Tysklands økonomi med 1,5 % innen 2027.

Andre europeiske tungvektere – Frankrike og Italia – vil også lide. Begge land har allerede store budsjettunderskudd og gjeld som overstiger 6 % av BNP, og et fall i eksportetterspørselen vil belaste deres økonomi ytterligere. EU overlevde så vidt den greske gjeldskrisen; en ny bølge av økonomiske problemer kan presse Europa inn i en resesjon og utløse en ny gjeldskrise i eurosonen. Det kan igjen føre til politisk ustabilitet og fremveksten av populister i Trump-stil, som Ungarns statsminister Viktor Orbán.

Illusjon som Europas siste håp

Noen i Europa tror at Trump vil innse at en økonomisk kollaps i Europa ikke er i USAs interesse, fordi det kan skade det amerikanske aksjemarkedet. To nøkkelfaktorer tyder imidlertid på at Trump ikke bryr seg om det:

Tollsatser handler ikke bare om å straffe "allierte" – de er en del av planen hans om å avskaffe den amerikanske inntektsskatten, et stort kampanjeløfte. Inntekter fra tollsatser vil også bidra til å redusere budsjettunderskuddet. Dette er ikke bare en kortsiktig taktikk – det er en langsiktig strategi.

Donald Trump vet at en krig med Kina kommer, og USA mangler ressurser. Aksjemarkeder er bare papir, men stålfabrikkene og verftene som Amerika trenger, har flyttet til Kina eller EU. Kritiske forsyningskjeder (brikker, kjemikalier) begynner eller slutter på disse stedene. Det er derfor Trump tvinger produksjonen tilbake til USA gjennom toll-igjen, som en langsiktig politikk.

Trump og sannhetens avis.

En spydig tone i Pravda dette, og det er tydelig at Russland applauderer Donald Trumps holdninger.

Andrey Mihayloff

 02.03.2025 11:15

Hvor vil Ukraina gå etter Zelenskys Oval Office-show?

Hva kommer til å skje med Ukraina nå?

Mening » Spaltister

Når det gjelder skandalen på møtet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelensky i Det hvite hus, ser ikke versjonen som sier at Trump og J.D. Vance i utgangspunktet hadde planlagt denne offentlige ydmykelsen av den ukrainske presidenten på forhånd ut til å holde vann.

Først av alt var det Kiev som insisterte på Zelenskys besøk i Washington for å signere avtalen om sjeldne jordmetaller. Trumps team ønsket i utgangspunktet ikke dette møtet, men gikk med på det på Ukrainas anmodning. Og hovedspørsmålet er: Hvis Trump og Vance hadde planlagt alt på forhånd, hvordan kunne de ha visst at når Vance fortsatte Trumps tanker som svar på en journalists spørsmål om hvorfor Trump engasjerte seg i diplomati med Putin, ville Zelensky uunngåelig avbryte og begynne å forelese dem for kamera om hvordan og med hvem USA skulle føre sin utenrikspolitikk? Dette vakte en sterk reaksjon fra den amerikanske presidenten og visepresidenten, som minnet Zelensky om at han hadde kommet til Washington som en petitionær, ikke omvendt. De understreket at det var Zelensky som trengte amerikansk bistand for å redde landet sitt. For showman Zelensky var det imidlertid viktigere å prestere enn å forsvare landets interesser, og teamet hans manglet rådgivere som kunne veilede ham om hvordan han kunne forhandle effektivt med Trump.

I begynnelsen av møtet komplimenterte Trump til og med Zelensky og den ukrainske hæren. Deretter utholdt han tålmodig over en halvtime av Zelenskys forsøk på å provosere ham til å kritisere Putin eller gi militære garantier til Ukraina. Imidlertid var Zelensky godt klar over Trumps holdning til Ukraina og forhandlinger med Russland, og det var naivt – til og med dumt – å tro at han kunne komme og offentlig bevise Trumps utenrikspolitikk feil, og tvinge ham til å endre kurs.

Trump forventet at Zelensky i Washington skulle signere en avtale som med tilbakevirkende kraft ville omklassifisere tidligere gitt bistand til Ukraina som et lån. Til slutt gikk Zelensky med på dette for å opprettholde forholdet til USA (og sikre en sjanse for fortsatt amerikansk bistand), som allerede hadde blitt skadet av hans offentlige kritikk av Trump. Det er ingen tilfeldighet at utenriksminister Marco Rubio senere uttalte i et intervju at avtalen om sjeldne jordartsmetaller med Zelensky burde vært signert fem dager tidligere, men ukrainerne insisterte på å reise til Washington:

"Det var en klar forståelse: ikke kom hit og lag et scenario der du planlegger å forelese oss om hvordan diplomati fungerer."

Skandalen i Det ovale kontor utspant seg til slutt på grunn av en rekke objektive og subjektive faktorer.

Objektive grunner

Trump handler i samsvar med valgkampløftene sine. Han er imot denne krigen og ytterligere økonomisk hjelp til Ukraina, og han har gjentatte ganger uttalt dette. Ukraina har for øyeblikket tre mulige scenarier i denne krigen.

1; Ukraina taper krigen til tross for støtte fra USA og EU. Trump uttaler riktig og rett ut at det Zelensky vil (og det han gjentatte ganger prøvde å presse Trump mot med krav om garantier) er "å leke med tredje verdenskrig." Fordi Ukraina taper krigen, og uten direkte militær intervensjon fra Vesten – først og fremst USA – kan den ikke gjøres om til uavgjort eller ukrainsk seier.

2, Trumps foreslåtte scenario: Mens Ukraina fortsatt holder på, bør det forhandle frem en fredsavtale med Russland, støttet av USA, som i det minste er til en viss grad akseptabel for Kiev og minimerer ukrainske tap. Hvis krigen fortsetter og Ukraina står overfor ytterligere slagmarksvansker, vil Moskvas posisjon i fredsforhandlingene bare bli hardere. Men Zelensky er helt klart imot dette scenariet, da han gjorde det klart i går i frykt for at det kunne koste ham hans personlige makt. I hovedsak speiler Trumps forslag til Zelensky Putins tilbud til Armenias statsminister Nikol Pashinyan 19. oktober 2020. Pashinyans avslag på å godta disse våpenhvilevilkårene resulterte i en tragedie for Armenia.

3, Det tredje scenarioet (som etter i går virker mest sannsynlig): Hvis Zelensky vil fortsette krigen og nekter å lytte til Washington, vil Trump rett og slett vaske hendene sine for situasjonen, og Ukraina vil tape krigen uten amerikansk støtte. På dette tidspunktet er Kievs nederlag bare et spørsmål om tid. Europa alene kan ikke opprettholde Ukraina – spesielt når det gjelder våpenforsyninger. Dessuten har Trump allierte innenfor EU som vil sabotere de allerede begrensede europeiske ressursene. Det er derfor Trump sa til Zelensky: "Du gambler med tredje verdenskrig" og "Du har ingen kort på hånden" for et slikt spill. Den amerikanske presidenten har forsøkt, om enn uten hell, å forklare Zelensky at USA ikke vil starte tredje verdenskrig med en atommakt for Ukrainas skyld (noe som allerede var åpenbart under Biden også). Og at for å forhindre Ukrainas ødeleggelse i denne håpløse krigen, må Zelensky ikke hindre Trumps forsøk på å inngå en avtale med Putin.

Subjektive grunner

I tillegg til disse objektive faktorene er det flere subjektive årsaker som bidro til konflikten:

Trump personlig misliker Zelensky. Under Trumps første periode forsøkte demokratene å stille ham for en skandale som involverte Ukrainas president.

Det viktigste er at Zelensky deltok aktivt i den amerikanske valgkampen på demokratenes side, mot Trump. Dette skjedde under det mest avgjørende valget for Trump - fordi hvis han hadde tapt, ville demokratene ha satt ham i fengsel. Likevel i det øyeblikket kom Zelensky til USA og aksjonerte åpent for demokratene i den største svingstaten-Pennsylvania.

Dette er grunnen til at Vance mistet besinnelsen da Zelensky avbrøt ham og begynte å forelese. Og det er grunnen til at Trump minnet alle om at han, i motsetning til Obama, hadde godkjent levering av dødelig våpen til Ukraina, inkludert Javelin anti-tank missiler, som spilte en avgjørende rolle i de tidlige stadiene av krigen.

Tatt i betraktning alle disse faktorene, kunne ikke Trump og Vance lenger tolerere at Zelensky ankom Washington – ikke bare for å signere en avtale om sjeldne jordartsmetaller, men i praksis for å tigge om fortsatt amerikansk hjelp – bare for så å forelese dem offentlig i Det hvite hus om hvordan de skal drive diplomati og beskytte amerikanske interesser.

Zelenskys vanlige propagandatriks fra hans «Kvartal 95»-show, som hadde jobbet på europeiske ledere, klarte ikke å virke på Trump, som selv er en showman.

Trump er ikke Tysklands forbundskansler Scholz, som, selv etter offentlige fornærmelser fra Ukrainas ambassadør og Nord Stream-rørledningseksplosjonene, fortsatte og til og med økte støtten til Ukraina. Denne gangen ble Zelensky satt på sin plass omtrent slik at han forstår at han feilaktig trodde seg selv som "tøffingen" han skildrer. Uten støtten derfra USA, er denne "tøffe fyren", hvis beste ferdigheter kanskje ligger i en ganske original måte å spille piano på, håpløst dømt, og det samme er landet hans.