lørdag, november 29, 2008

For at verden skal tro..

Hva eller hvem er alle de hellige? Selv om jeg mener å stå i en sammenheng som har den ”fulle åpenbaring”, så må det vel innrømmes at det er kristne i ”feil” sammenheng som har et mer ”rett” kristenliv enn meg. For en tid tilbake så jeg en videosnutt fra et møte der en ortodoks prest i full mundur, med digert kors rundt halsen og det hele, prekte så Ulf Ekman ble en blek skygge i sammenligning. Eller tenk på moder Theresas oppofrelse? Så selv om bibelen sier at vi skal bli i det vi har lært og har blitt overbevist om, så er det lov å titte over gjerdet. Mulig et er 7000 som ikke har bøyd kne for Baal hos katolikkene?
Men vi ber jo om enhet, som Jesus sier; ”Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.”
Les for øvrig Remis innlegg "Når syskon fõrsonas"– det gir også ettertanke. (og det går an å ha flere tanker i hodet samtidig!) Så jeg blir i det jeg har lært, holder fram i samme spor, planter begge bena i Guds ord - og strekker mine hender mot mine søstre brødre i andre kristtne sammenhenger som bekjenner Jesus som sin Herre!

onsdag, november 26, 2008

DKK eller OKS

FOR LITE ELLER FOR MYE - HVA ER FARLIGST?
Det har blitt lenge siden jeg blogget nå, men spørsmålet om hvorfor noen kan ha fellesskap med Den katolske kirken og ikke OKS henger jo fremdeles i lufta. Og det er jo grunn til å spørre også. Hvorfor skyte på OKS når det er så mye merkelig i den katolske verden?
Den katolske kirken legger til, etter min oppfatning, mange uforståelige ting til skriften. For eksempel dette med helgener. Offisielt dyrker de ikke helgener, de er jo”bare” hjelpere, som de sier.
Vernehelgener er helgener som mennesker henvender seg til ("ber til", for å bruke missforståelig språk) i spesielle situasjoner. Og om relikvier sider Den Katolske kirke: Når man ærer relikvier, har det ingenting med tilbedelse å gjøre. Man tilber bare Gud.
Om jomfru Maria har de klart å finne ut at hun har en evig jomfrudom og at hennes undfangelse var ubesmittet eller syndfri
Jesu brøde er ikke Marias sønner men er egentlig eldre halvbrødre av Jesus osv.
Katolikkene har også et spesielt syn på nattverden:
Katolikker tror også at brød og vin forvandles ved prestens ord under messen.
http://www.katolsk.no/
Den katolske kirke har altså mange ”tillegg” til skriften.
I OKS er det motsatt. Åges bibelsyn vil jeg kalle ”kvintessensteologi.” Med det mener jeg at han ser Paulus åpenbaring som den endelige og avgjørende. Han mener at evangeliene kun er ”filmen” om Jesus og tilhører den gamle pakt, at brevene til Peter, Jakob og Johannes er rettet kun til jødene og at Apostlenes gjerninger kun er en story. Eller som han skriver på side 73 i boka nå taler han fra himmelen: ”På samme måten er også Apostlenes gjerninger en historiebok som forteller om de første kristnes liv og gjerning, den er ikke en lærebok i teologi”.
Her har altså Åge egentlig fjernet Apostlenes gjerninger fra den hellige skrift.
Men det kan bli vanskelig å kommentere innlegget mitt uten å ha lest bøkene NÅ TALER HAN FRA HIMMELEN og FULLSTENDIG FRIHET av Åge Åleskjær. Den som har lest disse bøkene forstår at det er synet på bibelen og de enkelte skrifters likestilte verdi som er problemet og ikke dette med Guds nåde eller det som populært kalles "nådeforkynnelsen."
Så et forsøk på en konklusjon. Er Åges dispensasjonalistiske bibelsyn farlig – etter min mening ja, hva blir det neste? Er Den katolske kirkens syn på tradisjonen i tillegg til skriften farlig – tja, men jeg holder en knapp på Den katolske kirken om jeg måtte velge.

onsdag, november 19, 2008

Den Katolske Kirken

En gammen norsk sang har et refreng som lyder slik: ”du får en svigermor på kjøpet…”
Det betyr av ved et giftemål så får man en ektefelle + hennes familie. Her er det velsignelsene eller problemene begynner for mange av oss. Når man rekker ut den ”økumeniske” hånden til den Katolske Kirken, så får man en jomfru Maria på kjøpet – og hun er vanskelig å handtere for oss protestanter. Men er vi protestanter? Vi altså protesterer mot den Katolske Kirkes ”uvesen”, men er mistenkelige stille når det gjelder Den Norske Kirke og det homofile prestevesen som tillates der. Vi har fellesmøter med kirken – tross dette ”prestehomsefrafallet, men tar samtidig avstand fra katolikkene som våker nøye over ordets bekjennelse.
Skal vi ikke velge å tro at det i den Katolske Kirken finnes mennesker som elsker og lever for Gud, og er det riktig i vår rettroenhet å ta avstand fra disse? Riktig nok er det et problem for kristne i andre deler av verden å forstå Livets Ords gode forhold til katolikkene, når de selv blir forfulgt av den Katolske Kirke. Dette hendte faktisk nylig under et korstog Egon Falk hadde i Tanzania.
Jeg ser det slik at den Norske Kirke med sin godkjennelse av homofilt praktiserende presteskap er fullstendig frafallen i motsetning til den Katolske Kirke, som tross sine tradisjoner, holder fast på den grunnleggende troskapen mot Guds ord. Derfor tror jeg Livets Ord er på rett veg med sine kontakter med katolikkene. Anbefaler forresten å lese boken Skammen och Hãrligheten av den katolske presten Peter Hocken. Han vet mer om pinsen enn de fleste karismatikere og pinsevenner.


Father Peter Hocken was born in 1932 and ordained as priest for the Catholic Diocese of Northampton, England in 1964. He received his PhD in 1984 from the University of Birmingham, England and was the Chaplain to the Bishop of Northampton from 1997 – 2001.
A British citizen, Father Peter has been privileged to minister around the world, with bases in: England (1964 – 1976, then again 1996 – 2002); the United States of America (1976 – 1996); and Austria (2002 – present).
Father Peter has been active in the charismatic movement since 1971. He served as Executive Secretary of the Society for Pentecostal Studies, 1988 – 1997.




lørdag, november 15, 2008

Herlig Jesusvitnesbyrd av Linda Bergling

J
Lördagen den 15 november kl 19.00 medverkar Linda Bergling i SVT2s debattprogram Annas Eviga. Temat för lördagens program är: Vad ska vi med Gud till? Medverkande är Linda Bergling, pastor i Församlingen Arken, Christer Sturmark, ordförande för Humanisterna, och Anton Geels, professor i religionspsykologi.

Kommentar:
Linda gjorde en meget bra figur i denne debatten. Hun kom ikke ut av balanse og hadde et meget klart Jesusvitnesbyrd. Christer Sturemark har selvfølgelig sin overbevisning som vi i seg selv må respektere. Men han var etter min mening meget følelsesmessig engasjert og respekterte ikke de to andre debattantene, men talte i munnen på dem og avbrøt hele tiden. Hans påstander om kristendommens grusomheter der den går fram i dag mangler også enhver form for seriøsitet. Kunne noen stilt spørsmålet om enkeltmenneskers dagligliv i områder der evangeliet går fram kontra der islamiseringen går fram. For eksempel forskjellen på sharia lovene og jesu bud om å elske sin neste som seg selv? Slik jeg ser det ”from My Corner” så fikk jo tusenvis av mennesker se forskjellen på to tørre ateister og en levende jesusperson. Takk Gud for Linda!!!

tirsdag, november 11, 2008

Problembarna?

Vil fjerne Noah fra barnebiblene
Bibelforsker mener historien om Noah gir barna et galt bilde av Gud.
Ja, dette skriver Vårt Land.

Nå vil de fjerne Noa, så kommer vel David og Goliat som neste par ut,
men Golgata er vel også skremmende for mange.
Mulig det er hele bibelen som er problemet.
Har ingen tenkt å fjerne Asbjørnsen og Moe?
Eller er det barna som kan sin bibelhistorie som er den største utgiftposten for sosialetaten?
Vi får synge: ”Til kamp, til kamp for Jesus, om korset fylkes tett…”
(Vel, jeg er vel ikke så nervøs som det kan virke!)

mandag, november 10, 2008

3.16 Soul Kids

Og her er en sangerinne fra 3.16 Soul Kids.
De hadde konsert på Røde Mølle søndag 9. oktober.
Sangerinnen heter Kristine og vi hører nok mer
fra henne, for synge kan hun. Forøvrig imponerte
koret veldig!!!

lørdag, november 08, 2008

Teamwork

Det perfekte team!
Det var engang fire personer ved navn Alleandre, Enellerannen, Hvemsomhelst og Ikkenoen.
Disse var pålagt å utføre en viktig jobb i menigheten, for denne bloggen handler jo stort sett om livet i det sakrale rom.
Som sagt, det var et viktig oppdrag som skulle utføres og Alleandre var sikker på at Enellerannen ville gjøre det. Hvemsomhelst kunne ha gjort det, men Ikkenoen gjorde det. Så ble Enellerannen sint fordi det var Alleandres jobb. Men Alleandre tenkte at Hvemsomhelst kunne gjøre det, men Ikkenoen skjønte at Alleandre ikke ville gjøre det. Det endte med at Alleandre beskyldte Enellerannen når Ikkenoen gjorde det som Hvemsomhelst kunne ha gjort. Når det ikke er noen ansvarsfølelse så gjør Ikkenoen noe med det heller – eller hva synes du?
Også en mulighet for at enkelte (ikke mange) kvinner har en av disse til mann, hvem vet?

fredag, november 07, 2008

Lydighet - en uting?

Det er helt frivillig å være medlem i hvilken som helst forening, eller menighet for den saks skyld. Men når man først har meldt seg inn i, eller sluttet seg til en gruppe med ett eller annet formål, så er det fordi man vil vær med å ”yte og nyte!” Ellers blir man en snylter.
Man underlegger seg rett og slett betingelsene i gruppen. Er man med i en hundeklubb så stiller man ikke opp med en katt!
Lydighet mot statuttene og loyalitet er med andre ord nøkkelbegreper. Men hva med Guds menighet og de kristne forsamlinger, er vi like undergitt våre ledere som for eksempel spillerne på et fotballag er? Kan vi tro at F.F.K. hadde vunnet sølvet om de hadde trent på samme måten som vi deltar på bønnemøter? Mulig en drøy sammenligning, men noe er det vel i min påstand. Bibelen sier at vi skal lyde våre veiledere og rette oss etter dem. Det er ikke et forslag, men et kav. (nå mener du at jeg er lovisk kanskje?) Heb.13;17.
Jeg går selvfølgelig ut fra at forutsetningen er å leve i en sunn menighet med en høy standard på lederskapet, og det er vel det normale. Og når disse kriteriene er tilstede er det en jobb å utføre, vi skal vinne mennesker og vi skal innta nytt land. Her er pastoren vår leder og vi er soldatene som skal utføre jobben. Om det innkalles til bønn og faste så gjør vi det så sant det er mulig. Om pastoren sier at på grunn av situasjonen velger vi å være en ”avholdsmenighet” så lyder vi det, selvfølgelig. Gjør alt uten knurr og tvil.
En menighet er ikke sted man går til for å høre prekener og synge noen sanger. Menigheten er Kristi kropp på jorden og der gjør man ikke hva man vil.
Som lydige barn skal dere ikke skikke dere etter de forrige lyster i deres vankundighet. 1.Pet.1;14 Er det bibelsk å være lydig?

torsdag, november 06, 2008

Norsk skole er best!



Ja, dette ble konstatert av to glupe unger med norsk far og portugisisk mor.
De skulle flytte tilbake til Portugal og fremmet følgende hjertesukk: ”Skolen i Norge er best, der er det verken krav eller lekser….”
Men som Gro Harlem Brundtland uttalte en gang; ”Det er typisk norsk å være god!
”Så hvorfor satse på skole, det gjør i hvert fall ikke våre politikere

søndag, november 02, 2008

TATT AV VINEN

Hvorfor er jeg totalavholdende? Ganske enkelt, jeg har møtt altfor mange mennesker som er ødelagt av kong alkohol. Og om jeg ønsker å hjelpe slike så er i alle fall minstekravet at jeg holder meg unna selv. En annen sak er vel at jeg ikke har noen sterk karakter. Derfor er det dumt å eksperimentere.
Jeg kan ikke se ut fra bibelen at det å nyte litt vin er synd. Og skriften sier jo at intet er urent i seg selv. Men så møter jeg et annet ord som sier at ”summen av ditt ord er sannhet.” Så om jeg selv tar en ”liten en”, så synder jeg ikke, men om dette frarøver en annen saligheten, da er min salighet i fare også!
For en del år tilbake betydde det å være kristen det samme som å være totalt avholdende fra alkohol. Nå begynner det å nærme seg det motsatte.
Sist uke sendte Jan Halvorsen og Hans Rogstad ut en pressemelding med tittelen ”Et alkoholfritt liv for vår neste!” Hvorfor gjorde de det? Jo, fordi at alkoholkonsum er blitt ett kristen- og menighetsproblem. Mange kristne, også ledere har nå begynt å nyte sin vin – ikke for sin mage, men til maten. Det som da hender videre er at andre menighetsmedlemmer gjør det samme, men noen har ikke bremser. Og det hender faktisk at kristne omkring oss får samme ”drømmereisen” som Noa etter litt omgang med vinen. Noen elsker å bly fylt av Ånden ute, men sier heller ikke nei takk til en ”tynn en” til maten hjemme. Jeg vil ikke nevne eksempler her som jeg kjenner til, men jeg vet jo litt om innsiden…
En annen sak som har blitt belyst i en av våre aviser er vekkelsesfolkets bakgrunn. Mange kristne familier har sine røtter i vekkelser. Og mange av disse som ble frelst hadde problemer med flaska og ble befridd fra denne. Men genene blir man ikke frelst ifra så muligens er det flere ”alkoholgener” blandt bedehusfolket enn ellers i landet. Når så enkelte forkynnere ”åpner kranene” igjen kan man jo tenke seg hva resultatene blir.
Og er det mulig å drive ærlig sjelesorg med en som sliter med alkoholdjevelen når man drikker selv? Jeg tror ikke det. Paulus taler om å undertving sitt legeme og at han som preker for andre ikke selv skal finner uverdig.
Halvorsen og Rogstad har fått mange oppmuntrende tilbakemeldinger fra menighetsledere på sitt opprop. Altfor mange kristne har begynt å nippe til vinen, det har blitt et menighetsproblem. Det er faktisk fremmet tanker om å danne en avholdsbevegelse blant kristenfolket(?). Anne-Kat. Hærland har et show som heter ”Tatt av vinen”, hvor mange kristne har havnet i denne kategorien?
Derfor er jeg totalavholdene på grunn av min svake bror!
http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155328&Itemid=26