FÅ DEM FRAM!

Hvor er de akkurat nå?

Ja, de er allerede i blant oss, men vi må be dem fram. Hvem da? Jo, de som snudde opp ned på sin samtid og vant tusener for himmelen. Slike som Jonathan Edwards, Maria Woodworth Etter, D.L. Moody, Charles Finney, Spurgeon, T.B.Barrat og Hans Nielsen Hauge og mange mange andre.. Be derfor høsten Herre å drive arbeidere ut til sin høst (Mat. 9;38). Gud gjør det ikke før vi ber. Charles Wesley sa engang noe slik; ” Det synes for meg som om Gud ikke gjør noen ting på jorden før noen ber ham om det!”

Det å drive ut er ikke høflig anmodning.

Og her finner vi en merkelig tosidighet, Jesus befaler oss å drive ut demoner (Mark. 16;17), og den samme Jesus ber oss om å be til Gud så han kan DRIVE ut høstarbeidere. Demonene slipper ikke taker for VI driver dem ut og ingen høstarbeidere kommer ut på åkerfeltene før Gud driver dem ut. Det interessante her er at samme ordet (ekbalusin > drive ut eller utkaste) er brukt begge steder.
Ikke mye frivillighet for noen av partene! Og det som får hele innhøstningsprosjektet i gang er målrettet bønn.

Målrettet bønn fører fram, ikke gode ønsker!

HAN BEGEISTRER MEG!

Gjennomsnittelig?

Er de fleste bedre enn gjennomsnittet? Man kan jo saktens spørre! De fleste bilfører tror dette ifølge en politimann fra sørlandet som kommenterte problemene vedr. snøfallet der de siste dagene. Jeg er så god til å kjører at JEG kjører meg ikke fast, hadde de fleste bilførerne ment som stod fast.
På den andre siden er det vel heller ikke bra å være som Flåklypafiguren Ludvig. ”Det blåser nordavind fra alle kanter; det er ”fali” det!”

Av natur er jeg ikke
spesielt modig, heller ikke særlig engstelig, men sånn ganske gjennomsnittelig. Den holdningen har også gjennomsyret mitt kristenliv. Men jeg har alltid vært trygg i Gud. Det var jeg fra dag én når jeg ble frelst. Jesus ble faktisk ”trykket” inn i mitt hjerte og jeg fikk varig mén av det. Som alle andre har jeg selvfølgelig hatt mine kamper og påkjenninger, men jeg har aldri tvilt på min frelse.

Loviskhet har vært langt borte fra meg, jeg ble jo frelst av nåde!
Jeg har heller aldri slitt med dette ”å lese mer eller å be mer”. Før hørte jeg ofte i såkalte vitnesbyrd – å venner, vi må være mer brennende, vi må be mer og lese mer. Når jeg lyttet til slike ytringer tenkte jeg i mitt stille sinn; ”så gjør det da vel!”

Jeg er dypt tilfredsstilt som kristen, men har samtidig en dyp Gudslengsel. Og dette lyder muligens paradoksalt, men jeg tenker på sangen; ”Jag vill ha mycket, mycket mer, utav den ström som himlen ger…!”
Slik jeg er og har det kan vel best formuleres i et vers vi ofte sang på Borg Kristne Senter;
”Jeg er lykkelig med Jesus, Han begeistrer meg….!”
Det jeg gleder meg til er å bli oppslukt av himmelen.

O, skjønne hvilested ved Jesu hjerte. Når jeg har Deg har jeg ikke lyst til noe annet på jorden!

Det gjennomsnittelige kristenliv består i å være dypt tilfredsstilt i Jesus!

Trend å være kristen i China!

"Clickeservice"
Gå inn på denne lenken fra Lars Høidahls blogg!

http://larsutlending.blogspot.com/

Montro?

Min lille tro og vel så det…

Det har blitt hevdet fra hold som er kritiske til bønn for syke at vi ”legger stener til byrden” på mennesker når de ikke blir friske ved forbønnen. (for det er det jo noe som ”alle” vet) Og jeg er enig i at det må være ganske tøft når ”bønnesvaret” uteblir. Og ekstra vanskelig blir det jo når de i tillegg blir beskyldt for å ha for liten tro! Men jeg har faktisk kommet på den tanken at det muligens er det siste som er tilfelle. Selv har jeg gjort opp denne tanken med meg selv at dersom jeg kom i en sykdomssituasjon, og at jeg tross gjentatte forbønner ikke blir helbredet, så er det på grunn av min manglende tro. (vantro er noe annet – da vil jeg vel ikke tro!) Og dersom jeg ikke blir helbredet i første omgang og får denne tunge meldingen i tillegg, ”Johan, du tror ikke!” da ville jeg egentlig bli glad, for da vet jeg hvor ”hunden ligger begravet”. For om jeg IKKE har tro, så er dette faktisk noe som kan rettes på. Når vanskeligheter oppstår, så kommer ofte spørsmålene; ”hva er egentlig problemet og hvor går veien ut?” I dette mitt tenkte tilfelle er problemet, jeg har ingen TRO, og veien ut er å TRO! Enkelt? Hva er så løsningen, jo bibelen sier at ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører , kommer ved Kristi ord!”
Veien er altså å få troen INN som så igjen skal føre meg UT.

Skal forsøke å gjengi noe jeg hørte om Kenneth Copeland. Ved et tilfelle ble han angrepet av en sykdom, og han gjorde som han pleide (stod på og bad). Men denne gangen ble han ikke frisk. Da sa Gud til ham; ”Nå må du selv gjøre det du ber andre om å gjøre, forkynn ordet for seg selv!” Han adlød Gud, troen kom og sykdommen forsvant.

T.L. Osborn la hele vekten i sin tjeneste på ordets forkynnelse og troen som kom av dette, og jeg avslutter dette innlegget med noen linjer fra hans bok ”HEALING THE SICK”.
Faith comes by hearing the word of God (Rom.10;17) Faith is never derived through sympathy. Faith never comes through discussing with people their pains and aches, weakness and sickness. Faith is born when we hear the word of truth. Then one my ask, “Why do not more get healed?”
The answer: Because of the lack of TEACHING and PREACHING the bible truth of healing.
Once people are fully convinced that God wants to heal them and that is not God´s will for them to be sick, they almost always receive healing when prayed for, if not before. Knowing God´s will concerning sickness provides the ground on which perfect faith can act.

(boken anbefales)

(om du er mer interessert i temaet så “click” på denne lenken
http://rc-glorydays.blogspot.com/

Finn din plass

Om du lurer på hvor i det åndelige landskapet du befinner deg så er det lurt å klikke på denne lenken. http://anderslundblad.blogspot.com/
Der finner du trosundervisning del 1 - 4.
Å, hvor jeg skulle ha visst dette før!!!
Eller som Kumbel sier i en av sine gruk:

Den som kun tar spøk for spøk,

og alvor kun alvorlig,

han og hun har faktisk fattet

begge deler dårlig.

Gulrøtter

Kopi eller original?

Jeg husker for mange år siden (jeg er bondegutt) at det ble betalt ekstra mye for gulrøttene. Neste år dyrket alle gulrøtter. Bare hestene gledet seg…

Alle vil ha suksess, også kristne. Våre pastorer er ikke unntatt her. Menighetsvekst er en fin medalje for pastorer, og pastorer dyrker også gulrøtter. Det vokser kraftig med cellegruppegulrøtter i Korea. Vi kikker på David Yongi Choo. Fine gulrøtter der. Så begynner vi med koreanske gulrøtter, nå blir det menighetsvekst! Dette var enkelt. Men akk, de koranske gulrøttene trives visst ikke her. Hmmm, merkelig!
Gud er jo den samme! Vel, vi prøver noe annet. Det vokser kraftig i Bogota i Colombia. G 12 gulrøtter, det er greier det, rene matematikken. Vi finner en sjefsgulrot som skal formere seg slik at det blir tre G 12 gulrøtter i tillegg. OG så skal disse tre igjen lage tre hver seg. Nå blir det fart på sakene. 12 x 12 er 144, alle kan vel regne. Og 144 x 144…..! Men vi er jo fremdeles bar syv?
Men hva er moralen her? Heb. 13;7 sier ”følg etter dem i deres TRO”. Så var det altså ikke cellegruppene til Yongi Choo eller G12 gruppene til Cesar Castellano i Bogota som gav veksten, men troen i deres hjerter. Kanskje vi burde studere hva de tror på mer enn hva de praktiserer. Bibelen sier ikke ”deg skje som du kopierer”, men den sier ”deg skje som du tror”. Og så er vi tilbake til startpunktet igjen. Det var de som trodde som kom inn i løfteslandet!

Loven, min venn!

Leser en meget interessant bok om GT. Når det gjelder loven så er er det jo noe å tenke på
at Isael fikk loven etter at de var frelst.
GT er jo full av forbilder på frelsen og Jesus. Og det største er vel påskelammet og utgangen av Egypt.
Først lammet og blodet (Jesus på korset)
Dernest vandringen gjennom Det Røde Hav (dåpen)
Først etter dåpen kom ordet (loven) som skulle regulere det nye livet utenfor Egypt (synden)

(jeg er frelst av nåde og har aldri forøkt å imponere Gud ved å holde loven!)

The historical prologue (Ex.20:2) identifies the author of the law as the one who already saved them by grace. Thus the law as found in Exodus 20-24 is not the basis of the divine-human relationship even during the Old Testament period bur rather the guide for its maintenance. It is not the key to the establishment of a relationship with God, bur rather to its continuance and well-being. In fact, the giving of the law is historically and canonically surrounded by God´s gracious acts as it looks back to the Exodus (which took plaqce on the basis of the Abrahamic-covenant), and it looks forward to the conquest and settlement of the Promised Land.

(fra boken An Introduction to the Old Testament – Raymond B. Dillard & Temper Longman III)

Seier i Jesu navn!

Dar es Salaam kampanjen

Øverst: Egon Falk taler evangeliet.

I midten: Denne kvinnen kunne også vitne om et nytt liv i frihet.
Nederst: Denne manne ble herlige befridd for "blindpassasjerer".

Kort kampanjereferat.

Det var mange tusen der, på en åpen plass i utkanten av Dar es Salaam. De lo og fulgte ivrig med på det som ble sagt, og det var absolutt kontakt med evangelisten og publikum. Evangelisten var Dansk, men han talte på kiswahili – landets språk. Det er Egon Falk ”in action” jeg beskriver her. Han har nå forkynt og holdt kampanjer i Tanzania i hele 32 år. Bare himmelens bøker har regnskap over de tusener som har blitt frelst, helbredet og befridd i denne tiden. Til og med landets myndigheter setter pris på denne mannens utrettelige kamp for sjelers frelse.

Talen nærmer seg slutten. Innbydelsen til frelse har gått ut og Egon ber. Folk trenger seg fram for å bli frelst. Det lyser i rosa håndflater som strekker seg opp for å vise at de ønsker å bli frelst. Det er flere hundre der framme. Av og til blir det uro i menneskemassen. En kropp som vrir og bukter seg blir løftet opp på plattformen. Det er en mann. Han stønner og skriker. Bare de hvite øyeeplene synes. Her er det kamp mot demoner, mannen er besatt, men han er ikke selv klar over hva som skjer. Noen forbedere bøyer seg over manne og befaler demonen(e) å gå i Jesu navn. De lystrer. Mannen faller til ro og setter seg så opp. Det lyser fred i ansiktet hans nå. Veilederne prater med ham og han tar imot Jesus som sin personlige frelser. I slutten av møtet får han vitne om hva Jesus har gjort for ham.
Det er mange som blir befridd fra demoner denne kvelden. Mange som kan legge seg å sove uten angst, plager og uro.

Selv om dette kan virke dramatisk er det vakkert å se mennesker bli befridd fra satans makt. Om bildet er dårlig kan det vel sammenlignes med en sommerfugl som kommer ut av puppen. Ut i solen og frihet. Hvordan kan de bli besatt? Mange av disse har oppsøkt trollmenn og har deltatt i uhyggelige seanser. Det åpnes for djevelen og han kommer mer enn gjerne inn.
Og de har levd et trist liv angst, smerte og nedverdigelse. Men når Jesus kommer må mørket ut.

Demonene vil gjerne gjemme seg, men ved bønnen under ettermøtet blir de avslørt.
Da er det bare å kaste dem ut. Det er det Jesus befalte oss å gjøre. Men vi skal ikke glede oss over at åndene er oss lydige, det er jo en selvfølge, et åndelig håndverk. Det vi gleder oss over er alle disse herlige, strålende menneskene som har fått sine navn skrevet i livets bok hos lammet.

Etterarbeidet er grundig planlagt. Alle som har fått forbønn eller har blitt frelst blir fulgt opp av lokale veiledere fra menigheten omkring.
(det ble frelst omkring 2000 i denne møtekampanjen)

Vi takker Gud for Hanne og Egon Falk og NLO.

Kjærlighetshunger...

En sterk opplevelse

En dag besøkte vi et barnehjem hvor de tok hånd om foreldreløse barn fra 0 - 2 år. Det var rundt 30 barn der den dagen vi var innom. Damen som drev dette barnehjemmet var faktisk av norsk avstamning, hun var født Thoresen og hadde først emigrert fra New Zealand til U.S.A. og

deretter til Tanzania.

Det ble et sterkt møte med barna. De var så sultne på klemmer og kroppskontakt. Jeg tok opp han der lille fyren i gult og det var umulig å få satt ham ned igjen. Han bokstavelig klamret seg fast til kroppen min. Det var jo andre barn der også med samme behov, men jeg var jo nødt til å "beholde" ham de timene vi var der.

Når barna hadde fylt to år ble de overtatt av slekt og familie. Det kan nok bli en tøff overgang for mange av dem. Men det er godt noen gjør noe for noen!

Dette var ett av høydepunktene på vårt Tanzaniabesøk.

HVEM KORSFESTET JESUS?

Det var jeg som korsfestet Jesus!

Jeg var helt alene i verden og utenfor Guds rike. Langt borte så jeg himmelens stråleglans, men inn dit kom ikke jeg. Jeg var full av synd og evig fortapt. Angsten tok meg. Da hørte jeg en mild røst bak meg og jeg snudde meg. ”Det er meg, Jesus, jeg vil hjelpe deg inn!” Hvordan kan du det, spurte jeg, intet urent kommer inn der? ”Jeg vil ta straffen din på meg, jeg vil dø for deg.” Men hvordan kan du dø, hvem skal ta ditt liv? Jeg rystet der jeg stod. ”Du må gjøre det,” svarte Jesus ” du må piske min rygg, krone meg med torner og spikre meg til et kors, det er din jobb, så skal jeg gjøre resten.” Umulig, jeg kommer aldri til å spikre deg opp på et kors, Jesus!
Plutselig forstod jeg, jeg behøvde ikke nagle Jesus til korset, jeg hadde allerede gjort det. Hver torne som borret seg inn i Jesus hode var egentlig utført av meg. Hvert piskeslag var utført av meg, hver nagle gjennom hender og føtter og såret i siden, alt var utført av meg. Min synder var med i koret som ropte; ”Korsfest, korsfest!”

Nå har jeg bekjent min synd, tatt imot Jesus som min personlige frelser. Jeg er frelst både når jeg er glad eller når jeg er bedrøvet. Frelsen tilhører ikke mine følelser, men den berører dem sterkt. Og uansett hvor glad jeg er ønsker jeg å være MER takknemlig enn glad.
Jeg elsker de 10 bud. De forteller om en god Gud. Før hatet jeg budene og elsket urenheten.
Men budene skaper ikke vrede for den som har fred meg Gud i en god samvittighet. Jeg elsker Herrens bønn. ”Fader vår, du som er i himmelen…” For Gud er MIN far. Fordi Jesus var lydig inntil døden, ja korsets død, så ønsker jeg også å være lydig i alt. Loviskhet og lydighet er to vidt forskjellige ting. Loviskhet er mennesket religiøse strev for å behage Gud. Lydighet er å leve ut Guds vilje i denne verden med Guds kjærlighet som drivkraft.
O, skjønne hvilested ved Jesu hjerte!

Salatbestikk

Hijacker?

Så var det hjemturen. Vi møtte fram på Kilimanjaro, Arushas airport i god tid.
Samme prosedyre igjen, kroppsvisitering, koffertene gjennom røntgenmaskinen og
tilsutt å snike skrotten gjennom pip-pip porten. Det gikk tilsynelatende greit. Jeg hentet moiltelefon, kamera, lommebok og belte på andre siden, fikk koffertene unna og tittet opp på min bedre halvdel. Og for henne hadde det ikke gått så greit. Der stod hun med sin romslige reisebag, ivrig diskuterende med en av kontrollørene. Han pekte ned i bagen hennes. Hun forstod hintet og svarte på sitt velklingene, nylærte kiswahili: ”salatbestikk, salatbestikk!” Mannen var tydeligvis ikke fornøyd og gav tegn til at hun skulle åpne bagen. Triumferende tok hun opp et par pakker – og riktignok – det var salatbestikk. Nå kunne hun vel gå? Neida, mannen pekte mer ivrig ned i bagen og hun tok opp enda en pakke rullet inn i avispapir. Hun åpnet den og der var enda et salatbestikk. Men mannen fortsatte å peke ned i bagen. ”Salatbestikk, salatbestikk, forstår du ikke norsk da mann!” Han gjorde tydeligvis ikke det og fingeren pekte fortsatt ned i bagen. På andre siden av kontrollposten hadde køen stoppet opp, her var det saker på gang. Tilslutt var bunnen (i bagen) nådd og to rikt dekorerte pinner ble trukket opp. Min bedre halvdel tittet uskyldig opp på kontrolløren, hva var problemet?
Da skjønte jeg det, de to ”pinnene” var to masaikniver med dekorerte slire og skaft.
Jeg grep resolutt knivene og dyttet dem inn i koffertene og så slentret vi uskyldig videre.
Godt vi ikke ble buret inne.
Det er spennende på flyplasser.