Tilbedelse i Ånd og sannhet.
Metodistteologen Don E. Saliers insisterer på at sann tilbedelse skal fremkalle «følelsen» av ærefrykt, glede, sannhet og håp. Disse spesielle følelsene er tegn på sann tilbedelse. Spørsmålet for liturgisk spiritualitet er hvordan disse følelsene blir fremkalt.
Og vi havner alltid i «min sjel lov Herren» og alt som i meg er, lov hans hellige navn.»
Alt åndelig virkeliggjøres i vårt «jeg», i vårt fysiske legeme. Om jeg fryder meg i min ånd så virkeliggjøres det også i mitt følelsesliv!
Gud vil ha tilbedelse.
«Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:23-24.
All tilbedelse utgår fra vår ånd. «Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,»
Lukas 1:41, 44, 46-47.
Døperen Johannes responderte på Marias hilsen da han fremdeles lå Odin mors mage.
Det som et født av Guds responderer på det som er fylt av Gud.
Som bibelen sier; vanndyp kaller på vanndyp…
Derfor merker man tydelig på lovsangen om det bare synges eller om de også har et tilbedelsesalter hjemme…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar