Folk vil være der Jesus er, ikke der man sier at han er. Det var Jesu tale og røst som samlet folkeskarene, ikke bare miraklene. Men miraklene kom først, deretter hans røst.
Ingen talte som Jesus, folket lyttet og lyttet og glemte å spise, lange møter er ikke noe problem når det er Jesu røst som samler.
De to Emmausvandrerne visste ikke at det var Jesus som sluttet seg til dem der de vandret nedbøyd og bedrøvet.
Men det var noe med røsten og det røsten meddelte som var annerledes, de opplevde en underlig varme i hjertene mens de lyttet.
Men det falt dem ikke inn at røsten de hørte var røsten til Jesus, enda de hadde hørt det hundrevis av ganger tidligere. Men budskapet er jo viktigere enn selve røsten…
Maria kjente igjen røsten.
Når hun i sin sorg så den tomme graven hørte hun en røst som uttalte hennes navn, Maria! Hun kjente igjen denne røsten, det var Ham som hadde gitt henne det nye livet.
Ingen kan formidle det man ikke har. Om noen taler, han tale som Guds ord sier bibelen. Men de riktige tingene kan sies, men ektheten er borte.
Når Jesus gikk omkring i det lille landet Israel etter sin dåp så formidlet han seg selv, ingen har talt som denne mannen ble det sagt av hans samtidige.
Nå er Jesus i himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd. Likevel er han her fremdeles, i og gjennom oss - sin menighet.
Og oppdraget er klart, vi er sendebud i Kristi sted som Bibelen sier. Nå er tiden hvor den samme Jesu røst formidles gjennom tusener, ja millioner av stemmer.
Likevel kan stemmer ha forskjellig varme. Man kan tro rett og forstå det meste og det er alt, deres tale er som å oppleve et kaldt måltid.
Paulus skriver at han tjener Gud i sin ånd, men han tjente også med sin sjel og sin kropp. For alt som i meg er skal love Herren…
Paulus fikk et dypt, dramatisk og skjellsettende møte med Gud, hans ånd fikk den dypeste relasjon med Guds Ånd. På samme måten behøver vi alle det samme møte med Gud, ånd mot Ånd.
Dette var noe de gamle pinsevenner levde i og forsto. Det var en eldre kristen her på østlandet som blir syk og sengeliggende. Og som seg hør og bør ville mange besøke ham, men ikke alle slapp inn. Når noen banket på døren hans kom det ikke et umiddelbart, kom inn! Derimot en forbausende kommando; be!
Og mens det ble bedt lyttet mannen, bare de med «røsten» av Jesus slapp inn.
Hvorfor dro tusener ut i ødemarken for å høre døperen Johannes forkynne at de var syndere som trengte omvendelse? Mulig fordi han var fylt med Den Hellige Ånd like fra fosterstadiet, som Bibelen forteller oss.
Våre kirker og bedehus vil bli for små når Jesu røst igjen kan fornemmes…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar