Litt sarkasme om min tro.

Skomaker bli ved din lest heter det. Det gjelder også meg!!

Traff mange fine mennesker i helgen, alle med hver sin unike historie.

Det som slår meg er at mennesker som bidrar på en sterkere måte enn vanlig har ofte hatt et «uvanlig» møte med Gud. Ofte sterke opplevelser som har satt alt på hodet. Jeg har også registrert at enkelte får en dypere åndsdåpsopplevelse enn andre. Min var nokså vanlig, Gud fylte meg, jeg talte i tunger og det var det. Ikke at det ble en engangsopplevelse, jeg lever i strømmen den dag i dag. Men jeg kan vel beskrive meg selv som høyst vanlig, men det er vel de aller fleste av oss.

Jesus sa at vi skulle få KRAFT i det Den Hellige Ånd kom over oss, der fikk jeg vel noe, men ikke alt.

Når Jesus sier at disse tegn skulle følge de som trodde så var det selvfølgelig underforstått at disse også var beseglet med kraft.

Skal man føre andre ut på åndelige dyp må man også selv både ha vært der og være der. Vanskelig å guide folk på et område man selv er ukjent på.

Noen ganger er vi så bibeltroende at vi hopper over bruksanvisningen. Skrift tolker skrift og Jesus sa HVA vi skulle gjøre og Paulus sa HVORDAN vi skulle gjøre det. Jesus sa for eksempel at det står atter skrevet…. Dette siste glemmer vi alt for ofte.

Paulus (altså Gud) sier at menigheten fungerer som et legeme og at alle hverken skal eller kan alt. Alle gjør ikke kraftige gjerninger for eksempel, men av den grunn betyr ikke det at de har mindre kraft.

Og nå legger jeg hodet på hoggestabben, jeg har lagt hendene på ganske mange syke og de fleste har IKKE blitt friske. Så får du dømme meg som vantro, jeg er vel da den eneste i denne gruppen. Men så vet jeg om andre som faktisk opplever at de syke blir friske…

Alle skal jo alltid bli friske?

Og det som er farlig ved å praktisere ting man IKKE er utrustet til er at de som blir utsatt for min håndspåleggelse og IKKE blir friske eller helbredet faktisk vil tvile på sin egen tro. Om de så får forbønn av en annen eller flere personer lik meg og ikke blir helbredet så blir de hvert fall helt sikre i troen på sin vantro.

Det jeg mener med dette jeg skriver her er at hele menigheten, legemet, må være ledet av Guds ÅND i alt som praktiserer. De riktige lemmene gjør det de er designet til å gjøre. Så det jeg prøver å beskrive her er den utøvende gjerning og må ikke sammenblandes med løftet om å be og få eller kall på meg på nødens dag!

Husker jeg for mange år siden at jeg la hendene på en ufrelst kollega som hadde vonde skuldre. Han ble ikke frisk. Kanskje ikke merkelig, jeg gjorde et forsøk på noe som Guds Ånd ikke ledet meg til å gjøre, altså frimodighet uten skjønnsomhet.

Jeg hadde en fin samtale med en bror denne helgen. Han fortalte om hvordan han hadde blitt frelst og hvordan han hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd og fikk tale i nye tunger, noe han ser viktigheten av og derfor ber i tunger daglig. Dette førte ham også inn i et mye sterkere liv enn det jeg kan vise til. Ofte blir de som får et sterkt gudsmøte når de blir frelst eller senere sterkere tjenere i Guds rike..

Når jeg gjennom årene har sett strømmen av mennesker som søker helbredelse gang etter gang og ikke blir friske så har vi noe å tenke på – er tro det samme som tut og kjør med lukkede øyne? Vi vet at Jesus helbredet alle og det vil han fortsatt gjøre – føler bare at jeg har kommet noe i veien. Tenk på alle vi mister som burde ha levd…

Jeg har også pratet med to ikke ukjente forkynnere som sier at Gud kalte dem personlig til å gå ut i en helbredelsestjeneste, disse har også resultater. Da blir det absurd om jeg skulle påta meg en lignende tjeneste…

Tro er ikke eksperiment, det er full visshet. Men tro er også å forstå de åndelige lovene slik som høvedsmannen. Det er når vi bryter disse at ting vi «tror» skal skje ikke skjer. Så kommer forklaringsrundene…. Hvorfor er det så lite fokus på forbederne?

Min enkle tro og overbevisning i dette jeg prøver å beskrive her kan sammenfattes i ett ord – KRAFT! Det står faktisk om Jesus at Herrens kraft var hos ham til å helbrede. Og da tenker jeg slik at behøvde Jesus som ble sant menneske å være besittelse av Herrens kraft når han vandret her på jorden da behøver jeg det desto mer. For min overbevisning er at alle er helbredet ved Jesu sår, men vi som menighet klarer ikke å distribuere Guds gaver til de som behøver det.

Så tilbake til meg selv. Jeg ble frelst som 17 åring, åndsdøpt noe senere og var IVRIG med, trodde på hele bibelen og praktiserte etter beste evne. Og det var alt. Som Piet Heine skriver om innskriften på ei gravstøtte i et av sine grukk: «Han ble født til bagateller, og noe stort han blev ej heller». Og bibelen sier jo at vi skal tenke sindig, alt etter som Gud har tildelt enhver hans mål av tro. Trodde i tidligere år at Gud hadde kalt meg til å forkynne eller noe slikt, mye å takke for ja….

Og jeg vil slutte med dette hjertesukk. Få gudsmennene og kvinnene på plass, de som er fylt av Guds Ånd og kraft. Vi må be om at de som ikke fyller disse kriteriene går inn på områdene de egentlig skal være og ikke blokkerer plassen for de de andre. Guds satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Det må han gjøre igjen – og det er bare én metode – faste og bønn.

I mitt yrkesaktive liv fattet jeg interesse for et bestemt teknisk område og utviklet med årene en ganske god forståelse i dette. Det innebar at jeg fikk de fleste henvendelsene både når det gjaldt feilsøking og også nye konstruksjoner. Når det gjaldt ting som ikke fungerte slik det burde var det noen hovedfaktorer som gikk igjen: Ingen oljetilførsel, for lavt trykk, lekkasjer eller feilkobling av rør. Svært ofte var det det siste. Det nytter lite å polere mekanikken om oljestrømmen er blokkert.

Få løs oljen, kraften og det rette trykket – da går resten av seg selv.

Ja, dette var et skråblikk med lite tro på ditt og datt. Men jeg ser det slik at loven om årsak og virkning også gjelder i Guds menighet. Vil avlutte med noe T.L. Osborne skriver i en av sine bøker. Når jeg ble tilkalt til en syk person skriver han, så leste jeg alltid løftene fra bibelen om løftene om helbredelse. Mang ble helbredet før jeg rakk og ba….

Ja, det var litt sarkasme om meg selv om min tro.