Den evige ring!

Pinjeprosesjonsspinneren.
«Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.»
‭‭Filipperne‬ ‭3:16‬ ‭
Da spørs det på hvilket spor man følger da. For noen ville kanskje en avsporing være bra. Jeg mener om man går i ring og tror man går framover..
Når man etterhvert har kommet seg opp på høyden og ser seg bakover kommer uvegerlig spørsmålet, vil du ha med deg fortiden inn i framtiden? Vet de som er unge i dag hva vi gamle håpet på og trodde og forventet dengang vi (gamlinger) var unge? Vi hørte for eksempel på 80 taller at det kommer en ungdomsvekkelse. De som ble født eller var unge på den tiden er foreldre og kanskje besteforeldre nå - uten å ha sett noen ungdomsvekkelse. Men fremdeles ser vi framover og profeterer - det kommer snart, det kommer, det kommer... De fleste av oss gjør det de fleste av oss alltid har gjort - det samme! Og så løp og løp vi etter gulroten (som vi aldri fikk tak i) isteden for å stoppe opp og søke Gud, ja hvorfor søke Gud personlig når vekkelsen er rundt neste hjørne!
Bare vi holder ut kommer det! Ja, det er alltid noe kommer, men det kan bli alt annet enn en vekkelse om vi ikke forstår vår besøkelsestid!

Pinjeprosesjonsspinneren er et merkelig vesen. Den kan bevege seg i en rekke på opp til 300 individer. Så på et naturprogram at de flyttet de første i
prosesjonen mot baktroppen. Da ble de plutselig en evig sirkel, alle trodde de var på vei mot noe nytt og spennende, alle gav sitt bidrag, alle var ivrige, men hvor kom de hen?
Noen må bryte ut av sirkelen.. Jeg mener ikke å bryte ut av menigheten, men å bryte ut av egne (u)vaner. Jesus behøvde ikke å bryte med noen uvaner, han hadde som vane å søke ut i ensomheten når han ville være sammen med sin far. Det gav frukter i hans daglige vandring. Her er Jesus vårt eksempel, når vi søker Jesus i det skjulte så lønner han oss i det åpenbare. Om vi har gått i samme tralten i årevis så kaller Gud oss til noe som er annerledes, det intime samfunn med Ham. Man kan faktisk velge for seg selv, uten dramatiske proklamasjoner å ta mer tid for Gud - bare noen minutter kanskje. Alt tar tid, men er retningen riktig kommer man til målet. Det viktige er å bryte ut av sirkelen når Jesus kaller.
Selv kjenner jeg meg som en Pinjeprosesjonsspinner, har vært trofast mot "ringen" i alle år, men føler samtidig at jeg har stått på stedet hvil store deler av livet. Har ikke noe å klage på i så måte, jeg har jo "gått i ring" på ganske fine steder, på områder  med salvelse og kraft. Men samtidig er situasjonen stort sett det samme som det alltid har vært, litt opp her og litt ned der.
Om vi gjør det vi alltid har gjort vil vi få det som vi alltid har hatt det! Logisk?

Det lyder et rop i disse dager, ikke så høyt, men det er hørbart for de som vil lytte.
På 1900 tallet kunne man høre det kommunstiske manifest: proletarer i alle land, forén dere!
Nå lyder et nytt endetidsmanifest: Kristi disipler i alle land, forén dere, lovpris Gud, fast og be!
Ikke bare faste fra mat, men faste fra alle nødvendige "unødvendige" aktiviteter som hindrer tid for tilbedelsen av vår Far i himmelen... Nå er tiden for Menigheter hvis hovedaktivitet er å lovprise, tilbe og opphøye Gud - inntil himmelen kommer ned og Guds rike inntar våre byer og distrikter på nytt!

«Blås i horn på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barna, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer!»
‭‭Joel‬ ‭2:15-16‬ ‭

Nå er det tid for dette, eller skal vi ta noen runder til?