Kristne på fylla - et tidens tegn?

Vi fulgte fem stupfulle, men samtidig aktive kristne på byen.

Tekst og foto: Karl Andreas Jahr
(uten tillatelse fra Korsets Seier)
NB! Etter avtale har vi anonymisert navnene til de fem kristne vi ble med ut på byen.
Det er en dus, men lattermild atmosfære denne førjulskvelden på en restaurant mellom Aker Brygge og Akershus festning i Oslo. Fra det tidligere fabrikklokalet er det jevn summing fra feststemte mennesker blant levende lys og matlukt.
Blant dem befinner det seg fem menn, fem kristne menn, fem menighetsaktive menn.
Alle er rundt 30 år. På sett og vis skulle de aldri ha vært her. For et par generasjoner siden skulle ikke kristne, som tok sin tro på alvor, befinne seg på restauranter. Så ble det lov å spise ute, men ikke å drikke alkohol. Deretter ble måtehold og moderasjon idealer. Slik er det ikke lenger.
Vi unner oss denne kosen. Det er avkopling.
– Hvorfor var moderasjon to øl, egentlig, spør «Ole».
– Ja, er egentlig forskjellen på to, seks eller 12 øl så stor utover en lang kveld? Glem ikke at Jesus disket opp med den beste vinen først da all den gamle vinen var tømt. Da var folk allerede småfulle, svarer «Frank», mens han tørker vekk ølskummet fra overleppa.
Guttene rundt bordet nikker samtykkende.
– Men det skjer i trygge former, tilføyer «Per Åge».
Igjen nikkes det.

Avkopling
Klokken har knapt passert 18.00 denne lørdagskvelden i desember. De fem har allerede oppholdt seg på et hotellrom og drukket i en drøy time. Etter middagen tenker de å reise tilbake på hotellrommet for å drikke litt mer før de skal ut på byen.
Planene utover kvelden er ikke helt satt. Det eneste som er sikkert, er at de gamle vennene endelig skal få brukt tid på hverandre igjen. Alkoholen er en sentral og ubegrenset ingrediens på denne reisen.
– Mange av oss har familie. Kone og barn. Vi jobber og sliter. Så når vi drar til Oslo for å treffes, så tenker vi ikke begrensing. Vi unner oss denne kosen. Det er avkopling, poengterer «Idar».
Maten kommer på bordet. Pizza, Risotto og mye annet godt. Siden kelneren er til stede, bestiller gutta like så godt en runde til med drikke.
Kristenfyll
Alle fem har vokst opp i kristne hjem. De ble kjent med hverandre gjennom kirke- og misjonsarbeid. De har prekt, misjonert, disippelgjort. Nesten alle har viet flere år av sitt liv i kristen tjeneste. I dag går alle fem i ulike frimenigheter. De fleste rundt bordet regner seg som aktive kirkegjengere. En av dem er menighetsleder.
Å gå på fylla i kristne miljøer har blitt mer vanlig, forteller de. Det får ikke lenger et «lunkent» stempel, sier de videre.
– Jeg ser ikke problemet, sier «Idar».
– Enig, vi sørger for trygge omgivelser. Vi passer på hverandre. Det er ingen som kommer til å være utro mot kona si eller havne i slåsskamp. Det er heller ikke slik at dette også er ferie fra Gud. Gud er med meg, opplever «Frank».
Ordet «slåsskamp» får flere av de andre til å reagere med et «mmm», «nja» eller «vel».
– Ok, ok. Jeg kan miste besinnelsen litt, men det handler først og fremst om en dårlig side ved min karakter, bekjenner «Frank».
De rundt bordet småler. Noen gamle røverhistorier fra byen deles.
– Jeg vet, jeg vet. Ukvemsord kan glippe, selv et sjeldent banneord, fortsetter han.
Galskap.
Avholdsmannen – en truet art
Rusorganisasjonen Blå Kors’ rapport «Vann til vin» fra 2012 viser at drikking er blitt vanlig blant kristne og i kristne miljøer. Omkring en tredel av kristne i 20-årene drikker jevnlig.
I en lignende undersøkelse tilbake i 1985 går det fram at rundt 60 prosent av «kristenfolket» den gang var totalavholds, og 27 prosent var «svært måteholdne». Kun 8 prosent så på seg selv som «mindre eller ikke måteholdne».
– Er det plass til ikke å drikke i slike kameratgjenger, undrer Anders Blixhavn, kommunika-
sjonsrådgiver i Blå Kors.
Rapporten viser nemlig at de som er avholds er lite sammen med dem som drikker når det drikkes, og at kristne som drikker har et mer sosialt liv. Det er nemlig færre og færre møtepunkter for dem som ikke drikker. Slik har det vært lenge i Norge ellers
Kristen-Norge ser ut til å følge etter. Blixhavn beskriver dette som en sosial ekskludering. Det har blitt vanskeligere for kristne, særlig unge kristne, å velge og leve avholds.
– Vi ser faktisk at mange kristne må unnskylde seg. De må forklare hvorfor man ikke drikker istedenfor hvorfor man drikker. Før møttes vi for å ta en kopp kaffe. Den er nå ofte erstattet med en øl eller et glass vin.

Stillhet
Temaet alkohol har ifølge Blixhavn gått fra svarthvitt til et ikke-tema, særlig i byene.
– Vi opplever at det starter når kristne flytter hjemmefra og fra oppvekstmenigheten til en storby for å studere. Da definerer man i større grad selv reglene man vil følge.
– Er det noe nytt da? Folk har flyttet til byene for å studere til alle tider.
– Jo, men ta også i betraktning utviklingen blant unge menigheter og storbymenigheter. Enkelte fellesskap har sine gudstjenester på utesteder. Jeg tror det er bra at temaet alkohol ikke blir svarthvitt, men svaret er ikke å unngå temaet. Vi trenger flere kristne ledere som våger å snakke åpent om hvorfor de drikker eller ikke drikker.
I den unge pinsemenigheten Sentrumkirken i Sandnes er de fortsatt opptatt av å snakke om alkohol.
Riktignok er hans avholdsstandpunkt ikke helt ortodoks. Han mener at kristne for lett gjemmer seg bak Gud med en syltynn begrunnelse:
«La meg understreke: Er man over 18 år, er jeg ikke imot at man skal kunne drikke alkohol. Og jeg blir oppgitt over kristne som ureflektert svarer: «Jeg drikker ikke, fordi jeg tror på Gud.» Det er ikke bibelsk. Å gjøre vann til vin var Jesu aller første offentlige mirakel – og er vi ærlige, så gjorde han det fordi bryllupet han var i ikke skulle bli dølt og kjedelig. (…) Jeg er også avholds fordi jeg ønsker å skape en sone av frihet for dem som ikke har et enkelt forhold til alkohol. Vi vet at 90.000 barn bor i hjem hvor alkohol misbrukes, og regner vi med hjem i risikosonen, snakker vi om dobbelt så mange utsatte barn» (KS uke 50/2017).»
– Hvorfor sier ikke Bibelen nei rett ut?
– Jeg liker at Bibelen er sånn. Gud kan ikke settes i en boks. Gud er ikke bare ja eller nei. Det paradoksale er at Guds ord utfordrer oss alle uansett bakgrunn eller meninger, uansett vår holdning til alkohol.
– Hvorfor er Bibelen slik?
– Gud er mer opptatt av våre holdninger enn handlinger. Guds ord viser oss en standard og mening, at vår livsstil og våre valg skal være født ut av kjærlighet til Gud og vår neste, svarer Neteland.
Alle aktiviteter som er knyttet til Sentrumkirken er alkoholfrie.
Artikkelen fortsetter under bildet.

Far som alkoholiker
Summingen er tiltagende. Latteranfallene har blitt hyppigere. Det fyller seg opp med folk på restauranten på bryggen ved Oslofjorden. Promillen på stedet er økende. De fem kristne mennene virker likevel fortsatt å være i vater, men kvelden er ennå ung.
Samtidig gir de tydelig uttrykk for at de har respekt for alkoholen.
Kona til «Idar» har vokst opp med en alkoholisert far.
– Det ligger en bekymring der. Hun lurer på om hun er dømt til å ha en alkoholiker ved sin side. Vi har hatt noen avklaringsrunder. Det har hjulpet.
Jeg fordømmer dem ikke, men er tydelig på min mening.
«Frank» har også vokst opp med alkohol.
– Vi var måteholdne, men hjemme var det alltid vin eller øl tilgjengelig. Det var til helgen, ferien eller andre spesielle anledninger.
– Er dere ærlige om deres alkoholforbruk til deres koner eller andre nære i familien?
Gjengen nøler litt før «Frank» nikker.
– Jeg sier ingenting til foreldrene mine. Ikke sjanse, slår «Peter» fast.
– Hvorfor må alkohol være en sentral del av tiden deres sammen?
– Først og fremst fordi øl er skikkelig godt, og man føler seg god også. Enkelt og greit. Ellers gjør det at vi kan snakke lettere sammen, vi ler mer, og har det mer gøy sammen. Dagen derpå har sin sjarm det også, svarer «Peter».

Nederlag
– Galskap, responderer den kjente pinseevangelisten Halvard Hasseløy, som alltid har vært en tydelig motstander av drikking i kristne miljøer. Han er oppgitt over at kristne trenger alkohol som belønning eller avslapping.
– Hvis man trenger å koble fra hverdagen med utskeielser, så lurer jeg på hvor det stopper.
Hasseløy siterer Bibelen: «Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser.»
– Jeg vil ikke dømme, men hadde jeg vært et godt vitne om jeg gikk rundt her i Drammen by overstadig beruset?
– Så du tror ikke-kristne opplever det som hykleri?
– Helt åpenbart. De samme menneskene som sitter og drikker synes det er godt at jeg ikke drikker, at jeg er noe annet og bærer med meg noe mer. Jeg fordømmer dem ikke, men er tydelig på min mening.
Vi var nok blant de mest fulle.
Grøft til grøft
For Korsets Seier har det vært vanskelig å få pastorer som ønsker en friere drikkekultur i Pinsebevegelsen til å uttale seg. Anonymt mener en yngre leder, med erfaring fra flere pinsemenigheter, at kristen-Norge kan takke seg selv.
– Det er i det hele tatt umulig å bruke Bibelens konkrete tale om alkohol som argument for totalavhold. Da må man i gang med mer tolkning av andre verdier, noe det virker som at frikirkene sliter med.
Dermed går vi fra grøft til grøft, mener han og legger til at han var avholds som ungdomsleder.
Han bekrefter, men beklager samtidig, at kristne strekker ut måteholden-begrepet. Selv synes han det er vanskelig å forholde seg til. Flatfyll tror han er vanligst i større byer – særlig Oslo.
– Bibelen sier mye om selvbeherskelse og årvåkenhet, noe som vi vet sløves ned med større mengder alkohol. Og mister vi selvbeherskelse og årvåkenhet, kan vi fort komme til å såre hverandre. Men, jeg kjenner jo noen som blir så ekstremt glad i alle når de er fulle. Gir fantastiske komplimenter og er hjelpsomme og godhjertede. Likevel har de ikke helt kontrollen, og plutselig blir de for nærgående med sin elskverdighet og tråkker over intimgrenser for hva folk opplever positivt.
Den anonyme kristenlederen føyer til:
– Samtidig klarer jeg ikke la være å tenke på det som kulturell appropriasjon og at flatfyll ikke er innafor i møte med kristne verdier som vil verne om kjærlighet til vår neste.

Dagen derpå
Noen dager senere gir «Peter» et referat fra kvelden. Etter en tur opp på hotellet for drikke mer, dro de på fest med hovedsakelig kristne.
– Flertallet der var nok ikke stupfulle, men det var god stemning. Vi var nok blant de mest fulle, medgir han.
På vei hjem til hotellet sent på natten begynte temperaturen å bli høy for kvintetten. Da de passerte partiet Rødts kontorer begynte en av guttene å klatre på bygget for å rive ned et Rødt-skilt. En annen sparket til en søppelkasse og opptrådte så aggressivt at han fikk trøbbel med lokale vektere. En tredje av guttene var så full at han måtte innom en rekke hoteller før han forfrossen fant fram til rett bygg – og ikke minst rett rom.
– Vel, vi har vært gjennom langt verre enn dette, småler han.