Brev 19 - miraklet i Gori og vitnesbyrdene

Slipp vitnesbyrdene løs!
Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? (‭Lukas‬ ‭17‬:‭15-17‬ NB
Ti helbredet - én kom tilbake og takket, er det slik i dag også? Når jeg prater med mennesker får jeg av og til også høre gledelige ting, slikt som helbredelse. Mange søker forbønn og mange blir helbredet, det er slik det skal være. Men vitnesbyrden om helbredelser er det langt mellom.
Gjennom hele mitt liv som kristen har jeg nærmest ukentlig i våre gudstjenester hørt innbydelse til forbønn og sett mennesker som søker dette. Og fra mitt stolsete har jeg sett helbredelser, men ikke så veldig mange. Personlig tror jeg at mange fler blir helbredet enn det vi kan registrere fra vår tribuneplass. Og her er kjernen i det jeg prøver å beskrive, hvor er vitnesbyrdene? Hvor er de ni andre sa Jesus? Og hvor er de "ni andre" som ble helbredet i dag - for jeg vet de er der!
Mulig det bare er én av tusen hvis vitnesbyrd når fram til allmenheten i dag. Alle kjenner vel forbønnskøene i flere av våre pinsekarismatiske forsamlinger, det jeg savner er tilsvarende takksigelses- og vitnesbyrdkøer. Alle som kom til Jesus ble helbredet sier Guds ord og Jesus er den samme i dag. Og de som tilsynelatende ikke omgående opplever helbredelse i vår kristne virksomhet vil vi fortsette å be for og oppmuntre. Den beste oppmuntringen vi kan gi foruten Guds løfter i Bibelen er personlige vitnesbyrd.
I disse dager søker veldig mange til New Age og alternativ medisin for sine plager, enkelte kristne søker også det siste - dessverre. Men Guds folk skal bare søke Gud og hans ord. Og når bønnesvaret, i dette tilfellet helbredelsen, er et faktum da skal det bæres fram vitnesbyrd så andre får tro. Slik sprer den gode "smitten" seg til fler.
"Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! - da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem". (‭Jesaja‬ ‭8‬:‭19-20‬ NB)
Vil også ta med våre utmerkede kristne radio- og TV programmer. Her leses det opp og bes for bønnebegjær, men skulle det ikke være en tilsvarende rekke av takksigelser for bønnhørelser? Jeg har hørt om enkelte sterke helbredelser som et resultat av forbønnsprogram på radio, men det er svært få av disse. Det betyr ikke at slike programmer er verdiløse, men tenk om alle bønnesvarene også kom fram i lyset?
Det blir av tro - til tro.
Vitnesbyrd og takksigelser er et viktig element i vår kristne virksomhet og vitnesbyrd skaper tro. Og gode, troverdige vitnesbyrd kan brukes mange ganger, troverdighet blir aldri utslitt.
                                                   Underet i Gori.
For mange år siden var jeg med på en teamreise til Georgia arrangert av Livets Ord i Uppsala og Carl-Gustaf Severin var leder og forkynner. Teamet ankom til byen Gori (Stalins fødeby) der GEORGIAKAMPANJEN skulle begynne. På de første møtene var det lite folk og kanskje laber interesse av utenforstående. Husker første møtet i et stort og trist industrilokale hvor stedets menighetsmedlemmer bare fylte opp et hjørne av lokalet, men etter hvert kom det fler og fler. Men så en dag tok det fullstendig av og brødrene i menigheten jobbet på spreng med å snekre trebenker - hva hadde hendt?
Jo, ett år tidligere hadde Carl-Gustaf avholdt møter i Tblisi og i ett av møtene ble en båre med en avmagret, dødssyk kvinne båret inn. Hun var i siste stadie av kreft og døden var hennes neste holdeplass. Hun fikk forbønn av vår svenske broder og denne kvinnen dukket nå opp på våre møter i Gori. Jeg husker hvordan hun en kveld i sin grønne drakt vitnet om sin mirakuløse helbredelse. Dette vitnesbyrdet gav støtet til en stor vekkelse der i byen hvor over 1000 ble frelst.
Apropos vekkelse, sammen med teamet fikk også jeg være med, ledsaget av en tolk, å be for mennesker. Plutselig henvendte en ung kvinne seg til meg med utropet - nå ser jeg. Slike jeg oppfattet det hadde hennes øyne vært skadet, hun kunne se lys, men ikke detaljer. Hun ble helbredet bare ved å være tilstede.
Men det som utvirker det hele etter mitt syn var vitnesbyrdet til kvinnen i grønt!
Slipp vitnesbyrdene løs igjen, om frelse, befrielse og helbredelse!
Og til slutt, dette er ikke en artikkel om helbredelse - baren noen tanker om at det er ikke så dumt å gi Gud ære - ofte!