KAN VI
OPPSØKE PROFETIER?
Vi finner tre hovedgrupper av
foreteelsene profeti, det er egne tanker, fra åndeverdenen eller fra Gud.
Derfor skal vi prøve åndene om de er av Gud. Hvorfor skal vi prøve profetier,
jo fordi de det falske kan virke tilforlatelig og ekte. Ingen har vel sett en
falsk førtifirekronerseddel? Noen sedler er så forseggjort at de må belyses i
et spesielt lys for å fastslå falskmynteriet. Med andre ord så behøves Herrens
profeter for å avsløre de falske profetene. Men hvor er disse Herrens tjenere?
Så sier Herren, hærskarenes Gud:
Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med
tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens
munn. (Jeremia 23:16 NB)
Et underlig spørsmål i
overskriften, men det er faktisk to åndelige verdener vi må forholde oss til i
denne saken, Guds rike og satans rike. I denne (jordisk tenkende) verden er det
populært å få en personlig spådom, ett horoskop eller en pekepinn om fremtiden
gjennom tarotkort, ouijabord o.l. Noen ganger kan ytringene fremført i den
kristne og den verdslig sfære være så like at mange blir ført på villspor, tro
ikke enhver ånd advarer Guds ord (du har vel hørt om "kristen"
zenmeditasjon).
Hvem av oss litt eldre husker
vel ikke den synske kvinnen Anna Elisabeth Westerlund som selv politiet brukte
når de hadde kjørt seg fast i ettersøkninger. Og det hendte iblant hun kunne
peke ut et åsted. Ikke forunderlig, hun hadd jo sine kontakter.Om denne
kvinnens åndelige kontakter sakset jeg eksemplet nedenfor fra fra Bergens
Tidende i 2009:
EN
OKKULT HISTORIE
Daværende VG-fotograf Tom Egil
Jensen hadde tatt oppstilling på galleriet i Vestre gravlund kapell for å dekke
begivenheten. På grunn av lite lys, hadde han plassert kameraet sitt på et
stativ. Mange år tidligere hadde Jensen, da han jobbet i Demokraten, vært
på spøkelsesjakt med Westerlund. Han hadde stilt seg undrende til at hun kunne
forutse sin egen død, og Westerlund sa da til ham:«Etter min død skal du få et
tegn fra meg».
Under Bente Alvers minnetale konstaterte
Jensen med forbauselse at kamera gikk av, uten at han berørte det. Da han kom
tilbake til avisen oppdaget han at et av bildene på filmen skilte seg ut fra resten:
Lysene på kandelabrene på hver side av Alver blåste oppover og utover — i hver
sin retning.
— Avisen undersøkte om det kunne ha
vært noe spesielt med trekken i rommet på dette tidspunktet. Det var det ikke.
Det som hendte er rett og slett uforklarlig, sier Tom Egil Jensen.
DE
OKKULTE VIL GJERNE BLANDE SEG INN
Det
er ikke uvanlig at mennesker uten Guds Ånd blander seg inn i
menighetsvirksomheten. Personlig har jeg møtt tre forskjellige personer som
kalte seg "kristne" og som søkte aktivt å få innflytelse. En av disse
kalte seg naturdoktor og de to andre var New Agere. Men heldigvis forsvant de….
Men
det hender at merkelig manifestasjoner
og lyder oppstår møter og kristne sammenhenger og så stå tror man det er Den
Hellige Ånd, men noen ganger kan det være noe helt annet.
På
et pastorseminar som ble vist på TV advarte også Benny Hinn mot å være for
likegyldig, naiv og lettlurt på disse områdene. Han tok som eksempel hvordan en
pastor ba en person komme fram til talerstolen da han registrerte at denne
tydelig var inntatt av en kraft. Deretter ba denne pastoren alle som ville ha
et "møte" med Gud om å komme fram og få håndspåleggelse av denne
mannen. Mannen var fylt av noe annet en Gud. Og Hinn kommenterte til slutt,
hvor naive kan pastorer bli?
Hadde
Paulus vært naiv og godtroende hadde han tatt med seg en kvinne fra Filippis
reklamebyrå med i sitt team, tenk at noen her i Filippi så vårt kall og
tjeneste! Les følgende fra Apostlenes gjerninger om den kvinnen..
Disse
menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! Dette
holdt hun på med å gjøre i mange dager.
(Apostlenes gjerninger 16:17-18 NB)
I
begynnelsen av pinsevekkelsen ble tungetale ikke sjelden omtalt som djevelske
ytringer, og en skal være veldig, veldig forsiktig med kategorisering og
forhåndsdømming av forskjellige ytringer. Likevel skal en ikke la være å ha
åpne øyne mot det av og til som praktiseres i den pinsekarismatiske verden, for
eksempel bjeffing og andre dyrelyder. Om vi dømmer oss selv blir vi ikke dømt
sier Bibelen og videre så skal vi prøve alt og holde fast på det gode. Igjen,
tro ikke enhver ånd (og ytring).
PROFETTJENESTEN
ER VIKTIG OG NYTTIG.
Vanskelig
tema dette og jeg skal mingle videre fram og tilbake og titte inn fra
forskjellige vinkler. Først vil jeg peke på at profettjenesten var en nyttig
tjeneste i GT, kanskje var det mer nyttig for folk da enn den er for oss nå? Vi
husker vel de bortkomne eselhoppene til Sauls far? Saul og tjenestegutten ble
sendt ut for å lete opp disse eslene, men til slutt var det bare Gud (eller den
profetiske tjenesten) igjen.
En
dag kom det bort noen eselhopper for Kis, Sauls far. Da sa Kis til sin sønn
Saul: Ta en av tjenesteguttene med deg og dra av sted og let etter eselhoppene!
Men tjenestegutten svarte ham: I denne byen er det en Guds mann som det går
stort ord om. Alt det han sier, slår til. La oss nå gå dit! Kanskje han kan si
oss hvilken vei vi skal ta. Og eselhoppene som kom bort for deg i dag for tre
dager siden, dem skal du ikke være urolig for. De er funnet. Men hvem tilhører
alt det beste i Israel om ikke deg og hele din fars hus? (1 Samuel 9:3, 6, 20 NB)
Altså
var veldig praktisk å ha en profet å henvende seg til når det oppstod vanskeligheter,ikke
en Anna Elisabeth Westerlundskikkelse, men en Herrens tjener. Har vi samme
mulighet i dag når hunden og katten er borte eller bilnøklene er forsvunnet.
Eller i spørsmål om jobb, skole, forretning m.m.
Det
er mange sider ved profettjenesten, men jeg skal bare streife innom én av disse
- det personlige. Gud kaller mennesker gjennom sine profeter eller ved
profetisk tiltale. Har faktisk lest om hvordan enkeltmennesker blir pekt ut og
ført inn i tjeneste via profetisk tiltale.
Mens
de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og
Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til! Da lot de dem dra ut etter
at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. Da de slik var utsendt av
Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros. (Apostlenes gjerninger 13:2-4 NB)
Her
er det tydelig at det var profettjenesten i funksjon. For i menigheten i
Antiokia var det tydeligvis mange av dem (men hvor var pastorene?). Og hva var
de gesjeftiget med disse profeten? Var de opptatt både med å sende ut apostler
og å betjene det enkelte menighetsmedlem med råd og dåd fra himmelen?
I Antiokia,
i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas
og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til
fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. (Apostlenes gjerninger 13:1 NB)
Paulus
stiftet også gjentatte ganger bekjentskap med profetene og profettjenesten.
Profeten Agabus var innrettet både mot personer og samtiden. Vi behøver mange
slike i dag også! Og profettjenesten er til for å hjelpe de hellige, både i
åndelig og personlig veiledning og for mere samfunsnyttige saker.
I
de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. En av dem, som
hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme
over hele verden. Den kom da også under Klaudius*. Disiplene vedtok da at hver
av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene
som bodde i Judea. (Apostlenes gjerninger 11:27-29 NB)
Tenk
om vi kunne ha slike profeter i blant oss i dag, som kunne hjelpe oss til å ta
forholdsregler eller si ifra – for eksempel ikke kjøp den bilen! Når går du for
langt Johan sier du kanskje – nettopp, jeg vil gi dine tanker næring. Ikke innskrenk
profeten til bare å ytre "så sier
Herren" i et eller annet møte. Paulus ble advart i by etter by kan vi
lese.
Mens
vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea. Da
han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter,
og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den
mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene. (Apostlenes gjerninger 21:10-11 NB)
Det
har alltid vært okkultister på denne kloden. I New Age verdenen er det mye
sannsigeri, spådom og forutsigelser. Og ukebladene har horoskoper hver uke.
Hvorfor har de det? Fordi dette selger, mennesker vil gjerne vite sin fremtid.
Joralf Gjerstad, kjent som Snåsamannen fikk sine "evner" fra en
spåkvinne i Tyskland når han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden.
Men
kan jeg oppsøke en "profet" og få min personlige hilsen eller et
kristent "horoskop"? Fungerer det på den måten? Det er ikke farlig å
sette spørsmålstegn ved dette - prøv åndene sier Guds ord. Og hvorfor har
bibelen tatt med historien om spåkvinnen i Apostlenes gjerninger? Jo, nettopp
for å vise oss noe - tro ikke enhver ånd! For det som spåkvinnen i Filippi
profeterte var jo den hele og fulle sannhet. "Dette er de høyeste Guds
tjenere som forkynner dere frelsens veg!" Hadde jeg møtte denne kvinnen på
en temareise så hadde jeg muligens blitt smigret og tatt henne med i teamet?
(Tror egentlig ikke det, hadde nok kjent denne avgrunnens Pytons ånd som hadde
besatt dette stakkars menneske).
Noen
ganger kommer profettjenester til oss fra andre steder av kloden, og Herrens
profeter er velkomne. Men hvorfor "produserer" vi ikke profeter selv?
Det er jo absolutt en nødvendighet. Det profetiske har fulgt menneskeheten helt
fra tidenes morgen og hele GT er båret av det profetiske. Og da har vi jo en
utfordring, GT var jo bare skygger og forbilder sies det ofte og virkeligheten
er i Jesus Kristus. Og da kan man jo også forvent en mye kraftigere
profettjeneste i nytestamentlige menigheter. Men for meg som bor i Indre
Trangvik oppleves profettjenesten mest som en teori.
Timoteus
ble innsatt ved profetiske ord - og alle innsettelsen burde skje på samme måte.
Og for en del tror jeg det skjer også, heldigvis. Men å bli innsatt i tjeneste
av en som virkelig er profet må være helt spesielt.
Dette
er det oppdraget jeg overgir til deg, min sønn Timoteus, i samsvar med de
profetordene som før er talt om deg, så du ved dem kan stride den gode strid, (1 Timoteus 1:18 NB) Forsøm ikke den nådegaven som er i deg,
som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. (1 Timoteus 4:14 NB)
Og
her er jeg snart ved veis ende i min kronikk hvor jeg fremmer mitt spørsmål.
Kan jeg stille meg fram for en person som kaller seg profet eller med hvilken
som helts annen tittel og be om en personlig hilsen fra Herren? På en side er
det jo riktig, det er jo ikke feil å søke Gud vilje gjennom hans arsenal av
nådegaver og tjenester. På den annen side kan vi jo søke Guds vilje i vårt
lønnkammer og la profeten bare bekrefte det Herren allerede har vist oss. Vi
kan se saken fra minst to sider. Den ene varianten er at mennesker får en
personlig profeti etter en tiltale fra en Herrens tjener om å gjøre dette eller
hint. Slik som det hendte i Antiokia - ta ut for meg Paulus og Barnabas til den
gjerning jeg har kalt dem til... Kallet var der, profeten bare bekreftet.
Den andre varianten er at mennesker søker Gud om personlig veiledning og
i dette blir "profeten" tilskyndet til å tale inn i det enkelte
menneskes liv og situasjon. Jeg har faktisk sett dette med egne øyne på en
plakat utenfor en pinsekarismatisk stand i Norge et sted, det forundret meg
veldig.
Med
to og tre vitners ord skal enhver sak stå fast kan vi lese i bibelen. Så når
Paulus hørte profeten Agabus profeti om bånd og trengsler så ble samme
budskapet repetert ved Den Hellige Ånd hvor han enn kom.
Jeg
vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og
trengsler venter meg. (Apostlenes gjerninger 20:23 NB)
BEHØVES
PROFETENE I DAG?
Hva
skal vi så med profeter? De gikk jo omkring i flokker kan vi lese i
bibelen. Hadde de noe å tilføre Guds menighet? I Antiokia var det profeter i
flertall og disse beveget seg ned til kristenhetens moderby Jerusalem. Agabus
profeterte om en hungersnød og menigheten reagerte og tok forholdsregler.
Paulus møtte profetene i by etter by. I dag er vi intelligente, åndelige og
velorganiserte og behøver ikke profeten - eller? Nei, jeg spøker bare - vi behøver profeter på
et høyt nivå som aldri før.
Men
hvordan skal vi få tilbake profetene i våre menigheter? Vi velger eldste,
ledere, pastorer og forstandere. Men profetene kan ikke velges, han/henne må vi
ta imot når de kommer. Spennende det, hvem tør stå fram og si at jeg er profet?
Likefullt behøves de. Det er mange former for lederskap i vår kristenverden og
mange metoder for utvelgelse og innsettelse. Har aldri sett at det er plass for
profetene eller at denne plassen overhode er nevnt eller etterlys - har Gud
glemt det? For følgende bibelvers sier jo nettopp at Gud innsetter.
Han
er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen
til hyrder og lærere, (Efeserne 4:11 NB)
Herre,
gi oss tilbake profetene!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar