Bra med nye og sterke toner.
(KS) Ærlig om to ulike kulturer i pinsemenigheter.
Lederrådets leder Sigmund Kristoffersen mener den ene fokuserer på fellesskap, samarbeid og å tjene mennesker. I den andre er bekvemmelighet og personlig smak viktigere enn å nå ut.
(Sigmund Kristoffersen) «Hvis vi ikke er utrustet med kraft i fra det høye, vil vi ikke ha den overnaturlige dimensjonen i arbeidet. Uten Guds kraft vil vi være begrenset. Vi trenger også Guds kraft for å bli mer frimodige.»
Paulus sier i 1.Kor 2,4. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. Da kan vi gjøre som det står i Ef. 3,20: gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår. Derfor trenger vi kraft når vi skal gjøre Jesus synlig for neste generasjon.
Jeg har tro på neste generasjon mener Kristoffersen.
«Det var den unge generasjonen, som tok imot den tro og det pågangsmot som disse to djerve troskjempene Josva og Kaleb hadde. Så da Josva endelig fikk lede Israels folk inn i landet, var det en samlet menighet, full av tro og begeistring, som gikk rundt Jerikos murer i syv dager. Og murene falt og landet ble deres." (Josva kap. 6)
Jeg støtter alt Kristoffersen fremlegger i sin åpningstale. Men når det kommer en utfordring må den settes ut i praksis. Hva gjøres etter predikantkoneransen rundt om i de forskjellige menighetene? Kristoffersen kommer bare med en analyse, diagnose og ut av det en utfordring. Men Paulus skriver at enhver skal se til hvordan han bygger videre. I de miljøer jeg har hatt innsyn i har det aldri blitt noen forandring i etterkant av konferanser og lederseminarer. Det har bare blitt et "dett var dett."
(«Nå er det slutt. Dett var dett. Og takk for alt.» - Rolv Wesenlund)
Jeg minnes noe jeg leste i en bok for lenge, lenge siden. Det var i en bok av Stanley Jones hvor han på en slående måte beskrev gudslengsel. Der forteller han om en mann som oppsøkte en vismann ned føgende spørsmål: «Hvordan kan jeg finne Gud?» vismennene tok denne med seg ut i et vann, grep tak i ham og dukket ham under vannet - lenge. Til slutt ble mannen fri fra grepet og stønnet ut mens han gispet etter pusten, «hvorfor gjorde du dette med meg?» vismennene svarte - når du lengter like mye etter Gud som du lengtet etter luft, da vil du finne ham!
Og fritt oversatt, dersom våre ledere lengter like mye etter den Hellige Ånd som mannen lengtet etter luft, da vil alle våre menigheter forvandles, uansett struktur og tradisjon. Noe å tenke på?
Det hender iblant at vi prater om hendelsen i Azusa Street og hva dette gjorde med den globale kristenheten. Har ikke hørt så mye om (selv om jeg har lest om det) hva de gjorde før ilden falt, men dette må jo ha større interesse.
Min oppfordring er da, hør på Kristoffersen, ikke bare be om og søk den Hellige Ånds kraft, fortsett å be og søk inntil.... ellers kan vi bli som en kjent misjonær sa: "Vi må ikke bli museumsbestyrere over gamle vekkelser." Nå er det vel et være eller ikke være!
Avslutter med Sigmund Kristoffersen «Hvis vi ikke er utrustet med kraft i fra det høye, vil vi ikke ha den overnaturlige dimensjonen i arbeidet. Uten Guds kraft vil vi være begrenset. Vi trenger også Guds kraft for å bli mer frimodige.»
Les artikkelen:
http://korsetsseier.no/2016/02/04/aerlig-om-to-ulike-kulturer-i-pinsemenigheter/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar