Det lukter hvor jeg har vært.

Det lukter av meg…

Her lukter det kristenmannsblod, dette sa trollet i eventyrene samlet av Asbjørnsen og Moe slik jeg husker det fra barndommen. Husker også fra min barndom at jeg ofte kunne lukte hvem som hadde vært i fjøset. Bibelen taler om Kristi vellukt, det er noe helt annet. Kom på disse tankene når jeg leste et innlegg av David André Østby i ukens Korsets Seier. Han skriver om vårt tilbedelsesproblem. Eller for å føre mine tanker videre, det ”lukter” av meg hva jeg tilber. Eller overført hva som underholder meg, hvilke TV programmer jeg slår på eller hva, hvilke vitser jeg ler av osv. Har grøsset mange ganger når jeg har hørt hvilke vitser som predikater forteller hverandre. Det blir pinlig når ingen andre ler, eller som min far sa engang – hvorfor er de ”dårlige” vitsene de beste? Det verste jeg hører er når man legger andre meninger inn i Guds ord. Da lurer man jo på om disse predikantene (sikkert ganske få) noen gang er inne i helligdommen. Helligdommen ja. Eller fordommer. For en del år tilbake fikk forsamlingen jeg var med i besøk av et team..

I dette team som besøkte oss var det en kvinne som skulle vitne. Hun så i mine øyne grå og kjedelig ut, men hun ”måtte” jo vitne ettersom hun var med i teamet. Men jeg fikk ganske fort hakeslepp. Guds Ånd manifesterte seg umiddelbart når hun åpnet sin munn og vitnet om Guds gjerninger i sin hverdag. Den dama brukte helt tydelig sin tid i helligdommen, eller som herr Østby skriver i sin artikkel, ”Du blir det du tilber!”

Jeg satt i dette møtet med de samme fordommer som dommertrioen i programmet Idol for noen år tilbake. En litt tykkfallen mann med uregulerte tenner skulle synge Nessum Dorma. De megetsigende blikkene til dommerne endret seg fort når han åpnet sin munn. Dette var noe annet! http://www.youtube.com/watch?v=1k08yxu57NA

Det merkes også fort om vi er tilbedere!

Men vi kan vel fastslå ganske fort at tilbedelse er noe vi gjør i en eller annen form hele livet. Elsk ikke verden eller de ting som er i verden, sier Paulus. Det betyr ikke at vi slutter å leve, det betyr bare at vår Gudstilbedelse flyter gjennom det vi gjør. Om vi bygger hus, går i fjellet, er musiker eller for den saks skyld har bilen som hobby – når vi polerer bilen så stråler Gud fram. Gud gav Adam ordre om å vokte og dyrke jorden – med andre ord, gjøre den fruktbringende og vakker. Det var en del av hans gudsdyrkelse. Vi mennesker er (og kristne) også kalt til å fullføre dette oppdraget fra Gud. Vår tilbedelse vil da merkes av vårt vesen, våre ord, våre gjerninger og det vi omgir oss med.

Men alt dette springer ut fra våre stunder i vårt lønnkammer sammen med Faderen, sønnen og den Hellige Ånd. Ellers som den lille jenta sa til sin mor som hadde hatt en stund på loftet og bedt; mamma, har du vært oppe og hentet glede igjen.

Det lukter kristenmannsblod av den som tilber Gud i Ånd og Sannhet. Ønsker Guds velsignelse over din tilbedelse….