Kollaps

Hva kan kalles kristent?
For nå kollapser en del av kristenheten i Sverige (som det også skjer i Norge). Men er det et kollaps? Mulig vi nå ser kollapset som allerede har värt tilstede i en årekke. Minner meg om den Russiske ubåten som gikk på et skjär i den skjärgården utenfor Stockholm. Alle fornektet at Russiske ubåter var der inntil den stod der til alles forundring. Men ingen ting er skjult uten at det skal åpenbares. Også kristenhetens "hemmelige" synder.
Jeg tenker nå på dette som skaper sorg i mange svenske kristenhjerter, dette med homovigsler.
Den Svenske Kirken har begynte og Baptistene fölger hakk i hel. Men frafallet har nok värt tilstede i lang tid.
Alt dette skaper bedrövelse, men bedrövelse etter Guds hjerte skaper omvendelse som ingen angrer. Gud, se i nåde til våre land!

Guds rike og barna

Ja, nå er jeg på Kållandsö og besöker siste skudd på stammen, Sixten. Han er barnebarn nr. 11!
I Georgia er det også barn. På et cellegruppemöte på en plass utenfor Gori var det foruten de voksne også samlet også noen ungdommer og noen barn. 6 gutter i 11 årsalderen og et par litt yngre jenter ble frelst denne kvelden. Herlig! Ofte blir barna glemt, de "bare" er med på mötene. Men frelsesdagen er viktig for barna, dagen de selv gjorde et valg. Av og til glemmer man barnas åndelige behov, f.eks. dette med å bli döpt i Den Hellige Ånd. Lär den unge den vei han skal vandre, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel! Jesus sier: "La de små barn komme til meg og hindre dem ikkke, for Guds rike hörer sådanne til!"

En gledelig rapport

Rapport
Har reist rundt i Georgia med et team som bestod av Ann-Kathrine, Anders og meg selv. De to førstnevnte er brennende Jesusvitner og det er ikke vanskelig å være teamleder med slike medspillere.
Vi landet i Tblisi kl. 04.00 om morgenen den 13/10 og etter noen timers søvn bare det videre mot vårt første virkeområde – Kareli. En liten ”by” en times kjøring fra Tblisi. Kareli er en by hvor ordet ”vei” kan betegnes som et fremmedord.
Denne dagen besøkte vi to cellegrupper henholdsvis kl. 17.00 og 19.30.
Før dagen var endt var 8 personer frelst. Det var 6 gutter og 2 jenter i 11 årsalderen.
Dagen etter, den 14/10 var det igjen to møter og begge hadde et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd. (hva kan vi egentlig gjøre om ikke Guds Ånd virker med?)
Første stedet het Kekhijvari og det andre stedet het Nikozi. Sistnevnte ligger helt på grensen til Tshinvali, stedet der det var sterke trefninger i fjor. Det var kulehull i inngangsdøra og bomberester i hagen. Huset vi var i lå bare 20 meter fra grensen til Sør Ossetia og mesteparten av eplehagen som de var så avhengige av, lå på ”fiendtlig” område. Vel, befolkningen på begge sider er ikke fiender, fiendskapet er påført av ”høyere” politiske makter.
Men vi var ikke der for å se på kulehull og krigsmateriell, men for å vitne om Jesus. Etter hvert begynte det å komme noen inn i det enkle rommet som bestod av et par senger, noen stoler og et bord. Nærmest oss satt en kvinne som oste ”ufrelst”. Så vi besluttet å legge våre prekener tilside og bare vitne om vår egen frelse. Etter ikke altfor mange minutter gav vi en frelsesinnbydelse og hun gav tegn til at hun var rede – hun ville bli frelst. Og med tolkens bistand bad hun frelsesbønnen og gikk over fra døden til livet. Det som var så herlig med denne damen var at det lyste fra hennes utside av hva som hadde kommet på innsiden. Samtidig som damen ble frelst pågikk en høylydt argumentasjon mellom pastor Mirza og en mann i 60 årene. Han hadde mange spørsmål om Gud og ”de greiene der”. Men han ble også overbevist og tok imot Jesus som sin personlige frelser. Nå ville han vinne sin mor for Jesus.
Midt i flokken satt også en dame på 84 år – gammel og skrøpelig var hun. Nå ville hun ta imot Jesus også og derved ble det enda en frelsesbønn. Tårene rant.
Ytterligere tre til ble frelst denne kvelden. Blant disse var det en kvinne med ansiktslammelse slik at haken hang opp på den ende siden. To dager senere møtte hun opp på et møte i Gori og der vitnet hun om sin helbredelse – ansiktet var blitt helt normalt! Jesus ordner både kjever og hjerter – halleluja!
En annen kvinne som ble frelst denne kvelden tok med seg datteren sin til møte på samme sted uken etter og også hun ble frelst.(altså uken etter hvor det andre teamet besøkte dette stedet ble til sammen 4 personer frelst).
Vel, dette var en smakebit fra Georgiaturen. Mulig jeg skriver noe mer – vet ikke ennå.

Georgiatrafikk

Hjemme igjen, og det er godt!
Trafikken i Georgia er noe for seg selv. Grunnleggende er det høyrekjøring, men det gjelder så lenge det er til fordel for den som kjører. Ved forbikjøring gjelde det å tute i hornet først, den som klarer det slipper forbi - om det da ikke er en som ligger lengre bak med en sterkere motor.
Kjørte med en minibuss fra Zugdid til Tiblisi. Det var en meget spesiell opplevelse, lignet mer på et rallycross. Vår sjåfør kjørte forbi alt som var og mer til. På en fjellovergang ville han forbi en tyrkisk trailer. Men denne tyrkiske traileren lå bak en annen trailer. Tyrkeren la ut og ville forbi, det samme ville vår minibussåfør. Han la ut og samtidig som han la seg på hornet. Hverken tyrkeren eller gorgieren ville gi seg. Det ble en heftig konsert med tre biler i bredden. Takk og lov at det ikke kom noen møtende biler. Hedligvis røk et stag i minibussen og siste halvdel av reisen haltet vi i vei i 70 km/t uten forbikjøringer. Det var nok en engel som rørte ved dette staget.
Rundkjøringer er noe for seg. Det virket som om de som befant seg i rundkjøringen hadde vikeplikt og rundkjøringene ble etterhvert ganske fulle av biler. Men miraklene skjedde og plutselig var det fremkommelig igjen.
Lys på bilene er ikke nødvendig. Man kan jo vegen!
Det var plenty av politibiler med veiene med blinkende blå og røde lys. De tok faktiske alkotest
av vår sjåfør to ganger, men at bilen nesten ikke "hang fra hverandre" ble fullstendig ignorert.
Når politiet stoppet noen biler så var disse alltid av nyere dato.
Vegene var et kapittel for seg selv. Selv om det var mye bra i dette henseende, så kan man vel trygt si at det var mere hull i veiene enn vei i hullen.
Så når det kun var en passeringsmulighet mellom kratrene så siktet alle bilene mot dette fra alle retninger. Den som gir seg har som kjent tapt, men når jeg satt i forsetet og lurte på hvem som gav seg først ende det som oftest med en god latter. De er utrolig gode til å kjøre disse Georgierne!
Det er mye kuer i Georgia. Disse kuene vandret langs motorveiene og spiste gress på kantene.
Når de ble mette la de seg i veibanen og tygget drøv. Kuer kan passeres på begge sider.
Det har keg selv sett.
Fartsgrenser er helt teoretiske. Mulig de tenker slik at jo forterer man kjører jo mindre tid er man på dissse farlige veiene og derved blir det færre ulykker.
Utlendinger har ikke lov å kjøre bil i Georgia og det skal man være glad for.
Men det er mye bra i Georgia også - det kan jeg nevne en annen gang.

SEIER I GEORGIA

Naa er jeg i Batumi. Har vart det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Dame med muskellammelse og skjevt ansikt ble helt normal. STERK UTGYTELSE av Den Hellig Aand.

Ja, det sterkeste jeg noensinne har vart med paa. Reiser til Zugdidi i morgen.

Halleluja

Georgia

Hilser alle fra Gori i Georgia. Har det fint og det er mye at gjore.

Na skal vi til en nystartet cellegruppe. Utenfor filmer noen amerikanere fra krigen ifjor/

Ole Brum

Mener absolutt at Ole Brum hadde värt en bedre kandidat til fredsprisen.
Hvis man er god og snill, kan man forövrig gjöre som man vil...

Vranglæreren William Branham

Ja, nå gjøres et Jesus Only framstøt i distriktet i disse dager.
Det annonseres med William Branham (han døde 24. desember 1965, så jeg tror det er en film som vises). William Branham er mannen som forkastet den felleskristelige treenighetslæren, Faderen, søsnne og Den Hellige Ånd! Ikke noe å høre på! Og dette lærer Torkil Terkelsen: "Jesus er den evige Gud, den evige far og den evige konge. Alene sitter han på tronen med all makt i himmel og på jord. Hans roller skifter ettersom frelseshistorien skrider frem, men allikevel er han den uforanderlige Gud: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid". Sitat slutt... For Naruds menigheten som er en Brahamavlegger her i landet, er det ikke Fader, Sønn og Hellig Ånd. Men det er enkelt å lese i bibelen om røsten fra himmelen som sa: "Dette er min sønn, i Ham har jeg velbehag!" Og Gud snakker ikke i munnen på seg selv. Derfor er det William Branham markedsførte og Nardus står for er renspikka vranglære. Farlig, ikke rør dette, ikke engang med en pinne!

Kristelig Folkeparti igjen

Kan ikke noe for det, men jeg er opptatt av mitt parti Kristelig Folkeparti.
En gallup viser at Krf. har havnet under sperregrensa (3.8%). Det liker jeg veldig dårlig.
Men da kommer et spørsmål til meg, har velgerne forlatt Krf. eller Krf. velgerne? Når fårene ikke følger hyrden, da er det alvorlig! Mulig at Krf. Lederne burde legge øret til bakken for å høre hvordan ”graset gror?” (og det er de vel i ferd med nå!)
Man stemmer jo på det man er overbevist om, ikke det man ”burde” være overbevist om!
Så hvorfor ikke gjøre som Gideon? Gå inn i ”leiren” for å lytte på folket og bli kjent med folkets tanker.
1. Er agendaen en annen enn hva folket tenker, så må man enten bytte agenda eller gå ut.
2. Er agendaen den samme som folket, så gå til kamp!
I navnet kristelig folkeparti så ligger det innebygd at det er et parti bestående av kristne som samler seg for å frembringe sitt tankegods. Og det er det som er saken. Da er det bedre å være en liten tue som velter et stort politisk lass enn en våt flekk i veien!

Formalisme eller Guds kraft...

Formalisme, intellektualisme og Guds kraft.
Er det noen motsetninger her?
En predikant jeg hørte på engang ville heller ha Guds kraft framfor formalisme og intellektualisme. Og det er jeg helt enig i. Men hva legger man i disse ordene da, er formalisme ensbetydende med død? Og hva er intellektualisme – er det ensbetydende med livløshet eller noe i den retning? Det merkelige er at den predikanten jeg hørte på ikke kan betegnes som uintellektuell selv om han ikke hadde noen form for universitetsutdannelse.
Det er lett å skyte seg selv i benet.
Men om vi sier ja takk, begge deler da – det er vel det beste!
Husker Maran Ata fra sekstitallet, der var man ”ubunden av form og ramme” og priste sin ”frihet” mens de sang korene ”hunreogørten” ganger mellom hvert sangvers. Jeg for min del synes de var blitt ganske liturgiske i sin frihet.
Så jeg for min del velger Guds kraft i både intellektualisme, form og ramme. Man må bare være villig til å slippe …ismene når Den Hellige Ånd vil.
Ellers har jeg gjennom årene sett at all frihet lager hjulspor…

Tønnestaver

Man kan lage oppskrifter på hvordan man kan oppnå ting.
Det er også gjort undersøkelse på hva som ligger til grunn for at ting er oppnådd.
En undersøkelse som er gjennomført i menigheter verden over viser en klar sammenheng mellom 10 grunnleggende elementer og menighetsvekst. Mangler bare én av disse er det stagnasjon. Om for eksempel det er lite salvelse i møtene så hjelper det ikke å prate om salvelsen. Er det lite vekkelsesluft så hjelper det lite å prate om gamle vekkelser, selv om det kan være ganske underholdende!

MENIGHETER SOM VOKSER HAR:
1. Bøyde, rene hjerter. (ikke nødvendigvis fullkomne)
2. Et lederskap som er overgitt og helliggjort (menigheten blir som lederne).
3. Opptatt av sunnhet i den grunnlegende lære. (ikke først og fremst opptatt med manifestasjoner)
4. Møtene har et sterkt nærvær av Den Hellig Ånd!
5. Betjening i kjærlighet.
6. Medlemmene har en frimodighet i vitnesbyrdet om Jesus.
7. En klar visjon.
8. En balansert administrasjon.
9. Enhet mellom medarbeidere og menighetsledelse.
10. Cellegrupper som fungerer ut i det ytterste ledd.

For den som ikke vet det er en tønne bygd opp av bord som kalles tønnestaver.
En menighet er som en tønne med 10 staver. Mangler bare én stav vil tønnen bare kunne fylles til høyden på den minste staven!

Og dette er nøye. Hva hjelper det med kraft hvis vi ikke har bøyde og rene hjerter?
Minner meg om storyen jeg hørte om fjellklatrerlaget som skulle bestige Mount Everest. I den forbindelser måtte de skjøte sammen diverse tau. Har du husket å bytte ut tauene spurte lederen yngstemann. Yepp var svaret, alle untatt det midterste.

Helt forferdelig i Zoékirken på Sellebakk

Ja, det var helt forferdelig. Røk, trommer, dans og et lydnivå som blåste ørevoksen ut.
Rytmer og høylydt jubel. Ja, en fryktelig opplevelse i Zoekirken i går kveld. En følte seg nesten fredløs – ikke noe blivende sted!
Ja, slik kan det bli. Og hvem hadde problemer? Selvfølgelig satan. Her var det liten plass for djevelen og hans lakeier.
Jeg derimot, 65 åringen, frydet meg. For en herlig lovsang! Zoeungdommen river himmelens rike til seg for tiden. Her er det kvalitet og gudsfrykt. Mye bedre med ”hard” lovsang og salvelse en ”myk” lovsang og støvskyer. Det er nærværet av Gud som teller.
De fleste ble berørt av Gud i går kveld og det var mange som ”vervet” seg i Herrens armé for resten av livet.
Remi Høidahl holdt en ”ekstrem” sterk preken om å følge Jesus og hadde som utgangspunkt historien om den unge pike på 15 år fra Skottland, Margareth, som led martyrdøden for sin tro på Jesus. Når du engang kommer til himmelen og Margaret forteller deg om sitt liv og sin etterfølgelse av Jesus på jorden, hva vil du fortelle henne om ditt liv?

Det er et høyt åndelig nivå på Zoékirkens ungdomsarbeide. For å si det slik- det er ekstremt bra og Gud er virkelig der!
Neste år må Zoe arrangere en landskonferanse for ungdommer for mange flere må få del i dette.